Gå til innhold
Hundesonen.no

Nettdating


Guest Gråtass

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Hva sier dere til nettdating. Tenker på f.eks møteplassen på finn.no. Er det seriøse folk som er der på jakt etter den "rette" eller er det bare fleip og vas? Noen som har ikke nødvendigvis personlige eller veldig alvorlige hensikter, men rett og slett erfaringer.

(Det jeg egentlig spør om er : finns det skikkelige mannfolk sånne steder eller er det bare lykkejegere)

BM: Venter spent på svar

Skrevet

Jeg flyttet til Stavanger for tre år siden og satt derfor mye på nettet for å bli kjent med byen. (aldri vært der før). da kom jeg i snakk med mange, både gutter og jenter. Og den ene ble jeg ekstra god kjent med, og vi har snart vært kjærester i 3 år og samboere i over 2. Så det kan fungere. ^_^ En annen jeg kjenner gjorde det samme som meg når hun flyttet til Tromsø, og hun er nå lykkelig gift og har to unger med mannen fra internett.

Skrevet

Aner ikke jeg, men jeg vil tro det er litt av begge deler. Moren min fant typen på Match, og de har det kjempebra sammen, men jeg tviler på at alle er like seriøse.

Skrevet

Onkelen min fant kjæreste på nettet, og nå har de hatt en gård sammen i 2 - 3 år :)

Tror du kan føle deg trygg hvis du har visse forholdsregler når du chatter. Sier magefølelsen at dette er en person du ikke bør fortsette å prate med, så gjør du ikke det. Tror du merker ganske fort hvem som ikke er seriøse(sexprat, personlige spm ol)..

Veldig OT, men litt morsomt at vi tre første som har svart, alle har Tibbe :)

Skrevet

Det går helt klart an å finne ekte mannfolk på nettet. Man bør være litt forsiktig for mye rart der ute også. Så lenge man tar forhåndsregler og går inn i det med sunn fornuft så finner man fort ut hvem som er ute etter hva.

Skrevet

Jeg har ikke prøvd nettdating siden jeg bare er 16 år liksom :)

Men har hørt mange forskjellige opplevelser av det..

Noen finner kjærligheten, mens andre ikke..

Ei venninne av meg prøvde det, hun er like gammal som meg, og hun kom i kontakt med en mann i 20 åra..

Heldigvis fikk vi banka litt vett inn i skallen på a, at hun ikke måtte møte han.. Han kunne jo vært voldtekts mann... :shocked: (hehe, kan hende man overdriver litt når man sier voldtekstmann, men man veit jo aldri)

Skrevet
(Det jeg egentlig spør om er : finns det skikkelige mannfolk sånne steder eller er det bare lykkejegere)

BM: Venter spent på svar

Det finnes både seriøse, useriøse, psykopater, lystløgnere, trivelige, ærlige, tøffelhelter, mannsjåvinister, voldsforbrytere og svigermors drøm på nett på samme måte som de finnes på utesteder, på arbeidsplasser, i idrettsmiljø - og i hundemiljøene :)

Etter flere år i utlendighet brukte jeg nettet for å utvide omgangskretsen min igjen når jeg kom hjem. Har fått både venninner og kompiser og også endel bortkastede lunsjer og møter som det eneste positive med var vinen. Blandede erfaringer mao.

Men - den 25 august gifter jeg meg faktisk med en jeg møtte via nett, så det finnes skikkelige mannfolk på sånne steder også :)

Skrevet
Men - den 25 august gifter jeg meg faktisk med en jeg møtte via nett, så det finnes skikkelige mannfolk på sånne steder også :)

Åhh, så søtt :)

Gratulerer :x

Guest Christine
Skrevet
Jeg har ikke prøvd nettdating siden jeg bare er 16 år liksom :whistle:

Men har hørt mange forskjellige opplevelser av det..

Noen finner kjærligheten, mens andre ikke..

Ei venninne av meg prøvde det, hun er like gammal som meg, og hun kom i kontakt med en mann i 20 åra..

Heldigvis fikk vi banka litt vett inn i skallen på a, at hun ikke måtte møte han.. Han kunne jo vært voldtekts mann... :shocked: (hehe, kan hende man overdriver litt når man sier voldtekstmann, men man veit jo aldri)

Om hu er 16 så er jo ikke en mann i 20-åra no ille?!

Guest Christine
Skrevet
Kommer vel an på hvor i 20-åra han er også da..

Syns ikke det er no problem om han er rundt 23-25 jeg..

Jeg skal ikke si noe mer jeg, tror jeg.. :whistle:

Skrevet
Syns ikke det er no problem om han er rundt 23-25 jeg..

Jeg skal ikke si noe mer jeg, tror jeg.. :whistle:

Det er en ganske stor aldersforskjell altså... Ihvertfall når hun er så ung som 16!

Skrevet
Jeg syns det er STOR forskjell om hun er 16 og han er 20, enn hvis hun hadde vært 18 og han 25...

Akkurat det er jeg ikke helt enig i... Jeg har en kompis på 25 som har en kjæreste på 17, og det er ekkelt. Mulig jeg synes det er fordi denne aktuelle 17-åringen er veldig umoden, men jeg synes det blir litt drøyt.

16 og 20 synes jeg ikke er så altfor galt. Generelt synes jeg forskjellene blir mindre viktig når begge er over 18-20 år.

Skrevet
Om hu er 16 så er jo ikke en mann i 20-åra no ille?!

Han var mellom 26-28..

Jeg husker ikke helt, men var noe rundt der..

Skrevet

Jeg synes ikke det er tallet i seg selv som gjør at et forhold mellom to med stor aldersfoskjell, høres feil ut. Det er heller det at en 16 - åring er i en helt annen "verden" og tenker helt annerledes enn det en 23 åring f.eks ville gjort. Det kan være vanskelig å forestille seg at et forhold vil funke når de lever i så ulike "verdener" og har så ulike liv. Men så klart, det finnes alltid noen som er mer eller mindre modne enn andre på sin alder, og da vil det kunne funke. Det har jeg selv et eksempel på. En venninne av meg, har nå vært sammen med typen sin i over 5 år, og de har en aldersforskjell på 6 år..

Skrevet
Syns ikke det er no problem om han er rundt 23-25 jeg..

Jeg skal ikke si noe mer jeg, tror jeg.. :whistle:

Da forstår jeg det slik at du selv ikke er særlig eldre enn 16. :P

Guest Christine
Skrevet
Da forstår jeg det slik at du selv ikke er særlig eldre enn 16. :whistle:

15...

Men altså, jeg tror ikke jeg ville vært sammen med noen som har vært 23 år.. Men syns ikke det er ille med sånne aldersforskjeller så lenge det er ekte kjærlighet i lufta liksom...

Skrevet

Aldersforskjeller har ikke så mye å si når man blir litt eldre... Men som Karina&Chica sa så er en 16 åring og en 20+ på forskjellige stadier i livet... Og da blir forskjellen ganske stor! Jeg hadde ihvertfall begynt å lure på hva slags fyr han hadde vært.

Skrevet

Skjønner at det sikkert er veldig stas å være sammen med en eldre gutt når man er 16. Men gutter som er 23 som er sammen med en 15 er det som regel noe galt med. Det må da være en grunn til at han ikke klarer å finne seg noen på sin egen alder. Når man er 23 så gammel at man kan ha fullført en høgskoleutdanning, mens en på 16 akkuratt er ferdig på ungsomsskolen... En 23 åring som er sammen med en 16 åring driver vel mest sannsynlig bare dank like vel..

Guest Christine
Skrevet
Skjønner at det sikkert er veldig stas å være sammen med en eldre gutt når man er 16. Men gutter som er 23 som er sammen med en 15 er det som regel noe galt med. Det må da være en grunn til at han ikke klarer å finne seg noen på sin egen alder. Når man er 23 så gammel at man kan ha fullført en høgskoleutdanning, mens en på 16 akkuratt er ferdig på ungsomsskolen... En 23 åring som er sammen med en 16 åring driver vel mest sannsynlig bare dank like vel..

Tror ikke det er derfor man blir sammen med eldre.. Fordi det er stas liksom... Da blir jo iallefall alt på helt feil grunnlag. Veninna mi som ble 16 i år er sammen med en på 23, og jeg ser ikke noe problem i det jeg!

Skrevet

Jeg kan ikke fatte at alder har noe med saken og gjøre??

Det kommer vel heller ann på hvor gammel man er "i hodet"..

Da jeg var 14 var jeg sammen med en på 19 og det varte til jeg ble 17.Vi bodde tilogmed sammen. :shocked::P

Nei, man får kose seg med den man vil(så lenge man følger loven seff.. :P ) , så lenge det klaffer mentalt er det ingen problemer. :P

EDIT: Litt på topic også.. ehe..

Nettdating er nok på samme måte som vanlig dating. det finnes rasshøl begge steder. Av begge kjønn..

MEN, jeg har en feeeling av at det kanskje er litt mer mannfolk som er ute etter elskerinner på nett?Og da gjerne dekker det under av at de egentlig vil ha ett fast fohold.

Jeg vet ikke, har ikke truffet noen jeg har snakket med på nett siden jeg var 14. (ikke han jeg flytta inn med) vet bare at siste gangen jeg møtte noen fra nett gikk det nesten veldig veldig galt.

Har man med seg hodet og bruker sunn fornuft så går det vel stort sett bra. :whistle:

Guest Christine
Skrevet
Jeg kan ikke fatte at alder har noe med saken og gjøre??

Det kommer vel heller ann på hvor gammel man er "i hodet"..

Da jeg var 14 var jeg sammen med en på 19 og det varte til jeg ble 17.Vi bodde tilogmed sammen. :shocked::P

Nei, man får kose seg med den man vil(så lenge man følger loven seff.. :P ) , så lenge det klaffer mentalt er det ingen problemer. :whistle:

Amen!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...