Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening for nybegynnere


Wanderlust

Recommended Posts

Jeg har litt lyst til å bare prøve litt klikkertrening med snuppa. Bare for å ha testet ut hvordan ho tar det. Så da trenger jeg litt hjelp. (har klikkertrening for din hund, men vil heller høre fra noen her, da dere sikkert kan forklare litt lettere).

Hvordan begynner jeg? Hvordan introdusere klikkeren? Noen enkle øvelser jeg kan begynne med? Og hvordan gjør jeg dette, steg for steg?

Jeg ønsker en enkel forklaring med null vanskelig ord og utrykk :icon_redface:

Noen som tar utfordringen med å forklare en helt nybegynner.

EDIT: mens vi er igang, og etter jeg har fått introdusert klikkeren. Hvordan bruke den i kontakttrening?

He he alltid artig om man kan vekke til live gamle tråder. Nye lesere kommer til og slike "viktige" ting kan man ikke ta opp ofte nok. Så vi setter i gang igjen

Det viktigste tror jeg er om du først bestemmer deg for ikke å prøve litt klikkertrening. Alt for ofte ser jeg at de som har den holdningen, faller av igjen. Bestem deg for å gjøre det, konsekvent og gjennomført. Mange får problemer i crossoverperioden det er da det er viktig å være konsekvent og stå på det man har bestemt deg for. Du må altså tenke "klikkersk" og bli slik. Her er litt om hovedtrekkene i klikkertrening og utfordringer med crossover. Det er skrevet av Merete Andersen og inspirert av canis klikkerfilosofi.

1.Hovedtrekkene ved klikkertrening.. Kjenner du dem?

Stå stille – avvente hunden. Hvorfor: slippe å fjerne hjelpere senere, lære hunden å tenke selv/får selvtillit og blir gladere/kjappere uten korrigeringer.

2. Betinge klikket i forskjellige situasjoner – på forskjellige steder

Økter med 6-10 repetisjoner og skift sted (Sjekk godbiter/bra nok?? Hold avstand til hverandre så hundene mestrer! Unngå stemmebruk/rykk i båndet/masing-lokking)

3. Klikke for positiv atferd (og fortsett og betinge lyden) - KONTAKT

Lære hunden gamet/spillet; den kan få deg til å klikke/gi godbit = moro

Free shaping/prøve feile, fange atferd og forsterke initiativ hos hundene

4. Klikkerlek, timing og forståelse for presisjon

Dele inn i grupper på to og to – alle skal være hund og alle skal være trener

5. Kontakt trening/hund skal se opp (ved feiling, stå rolig og vik litt med blikket)

a) Klikke hundene for å ta kontakt i forskjellige situasjoner/steder

b) Klikke hundene for at kontakten kan vare litt lenger

Forsterker kan være ”vær så god” til godbitskål på bakken eller i hånda

Delmål kriterier:

Finn minst tre belønninger som hunden liker

Hunden snur seg mot deg når du klikker inne

Hunden snur seg mot deg når du klikker ute

Hunden snur seg mot deg når du sier ”bra” inne

Hunden snur seg mot deg når du sier ”bra” ute

Hunden snur seg mot deg når du klikker selv om det er opptatt med noe annet

Hunden snur seg mot deg når du sier ”bra” selv om den er opptatt med noe annet.

Flott! Da er du klar.

UTFORDRINGER MED CROSS-OVER HUND

Når man begynner med klikkertrening er noe av det viktigste å få hunden til å begynne å tilby atferd frivillig uten verken hjelp eller kommando! Cross-over hunder har lært at det lønner seg å vente på kommando – eller til eier viser hva de skal gjøre. Det at hunden skal få lov til å tenke selv kan bli en utfordring for både hund og eier- fordi

den har lært at å feile medfører et ubehag – derfor vil den gjøre minst mulig, det er tryggest og fører ikke til trøbbel.

Den har blitt forsterket (belønnet) for nettopp å være passive – det å få eiers hjelp/ kommando har fungert som forsterker for det hunden gjorde mens hjelp/kommando kom – dvs. da den satt passivt og ventet

Derfor er det viktig at du klikker og belønner hvert minste lille egetinitiativ den første tiden slik at hunden lærer seg de nye spillereglene; dvs. at det ikke er farlig å gjøre feil, det verste som kan skje er at belønningen uteblir.

Vær forsiktig med å bedømme effekten av klikkertrening før både hunden og du er ”konvertert” – det er først med en erfaren klikkerhund at det blir virkelig gøy!

NOE Å VÆRE FORBEREDT PÅ

Mange tradisjonelt trente hunder vandrer rundt som trykkokere (eller udetonerte bomber). Hvis eier stadig har undertrykt uønsket atferd og plutselig stopper med å bruke ubehag (korrigeringer) i treningen, er det sjanse for at disse undertrykte atferdene vil boble fram i pøbelstreker for hunden oppdager at den ikke lenger blir korrigert!

Det er da det er viktig å bare fortsette fornuftig klikkertrening. Hunden vil fort lære å oppføres seg fint for å oppnå belønningen (eller unngå å miste den!)

Klikk hunden for all høflig og fin atferd og bruk kun negativ straff (gå unna og ta med deg godbitene) hvis hunden oppfører seg dumt eller uhøflig. Slik fortsetter du å klikke for ønsket atferd, og hunden vil lære seg de nye forsterkningsbetingelsene raskt.

Vi forandrer hundens verdensbildet - det som for hunden betydde riktig

var fravær av korrigering, mens korrigering jo betydde feil.

For et klikkertrent dyr betyr belønning riktig og fravær av belønning feil.

En klikkertrent hund vil prøve hardere hvis vi fjerner belønningen. Hvis vi ikke belønner en vanlig trent hund hjelper det ikke stort for den hunden vil være like fornøyd siden ingen belønning betyr - ingen korrigering! Før hunden er blitt mer klikkertrent vil det være viktigere for den å unngå korrigeringer (ubehag) enn å oppnå en godbit. Derfor er det viktig å forsterke ofte i startfasen. Når all positiv atferd blir klikket/belønnet vil det også bety noe for hunden at belønningen fjernes! Først da kan vi begynne å bruke positiv forsterkning og negativ straff effektivt.

CROSS-OVER EIER

Hva med eieren – det er en hel rekke ting med klikkertrening som er helt naturstridig for en tradisjonell eier! For eksempel

- bare tanken på å ikke korrigere hunden når den gjør feil og vente til den gjør riktig – kan rett og slett være helt utålelig i begynnelsen! Å slutte å straffe hunden (korrigere) er vanskelig for mange selv om man har sett og godtar intellektuelt at straff er ødeleggende for treningen siden det fører til demping, mistillit og manglende glede. Men det å straffe en hund kan være veldig forsterkende for eier, siden hunden ofte blir mer oppmerksom rett etterpå, den stopper med det dumme den gjorde og du føler kontroll over situasjonen. Dette er en kortvarig glede og langtidseffekten av slik trening er sjelden god.

- det å vente på at hunden skal tilby riktig atferd på egetinitiativ.

Det er fristende å hjelpe hunden – bare litt… og 20 sekunders venting føles som en evighet. Tålmodigheten vil bli bedre etter hvert som hunden blir flinkere til å tilby atferd (og du blir flinkere til å observere hunden)

Det er en selvfølge for en klikkertrener at det er vårt ansvar hvis treningen går galt.

Det er vår egen trening vi må forberede – ikke hunden.

Trening er en prosess der både vi og hunden lærer kontinuerlig. I tradisjonell trening legges det vekt på å korrigere feil – i klikkertrening lærer hunden å tilby atferd frivillig og blir ikke redd for å feile. Eieren konsentrerer seg om å se etter det hunden gjør riktig for å belønne det. Man blir rett og slett glad av en sånn måte å trene på. Men å gå over fra tradisjonell trening til klikkertrening er ikke gjort over natten Man må lære seg metoden. Og det ER verdt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...