Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis jeg var potensiell valpekjøper...


ida

Recommended Posts

Jeg er nesten mer obs på det negative med rasen hvis folk spør, en å skryte den opp i skyene. Jeg anbefaler ikke rasen til veldig mange heller. Men til de som søker en aktiv hund, så anbefaler jeg rasen gjerne. Men ofte er det ikke den rasen som står øverst på folks ønskeliste har jeg intrykk av, heldigvis. Den er ikke for alle, og foreløpig virker det som at folk er enig i det.

Det er en kjempefin brukshund, men jeg konkurrerer ikke noe. Men de som kjenner meg vet at jeg selv er aktiv med hunden min. Vi gjør det meste, og hunden min har det topp. Selv om jeg ikke har de største mål, deltar jeg på treninger for hundens del, fordi den liker det og får brukt seg. Jeg har helt klart selv blitt mye mer aktiv etter at jeg fikk hunden. Men igjen, så er det ikke alle som ønsker denne type hund med et slikt aktivitetsnivå, for det blir rett og slett litt for mye "liv" i hunden. Litt for gira til tider, har jeg hørt, og det er helt forståelig. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Mange gode poenger i denne tråden. Nå skal ikke jeg gå inn på mye av det som er kommentert her, annet enn at jeg er enig i noe og veldig uenig i annet. I stedet vil jeg svare på det denne tråden i utgangspunktet var ment for, nemlig å opplyse om positive og negative ting med min rase.

Jeg kjenner jo din forkjærlighet for welshen, Ida, og den engelske springeren er jo mye i samme bane :icon_redface: En del av det jeg skriver under er basert på generelt grunnlag, mens noe er egenerfaring med min hund.

Negative sider:

- En del pelsstell, i form av børsting og klipping/trimming. Dette avhenger av hvor mye pels hunden har; min har lettgredd pels, men noen deler på kroppen hans produserer pels fryktelig fort :) Han burde derfor klippes omtrent annenhver måned for å se presentabel ut. Ulempen med pelsen er også ofte at den drar med seg halve skogen og snøhauger inn...

- De er fryktelig aktive i valpe- og unghundperioden. Min var i hvert fall et monster, selv om han fikk all aktiviseringen han trengte... Mulig han er et unntak, men det ble lagt ned MYE arbeid i denne perioden for at han skulle fungere både inne og ute. Heldigvis roet han seg til slutt!

- Noen kan ha en del jaktlyst.

- Mange av dem er matvrak, noe som medfører at de lett kan legge på seg.

- De elsker å bære ting, og har ingen begrensninger for hva de tar med seg. Dette er ikke nødvendigvis negativt, men det er for eksempel ikke kjempemoro å finne brukt undertøy på stuegulvet...

- Min er ofte virrete og mister lett konsentrasjon, men dette er egentlig ikke typisk for rasen

Positive sider:

- Omgjengelige, vennlige, ivrige og glade

- Generelt stabile og greie overfor andre hunder av begge kjønn

- Gjerne veldig rolig inne (som voksne), men fulle av liv ute

- Kan brukes til mer eller mindre alt, de er som poteten

- Lettlærte og førerorienterte

- Størrelsen passer deg med tanke på kollektivtrafikk og løfting

Du får spørre om det er mer du vil vite, men nå har jeg i hvert fall skrevet noe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann !

Til trådstarter:

Kjøp boxer. Da får du mye av det meste. Inkludert artige sykdommer. Det du slipper unna, er pelsstell.

Er ellers av den oppfatning at valg av rase blott er et retningsgivende utgangspunkt. Derfor: Les rasestandard først. Liker du det du leser går du videre og sjekker valpekull.

Plusser og minuser innen en rase må leses med rasestandard for øyet. Du må kunne noe om rasen før innlegg her på sonen kan undergis en kvalitativ vurdering fra din side.

Om jeg sier noe om min rase basert ut fra min erfaring med min hund, er det å generalisere voldsomt ut ifra et tja.... spinkelt grunnlag (?).

Ha det i mente når du spør folk om erfaringene med rasen. Og husk man blir farget av de erfaringene man gjør seg. Uavhengig av erfaring og kunnskap.......

mh

cl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du ikke har store ambisjoner innen hundesport, hva med en blandingshund som trenger en plass å bo? Et godt individ da, ikke en 9mnd gammel rottweiler/BC/drever/boxer-blanding som ble født på en låve og ikke har sett annet enn låveveggene til den ble leveringsklar... Men kanskje holde øyne åpne på alle disse sidene på nettet etter mulige blandinger som kunne vært noe for deg - og sjekk så ut alt så grundig du kan etterpå. Det som er så greit med blandings"oppdrettere" er at de er så utrolig enkle og gjennomskue på hvor seriøse de er... Det er nesten for enkelt. Og er man på jakt etter blandingshund, så vil man antagelig høre fra MANGE useriøse. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Fra mine erfaringer sålangt vil jeg si dette om dogo canario:

DC er en flott rase for deg som liker å arbeide med hunden mye, den kan være sta og har lett for å kunne være noe dominant, men med riktig sosialisering fra valpestadiet og endel trening blir de flotte familiehunder, de elsker barn og er flotte hunder med familie og venner men kan være reserverte mot fremmede og har et sterkt vakt instinkt. Hannhund aggresjon er til stedes slik som med de fleste mastiffer/dogger/molosser, dette er noe man må jobbe med. Ønsker man en rolig og flott hund å være kompis med, bruke tid på, har man en ideel hunder her om man liker litt større raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to mellomstore hunder. (Den ene av dem har du jo sett Ida). Ingen av dem er selskapshunder, men ingen er hyperaktive brukshunder heller. Jeg er veldig fornøyd med begge to i forhold til det jeg skal bruke dem til. Både wheaten og beardis er allroundhunder som kan brukes til det meste, begge har masse arbeidslyst og er lettlærte. Begge kan være med på lange turer, men kan også godt overleve en periode med småturer (når mor er syk eller det er 30 kuldegrader ute). Begge er rolige innendørs, rimelig avslappet sammen andre hunder, bjeffer lite, godmodige familiehunder. Begge krever mye pelsstell. Wheatenpelsen trenger ukentlig gjennomgang med børste, beardisen har jeg ikke helt oversikt over ennå i praksis, men noe tilsvarende kanskje. Pelshunder drar med seg mye skau inn i huset, la støvsugeren stå i et hjørne i stua...

Og så er begge rasene utrolig sjarmerende og rare...

Pelsdotten er verdens søteste hund, men nå har jeg vent meg til å ha stua full av røytehår og vet ikke om jeg er klar for en ny runde med pelsstellhund. :icon_redface:

Min filosofi er å finne en rase som krever mindre enn det jeg maksimalt kan gi den, men som likevel kan yte nok i forhold til det jeg vil med den. Da får jeg gjort alt jeg vil med hunden, og likevel ha litt slingringsmonn på dager hvor jeg ikke har like mye overskudd.

Så lurt! :)

Du snakker om å "eie" en tråd... Jaja, Teddy - håper noen leste det som tok det til seg, det du skrev, for det er så til de grader sant. <_<

Hæ? Selvfølgelig er det mange som skaffer seg hunder de ikke burde hatt, eller kanskje det er mange som ikke burde hatt hund i det hele tatt, beskrevet av Teddy på en utmerket måte, men nå var jeg nå litt interessert i å høre om noe annet og tok meg den frihet å påpeke det. :D

Dette med å måtte konkurrere for å ha brukshund er det teiteste jeg har hørt på lenge. Om en person trener målrettet 2 ganger i uken, for så å konkurrere 1 gang i måneden, eller om de trener målrettet to ganger i uken uten å konkurrere spiller da ingen rolle! Konkurranse er da en selvpåført utfordring, og ikke noe som trengs for å "slite ut" hunden.

Du sa det jeg tenkte, på en svært direkte måte. Det jeg har sett av ulike konkurranser er timesvis med venting for et par minutters innsats. Men det kan jo hende jeg tar feil. Jeg konkurrerer jo ikke og kan ikke påstå at jeg vet så mye om det.

Kjøp boxer. Da får du mye av det meste. Inkludert artige sykdommer. Det du slipper unna, er pelsstell.

*flir* ;) Vi har noen herlige boxervenner. Selv niåringen med kraftig HD prøver seg med invitasjon til lek, når vi møter ham. Han er jo boxer! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kom ikke med noen argumenter mot blandingshund! :icon_redface: Ja jeg forstår ikke helt hvorfor man ikke kan få seg en blandingshund egentlig, særlig når hundesport ikke blir prioritert på konkurransenivå. Det finnes så utrolig mange blandingshunder og blandingsvalper - og ikke alle blir til monstre fulle av sykdom. Jeg vil nesten gå så langt som å si at jeg er bombesikker på at det finnes en eller annen blandingshund for alle. Man finner jo ALT. Det er bare å gå i seg selv, og finne ut hva man vil ha... Og så finne et valpekull med friske foreldre som eies av ordentlige folk som har lest iallefall EN bok om avl og "babyvalper" og hva man gjør med et valpekull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kom ikke med noen argumenter mot blandingshund! :icon_redface: Ja jeg forstår ikke helt hvorfor man ikke kan få seg en blandingshund egentlig, særlig når hundesport ikke blir prioritert på konkurransenivå. Det finnes så utrolig mange blandingshunder og blandingsvalper - og ikke alle blir til monstre fulle av sykdom. Jeg vil nesten gå så langt som å si at jeg er bombesikker på at det finnes en eller annen blandingshund for alle. Man finner jo ALT. Det er bare å gå i seg selv, og finne ut hva man vil ha... Og så finne et valpekull med friske foreldre som eies av ordentlige folk som har lest iallefall EN bok om avl og "babyvalper" og hva man gjør med et valpekull.

Min første hund var en blandingshund. Hun var BC i hue (ble jeg fortalt) og var svart og vakker. Hun var ikke syk en dag i sitt 12årige liv, bortsett fra forkalkninger i bakparten den siste tiden. Jeg har ingenting i mot blandingshunder i seg selv, jeg, men vil heller ikke være med på å oppmuntre til å avle på dem. Derfor er det ikke noe jeg vil planlegge å skaffe meg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker du deg en enkel, ukomplisert, førerorientert voff så skaff deg for all del ikke noen Basenji!

Men siden du spør kan jeg jo alltids ramse opp noen positive/ negative sider ved Basenjien:

Negative:

-En egosentrisk "what's in it for me" - attitude.

- Jaktinnstinkt som langt overgår eierens godbiter.

- Noen kan være reserverte mot fremmede.

- Angrep er det beste forsvar.

- Innebygd makulasjons maskin om den blir frustrert.

- Brannsirene x 10 om den er ulykkelig.

- Aggressjon mot samme kjønn er vanlig.

- Fordrar ikke kaldt vær/ vind og regn, og mener selv at en kort tissetur om dagen holder lenge på slike dager.

Positive:

- Lite pelsstell

- Hendig størrelse

- Bjeffer ikke.

- Lukter ikke hund (selv ikke når den er våt)

- Svært renslig ( Som en katt- vasker seg med potene)

- Svært kosete og hengiven ovenfor alle familiens medlemmer- også barn.

- Har en utpreget tendens til å "Leke klovn", gjøre små drama-akter og triks som garantert vil få deg til å trekke på smilebåndet.

- Tispene har kun løpetid en gang i året. (De aller fleste iallefall)

-Har et serdeles sjarmerende språk, og fører gjerne en samtale med deg. Du finner heller ikke noe mere sjarmerende enn en Basenjis "gledes- jodling". Den er kun forbeholdt spesielle personer i et lykkelig øyeblikk.

-En utrettelig turkamerat (Om været er akseptabelt)

- Har en meget spennende og lang historie, og er en av verdens eldste hundeaser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker en hund som kan ligge ved beina mine på toget, som kan løftes i rulletrappen (+ - 20 kilo) og som kan ligge i midtgangen på bussen. Dette er fordi at jeg ikke kjører bil og ønsker å kunne ta med meg hunden dit jeg skal.

Men det synes jeg er helt fair - da har du faktisk tenkt litt gjennom dette og har argument for størrelsestanken.

Jeg som har stor rase er så lei av å møte folk som tror at det må være sååå krevende å ha store hunder, når det ikke er kilo og mankehøyde som automatisk påvirker energinivå og stahet og lettlærthet og you name it. Jeg har hatt både små og store hunder, og synes de små var mer krevende. Men jeg tror ikke dermed at alle små raser er krevende, jeg tror at de jeg har hatt var det, og at det kanskje kan ligge til rasen.

Men jeg skjønner at få vil og kan løfte 50 kilo, når løfting av hund skal være en del av dagliglivet. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...