Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykling med halsbånd.


MarieR

Recommended Posts

Når man legger igjenn den ene sela et sted langt borte og har midlertidig rotet bort den andre, men alikevell veldig lyst på en sykkeltur med hunden, er det direkte skadelig for hunden å bruke halsbånd? :| Han trekker ikke sykkelen med mindre jeg legger opp til det, så han slipper å trekke mye, og da er det kanskje greit? :|

Foreldrene mine mener forresten at "de flest sykler jo med halsbånd". Stemmer det? Jeg har liksom sett på det å sykkle med halsbånd som forbudt for hundens del, så lenge den trekker en del hvertdall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har hund som trekker og setter jeg halsbånd på henne så ville hun fortsatt trekke på sykkelen så her er det enten sele når vi sykler eller så er det å gå.

Hvis jeg hadde en hund som over hode ikke trekker så hadde jeg vurdert halsbånd. Men da vil det si at hunden ikke trekker en meter på sykkelturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle det være noe galt i og sykkle med halsbånd fordiom hunden trekker? Jeg regner med den slutter og trekke om det gjør vondt liksom. :|

Det skal du ikke være så sikker på. Stress og adrenalin kan gjøre at den ikke kjenner noen smerter og greier å begrense seg når den løper. Så om hunden trekker med halsbånd, så bør man gjøre noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke sett mange som sykler med halsbånd...

Men likevel så tror jeg ikke det er noe problem å bruke det, dersom han ikke trekker/ikke får lov til å trekke mens dere sykler :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle det være noe galt i og sykkle med halsbånd fordiom hunden trekker? Jeg regner med den slutter og trekke om det gjør vondt liksom. :|

Slutter å trekke når de svimer av, ja. Samt at belastningen hunden påfører hals og øvre rygg kan gi senskader. Så nei: ikke alle hunder slutter å trekke bare fordi det ikke føles helt OK.

Sykling med halsbånd uten trekking er det for øvrig ikke noe problem med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hunden i halsbånd ved siden av sykkelen i nødtilfeller, men de trekker når jeg er på sykkelen, så de får nesten ikke puste. Derfor slipper jeg de så fort jeg har mulighet. Jeg bruker altså sykkelsele når jeg skal sylke og springer med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hunden i halsbånd ved siden av sykkelen i nødtilfeller, men de trekker når jeg er på sykkelen, så de får nesten ikke puste. Derfor slipper jeg de så fort jeg har mulighet. Jeg bruker altså sykkelsele når jeg skal sylke og springer med hunden.

Sånn gjør jeg det også, og i tilleg har jeg jaktkobbel på labbisen i tilfelle hun skulle få noen gode lukter i nesen.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg sykler med Willy går han med halsbånd og kobbel. Nå traver han pent og pyntelig ved siden av foten min, og skulle han gjøre et utfall mot siden eller forover, så slipper jeg han. Nå eeeelsker denne gutten å sykle da, og vet at det ofte kan bli langt så han gidder ikke trekke.

MEN hadde jeg hatt det formålet at hunden skulle trekke, eller hadde den gjort det av seg selv, så hadde jeg brukt sele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første sykkeltur med bikkja (totalt uplanlagt) var med halsbånd, og bikkja dro som f*** hele turen... Hu fikk ikke noe skade av dette, bare totalt utslått mer eller mindre, men drar hverken mer eller mindre i bånd enn før, og merket ingen tegn til stiv nakke/rygg eller annet etterpå...

Men, neste gang vi skal på sykkeltur (og ja, det blir fler, det ga absolutt mersmak), så skal det hele planlegges MYE mer, sele skal has på og vi skal IKKE sykle 8 km den første turen... (eller den andre da.. :))

Men, sånn blir det når man blir lurt på tur til svartisen i god tro om at det går buss fra båten og inn, men ender opp med valget "gå 4 km hver vei" eller lei en sykkel... Vi valgte det siste. i God tro om at Bridie kunne løpe løs ved siden av. (jeg hadde jo ikke sykla på sikkert 10 år, og ALDRI med hund!!). Den dusten som GLEMTE å si at det var sau langs hele veien, holdt jeg på å vri halsen om på... Så Bridie dro som en djevel de 4 km inn til svartisen, og halve turen ut igjen, hver gang hu så sau...

Men, bortsett fra det så gikk ALT helt strålende. Både for hund, meg, sykkel (som forvrig setet var løst på pg hadde sett sine bedre dager) og sau. ;)

Måtte bare fortelle.. ;) hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. løse sykkelseter...springeren min er festet under setet og av en eller annen grunn var det litt løst en gang. Springeren (eller springerfestet) var stramt festet til sykkelen, men setet var litt løst. Det første til at hver gang Ask dro sykkelen snurret setet. Meget ubehaglig og meget irriterende. Ikke fikk jeg festet det heller. Så jeg tilbrakte turen enten stående ogg sittende på et meget skjevt sete som jeg aldri viste når ville snu seg igjenn. :)

Sykkelturen med halsbånd gikk forøvrig bra, men både jeg og hunden er nok mer konfertabel med sele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...