Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforbud, medias rolle og den egentlige problemstillingen


Mari

Recommended Posts

det hadde nok ikke blitt samme problemer om de "überkule" gutta hadde en puddel i baksetet.. Hundene hadde nok ikke blitt like "vanskelige"..

For en del år siden var det polarhunder som var det "tøffe"- men det var før kamphundrasene ble populære. jeg har likevel ikke hørt om så mange episoder knyttet til "ûberkule" hundeeiere med polarhunder, her SÅ det nok mer kult ut enn det var. (jada, polarhunder er ikke for folk flest, og en skal være klar over hva man har slags hund..)

(konklusjon: rasen har en del å si... enten man vil innse det eller ikke.. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Guest Belgerpia

Media er media - det er ikke stas når en golden biter, sånn er det og ferdig med det - verdenshistorien burde vel i grunnen være bevis nok for at det skal langt mindre til for å stigmatisere grupper - det være seg hund eller mennesker - så hvordan i all verden kan man tro at man skal klare å få media til å forstå at man ikke kan skjære alle am.staffer, rottweilere og andre store raser over en kam er for meg en gåte............ Hallooo liksom..... det er greit å være optimist liksom, men jeg er imponert om noen virkelig tror det går.

Nå har jeg generelt sett ikke noe imot noen raser jeg, og tror i stor grad at de fleste raser er okei om de har okei eiere - og da faller man igjen tilbake på oppdrettere osv. Jeg ser ikke noe poeng i å innføre forbud på forbud på forbud - det gavner ingen. Problemet kan løses relativt enkelt mener jeg - ressurskrevende ja - men ikke overkommerlig:

1. Tvungen ID-merking av alle hunder

* De aller fleste renrasede hunder er jo id-merket - systemet finnes der - det burde ikke kreve for mye ressurser å gjennomføre.

2. Certifikat for å ha hund

* Pålegge landets hundeklubber å avholde kurser med avsluttende prøve (sånn kryss av rett alternativ, legg en mal oppå ved retting og vips så ser man hvor mange feil/riktige man har. Godkjent test = certifikat - Ikke godkjent = sorry du kan ikke kjøpe hund enda, gå ett kurs til. Kurs og eksamen bør være standarisert fra f.eks. NKK.

Certifikatet bør utstedes fra f.eks. NKK - og ha ett unikt nummer ala reg. nummer.

Ikke bare vil det kanskje føre til at færre skaffer seg hund på impuls, det er garantert en flott ny inntektskilde for klubber landet rundt som konstant sliter med dårlig økonomi. Ikke bare får man huka tak i potensielle hundekjøpere før de får hund, man får dem mest sannsynlig også inn i organsiert hundeliv ved at de også da tar påfølgende valpekurs med sin håpefull og forhåpentligvis får de en velfungerende hund også.

3. Linsens for oppdrett - dvs. ha godkjenning for å drive oppdrett

* Eiers certifikatnummer skal sendes inn med både registrering/alternativt id-merkingen sånn at man forsikrer at hund kun er solg til person som har certifikat for å ha hund.

Dette er gjennomførbart, og jeg fatter bare ikke at det ikke gjøres - for det første får man koll på hvem som har hund - og kan spore en hvilken som helst hund tilbake til eier.

Jeg ser at en utfordring kan være ved omplassering, men da bør man ha en lovtekst som sier at enhver er ansvarlig for å kunne dokumentere at man har hunden lovlig eller noe i den duren.

Hovedproblemet vil i alle fall bli borte. Man får luket ut en del tullinger som ikke burde ha hund, færre vil kjøpe hund på impuls.

Og ja - jeg mener at håndhevelsen bør være beinhard - ikke id-merkede hunder hos eiere uten certifikat bør avlives uten noen form for prøving, og oppdrettere som selger valper til personer uten certifikat bør nektes å få registrere valper for all fremtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Meg skrev:
det hadde nok ikke blitt samme problemer om de "überkule" gutta hadde en puddel i baksetet.. Hundene hadde nok ikke blitt like "vanskelige"..

For en del år siden var det polarhunder som var det "tøffe"- men det var før kamphundrasene ble populære. jeg har likevel ikke hørt om så mange episoder knyttet til "ûberkule" hundeeiere med polarhunder, her SÅ det nok mer kult ut enn det var. (jada, polarhunder er ikke for folk flest, og en skal være klar over hva man har slags hund..)

(konklusjon: rasen har en del å si... enten man vil innse det eller ikke.. )

Den "tøffeste" av de überkule gutta her jeg bor, hadde storpuddel, faktisk.. En sort hannhund med lammeklipp.. Ikke veldig trivlig han heller - hverken gutten eller bikkja..

  Lotta skrev:
Det mener jeg er fordi den ikke er tøff nok...

Vi er enige DER og.. Selv om jeg fortsatt ikke ser at raseforbud er den beste løsninga..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos Belgerpias innlegg... så burde alle som driver oppdrett av hunder iallfall over en viss størrelse, kanskje rasegruppe, pålegges å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om mentalitet, atferd og arvelover...

I Sverige, hvor de bruker MH aktivt og det også er andre tester, så har gode bruksoppdrettere virkelig fått dreid raser i de retningene de ønsker - fordi man går inn for det, og vet hva som vil gjøre utslaget iallfall i de store trekk. En god rottweiler kunne være uovertruffen nettopp fordi den "skulle" ha lang lunte, det skulle mye til før den GADD å begynne å jazze seg opp, og det tok tid. Nå har man fått usikre rottweilere som reagerer skarpt og raskt, og det er ingen god ide. Uansett rase.

I Danmark var det en rottweileroppdretter som var ute og luftet tre hunder sammen med et barn, muligens det også et barnebarn som var hundevant. Gutten snublet og stupte fremover, og alle tre gikk på ham. Han overlevde såvidt jeg husker. Den oppdretteren dro vel hjem og avviklet hele hundeholdet med øyeblikkelig virkning; han sa at han ikke likte det han kanskje hadde fått frembragt i form av overdreven jaktlyst - som var det som man mente utløste det hele, og som så ble fulgt altfor sterkt opp, uten at sperrene trådte inn.

Den episoden det refereres til, var et barn som satt på skuldrene til den som foret - og som hunden hoppet opp og beit etter. Det dette minner meg mest om, er hvordan enkelte hunder prøver å "ta tak i" en hund man løfter opp. Og det går over i noe ganske mer vemmelig enn "hilsing"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  akela skrev:
PS. Jeg la merke til at i rasestatistikkene, så var to av de beste rasene som ble testet malinois og lakenois! Det sier vel egentlig om testen at den later til å måle hundenes gode nerver... at testvinnerne ikke er lettskremte... og ikke så mye mer. En god test bør vel heller måle hva hunden gjør når den VIRKELIG er kommet i en situasjon der den har følt seg så truet at den har reagert - og så ser hvordan den AVreagerer.

Helt enig, det er faktisk det som betyr noe. At en hund har nerver nok til å takle støy, bevegelser og andre påvirkninger gjør den nødvendigvis ikke til en fullkommen hund. Jeg mener at det er hva hunden gjør etterpå som sier noe om hundens styrke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...