Gå til innhold
Hundesonen.no

Råklining av valp


Pus

Recommended Posts

:o Hva er det som skjer med presumtivt voksne, oppegående damer når de ser en valp?

Rett ned og løfte opp valpen for å "kosemose" den halvt i svime. Som eier prøver jeg å si ifra på en pen måte, at dette kanskje ikke er det morsomste valpen vet, men blir jeg hørt?

Nei da, "dikke, dikke, kosemose" fortsetter.

Jeg prøver igjen, tydligere denne gangen: det er kanskje nok, nå? Du kan sette ham ned NÅ!

"Næmmen herregud da, han må jo lære å bli håndtert av andre?", fornærmet fjes og tonefall.

"Ja, men det tar vi når valpen selv tar kontakt, og da skal håndteringen skje på bakken, og med alle fire beina som støtte!

Og når jeg synes timingen er rett!

Sure fjes, og ingen forståelse å hente, men det driter jeg i.

Det viktige er at valpen er min, og det er jeg alene som skal bestemme hvordan hans liv skal være, og hva han skal utsettes for, og når!

Så neste gang noen gjør en antydning for å bøye seg ned og løfte opp pelsen uten at det er klarert, da blir jeg "hunden fra ******* i rabiesrus"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At fremmede plukker opp valpen må være ett jenteproblem, men her må du bare gi blaffen i alt som heter "takt og tone". Å gå bort å løfte opp en fremmed valp er like utidig som å løfte opp ett fremmed barn fra en barnevogn. Gjelder å lære å være i forkant av situasjoner som hundeeier, vis tydelig både med kropp og ord at "jeg beskytter min valp med alle midler".

Men ikke gå i "rabiesrus". Det er definitivt ikke betryggende for valpen om eieren hisser seg for mye opp. Det gjelder å være rolig, men bestemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er så merkelig er at folk anser valpen for felleseie.? Og ikke viser respekt verken for valpen eller meg.

Dette er noe som har gnagd meg siden i fjor sommer. Da fikk jeg min oversosiale sheltievalp (gjett hvem som har problemer med å sitte "fot" ved tannvisning nå?) Han har vokst opp i den villfarelsen at folk er til å klatre på... Jo da, jeg sa ifra, den gangen også...

Denne gangen valgte jeg en rase (pyreneisk gjeterhund) som er mer reservert av natur, og som derfor ikke løper bort til alle han ser for å bli klina med.

Men hva skjer? Nå løper folk etter han, for han er jo så SØT!!

Djeezzes, jeg savner rottisene og belgerne mine! De vokste såpass fort ut av "kosemosetilbøylighetene", at det ikke ble noe problem, liksom:-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ææ, en innrømmelse, disse damene er venninder av meg(rødme).

Ingen fremmede tør å nærme seg valpene mine uten tillatelse.

Og fordi de er venner så forsøker jeg i det lengste å være diplomatisk, men noen av dem må visst ha det inn med STORE bokstaver, så får vi se om de tåler det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ææ, en innrømmelse, disse damene er venninder av meg(rødme).

Ingen fremmede tør å nærme seg valpene mine uten tillatelse.

Og fordi de er venner så forsøker jeg i det lengste å være diplomatisk, men noen av dem må visst ha det inn med STORE bokstaver, så får vi se om de tåler det?

Skjønner problemet, men ville absolutt sagt klart og tydelig i fra <_<

Jeg har hatt et lignende problem med mine hunder på treninger, det er alltid noen som av en eller annen grunn bare MÅ forsøke å stappe i dem godbiter. Står jeg med de i bånd så må jeg følge med hele tiden, noen forsøker til og med å tilfeldigvis gi godbit i det de går forbi eller skjule det fordi jeg har sagt de skal la det vær. Det har da ført til at hundene fort trekker mot folk rundt banen hvis det er noe som blir litt vanskelig eller hvis de ser noen putter henda i lommene og rasler.... Mye smartere å løpe til forings maskiner i steden for å jobbe for belønning.

Det endte med at jeg måtte si kraftig i fra og nå er det ingen som forsøker å gi de noe lenger...

Det handler om å respektere andre mennesker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner problemet, men ville absolutt sagt klart og tydelig i fra <_<

Jeg har hatt et lignende problem med mine hunder på treninger, det er alltid noen som av en eller annen grunn bare MÅ forsøke å stappe i dem godbiter. Står jeg med de i bånd så må jeg følge med hele tiden, noen forsøker til og med å tilfeldigvis gi godbit i det de går forbi eller skjule det fordi jeg har sagt de skal la det vær. Det har da ført til at hundene fort trekker mot folk rundt banen hvis det er noe som blir litt vanskelig eller hvis de ser noen putter henda i lommene og rasler.... Mye smartere å løpe til forings maskiner i steden for å jobbe for belønning.

Det endte med at jeg måtte si kraftig i fra og nå er det ingen som forsøker å gi de noe lenger...

Det handler om å respektere andre mennesker...

Hjemme hos tante må det få lov til diverse ting som ikke er lov til hjemme,vist ikke så vil jeg ikke være tante lenger :o:o men jeg skal være snill pike når du trener :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg spør ALLTID om å få lov til å hilse på en hund, valp eller voksen.

Jeg er nok en av dem som liker å "kosemose" alle valper, jeg synes de er så søte og herlige! men kunne ALDRI tenkt meg å gjøre det uten å spørre om lov fra eieren først, for enkelte ganger passer det rett og slett ikke for eieren at jeg hilser på, og noen liker det ikke (selv om jeg personlig er av den mening at valper bør få hilse på flest mulig pga sosialisering).

Selv har jeg chihuahua, og det verste jeg vet er når folk skal bort å hilse uten å spørre, og de sier til ungene ååå se på voffen! og de kommer løpende bort og skal klappe og hyler samtidig.

eller alle de voksne som skal løfte opp hundene mine uten forvarsel! Det er rett og slett uhøflig! Selv om de er små, så SKAL man vise forsiktighet. For hvis de blir skikkelig skremt, så KAN de bite slik som alle andre hunder.

Jeg ville bare sagt klart i fra til alle sammen om at de må SPØRRE først, før de får klappe valpen min :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja er det ikke merkelig, at barn klarer fint å ta i mot en beskjed, men de man trodde var oppegående voksne mennesker de hører knapt en brøkdel...

I mitt tilfelle hjelper det heller ikke å si at han er litt engstelig, når Birk står å hopper, bjeffer og logrer mot hvem som helst. Han har nok ikke lest standarden :rolleyes:

Du får ta en prat med venninnene før de får hilse på valpen neste gang så kanskje de skjønner at du mener alvor.

"Jeg vil ha det sånn og sånn fordet at...."

Det går nok bra allikevel, selv om Birk er oversosial så klarer han fint å holde fokus når jeg sier at det skal jobbes :angel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Først og fremst: Navnet på emnet var utrolig vekkende :)

Og for det andre, så kunne jeg aldri se for meg at noen kommer bort og løfter opp valpen sånn helt uten videre :) Det burde da være ganske enkelt å skjønne for de med vett i huet at det ikke passer seg... Eller tydeligvis ikke? <_<

Det at folk kommer bort uten videre og klapper hunden din eller hvem som helsts er nok noe som skjer oftere, men som blir tatt like hardt. Jeg reagerer veldig når slikt skjer, men jeg har ikke akkurat 'guts' til å si ifra ;)

Men som de andre sier her... "Den har lus" :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...