Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du pyreneisk gjeterhund?


siljestokka

Recommended Posts

Er det noen her i fra sonen som har valper fra Åsa Thunqvist. Lurer litt på hvordan valpene blir som voksne. De har nå et kull og jeg har veldig veldig lyst på en :rolleyes: .

Såeh, har du bilder fra noen av avkommene i voksen alder.... Bare legg dem ut hær :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes 5 Face Rase i Norge, hvorav 3 kommer fra Light My Fire. Den eldste er en svart gutt på 3 år(?) og bor i NordNorge. De 2 andre er 13 måneder og søsken, en svart gutt og ei harlekin jente.

Hundene fra Light My Fire fikk berømmelse på rase-spesialen i Stockholm i mai, både eksteriørt og mentalt. Jeg er kjempefornøyd med han min, Light My Fire Pactole (Ollie)! Og jeg er kresen i valg av oppdretter! Har også en import på 13 uker fra Frankrike, og merker stor forskjell gemyttmessig!

Legger gjerne ut noen skrytebilder!

Her er ett av de to søskene:

så etter hans første utstilling:

på brukshundtrening:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La inn litt for store bilder. Har redigert og lagt inn noen flere.

Kan tilføye at Åsa Thunqvist har drevet oppdrett av Poil Long i 20 år, så hun er vel en av oppdretterne i Sverige som kjenner den Pyreneiske gjeterhunden best! Men hun satser nå mer på Face Rase. Mange av hennes langhårsvarianter gjør det forøvrig meget bra på agilitybanene i Sverige.

Søsteren Prizzi har en hjemmeside. Her er linken:

http://home.online.no/~aina-mla/index.cfm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en så utrolig flott rase :) . Stjal noen bilder jeg .. Håper det er greit :unsure: . Vi passet en blanding som ser akkuratt som den sorte. Den var bare litt større :hyper: .Nå skal jeg mase, mase, mase på foreldrene mine om å få en :poke: .(Eller kjøpe en selv da:P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tispen tror jeg at jeg hilste på i våres. På en utstilling. Helt utrolig søt og herlig. Et godt voksent hyggelig par som eier henne? Jeg ble helt dårlig..har så sansen for harlequinfargen..*sukk* farlig farlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var nok henne, Light My Fire Prizzi. Hun har frekventert utstillingsringene endel i år med stort sett bra resultater. Fikk kjempegod kritikk av en av rasens største dommerprofiler på rasespesialen i St.holm i mai:-))

Hun er en fantastisk søt og trivelig hund, som jeg har gleden av å trene med ukentlig:-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke ha en sånn rase jeg, tror jeg hadde gått på veggen av all energien. Jeg trives med å kunne skru av bikkja en gang i mellom. Men sjarmerende er de! Passer til folk som er mer aktive enn jeg er gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i hvertfall sprut i ham! Men jeg føler meg litt truffet over at han kalles ' i retrieverversjon' akkurat der han ligger og drunter. Du mener vel utstillingsretrieverversjon?? :P

JA "drunte-bildet" er helt klart utstillingsretriever-versjon! (Hvor mange tråkker jeg på nå?)

Bildet er gitt navn før jeg traff energibomba di. Skal se om jeg ikke kan få tatt et bilde hvor han hopper himmelhøyt med alle 4 bena hver sin vei. Så kan jeg kalle det jaktretriever-versjon... :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke ha en sånn rase jeg, tror jeg hadde gått på veggen av all energien. Jeg trives med å kunne skru av bikkja en gang i mellom. Men sjarmerende er de! Passer til folk som er mer aktive enn jeg er gitt.

He he... Ingen problem faktisk, og det fra en med både jaktlabbe og pyrre!

Man kan faktisk helt fint klare å skaffe seg en pyrre som ikke er dugenes til noe som helst, absolut noe å tenkt på for de som muligens skal ha pyrre.

Har vært heldig med Birk, han har bra treningskapasitet, avknapp og god psyke :)

Skal se om jeg får lagt ut noen bilder etterhvert som jeg finner ut hvordan det gjøres...

Blir ikke bildene krympet automatisk? Evnt hvordan gjør jeg det? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA "drunte-bildet" er helt klart utstillingsretriever-versjon! (Hvor mange tråkker jeg på nå?)

Bildet er gitt navn før jeg traff energibomba di. Skal se om jeg ikke kan få tatt et bilde hvor han hopper himmelhøyt med alle 4 bena hver sin vei. Så kan jeg kalle det jaktretriever-versjon... :Laugh:

Ja, det synes jeg virkelig du skulle gjøre :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine bilder ja :) Elsker den rasen :) Kan noen fortelle litt om personligheten dems, og hvordan det er og leve med dem? (mener ikke å ødelegge tråden her altså, men det kan jo være intressangt for Labbetussgutten=D også :x)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine bilder ja :P Elsker den rasen :P Kan noen fortelle litt om personligheten dems, og hvordan det er og leve med dem? (mener ikke å ødelegge tråden her altså, men det kan jo være intressangt for Labbetussgutten=D også :P)

Heisann, nå vet jeg ikke om du mente kort- eller langhårsvarianten, men jeg kan nå skrive litt om langhårstypen.

Pyrren er aktive og arbeidsvillige hunder - stort sett... Man kan være uheldig både med linjer og individer som ikke egner seg som annet enn familiehunder.

Pyrren skal være sky og reservert men med en god psyke og evne til å avreagere. Unntaket er ofte ift skudd/fyrverkeri.

For å leve med en pyrre bør man være ganske rund i kantene...

De er matgal å vil gjøre det meste for å få tak i chipsen på stuebordet, uavhengigh om hvor mangen ganger man har kastet dem ned derfra!

Man må tåle litt bjeffing, de varsler lett. De bør også få bruke både kropp og hode jevnlig for å ikke lage seg kjedelig hobbyer som feks tapetskrelling.

Rasen har en tendens til å lage seg situasjoner/gjenstander å være redd for, de fleste andre raser tilsier at man tilnærmer seg det farlige gradvis og forsiktig. Men med pyrren må man sette ned foten med en gang å si at nei- dette har du ikke lov til å være redd for. Dette er noe som lett videreutvikle seg dersom hunden får lov til å være redd.

Pelsen er lett å holde, børsting en gang inuken/en gang hver 14. dag. I Frankrike foretrekkes dreads, endel dommere som ikke har peeiling vil påstå at hunden er ustelt :P

Pelsen bruker laaang tid på sette farge og struktur, helt normalt at den ikke er ferdig utviket før hunden er 3 år. Lovlige farger er: fawn i forskjellige nyanser også med charbonne, svart grå, harlequin og brindle.

På rasespesialen i mai så vi dessverre mangen hunder som ikke bare trakk seg for dommeren men også bet, i Frankrike var dette ganske hverdagslig sa dommeren :whistle:

Pyrren ble tidligere brukt som gjeterhund sammen med Pyreneerhunden, den lille gjetet og varselt om fremmede og rovdyr, mens den store voktet. Rasen ble også brukt som korrespondanse hund i krigen, hvor den ble sendt med beskjeder mellom forskjellige poster i felten.

Endel hd på rasen i sverige, statistikkene er bedre nedover i europa. Selv om man selvføgelig bør være obs på dette mener jeg at mentalitet er vel så viktig å ivareta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann, nå vet jeg ikke om du mente kort- eller langhårsvarianten, men jeg kan nå skrive litt om langhårstypen.

Pyrren er aktive og arbeidsvillige hunder - stort sett... Man kan være uheldig både med linjer og individer som ikke egner seg som annet enn familiehunder.

Pyrren skal være sky og reservert men med en god psyke og evne til å avreagere. Unntaket er ofte ift skudd/fyrverkeri.

For å leve med en pyrre bør man være ganske rund i kantene...

De er matgal å vil gjøre det meste for å få tak i chipsen på stuebordet, uavhengigh om hvor mangen ganger man har kastet dem ned derfra!

Man må tåle litt bjeffing, de varsler lett. De bør også få bruke både kropp og hode jevnlig for å ikke lage seg kjedelig hobbyer som feks tapetskrelling.

Rasen har en tendens til å lage seg situasjoner/gjenstander å være redd for, de fleste andre raser tilsier at man tilnærmer seg det farlige gradvis og forsiktig. Men med pyrren må man sette ned foten med en gang å si at nei- dette har du ikke lov til å være redd for. Dette er noe som lett videreutvikle seg dersom hunden får lov til å være redd.

Pelsen er lett å holde, børsting en gang inuken/en gang hver 14. dag. I Frankrike foretrekkes dreads, endel dommere som ikke har peeiling vil påstå at hunden er ustelt :whistle:

Pelsen bruker laaang tid på sette farge og struktur, helt normalt at den ikke er ferdig utviket før hunden er 3 år. Lovlige farger er: fawn i forskjellige nyanser også med charbonne, svart grå, harlequin og brindle.

På rasespesialen i mai så vi dessverre mangen hunder som ikke bare trakk seg for dommeren men også bet, i Frankrike var dette ganske hverdagslig sa dommeren :P

Pyrren ble tidligere brukt som gjeterhund sammen med Pyreneerhunden, den lille gjetet og varselt om fremmede og rovdyr, mens den store voktet. Rasen ble også brukt som korrespondanse hund i krigen, hvor den ble sendt med beskjeder mellom forskjellige poster i felten.

Endel hd på rasen i sverige, statistikkene er bedre nedover i europa. Selv om man selvføgelig bør være obs på dette mener jeg at mentalitet er vel så viktig å ivareta.

Tusen takk for langt og fyldig svar :P Er det stor forsjell mellom pelsvariantene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har korthårs-varianten.Synes *mokken* har gitt en meget god beskrivelse av rasene, og det meste gjelder begge variantene. Det er noe forskjell mellom Poil Long (langhår) og Face Rase (korthår).Det mest slående er pelsen; korthår steller seg selv. Jeg har børstet over hunden min dagen før en utstilling... and that`s it. Face Rasen er også noe roligere og noe mer sosial enn Poil Long, men som Mokken skriver; mye er avhengig av linjer og enkeltindivider.

Det er en GJETERHUND med masse energi og meget raske reaksjoner og som får med seg det meste som skjer (og det som kanskje kan komme til å skje). Den skal jobbe selvstendig, og flytte sauene også uten at bonden selv er til stede. Den skal selv finne den tryggeste veien å føre flokken. Franske bønder ler når de hører om gjeterhundkurs. En god Pyreneisk Gjeterhund skal ikke trenge noe kurs for å lære seg å gjete... det skal ligge i blodet! Det den trenger er erfaring.

Min eldste er 13 mnd. Jeg har stor tro på å legge et bredt grunnlag, så vi trener både lydighet, bruks og har såvidt "snust på" agility. Han er et kjempetalent på alle områder, MEN treningen krever planlegging. Han er en racer til å finne "billigste" vei til belønningen, og baklengskjeder ting han tror henger sammen. Dersom han ikke finner løsningen raskt, så melder han seg ut. Han generaliserer lite... folk som gjemmer seg i skogen er super-spennende, men folk som vi tilfeldig møter er enten verdt et bjeff eller total ignorering. Han går som de fleste gjeterhunder lett over i stress, og vi har brukt mange timer på ro-trening i ulike situasjoner. De trenger mye miljøtrening og sosialisering som valper. Og som også mokken skriver; de trenger å bruke hodet sitt!

Minsten min er 3 mnd og er en fransk import. Jeg ser tydelige likhetstrekk med "svensken", men tror nok at vi i Skandinavia er mye mer bevisst på gemytt og tidlig sosialisering / miljøtrening. Mange av de franske kennelene lar valpene vokse opp ute i uthus / låve og de er ikke vant med vanlige hus-aktiviteter (støvsuger, vaskemaskin, kjøkken-skrammel, sofa-kos mm). Yngstemann er meget selvstendig, og han mener nok at han kan erobre verden helt på egen hånd. Men når rasen skal være på alerten og i tillegg har raske reaksjoner, så kan man ende opp med mye uønsket selv-læring. Man må gå foran og vise at slik og slik gjør man bare ikke, det og det får du ikke lov til å være redd for, sånn og sånn skal du reagere på det. Det er mye lettere å få til med en valp som har vokst opp med menneskekontakt og med en mor som er generellt miljøsterk. Min neste pyrre (om mange, mange år) blir en svenske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fyldig og bra forklart :whistle: . Jeg har bestemt meg for å vente med å anskaffe meg en pyrre.. I alle fall til jeg er ferdig med utdanning og sånt. Men det er veldig koselig å lese om rasen :P Så bare legg inn bilder og skriv om rasen dere:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...