Gå til innhold
Hundesonen.no

GS, IS og ES - hva er forskjellen?


charlotte

Recommended Posts

Hva er forskjellen hos disse rasene? : Gordon setter, irsk setter og engelsk setter. Er det forskjell i arbeidsmåten/mønsteret deres, gemytt, instinkt? Er en av disse bedre egnet til en spesiell type fuglejakt enn de andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gordon setteren søker ikke like vidt som de andre to typene. Og så tror jeg den er mer "spesialsert" på storfugl i skogen, eller rypejakt på fjellet mens f.eks engelsk setteren passer i de fleste terreng (er opprinnelig avlet for jakt i våtmark om jeg ikke husker feil). Gordon setteren var også den største setteren, og var også endel treigere enn de andre. Men den har blitt avlet litt mindre og hurtigere de siste årene. Mellom engelsk og irsk settern er det ikke så stor forskjell i bruken tror jeg. Men jeg har inntrykk av at engelsk setteren er lettere å få til enn irsk setteren i bl.a jaktsituasjonen.

Så utenom utseendeforskjeller så er det ikke så stor forskjell på settertypene såvidt jeg vet. Det eneste er gordon setteren som skiller seg ut ved at den som sagt ikke søker like vidt, og at den frem til nå har vært den treigeste av setterene siden den har vært en større og tyngre type.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den Irske setteren var i noen år en "motehund" ihvertfall, alt for mange som skaffet seg denne pga den vakre pelsen og fargen, men som ikke brukte den til det den er skapt for.

Hvorfor har egentlig settere rykte på seg å være dumme hunder ? Det har jeg lurt på lenge ihvertfall, men håper noen med peiling skriver i denne tråden, for det hadde være interessant å vist hva forskjellene til de ulike setterene var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, jeg personlig annser settere for å være "dumme" fordi de ofte er så utrolig stresset og ivrige at de ikke vet hva de gjør og er all over the place liksom :whistle:

På hundepensjonat jeg jobber på nå for eksempel er det bare setterne, henholdsvis IS og GS som gang på gang klarer å bekke vannskålen sin på vei ut og inn, enda den står godt ute av veien. Enten det, eller så tråkker de i den og blir stående og pipe fordi det er ekkelt med vann på beina. I går var det IS`en snus som bekket vannskålen ved å tråkke på den, og han likte tydeligvis ikke vann, så da ble han stående og steppe for å unngå og bli våt på beina. Holdt på å le meg ihjel før han fikk ut så jeg kunne tørke opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag er det nok stort sett fargene som er den største forskjellen mellom de ulike setterne. Gordonsetteren var nok tidligere en type som ikke gokk like stort og fort som de andre og var kanskje den som var best egnet til skogsfuggeljakt. Men idag er det som sagt bare fargene som er ett sikkert kjennetegne på dem.

Det er nok langt større forskjeller mellom de ulike linjene innen hver rase en det er forskjell mellom rasene.

Er du på jakt etter en setter så ville jeg først ha bestemt med for en farge og deretter begynt og sett nærmere på de ulike linjene og oppdretterne. Prøv og kom i kontakt med noen som har hunder fra de ulke oppdretteren og etter de ulke foreldrene. Samme hvilken av rasene du velger kan du komme borti hunder som enten bare går rundt beina dine eller noen som du ikke ser på flere dager hvis du slipper dem. Du finner også noen linjer som er veldig myke med tanke på dressur og noen er knall tøffe. Noen er store og noen er små så noen fasit på hvilken rase som er den beste finner du nok ikke.

Men uansett hvilken setter type du liker så synes jeg de er noen helt enestående flotte og snille hunder men det er jo smak og behag det da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag er det nok stort sett fargene som er den største forskjellen mellom de ulike setterne. Gordonsetteren var nok tidligere en type som ikke gokk like stort og fort som de andre og var kanskje den som var best egnet til skogsfuggeljakt. Men idag er det som sagt bare fargene som er ett sikkert kjennetegne på dem.

Det er nok langt større forskjeller mellom de ulike linjene innen hver rase en det er forskjell mellom rasene.

Er du på jakt etter en setter så ville jeg først ha bestemt med for en farge og deretter begynt og sett nærmere på de ulike linjene og oppdretterne. Prøv og kom i kontakt med noen som har hunder fra de ulke oppdretteren og etter de ulke foreldrene. Samme hvilken av rasene du velger kan du komme borti hunder som enten bare går rundt beina dine eller noen som du ikke ser på flere dager hvis du slipper dem. Du finner også noen linjer som er veldig myke med tanke på dressur og noen er knall tøffe. Noen er store og noen er små så noen fasit på hvilken rase som er den beste finner du nok ikke.

Men uansett hvilken setter type du liker så synes jeg de er noen helt enestående flotte og snille hunder men det er jo smak og behag det da.

Takk for svar Pål Inge. Jeg skjønner at det er lite som skiller rasene pr i dag, det er jo bare slik naturen er :whistle: Har du hørt om en settervariant som ble avlet frem av blanding mellom gordon og engelsk setter? De kalte den for noe spesielt, et etternavn eller noe, husker ikke. Har du jaktet med setter og retriever noen gang, brukt setteren til å finne og reise og retrieveren til å hente inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du på jakt etter en setter så ville jeg først ha bestemt med for en farge og deretter begynt og sett nærmere på de ulike linjene og oppdretterne. Prøv og kom i kontakt med noen som har hunder fra de ulke oppdretteren og etter de ulke foreldrene.

Er ikke det litt bakvent da? Er det ikke linjer/oppdretter og foreldredyr som er viktigst? Fargen har vel ingenting å si??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det litt bakvent da? Er det ikke linjer/oppdretter og foreldredyr som er viktigst? Fargen har vel ingenting å si??

Jo det var vel nettopp det jeg prøvde og si men det ble kanskje litt dumt skrevet. Prøver en gang til. Innenfor alle de tre(fire) setter rasene finnes det alle typer hunder og egenskaper. Noen linjer går stort og noen går litt mindre. Noen linjer er knall tøffe og dressere og noen kan være vel myke. Noen er store og noen er små osv. Derfor mener jeg en må bestemme seg for hvilken fargen/rase men har mest sansen for for deretter og bgynne og lete i nettopp denne rasen etter den typen hund men selv vil ha. Dette er ikke bestandig så lett, og det er bestendig vanskeligs for den som er ny og ukjent innen den rasen og kanskje settere gennerelt. Da må en bare spørre og grave blant de som er oppdrettere og de om har hunder fra de ulike linjene. Nå e det vel lett for at de fleste liker sine hunder best men ett vist intykk får man nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar Pål Inge. Jeg skjønner at det er lite som skiller rasene pr i dag, det er jo bare slik naturen er :whistle: Har du hørt om en settervariant som ble avlet frem av blanding mellom gordon og engelsk setter? De kalte den for noe spesielt, et etternavn eller noe, husker ikke. Har du jaktet med setter og retriever noen gang, brukt setteren til å finne og reise og retrieveren til å hente inn?

Har vel ikke hørt om noen eggen rase med blanding av engelsk og gordon men det er vel en kjent sak at en kjent norsk hundemann for endel år siden bevist blandet inn engelsksetter i gordonsetter. Så idag er nok storparten av de gordonsetterne vi har litt blandet med engelsksetter.

For tre år siden hadde jeg selv et kull med blandingen engelsk/gordon og det ble noen flotte hunder det. Skal ikke si at dette var helt planlagt da men jeg vet det er flere som bevist lager slike blandinger. Som jakt og brukshunder er dette trolig minst like bra som alt annet men bakdelen er jo at en aldri får registrert slike valper.

Jeg har aldri jaktet med retriver nei. JEG ser ikke noe poeng i slik jakt for jeg trives best på fjellet der det er åpent og hundene godt kan søke flere hundre meter fra deg. Da er det for MEG kun stående fuggelhunder som teller og det er settere jeg har mest sansen for. Det er jo også flere tyske raser og ikke minst pointer i denne kategorien men det er ikke min type hund. Men for all del, disse kan være vel så bra jakthunder det.

Det er vel også normalt at en trener en setter slik at den henter byttet når det er skutt. Apport er vel ett krav på en jaktprøve for og få topp premie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du jaktet med setter og retriever noen gang, brukt setteren til å finne og reise og retrieveren til å hente inn?

Jeg har heller aldri gjort dette, da som Pål Inge sier, de fleste fuglehunder kan ( bør ihvertfall ) apporte skutt vilt.

Men har hørt om noen som prøvde dette og det gikk fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller aldri gjort dette, da som Pål Inge sier, de fleste fuglehunder kan ( bør ihvertfall ) apporte skutt vilt.

Men har hørt om noen som prøvde dette og det gikk fint.

Det er kanskje mest vanlig på jakt med spaniels, at man tar med et lag med retrievere som går bak mens spanielene går foran og støkker fuglen. Nei, jeg får vel holde meg til duejakt og andejakt :|

Retrieveren er jo ikke en jakthund i den forstand som stående fuglehunder, de er bare mer apporteringsvillige, så jeg skjønner godt at rypejegere ikke har bruk for retrieveren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen forskjell på Irsk Setter og Rød og Hvit Irsk Setter ?

I en rasebok jeg har liggende står det bare at den irske setteren var opprinnelig hvit og rød, men at man etterhvert begynte å avle på de som hadde mye rødt og til slutt var "alle" røde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK. Så da er den røde og hvite irske setteren like mye jakt hund som den røde? Trodde den røde og hvite var utstilligs utgaven jeg :ahappy:

Omvendt. Den røde og hvite er jaktutgaven, den helrøde er utstillingsutgaven(opprinnelig)... Men de er vel rimelig like nå til dags. Har vært litt med en rød&hvit, og den har i hvert fall godt med jaktinstinkt og vel så det. Det finnes forøvrig også en showutgave av den røde. Stor med masse pels, ikke særlig pen vil jeg si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...