Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykling med halsbånd.


MarieR

Recommended Posts

Når man legger igjenn den ene sela et sted langt borte og har midlertidig rotet bort den andre, men alikevell veldig lyst på en sykkeltur med hunden, er det direkte skadelig for hunden å bruke halsbånd? :| Han trekker ikke sykkelen med mindre jeg legger opp til det, så han slipper å trekke mye, og da er det kanskje greit? :|

Foreldrene mine mener forresten at "de flest sykler jo med halsbånd". Stemmer det? Jeg har liksom sett på det å sykkle med halsbånd som forbudt for hundens del, så lenge den trekker en del hvertdall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har hund som trekker og setter jeg halsbånd på henne så ville hun fortsatt trekke på sykkelen så her er det enten sele når vi sykler eller så er det å gå.

Hvis jeg hadde en hund som over hode ikke trekker så hadde jeg vurdert halsbånd. Men da vil det si at hunden ikke trekker en meter på sykkelturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle det være noe galt i og sykkle med halsbånd fordiom hunden trekker? Jeg regner med den slutter og trekke om det gjør vondt liksom. :|

Det skal du ikke være så sikker på. Stress og adrenalin kan gjøre at den ikke kjenner noen smerter og greier å begrense seg når den løper. Så om hunden trekker med halsbånd, så bør man gjøre noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke sett mange som sykler med halsbånd...

Men likevel så tror jeg ikke det er noe problem å bruke det, dersom han ikke trekker/ikke får lov til å trekke mens dere sykler :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle det være noe galt i og sykkle med halsbånd fordiom hunden trekker? Jeg regner med den slutter og trekke om det gjør vondt liksom. :|

Slutter å trekke når de svimer av, ja. Samt at belastningen hunden påfører hals og øvre rygg kan gi senskader. Så nei: ikke alle hunder slutter å trekke bare fordi det ikke føles helt OK.

Sykling med halsbånd uten trekking er det for øvrig ikke noe problem med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hunden i halsbånd ved siden av sykkelen i nødtilfeller, men de trekker når jeg er på sykkelen, så de får nesten ikke puste. Derfor slipper jeg de så fort jeg har mulighet. Jeg bruker altså sykkelsele når jeg skal sylke og springer med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hunden i halsbånd ved siden av sykkelen i nødtilfeller, men de trekker når jeg er på sykkelen, så de får nesten ikke puste. Derfor slipper jeg de så fort jeg har mulighet. Jeg bruker altså sykkelsele når jeg skal sylke og springer med hunden.

Sånn gjør jeg det også, og i tilleg har jeg jaktkobbel på labbisen i tilfelle hun skulle få noen gode lukter i nesen.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg sykler med Willy går han med halsbånd og kobbel. Nå traver han pent og pyntelig ved siden av foten min, og skulle han gjøre et utfall mot siden eller forover, så slipper jeg han. Nå eeeelsker denne gutten å sykle da, og vet at det ofte kan bli langt så han gidder ikke trekke.

MEN hadde jeg hatt det formålet at hunden skulle trekke, eller hadde den gjort det av seg selv, så hadde jeg brukt sele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første sykkeltur med bikkja (totalt uplanlagt) var med halsbånd, og bikkja dro som f*** hele turen... Hu fikk ikke noe skade av dette, bare totalt utslått mer eller mindre, men drar hverken mer eller mindre i bånd enn før, og merket ingen tegn til stiv nakke/rygg eller annet etterpå...

Men, neste gang vi skal på sykkeltur (og ja, det blir fler, det ga absolutt mersmak), så skal det hele planlegges MYE mer, sele skal has på og vi skal IKKE sykle 8 km den første turen... (eller den andre da.. :))

Men, sånn blir det når man blir lurt på tur til svartisen i god tro om at det går buss fra båten og inn, men ender opp med valget "gå 4 km hver vei" eller lei en sykkel... Vi valgte det siste. i God tro om at Bridie kunne løpe løs ved siden av. (jeg hadde jo ikke sykla på sikkert 10 år, og ALDRI med hund!!). Den dusten som GLEMTE å si at det var sau langs hele veien, holdt jeg på å vri halsen om på... Så Bridie dro som en djevel de 4 km inn til svartisen, og halve turen ut igjen, hver gang hu så sau...

Men, bortsett fra det så gikk ALT helt strålende. Både for hund, meg, sykkel (som forvrig setet var løst på pg hadde sett sine bedre dager) og sau. ;)

Måtte bare fortelle.. ;) hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. løse sykkelseter...springeren min er festet under setet og av en eller annen grunn var det litt løst en gang. Springeren (eller springerfestet) var stramt festet til sykkelen, men setet var litt løst. Det første til at hver gang Ask dro sykkelen snurret setet. Meget ubehaglig og meget irriterende. Ikke fikk jeg festet det heller. Så jeg tilbrakte turen enten stående ogg sittende på et meget skjevt sete som jeg aldri viste når ville snu seg igjenn. :)

Sykkelturen med halsbånd gikk forøvrig bra, men både jeg og hunden er nok mer konfertabel med sele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...