Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykling med halsbånd.


MarieR

Recommended Posts

Når man legger igjenn den ene sela et sted langt borte og har midlertidig rotet bort den andre, men alikevell veldig lyst på en sykkeltur med hunden, er det direkte skadelig for hunden å bruke halsbånd? :| Han trekker ikke sykkelen med mindre jeg legger opp til det, så han slipper å trekke mye, og da er det kanskje greit? :|

Foreldrene mine mener forresten at "de flest sykler jo med halsbånd". Stemmer det? Jeg har liksom sett på det å sykkle med halsbånd som forbudt for hundens del, så lenge den trekker en del hvertdall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har hund som trekker og setter jeg halsbånd på henne så ville hun fortsatt trekke på sykkelen så her er det enten sele når vi sykler eller så er det å gå.

Hvis jeg hadde en hund som over hode ikke trekker så hadde jeg vurdert halsbånd. Men da vil det si at hunden ikke trekker en meter på sykkelturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle det være noe galt i og sykkle med halsbånd fordiom hunden trekker? Jeg regner med den slutter og trekke om det gjør vondt liksom. :|

Det skal du ikke være så sikker på. Stress og adrenalin kan gjøre at den ikke kjenner noen smerter og greier å begrense seg når den løper. Så om hunden trekker med halsbånd, så bør man gjøre noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke sett mange som sykler med halsbånd...

Men likevel så tror jeg ikke det er noe problem å bruke det, dersom han ikke trekker/ikke får lov til å trekke mens dere sykler :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle det være noe galt i og sykkle med halsbånd fordiom hunden trekker? Jeg regner med den slutter og trekke om det gjør vondt liksom. :|

Slutter å trekke når de svimer av, ja. Samt at belastningen hunden påfører hals og øvre rygg kan gi senskader. Så nei: ikke alle hunder slutter å trekke bare fordi det ikke føles helt OK.

Sykling med halsbånd uten trekking er det for øvrig ikke noe problem med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hunden i halsbånd ved siden av sykkelen i nødtilfeller, men de trekker når jeg er på sykkelen, så de får nesten ikke puste. Derfor slipper jeg de så fort jeg har mulighet. Jeg bruker altså sykkelsele når jeg skal sylke og springer med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hunden i halsbånd ved siden av sykkelen i nødtilfeller, men de trekker når jeg er på sykkelen, så de får nesten ikke puste. Derfor slipper jeg de så fort jeg har mulighet. Jeg bruker altså sykkelsele når jeg skal sylke og springer med hunden.

Sånn gjør jeg det også, og i tilleg har jeg jaktkobbel på labbisen i tilfelle hun skulle få noen gode lukter i nesen.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg sykler med Willy går han med halsbånd og kobbel. Nå traver han pent og pyntelig ved siden av foten min, og skulle han gjøre et utfall mot siden eller forover, så slipper jeg han. Nå eeeelsker denne gutten å sykle da, og vet at det ofte kan bli langt så han gidder ikke trekke.

MEN hadde jeg hatt det formålet at hunden skulle trekke, eller hadde den gjort det av seg selv, så hadde jeg brukt sele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første sykkeltur med bikkja (totalt uplanlagt) var med halsbånd, og bikkja dro som f*** hele turen... Hu fikk ikke noe skade av dette, bare totalt utslått mer eller mindre, men drar hverken mer eller mindre i bånd enn før, og merket ingen tegn til stiv nakke/rygg eller annet etterpå...

Men, neste gang vi skal på sykkeltur (og ja, det blir fler, det ga absolutt mersmak), så skal det hele planlegges MYE mer, sele skal has på og vi skal IKKE sykle 8 km den første turen... (eller den andre da.. :))

Men, sånn blir det når man blir lurt på tur til svartisen i god tro om at det går buss fra båten og inn, men ender opp med valget "gå 4 km hver vei" eller lei en sykkel... Vi valgte det siste. i God tro om at Bridie kunne løpe løs ved siden av. (jeg hadde jo ikke sykla på sikkert 10 år, og ALDRI med hund!!). Den dusten som GLEMTE å si at det var sau langs hele veien, holdt jeg på å vri halsen om på... Så Bridie dro som en djevel de 4 km inn til svartisen, og halve turen ut igjen, hver gang hu så sau...

Men, bortsett fra det så gikk ALT helt strålende. Både for hund, meg, sykkel (som forvrig setet var løst på pg hadde sett sine bedre dager) og sau. ;)

Måtte bare fortelle.. ;) hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. løse sykkelseter...springeren min er festet under setet og av en eller annen grunn var det litt løst en gang. Springeren (eller springerfestet) var stramt festet til sykkelen, men setet var litt løst. Det første til at hver gang Ask dro sykkelen snurret setet. Meget ubehaglig og meget irriterende. Ikke fikk jeg festet det heller. Så jeg tilbrakte turen enten stående ogg sittende på et meget skjevt sete som jeg aldri viste når ville snu seg igjenn. :)

Sykkelturen med halsbånd gikk forøvrig bra, men både jeg og hunden er nok mer konfertabel med sele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...