Hvis jeg var potensiell valpekjøper...

[Djervekvinnen]

Jeg er nesten mer obs på det negative med rasen hvis folk spør, en å skryte den opp i skyene. Jeg anbefaler ikke rasen til veldig mange heller. Men til de som søker en aktiv hund, så anbefaler jeg rasen gjerne. Men ofte er det ikke den rasen som står øverst på folks ønskeliste har jeg intrykk av, heldigvis. Den er ikke for alle, og foreløpig virker det som at folk er enig i det.

Det er en kjempefin brukshund, men jeg konkurrerer ikke noe. Men de som kjenner meg vet at jeg selv er aktiv med hunden min. Vi gjør det meste, og hunden min har det topp. Selv om jeg ikke har de største mål, deltar jeg på treninger for hundens del, fordi den liker det og får brukt seg. Jeg har helt klart selv blitt mye mer aktiv etter at jeg fikk hunden. Men igjen, så er det ikke alle som ønsker denne type hund med et slikt aktivitetsnivå, for det blir rett og slett litt for mye "liv" i hunden. Litt for gira til tider, har jeg hørt, og det er helt forståelig.

[Peers]

Mange gode poenger i denne tråden. Nå skal ikke jeg gå inn på mye av det som er kommentert her, annet enn at jeg er enig i noe og veldig uenig i annet. I stedet vil jeg svare på det denne tråden i utgangspunktet var ment for, nemlig å opplyse om positive og negative ting med min rase.

Jeg kjenner jo din forkjærlighet for welshen, Ida, og den engelske springeren er jo mye i samme bane En del av det jeg skriver under er basert på generelt grunnlag, mens noe er egenerfaring med min hund.

Negative sider:

- En del pelsstell, i form av børsting og klipping/trimming. Dette avhenger av hvor mye pels hunden har; min har lettgredd pels, men noen deler på kroppen hans produserer pels fryktelig fort Han burde derfor klippes omtrent annenhver måned for å se presentabel ut. Ulempen med pelsen er også ofte at den drar med seg halve skogen og snøhauger inn...

- De er fryktelig aktive i valpe- og unghundperioden. Min var i hvert fall et monster, selv om han fikk all aktiviseringen han trengte... Mulig han er et unntak, men det ble lagt ned MYE arbeid i denne perioden for at han skulle fungere både inne og ute. Heldigvis roet han seg til slutt!

- Noen kan ha en del jaktlyst.

- Mange av dem er matvrak, noe som medfører at de lett kan legge på seg.

- De elsker å bære ting, og har ingen begrensninger for hva de tar med seg. Dette er ikke nødvendigvis negativt, men det er for eksempel ikke kjempemoro å finne brukt undertøy på stuegulvet...

- Min er ofte virrete og mister lett konsentrasjon, men dette er egentlig ikke typisk for rasen

Positive sider:

- Omgjengelige, vennlige, ivrige og glade

- Generelt stabile og greie overfor andre hunder av begge kjønn

- Gjerne veldig rolig inne (som voksne), men fulle av liv ute

- Kan brukes til mer eller mindre alt, de er som poteten

- Lettlærte og førerorienterte

- Størrelsen passer deg med tanke på kollektivtrafikk og løfting

Du får spørre om det er mer du vil vite, men nå har jeg i hvert fall skrevet noe

[cl]

Heisann !

Til trådstarter:

Kjøp boxer. Da får du mye av det meste. Inkludert artige sykdommer. Det du slipper unna, er pelsstell.

Er ellers av den oppfatning at valg av rase blott er et retningsgivende utgangspunkt. Derfor: Les rasestandard først. Liker du det du leser går du videre og sjekker valpekull.

Plusser og minuser innen en rase må leses med rasestandard for øyet. Du må kunne noe om rasen før innlegg her på sonen kan undergis en kvalitativ vurdering fra din side.

Om jeg sier noe om min rase basert ut fra min erfaring med min hund, er det å generalisere voldsomt ut ifra et tja.... spinkelt grunnlag (?).

Ha det i mente når du spør folk om erfaringene med rasen. Og husk man blir farget av de erfaringene man gjør seg. Uavhengig av erfaring og kunnskap.......

mh

cl

[Aussieglis]

Siden du ikke har store ambisjoner innen hundesport, hva med en blandingshund som trenger en plass å bo? Et godt individ da, ikke en 9mnd gammel rottweiler/BC/drever/boxer-blanding som ble født på en låve og ikke har sett annet enn låveveggene til den ble leveringsklar... Men kanskje holde øyne åpne på alle disse sidene på nettet etter mulige blandinger som kunne vært noe for deg - og sjekk så ut alt så grundig du kan etterpå. Det som er så greit med blandings"oppdrettere" er at de er så utrolig enkle og gjennomskue på hvor seriøse de er... Det er nesten for enkelt. Og er man på jakt etter blandingshund, så vil man antagelig høre fra MANGE useriøse.

[Lockheed]

Tja... Fra mine erfaringer sålangt vil jeg si dette om dogo canario:

DC er en flott rase for deg som liker å arbeide med hunden mye, den kan være sta og har lett for å kunne være noe dominant, men med riktig sosialisering fra valpestadiet og endel trening blir de flotte familiehunder, de elsker barn og er flotte hunder med familie og venner men kan være reserverte mot fremmede og har et sterkt vakt instinkt. Hannhund aggresjon er til stedes slik som med de fleste mastiffer/dogger/molosser, dette er noe man må jobbe med. Ønsker man en rolig og flott hund å være kompis med, bruke tid på, har man en ideel hunder her om man liker litt større raser.

[ida]

Jeg har to mellomstore hunder. (Den ene av dem har du jo sett Ida). Ingen av dem er selskapshunder, men ingen er hyperaktive brukshunder heller. Jeg er veldig fornøyd med begge to i forhold til det jeg skal bruke dem til. Både wheaten og beardis er allroundhunder som kan brukes til det meste, begge har masse arbeidslyst og er lettlærte. Begge kan være med på lange turer, men kan også godt overleve en periode med småturer (når mor er syk eller det er 30 kuldegrader ute). Begge er rolige innendørs, rimelig avslappet sammen andre hunder, bjeffer lite, godmodige familiehunder. Begge krever mye pelsstell. Wheatenpelsen trenger ukentlig gjennomgang med børste, beardisen har jeg ikke helt oversikt over ennå i praksis, men noe tilsvarende kanskje. Pelshunder drar med seg mye skau inn i huset, la støvsugeren stå i et hjørne i stua...

Og så er begge rasene utrolig sjarmerende og rare...

Pelsdotten er verdens søteste hund, men nå har jeg vent meg til å ha stua full av røytehår og vet ikke om jeg er klar for en ny runde med pelsstellhund.

Min filosofi er å finne en rase som krever mindre enn det jeg maksimalt kan gi den, men som likevel kan yte nok i forhold til det jeg vil med den. Da får jeg gjort alt jeg vil med hunden, og likevel ha litt slingringsmonn på dager hvor jeg ikke har like mye overskudd.

Så lurt!

Du snakker om å "eie" en tråd... Jaja, Teddy - håper noen leste det som tok det til seg, det du skrev, for det er så til de grader sant. <_<

Hæ? Selvfølgelig er det mange som skaffer seg hunder de ikke burde hatt, eller kanskje det er mange som ikke burde hatt hund i det hele tatt, beskrevet av Teddy på en utmerket måte, men nå var jeg nå litt interessert i å høre om noe annet og tok meg den frihet å påpeke det.

Dette med å måtte konkurrere for å ha brukshund er det teiteste jeg har hørt på lenge. Om en person trener målrettet 2 ganger i uken, for så å konkurrere 1 gang i måneden, eller om de trener målrettet to ganger i uken uten å konkurrere spiller da ingen rolle! Konkurranse er da en selvpåført utfordring, og ikke noe som trengs for å "slite ut" hunden.

Du sa det jeg tenkte, på en svært direkte måte. Det jeg har sett av ulike konkurranser er timesvis med venting for et par minutters innsats. Men det kan jo hende jeg tar feil. Jeg konkurrerer jo ikke og kan ikke påstå at jeg vet så mye om det.

Kjøp boxer. Da får du mye av det meste. Inkludert artige sykdommer. Det du slipper unna, er pelsstell.

*flir* Vi har noen herlige boxervenner. Selv niåringen med kraftig HD prøver seg med invitasjon til lek, når vi møter ham. Han er jo boxer!

[Aussieglis]

Du kom ikke med noen argumenter mot blandingshund! Ja jeg forstår ikke helt hvorfor man ikke kan få seg en blandingshund egentlig, særlig når hundesport ikke blir prioritert på konkurransenivå. Det finnes så utrolig mange blandingshunder og blandingsvalper - og ikke alle blir til monstre fulle av sykdom. Jeg vil nesten gå så langt som å si at jeg er bombesikker på at det finnes en eller annen blandingshund for alle. Man finner jo ALT. Det er bare å gå i seg selv, og finne ut hva man vil ha... Og så finne et valpekull med friske foreldre som eies av ordentlige folk som har lest iallefall EN bok om avl og "babyvalper" og hva man gjør med et valpekull.

[ida]

Du kom ikke med noen argumenter mot blandingshund! Ja jeg forstår ikke helt hvorfor man ikke kan få seg en blandingshund egentlig, særlig når hundesport ikke blir prioritert på konkurransenivå. Det finnes så utrolig mange blandingshunder og blandingsvalper - og ikke alle blir til monstre fulle av sykdom. Jeg vil nesten gå så langt som å si at jeg er bombesikker på at det finnes en eller annen blandingshund for alle. Man finner jo ALT. Det er bare å gå i seg selv, og finne ut hva man vil ha... Og så finne et valpekull med friske foreldre som eies av ordentlige folk som har lest iallefall EN bok om avl og "babyvalper" og hva man gjør med et valpekull.

Min første hund var en blandingshund. Hun var BC i hue (ble jeg fortalt) og var svart og vakker. Hun var ikke syk en dag i sitt 12årige liv, bortsett fra forkalkninger i bakparten den siste tiden. Jeg har ingenting i mot blandingshunder i seg selv, jeg, men vil heller ikke være med på å oppmuntre til å avle på dem. Derfor er det ikke noe jeg vil planlegge å skaffe meg...

[Fufie]

Negative sider:

....

- Noen kan ha en del jaktlyst.

Er det negative at jakthunden ikke har nok jaktlyst?

[Yodel]

Ønsker du deg en enkel, ukomplisert, førerorientert voff så skaff deg for all del ikke noen Basenji!

Men siden du spør kan jeg jo alltids ramse opp noen positive/ negative sider ved Basenjien:

Negative:

-En egosentrisk "what's in it for me" - attitude.

- Jaktinnstinkt som langt overgår eierens godbiter.

- Noen kan være reserverte mot fremmede.

- Angrep er det beste forsvar.

- Innebygd makulasjons maskin om den blir frustrert.

- Brannsirene x 10 om den er ulykkelig.

- Aggressjon mot samme kjønn er vanlig.

- Fordrar ikke kaldt vær/ vind og regn, og mener selv at en kort tissetur om dagen holder lenge på slike dager.

Positive:

- Lite pelsstell

- Hendig størrelse

- Bjeffer ikke.

- Lukter ikke hund (selv ikke når den er våt)

- Svært renslig ( Som en katt- vasker seg med potene)

- Svært kosete og hengiven ovenfor alle familiens medlemmer- også barn.

- Har en utpreget tendens til å "Leke klovn", gjøre små drama-akter og triks som garantert vil få deg til å trekke på smilebåndet.

- Tispene har kun løpetid en gang i året. (De aller fleste iallefall)

-Har et serdeles sjarmerende språk, og fører gjerne en samtale med deg. Du finner heller ikke noe mere sjarmerende enn en Basenjis "gledes- jodling". Den er kun forbeholdt spesielle personer i et lykkelig øyeblikk.

-En utrettelig turkamerat (Om været er akseptabelt)

- Har en meget spennende og lang historie, og er en av verdens eldste hundeaser.

[SFX]

Jeg ønsker en hund som kan ligge ved beina mine på toget, som kan løftes i rulletrappen (+ - 20 kilo) og som kan ligge i midtgangen på bussen. Dette er fordi at jeg ikke kjører bil og ønsker å kunne ta med meg hunden dit jeg skal.

Men det synes jeg er helt fair - da har du faktisk tenkt litt gjennom dette og har argument for størrelsestanken.

Jeg som har stor rase er så lei av å møte folk som tror at det må være sååå krevende å ha store hunder, når det ikke er kilo og mankehøyde som automatisk påvirker energinivå og stahet og lettlærthet og you name it. Jeg har hatt både små og store hunder, og synes de små var mer krevende. Men jeg tror ikke dermed at alle små raser er krevende, jeg tror at de jeg har hatt var det, og at det kanskje kan ligge til rasen.

Men jeg skjønner at få vil og kan løfte 50 kilo, når løfting av hund skal være en del av dagliglivet. :-)

[Peers]

Er det negative at jakthunden ikke har nok jaktlyst?

Selvfølgelig ikke. En jakthund skal ha jaktlyst, men noen har mer enn andre, og noen har mer enn hva folk flest har bruk for.