Gå til innhold
Hundesonen.no

Argh! Jeg blir så lei..


BareLinn

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Tror ikke man trenger å begynne å bekrymre seg så mye om man er forholdsvis flat og man ikke har fylt 20 ennå. Da jeg var 17 brukte jeg str 75C. Da jeg var 25 brukte jeg 75E og det har jeg brukt siden (er 34 nå). Jeg gikk opp en del i vekt da jeg var i begynnelsen av 20-årene, men da jeg gikk ned i vekt igjen forble bh-størrelsen den samme. Men jeg har jo uansett ikke vært nede i den vekten jeg hadde da jeg var 17 :whistle:

Men hvis du er i slutten av tenårene nå, og bruker en A eller B-cup, så er det i hvertfall ikke usannsynlig at du kommer til å øke en størrelse eller to. Man blir jo gjerne litt fyldigere når man blir voksen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha. Skjønner godt hva du mener. Hadde jeg hatt pengene hadde jeg ikke tenkt meg om særlig mange ganger for å si det sånn... Men hadde ventet til jeg hadde passert 20 tror jeg. Sånn for å være på den sikre siden eller noe sånt. Men ja, det er sprøtt så teite vi skal være som lar noe sånt gå inn på oss. Lårene skal være små og faste, leggene likeså, magen uten valker - men puppene - de skal ha størrelse. Jeg vet ikke hvorfor det har så mye å si men nå er det nå sånn. Kanskje litt sånn som med mannfolk og utstyret de har imellom beina? Ikke noe fornærmer en mann så mye som å få høre at han har en liten øhøm. :D Jeg har sagt "hvor er den?" en gang i halvmørket og resultatet ble et veldig skuffet mannebein. Men jeg mente det jo ikke sånn da. :whistle:

Jeg har nå passert 20, og vurderer det faktisk. Ikke for andre sin skyld, men for min egen.

Og man hører ofte at man bør vente til etter man har fått barn og hele pakka. Men nå skal ikke sånt være noe problem lenger. Jeg har faktisk undersøkt litt. Og hadde pengene hvert der hadde jeg gjort det.

Tror ikke man trenger å begynne å bekrymre seg så mye om man er forholdsvis flat og man ikke har fylt 20 ennå. Da jeg var 17 brukte jeg str 75C. Da jeg var 25 brukte jeg 75E og det har jeg brukt siden (er 34 nå). Jeg gikk opp en del i vekt da jeg var i begynnelsen av 20-årene, men da jeg gikk ned i vekt igjen forble bh-størrelsen den samme. Men jeg har jo uansett ikke vært nede i den vekten jeg hadde da jeg var 17 ;)

Men hvis du er i slutten av tenårene nå, og bruker en A eller B-cup, så er det i hvertfall ikke usannsynlig at du kommer til å øke en størrelse eller to. Man blir jo gjerne litt fyldigere når man blir voksen :D

Jeg har fylt 20, og det har vel ikke akkurat forandret seg noe siden for 6 år siden. Så tror ikke det skjer noe mer der forran, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...