Gå til innhold
Hundesonen.no

Welsh Springer Spaniel


ida

Recommended Posts

Skrevet

Har nå på kort tid møtt to utrolig sjarmerende eksemplarer av rasen og vil så gjerne vite mer. Er det noen som kan fortelle meg litt?

welshie1.jpg

Skrevet

Jeg kan dessverre ikke komme med noe svar, men jeg lurer selv litt på hva som skiller welsh'en fra den engelske springeren? Sånn bortsett fra utseendet. Bruksegenskaper? Min beste venninne har i hvert fall et herlig eksemplar som jeg stadig blir sjarmert i senk av :)

Skrevet

En tidligere roommate fra min studietid i nettopp Wales hadde en skjønn WSS tispe. Veldig lettlært og med veldig trivelig gemytt. Desverre ble ikke denne frøkna brukt nok og fikk litt lite mosjon (fikk ikke alltid daglige turer annet enn ute i hagen dersom jeg ikke tok henne med meg).

Såvidt jeg vet er det vel blitt slik på denne rasen også at det er showlinjer og working dogs. De fra showlinjer er litt mer sedate men holder likevel rimelig høyt tempo. Working dogs holder turbotempo. Jeg ser for meg at de med godt resultat kan brukes til både AG, spor, rundering, feltsøk og LP - en skikkelig allrounder mao.

Dette ut i fra min veldig bregrensede kunnskap om rasen :)

Skrevet

Jeg kan ikke mye om rasen selv, men kan i det minste fortelle det jeg vet, i hvert fall kontra den engelske springeren. Den engelske har jeg mye erfaring med, både fra min egen og mange andre jeg kjenner av rasen. Welshen har jeg truffet noen av i forbindelse med spanieltreff osv.

Mitt inntrykk er at welshen ofte er mer livlig og energisk enn den engelske. Engelske springere fra showlinjer er eller blir gjerne litt mer sedate etter unghundperioden (med individuelle forskjeller selvfølgelig), mens welshene jeg har truffet er "bomber" uavhengig av linjer de er avlet på og alder. Det vil si at de gjerne er mer høyt og lavt, litt mer vimsete og uttrykker all gleden de har absolutt hele tiden.

Bruksmessig er de to typene springere veldig like. De er som poteten, og kan i utgangspunktet brukes til alt :) Forøvrig kan det jo nevnes at det veldig ofte er mindre pelsstell på welshen.

Skrevet

Dette høres jo helt perfekt ut! Når tiden kommer, ønsker jeg jo veldig en hund som kan brukes (selvfølgelig) til hva jeg nå får lyst til å bruke henne til, samtidig som at jeg nå har et behov for en snill og glad hund (kan'ke skjønne hvorfor :) ), som ikke må trenes for å bygge selvtillitt og alternativ atferd til tøys og tull, men bare fordi det er gøy. Vil vite mer! :rolleyes:

Skrevet

Kan jo også nevne at de er litt mindre enn den engelske.

Her er noe hentet fra Kennel Raymonas hjemmesider, kan jo hende du finner noe interessant der :) :

Om å ha den i huset:

Vi synes welsh springer spaniels er veldig spesiell. Det er absolutt en hund for hunde-elskere. Han hater å være alene, han vil være rundt deg der du er til enhver tid. Vil du ha en hund som står i hundegård eller ligger ute på trappen og passer huset kan du glemme å ha en welshie. Han vil være hos deg, er du i hagen er han i hagen men går du inn følger han etter. Er du på tur er jo dette en fordel, han vil alltid holde øye med deg uansett hvor interessant luktene er ute i terrenget. Størrelsen er perfekt, stor nok for at far ikke synes det er flaut å ha den med på tur eller jakt og liten nok til at mor kan løfte den opp på et bord eller bære den ut i bilen, ved skade, sykdom f.eks. Trass sin relativt kompakte størrelse er dette dog en sterk hund som krever at familiens barn helst bør være en 13-14 år før de kan gå alene på tur med den. Er en særdeles kjærlig hund og må sine daglige kose-doser. Finner du det unaturlig å holde rundt hunden din og gi ham en klem bør du ikke skaffe deg welsh.

Pels-stell:

Alle welsher må trimmes på ørene og labbene ca. 1 gang i måneden uavhengig om den skal på utstilling eller ikke. Dette må gjøres av helsemessige grunner. Renklippte poter bringer dessuten mye mindre skitt med seg inn enn pelsgrodde. I tillegg bør halsen klippes kort og fanen på halen holdes relativt kort.

Mosjon:

Det ideelle er å løpe løs 30-45 minutter i skog/fjell hver dag. På grunn av tidvis båndtvang er dette ikke alltid mulig å få til. Da blir det å lufte den i bånd - fremdeles helst på fjellet eller skogs-stier - det var jo en turkamerat du ville ha var det ikke ????? I tillegg til dette må den naturligvis bli luftet flere ganger om dagen for å gjøre fra seg. Vi synes ikke noe om mosjonering pr. sykkel, det er unaturlig for en jakthund å holde oppe løpe-tempo uten å få stoppe og snuse. Se en hund i terrenget - den holder ikke jevnt tempo, den løper litt for så å stoppe opp og undersøke. Våre hunder er svært glad i å svømme - ypperlig mosjon. Ellers trenger hunden stimulering, tren spor, agility, lydighet.

Ellers:

Som sagt liker hundene å få være med deg der du er. Vi forsøker å ta hundene med der vi kan - se bildene under for en ide om hva vi driver på med - hundene og vi.

Skrevet

Bortsett fra at den ikke fikser å være alene hjemme (men er det egentlig en rasetypisk egenskap, eller mangel på trening?), var det mye hyggelig lesing her. Takk skal du ha. Mer noen??

Guest Just me!!
Skrevet

Er de bare brune og hvite? Sagt på en dum måte, men jeg er ikke helt oppi fargekoder. :)

Skrevet
Er de bare brune og hvite? Sagt på en dum måte, men jeg er ikke helt oppi fargekoder. :)

Det stemmer, ja. Finnes kun i den fargevarianten.

Oppdretteren til min ESS driver nå i hovedsak med WSS, og mitt inntrykk fra de hundene, er at de ofte er ganske mye livligere enn ESS. De er ikke fult så sosiale som ESS, og trenger dermed noe mer miljøtrening for ikke å bli skeptiske, men for all del - de er helt herlige hunder når de er trygge på folk og omgivelsene.

Det er glupe og lettlærte hunder, så at de kan brukes til det meste, er jeg helt sikker på. Vurderte selv welsh en periode, og en skal ikke se bort i fra at det kommer et eksemplar i mitt hus om noen år.

http://www.vettin.no/images/hunder/max_4_years_head_2.jpg

Bildet er lånt fra Kennel av Vettin

Skrevet

En venninne av meg i Trondheim, er den lykkelige eier av et eksemplar av rasen, og hun har ingen problemer med å ha den alene hjemme. HUnden trives også godt alene utenfor huset i bånd.

Vet fint lite om rasen ellers, men synes de er vidunderlig vakre og glade vesner.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Min første hund var en Welsh springer spaniel. Var glad, aktiv og "vimsete". En utrolig sjarmerende hunderase... Fargen er rød og hvit, men hvor mye de har av hver farge kommer an på kombinasjonen av foreldre. Ser det er skrevet en del om dem så du har vel fått den meste infoen. Jeg hadde 3 problemer med min kunne ikke være hjemme alene(som en del eiere av denne rasen sliter med), ble utrolig bilsyk og fikk en del sykdommer. Har snakket med andre eiere og det varierer veldig. Kommer an på hvor heldig du er. Vet at det er blitt utbredt med allergier på denne rasen.

Til tross for alle problemer så ville jeg ikke vært foruten å ha vært eier av en welsh! Har vurdert mange ganger å anskaffe meg en ny Welsh, men det tidliger "problemer" stopper meg. Men aldri si aldri....

Uansett hva du bestemmer deg for så får du evt en veldig fin hunderase!

Skrevet

Åh Welsher er bare sååå fine. Var i Sverige i helgen hos en venninne og hun har akkurat fått seg en sånn fra Kennel Don's i Sverige. Verdens søteste. Jeg kan bare sammenligne den med flatten, men Daniel var mye roligere. Full fres ute og rolig og bedagelig inne. Kjempe kul!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...