Gå til innhold
Hundesonen.no

GS, IS og ES - hva er forskjellen?


charlotte

Recommended Posts

Hva er forskjellen hos disse rasene? : Gordon setter, irsk setter og engelsk setter. Er det forskjell i arbeidsmåten/mønsteret deres, gemytt, instinkt? Er en av disse bedre egnet til en spesiell type fuglejakt enn de andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gordon setteren søker ikke like vidt som de andre to typene. Og så tror jeg den er mer "spesialsert" på storfugl i skogen, eller rypejakt på fjellet mens f.eks engelsk setteren passer i de fleste terreng (er opprinnelig avlet for jakt i våtmark om jeg ikke husker feil). Gordon setteren var også den største setteren, og var også endel treigere enn de andre. Men den har blitt avlet litt mindre og hurtigere de siste årene. Mellom engelsk og irsk settern er det ikke så stor forskjell i bruken tror jeg. Men jeg har inntrykk av at engelsk setteren er lettere å få til enn irsk setteren i bl.a jaktsituasjonen.

Så utenom utseendeforskjeller så er det ikke så stor forskjell på settertypene såvidt jeg vet. Det eneste er gordon setteren som skiller seg ut ved at den som sagt ikke søker like vidt, og at den frem til nå har vært den treigeste av setterene siden den har vært en større og tyngre type.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den Irske setteren var i noen år en "motehund" ihvertfall, alt for mange som skaffet seg denne pga den vakre pelsen og fargen, men som ikke brukte den til det den er skapt for.

Hvorfor har egentlig settere rykte på seg å være dumme hunder ? Det har jeg lurt på lenge ihvertfall, men håper noen med peiling skriver i denne tråden, for det hadde være interessant å vist hva forskjellene til de ulike setterene var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, jeg personlig annser settere for å være "dumme" fordi de ofte er så utrolig stresset og ivrige at de ikke vet hva de gjør og er all over the place liksom :whistle:

På hundepensjonat jeg jobber på nå for eksempel er det bare setterne, henholdsvis IS og GS som gang på gang klarer å bekke vannskålen sin på vei ut og inn, enda den står godt ute av veien. Enten det, eller så tråkker de i den og blir stående og pipe fordi det er ekkelt med vann på beina. I går var det IS`en snus som bekket vannskålen ved å tråkke på den, og han likte tydeligvis ikke vann, så da ble han stående og steppe for å unngå og bli våt på beina. Holdt på å le meg ihjel før han fikk ut så jeg kunne tørke opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag er det nok stort sett fargene som er den største forskjellen mellom de ulike setterne. Gordonsetteren var nok tidligere en type som ikke gokk like stort og fort som de andre og var kanskje den som var best egnet til skogsfuggeljakt. Men idag er det som sagt bare fargene som er ett sikkert kjennetegne på dem.

Det er nok langt større forskjeller mellom de ulike linjene innen hver rase en det er forskjell mellom rasene.

Er du på jakt etter en setter så ville jeg først ha bestemt med for en farge og deretter begynt og sett nærmere på de ulike linjene og oppdretterne. Prøv og kom i kontakt med noen som har hunder fra de ulke oppdretteren og etter de ulke foreldrene. Samme hvilken av rasene du velger kan du komme borti hunder som enten bare går rundt beina dine eller noen som du ikke ser på flere dager hvis du slipper dem. Du finner også noen linjer som er veldig myke med tanke på dressur og noen er knall tøffe. Noen er store og noen er små så noen fasit på hvilken rase som er den beste finner du nok ikke.

Men uansett hvilken setter type du liker så synes jeg de er noen helt enestående flotte og snille hunder men det er jo smak og behag det da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag er det nok stort sett fargene som er den største forskjellen mellom de ulike setterne. Gordonsetteren var nok tidligere en type som ikke gokk like stort og fort som de andre og var kanskje den som var best egnet til skogsfuggeljakt. Men idag er det som sagt bare fargene som er ett sikkert kjennetegne på dem.

Det er nok langt større forskjeller mellom de ulike linjene innen hver rase en det er forskjell mellom rasene.

Er du på jakt etter en setter så ville jeg først ha bestemt med for en farge og deretter begynt og sett nærmere på de ulike linjene og oppdretterne. Prøv og kom i kontakt med noen som har hunder fra de ulke oppdretteren og etter de ulke foreldrene. Samme hvilken av rasene du velger kan du komme borti hunder som enten bare går rundt beina dine eller noen som du ikke ser på flere dager hvis du slipper dem. Du finner også noen linjer som er veldig myke med tanke på dressur og noen er knall tøffe. Noen er store og noen er små så noen fasit på hvilken rase som er den beste finner du nok ikke.

Men uansett hvilken setter type du liker så synes jeg de er noen helt enestående flotte og snille hunder men det er jo smak og behag det da.

Takk for svar Pål Inge. Jeg skjønner at det er lite som skiller rasene pr i dag, det er jo bare slik naturen er :whistle: Har du hørt om en settervariant som ble avlet frem av blanding mellom gordon og engelsk setter? De kalte den for noe spesielt, et etternavn eller noe, husker ikke. Har du jaktet med setter og retriever noen gang, brukt setteren til å finne og reise og retrieveren til å hente inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du på jakt etter en setter så ville jeg først ha bestemt med for en farge og deretter begynt og sett nærmere på de ulike linjene og oppdretterne. Prøv og kom i kontakt med noen som har hunder fra de ulke oppdretteren og etter de ulke foreldrene.

Er ikke det litt bakvent da? Er det ikke linjer/oppdretter og foreldredyr som er viktigst? Fargen har vel ingenting å si??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det litt bakvent da? Er det ikke linjer/oppdretter og foreldredyr som er viktigst? Fargen har vel ingenting å si??

Jo det var vel nettopp det jeg prøvde og si men det ble kanskje litt dumt skrevet. Prøver en gang til. Innenfor alle de tre(fire) setter rasene finnes det alle typer hunder og egenskaper. Noen linjer går stort og noen går litt mindre. Noen linjer er knall tøffe og dressere og noen kan være vel myke. Noen er store og noen er små osv. Derfor mener jeg en må bestemme seg for hvilken fargen/rase men har mest sansen for for deretter og bgynne og lete i nettopp denne rasen etter den typen hund men selv vil ha. Dette er ikke bestandig så lett, og det er bestendig vanskeligs for den som er ny og ukjent innen den rasen og kanskje settere gennerelt. Da må en bare spørre og grave blant de som er oppdrettere og de om har hunder fra de ulike linjene. Nå e det vel lett for at de fleste liker sine hunder best men ett vist intykk får man nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar Pål Inge. Jeg skjønner at det er lite som skiller rasene pr i dag, det er jo bare slik naturen er :whistle: Har du hørt om en settervariant som ble avlet frem av blanding mellom gordon og engelsk setter? De kalte den for noe spesielt, et etternavn eller noe, husker ikke. Har du jaktet med setter og retriever noen gang, brukt setteren til å finne og reise og retrieveren til å hente inn?

Har vel ikke hørt om noen eggen rase med blanding av engelsk og gordon men det er vel en kjent sak at en kjent norsk hundemann for endel år siden bevist blandet inn engelsksetter i gordonsetter. Så idag er nok storparten av de gordonsetterne vi har litt blandet med engelsksetter.

For tre år siden hadde jeg selv et kull med blandingen engelsk/gordon og det ble noen flotte hunder det. Skal ikke si at dette var helt planlagt da men jeg vet det er flere som bevist lager slike blandinger. Som jakt og brukshunder er dette trolig minst like bra som alt annet men bakdelen er jo at en aldri får registrert slike valper.

Jeg har aldri jaktet med retriver nei. JEG ser ikke noe poeng i slik jakt for jeg trives best på fjellet der det er åpent og hundene godt kan søke flere hundre meter fra deg. Da er det for MEG kun stående fuggelhunder som teller og det er settere jeg har mest sansen for. Det er jo også flere tyske raser og ikke minst pointer i denne kategorien men det er ikke min type hund. Men for all del, disse kan være vel så bra jakthunder det.

Det er vel også normalt at en trener en setter slik at den henter byttet når det er skutt. Apport er vel ett krav på en jaktprøve for og få topp premie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du jaktet med setter og retriever noen gang, brukt setteren til å finne og reise og retrieveren til å hente inn?

Jeg har heller aldri gjort dette, da som Pål Inge sier, de fleste fuglehunder kan ( bør ihvertfall ) apporte skutt vilt.

Men har hørt om noen som prøvde dette og det gikk fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller aldri gjort dette, da som Pål Inge sier, de fleste fuglehunder kan ( bør ihvertfall ) apporte skutt vilt.

Men har hørt om noen som prøvde dette og det gikk fint.

Det er kanskje mest vanlig på jakt med spaniels, at man tar med et lag med retrievere som går bak mens spanielene går foran og støkker fuglen. Nei, jeg får vel holde meg til duejakt og andejakt :|

Retrieveren er jo ikke en jakthund i den forstand som stående fuglehunder, de er bare mer apporteringsvillige, så jeg skjønner godt at rypejegere ikke har bruk for retrieveren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen forskjell på Irsk Setter og Rød og Hvit Irsk Setter ?

I en rasebok jeg har liggende står det bare at den irske setteren var opprinnelig hvit og rød, men at man etterhvert begynte å avle på de som hadde mye rødt og til slutt var "alle" røde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK. Så da er den røde og hvite irske setteren like mye jakt hund som den røde? Trodde den røde og hvite var utstilligs utgaven jeg :ahappy:

Omvendt. Den røde og hvite er jaktutgaven, den helrøde er utstillingsutgaven(opprinnelig)... Men de er vel rimelig like nå til dags. Har vært litt med en rød&hvit, og den har i hvert fall godt med jaktinstinkt og vel så det. Det finnes forøvrig også en showutgave av den røde. Stor med masse pels, ikke særlig pen vil jeg si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...