Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforbud, medias rolle og den egentlige problemstillingen


Mari

Recommended Posts

det hadde nok ikke blitt samme problemer om de "überkule" gutta hadde en puddel i baksetet.. Hundene hadde nok ikke blitt like "vanskelige"..

For en del år siden var det polarhunder som var det "tøffe"- men det var før kamphundrasene ble populære. jeg har likevel ikke hørt om så mange episoder knyttet til "ûberkule" hundeeiere med polarhunder, her SÅ det nok mer kult ut enn det var. (jada, polarhunder er ikke for folk flest, og en skal være klar over hva man har slags hund..)

(konklusjon: rasen har en del å si... enten man vil innse det eller ikke.. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Guest Belgerpia

Media er media - det er ikke stas når en golden biter, sånn er det og ferdig med det - verdenshistorien burde vel i grunnen være bevis nok for at det skal langt mindre til for å stigmatisere grupper - det være seg hund eller mennesker - så hvordan i all verden kan man tro at man skal klare å få media til å forstå at man ikke kan skjære alle am.staffer, rottweilere og andre store raser over en kam er for meg en gåte............ Hallooo liksom..... det er greit å være optimist liksom, men jeg er imponert om noen virkelig tror det går.

Nå har jeg generelt sett ikke noe imot noen raser jeg, og tror i stor grad at de fleste raser er okei om de har okei eiere - og da faller man igjen tilbake på oppdrettere osv. Jeg ser ikke noe poeng i å innføre forbud på forbud på forbud - det gavner ingen. Problemet kan løses relativt enkelt mener jeg - ressurskrevende ja - men ikke overkommerlig:

1. Tvungen ID-merking av alle hunder

* De aller fleste renrasede hunder er jo id-merket - systemet finnes der - det burde ikke kreve for mye ressurser å gjennomføre.

2. Certifikat for å ha hund

* Pålegge landets hundeklubber å avholde kurser med avsluttende prøve (sånn kryss av rett alternativ, legg en mal oppå ved retting og vips så ser man hvor mange feil/riktige man har. Godkjent test = certifikat - Ikke godkjent = sorry du kan ikke kjøpe hund enda, gå ett kurs til. Kurs og eksamen bør være standarisert fra f.eks. NKK.

Certifikatet bør utstedes fra f.eks. NKK - og ha ett unikt nummer ala reg. nummer.

Ikke bare vil det kanskje føre til at færre skaffer seg hund på impuls, det er garantert en flott ny inntektskilde for klubber landet rundt som konstant sliter med dårlig økonomi. Ikke bare får man huka tak i potensielle hundekjøpere før de får hund, man får dem mest sannsynlig også inn i organsiert hundeliv ved at de også da tar påfølgende valpekurs med sin håpefull og forhåpentligvis får de en velfungerende hund også.

3. Linsens for oppdrett - dvs. ha godkjenning for å drive oppdrett

* Eiers certifikatnummer skal sendes inn med både registrering/alternativt id-merkingen sånn at man forsikrer at hund kun er solg til person som har certifikat for å ha hund.

Dette er gjennomførbart, og jeg fatter bare ikke at det ikke gjøres - for det første får man koll på hvem som har hund - og kan spore en hvilken som helst hund tilbake til eier.

Jeg ser at en utfordring kan være ved omplassering, men da bør man ha en lovtekst som sier at enhver er ansvarlig for å kunne dokumentere at man har hunden lovlig eller noe i den duren.

Hovedproblemet vil i alle fall bli borte. Man får luket ut en del tullinger som ikke burde ha hund, færre vil kjøpe hund på impuls.

Og ja - jeg mener at håndhevelsen bør være beinhard - ikke id-merkede hunder hos eiere uten certifikat bør avlives uten noen form for prøving, og oppdrettere som selger valper til personer uten certifikat bør nektes å få registrere valper for all fremtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det hadde nok ikke blitt samme problemer om de "überkule" gutta hadde en puddel i baksetet.. Hundene hadde nok ikke blitt like "vanskelige"..

For en del år siden var det polarhunder som var det "tøffe"- men det var før kamphundrasene ble populære. jeg har likevel ikke hørt om så mange episoder knyttet til "ûberkule" hundeeiere med polarhunder, her SÅ det nok mer kult ut enn det var. (jada, polarhunder er ikke for folk flest, og en skal være klar over hva man har slags hund..)

(konklusjon: rasen har en del å si... enten man vil innse det eller ikke.. )

Den "tøffeste" av de überkule gutta her jeg bor, hadde storpuddel, faktisk.. En sort hannhund med lammeklipp.. Ikke veldig trivlig han heller - hverken gutten eller bikkja..

Det mener jeg er fordi den ikke er tøff nok...

Vi er enige DER og.. Selv om jeg fortsatt ikke ser at raseforbud er den beste løsninga..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos Belgerpias innlegg... så burde alle som driver oppdrett av hunder iallfall over en viss størrelse, kanskje rasegruppe, pålegges å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om mentalitet, atferd og arvelover...

I Sverige, hvor de bruker MH aktivt og det også er andre tester, så har gode bruksoppdrettere virkelig fått dreid raser i de retningene de ønsker - fordi man går inn for det, og vet hva som vil gjøre utslaget iallfall i de store trekk. En god rottweiler kunne være uovertruffen nettopp fordi den "skulle" ha lang lunte, det skulle mye til før den GADD å begynne å jazze seg opp, og det tok tid. Nå har man fått usikre rottweilere som reagerer skarpt og raskt, og det er ingen god ide. Uansett rase.

I Danmark var det en rottweileroppdretter som var ute og luftet tre hunder sammen med et barn, muligens det også et barnebarn som var hundevant. Gutten snublet og stupte fremover, og alle tre gikk på ham. Han overlevde såvidt jeg husker. Den oppdretteren dro vel hjem og avviklet hele hundeholdet med øyeblikkelig virkning; han sa at han ikke likte det han kanskje hadde fått frembragt i form av overdreven jaktlyst - som var det som man mente utløste det hele, og som så ble fulgt altfor sterkt opp, uten at sperrene trådte inn.

Den episoden det refereres til, var et barn som satt på skuldrene til den som foret - og som hunden hoppet opp og beit etter. Det dette minner meg mest om, er hvordan enkelte hunder prøver å "ta tak i" en hund man løfter opp. Og det går over i noe ganske mer vemmelig enn "hilsing"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS. Jeg la merke til at i rasestatistikkene, så var to av de beste rasene som ble testet malinois og lakenois! Det sier vel egentlig om testen at den later til å måle hundenes gode nerver... at testvinnerne ikke er lettskremte... og ikke så mye mer. En god test bør vel heller måle hva hunden gjør når den VIRKELIG er kommet i en situasjon der den har følt seg så truet at den har reagert - og så ser hvordan den AVreagerer.

Helt enig, det er faktisk det som betyr noe. At en hund har nerver nok til å takle støy, bevegelser og andre påvirkninger gjør den nødvendigvis ikke til en fullkommen hund. Jeg mener at det er hva hunden gjør etterpå som sier noe om hundens styrke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...