Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforbud, medias rolle og den egentlige problemstillingen


Mari

Recommended Posts

det hadde nok ikke blitt samme problemer om de "überkule" gutta hadde en puddel i baksetet.. Hundene hadde nok ikke blitt like "vanskelige"..

For en del år siden var det polarhunder som var det "tøffe"- men det var før kamphundrasene ble populære. jeg har likevel ikke hørt om så mange episoder knyttet til "ûberkule" hundeeiere med polarhunder, her SÅ det nok mer kult ut enn det var. (jada, polarhunder er ikke for folk flest, og en skal være klar over hva man har slags hund..)

(konklusjon: rasen har en del å si... enten man vil innse det eller ikke.. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Guest Belgerpia

Media er media - det er ikke stas når en golden biter, sånn er det og ferdig med det - verdenshistorien burde vel i grunnen være bevis nok for at det skal langt mindre til for å stigmatisere grupper - det være seg hund eller mennesker - så hvordan i all verden kan man tro at man skal klare å få media til å forstå at man ikke kan skjære alle am.staffer, rottweilere og andre store raser over en kam er for meg en gåte............ Hallooo liksom..... det er greit å være optimist liksom, men jeg er imponert om noen virkelig tror det går.

Nå har jeg generelt sett ikke noe imot noen raser jeg, og tror i stor grad at de fleste raser er okei om de har okei eiere - og da faller man igjen tilbake på oppdrettere osv. Jeg ser ikke noe poeng i å innføre forbud på forbud på forbud - det gavner ingen. Problemet kan løses relativt enkelt mener jeg - ressurskrevende ja - men ikke overkommerlig:

1. Tvungen ID-merking av alle hunder

* De aller fleste renrasede hunder er jo id-merket - systemet finnes der - det burde ikke kreve for mye ressurser å gjennomføre.

2. Certifikat for å ha hund

* Pålegge landets hundeklubber å avholde kurser med avsluttende prøve (sånn kryss av rett alternativ, legg en mal oppå ved retting og vips så ser man hvor mange feil/riktige man har. Godkjent test = certifikat - Ikke godkjent = sorry du kan ikke kjøpe hund enda, gå ett kurs til. Kurs og eksamen bør være standarisert fra f.eks. NKK.

Certifikatet bør utstedes fra f.eks. NKK - og ha ett unikt nummer ala reg. nummer.

Ikke bare vil det kanskje føre til at færre skaffer seg hund på impuls, det er garantert en flott ny inntektskilde for klubber landet rundt som konstant sliter med dårlig økonomi. Ikke bare får man huka tak i potensielle hundekjøpere før de får hund, man får dem mest sannsynlig også inn i organsiert hundeliv ved at de også da tar påfølgende valpekurs med sin håpefull og forhåpentligvis får de en velfungerende hund også.

3. Linsens for oppdrett - dvs. ha godkjenning for å drive oppdrett

* Eiers certifikatnummer skal sendes inn med både registrering/alternativt id-merkingen sånn at man forsikrer at hund kun er solg til person som har certifikat for å ha hund.

Dette er gjennomførbart, og jeg fatter bare ikke at det ikke gjøres - for det første får man koll på hvem som har hund - og kan spore en hvilken som helst hund tilbake til eier.

Jeg ser at en utfordring kan være ved omplassering, men da bør man ha en lovtekst som sier at enhver er ansvarlig for å kunne dokumentere at man har hunden lovlig eller noe i den duren.

Hovedproblemet vil i alle fall bli borte. Man får luket ut en del tullinger som ikke burde ha hund, færre vil kjøpe hund på impuls.

Og ja - jeg mener at håndhevelsen bør være beinhard - ikke id-merkede hunder hos eiere uten certifikat bør avlives uten noen form for prøving, og oppdrettere som selger valper til personer uten certifikat bør nektes å få registrere valper for all fremtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det hadde nok ikke blitt samme problemer om de "überkule" gutta hadde en puddel i baksetet.. Hundene hadde nok ikke blitt like "vanskelige"..

For en del år siden var det polarhunder som var det "tøffe"- men det var før kamphundrasene ble populære. jeg har likevel ikke hørt om så mange episoder knyttet til "ûberkule" hundeeiere med polarhunder, her SÅ det nok mer kult ut enn det var. (jada, polarhunder er ikke for folk flest, og en skal være klar over hva man har slags hund..)

(konklusjon: rasen har en del å si... enten man vil innse det eller ikke.. )

Den "tøffeste" av de überkule gutta her jeg bor, hadde storpuddel, faktisk.. En sort hannhund med lammeklipp.. Ikke veldig trivlig han heller - hverken gutten eller bikkja..

Det mener jeg er fordi den ikke er tøff nok...

Vi er enige DER og.. Selv om jeg fortsatt ikke ser at raseforbud er den beste løsninga..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos Belgerpias innlegg... så burde alle som driver oppdrett av hunder iallfall over en viss størrelse, kanskje rasegruppe, pålegges å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om mentalitet, atferd og arvelover...

I Sverige, hvor de bruker MH aktivt og det også er andre tester, så har gode bruksoppdrettere virkelig fått dreid raser i de retningene de ønsker - fordi man går inn for det, og vet hva som vil gjøre utslaget iallfall i de store trekk. En god rottweiler kunne være uovertruffen nettopp fordi den "skulle" ha lang lunte, det skulle mye til før den GADD å begynne å jazze seg opp, og det tok tid. Nå har man fått usikre rottweilere som reagerer skarpt og raskt, og det er ingen god ide. Uansett rase.

I Danmark var det en rottweileroppdretter som var ute og luftet tre hunder sammen med et barn, muligens det også et barnebarn som var hundevant. Gutten snublet og stupte fremover, og alle tre gikk på ham. Han overlevde såvidt jeg husker. Den oppdretteren dro vel hjem og avviklet hele hundeholdet med øyeblikkelig virkning; han sa at han ikke likte det han kanskje hadde fått frembragt i form av overdreven jaktlyst - som var det som man mente utløste det hele, og som så ble fulgt altfor sterkt opp, uten at sperrene trådte inn.

Den episoden det refereres til, var et barn som satt på skuldrene til den som foret - og som hunden hoppet opp og beit etter. Det dette minner meg mest om, er hvordan enkelte hunder prøver å "ta tak i" en hund man løfter opp. Og det går over i noe ganske mer vemmelig enn "hilsing"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS. Jeg la merke til at i rasestatistikkene, så var to av de beste rasene som ble testet malinois og lakenois! Det sier vel egentlig om testen at den later til å måle hundenes gode nerver... at testvinnerne ikke er lettskremte... og ikke så mye mer. En god test bør vel heller måle hva hunden gjør når den VIRKELIG er kommet i en situasjon der den har følt seg så truet at den har reagert - og så ser hvordan den AVreagerer.

Helt enig, det er faktisk det som betyr noe. At en hund har nerver nok til å takle støy, bevegelser og andre påvirkninger gjør den nødvendigvis ikke til en fullkommen hund. Jeg mener at det er hva hunden gjør etterpå som sier noe om hundens styrke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...