Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du pyreneisk gjeterhund?


siljestokka

Recommended Posts

Er det noen her i fra sonen som har valper fra Åsa Thunqvist. Lurer litt på hvordan valpene blir som voksne. De har nå et kull og jeg har veldig veldig lyst på en :rolleyes: .

Såeh, har du bilder fra noen av avkommene i voksen alder.... Bare legg dem ut hær :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes 5 Face Rase i Norge, hvorav 3 kommer fra Light My Fire. Den eldste er en svart gutt på 3 år(?) og bor i NordNorge. De 2 andre er 13 måneder og søsken, en svart gutt og ei harlekin jente.

Hundene fra Light My Fire fikk berømmelse på rase-spesialen i Stockholm i mai, både eksteriørt og mentalt. Jeg er kjempefornøyd med han min, Light My Fire Pactole (Ollie)! Og jeg er kresen i valg av oppdretter! Har også en import på 13 uker fra Frankrike, og merker stor forskjell gemyttmessig!

Legger gjerne ut noen skrytebilder!

Her er ett av de to søskene:

så etter hans første utstilling:

på brukshundtrening:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La inn litt for store bilder. Har redigert og lagt inn noen flere.

Kan tilføye at Åsa Thunqvist har drevet oppdrett av Poil Long i 20 år, så hun er vel en av oppdretterne i Sverige som kjenner den Pyreneiske gjeterhunden best! Men hun satser nå mer på Face Rase. Mange av hennes langhårsvarianter gjør det forøvrig meget bra på agilitybanene i Sverige.

Søsteren Prizzi har en hjemmeside. Her er linken:

http://home.online.no/~aina-mla/index.cfm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en så utrolig flott rase :) . Stjal noen bilder jeg .. Håper det er greit :unsure: . Vi passet en blanding som ser akkuratt som den sorte. Den var bare litt større :hyper: .Nå skal jeg mase, mase, mase på foreldrene mine om å få en :poke: .(Eller kjøpe en selv da:P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tispen tror jeg at jeg hilste på i våres. På en utstilling. Helt utrolig søt og herlig. Et godt voksent hyggelig par som eier henne? Jeg ble helt dårlig..har så sansen for harlequinfargen..*sukk* farlig farlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var nok henne, Light My Fire Prizzi. Hun har frekventert utstillingsringene endel i år med stort sett bra resultater. Fikk kjempegod kritikk av en av rasens største dommerprofiler på rasespesialen i St.holm i mai:-))

Hun er en fantastisk søt og trivelig hund, som jeg har gleden av å trene med ukentlig:-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke ha en sånn rase jeg, tror jeg hadde gått på veggen av all energien. Jeg trives med å kunne skru av bikkja en gang i mellom. Men sjarmerende er de! Passer til folk som er mer aktive enn jeg er gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i hvertfall sprut i ham! Men jeg føler meg litt truffet over at han kalles ' i retrieverversjon' akkurat der han ligger og drunter. Du mener vel utstillingsretrieverversjon?? :P

JA "drunte-bildet" er helt klart utstillingsretriever-versjon! (Hvor mange tråkker jeg på nå?)

Bildet er gitt navn før jeg traff energibomba di. Skal se om jeg ikke kan få tatt et bilde hvor han hopper himmelhøyt med alle 4 bena hver sin vei. Så kan jeg kalle det jaktretriever-versjon... :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke ha en sånn rase jeg, tror jeg hadde gått på veggen av all energien. Jeg trives med å kunne skru av bikkja en gang i mellom. Men sjarmerende er de! Passer til folk som er mer aktive enn jeg er gitt.

He he... Ingen problem faktisk, og det fra en med både jaktlabbe og pyrre!

Man kan faktisk helt fint klare å skaffe seg en pyrre som ikke er dugenes til noe som helst, absolut noe å tenkt på for de som muligens skal ha pyrre.

Har vært heldig med Birk, han har bra treningskapasitet, avknapp og god psyke :)

Skal se om jeg får lagt ut noen bilder etterhvert som jeg finner ut hvordan det gjøres...

Blir ikke bildene krympet automatisk? Evnt hvordan gjør jeg det? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA "drunte-bildet" er helt klart utstillingsretriever-versjon! (Hvor mange tråkker jeg på nå?)

Bildet er gitt navn før jeg traff energibomba di. Skal se om jeg ikke kan få tatt et bilde hvor han hopper himmelhøyt med alle 4 bena hver sin vei. Så kan jeg kalle det jaktretriever-versjon... :Laugh:

Ja, det synes jeg virkelig du skulle gjøre :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine bilder ja :) Elsker den rasen :) Kan noen fortelle litt om personligheten dems, og hvordan det er og leve med dem? (mener ikke å ødelegge tråden her altså, men det kan jo være intressangt for Labbetussgutten=D også :x)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine bilder ja :P Elsker den rasen :P Kan noen fortelle litt om personligheten dems, og hvordan det er og leve med dem? (mener ikke å ødelegge tråden her altså, men det kan jo være intressangt for Labbetussgutten=D også :P)

Heisann, nå vet jeg ikke om du mente kort- eller langhårsvarianten, men jeg kan nå skrive litt om langhårstypen.

Pyrren er aktive og arbeidsvillige hunder - stort sett... Man kan være uheldig både med linjer og individer som ikke egner seg som annet enn familiehunder.

Pyrren skal være sky og reservert men med en god psyke og evne til å avreagere. Unntaket er ofte ift skudd/fyrverkeri.

For å leve med en pyrre bør man være ganske rund i kantene...

De er matgal å vil gjøre det meste for å få tak i chipsen på stuebordet, uavhengigh om hvor mangen ganger man har kastet dem ned derfra!

Man må tåle litt bjeffing, de varsler lett. De bør også få bruke både kropp og hode jevnlig for å ikke lage seg kjedelig hobbyer som feks tapetskrelling.

Rasen har en tendens til å lage seg situasjoner/gjenstander å være redd for, de fleste andre raser tilsier at man tilnærmer seg det farlige gradvis og forsiktig. Men med pyrren må man sette ned foten med en gang å si at nei- dette har du ikke lov til å være redd for. Dette er noe som lett videreutvikle seg dersom hunden får lov til å være redd.

Pelsen er lett å holde, børsting en gang inuken/en gang hver 14. dag. I Frankrike foretrekkes dreads, endel dommere som ikke har peeiling vil påstå at hunden er ustelt :P

Pelsen bruker laaang tid på sette farge og struktur, helt normalt at den ikke er ferdig utviket før hunden er 3 år. Lovlige farger er: fawn i forskjellige nyanser også med charbonne, svart grå, harlequin og brindle.

På rasespesialen i mai så vi dessverre mangen hunder som ikke bare trakk seg for dommeren men også bet, i Frankrike var dette ganske hverdagslig sa dommeren :whistle:

Pyrren ble tidligere brukt som gjeterhund sammen med Pyreneerhunden, den lille gjetet og varselt om fremmede og rovdyr, mens den store voktet. Rasen ble også brukt som korrespondanse hund i krigen, hvor den ble sendt med beskjeder mellom forskjellige poster i felten.

Endel hd på rasen i sverige, statistikkene er bedre nedover i europa. Selv om man selvføgelig bør være obs på dette mener jeg at mentalitet er vel så viktig å ivareta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann, nå vet jeg ikke om du mente kort- eller langhårsvarianten, men jeg kan nå skrive litt om langhårstypen.

Pyrren er aktive og arbeidsvillige hunder - stort sett... Man kan være uheldig både med linjer og individer som ikke egner seg som annet enn familiehunder.

Pyrren skal være sky og reservert men med en god psyke og evne til å avreagere. Unntaket er ofte ift skudd/fyrverkeri.

For å leve med en pyrre bør man være ganske rund i kantene...

De er matgal å vil gjøre det meste for å få tak i chipsen på stuebordet, uavhengigh om hvor mangen ganger man har kastet dem ned derfra!

Man må tåle litt bjeffing, de varsler lett. De bør også få bruke både kropp og hode jevnlig for å ikke lage seg kjedelig hobbyer som feks tapetskrelling.

Rasen har en tendens til å lage seg situasjoner/gjenstander å være redd for, de fleste andre raser tilsier at man tilnærmer seg det farlige gradvis og forsiktig. Men med pyrren må man sette ned foten med en gang å si at nei- dette har du ikke lov til å være redd for. Dette er noe som lett videreutvikle seg dersom hunden får lov til å være redd.

Pelsen er lett å holde, børsting en gang inuken/en gang hver 14. dag. I Frankrike foretrekkes dreads, endel dommere som ikke har peeiling vil påstå at hunden er ustelt :whistle:

Pelsen bruker laaang tid på sette farge og struktur, helt normalt at den ikke er ferdig utviket før hunden er 3 år. Lovlige farger er: fawn i forskjellige nyanser også med charbonne, svart grå, harlequin og brindle.

På rasespesialen i mai så vi dessverre mangen hunder som ikke bare trakk seg for dommeren men også bet, i Frankrike var dette ganske hverdagslig sa dommeren :P

Pyrren ble tidligere brukt som gjeterhund sammen med Pyreneerhunden, den lille gjetet og varselt om fremmede og rovdyr, mens den store voktet. Rasen ble også brukt som korrespondanse hund i krigen, hvor den ble sendt med beskjeder mellom forskjellige poster i felten.

Endel hd på rasen i sverige, statistikkene er bedre nedover i europa. Selv om man selvføgelig bør være obs på dette mener jeg at mentalitet er vel så viktig å ivareta.

Tusen takk for langt og fyldig svar :P Er det stor forsjell mellom pelsvariantene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har korthårs-varianten.Synes *mokken* har gitt en meget god beskrivelse av rasene, og det meste gjelder begge variantene. Det er noe forskjell mellom Poil Long (langhår) og Face Rase (korthår).Det mest slående er pelsen; korthår steller seg selv. Jeg har børstet over hunden min dagen før en utstilling... and that`s it. Face Rasen er også noe roligere og noe mer sosial enn Poil Long, men som Mokken skriver; mye er avhengig av linjer og enkeltindivider.

Det er en GJETERHUND med masse energi og meget raske reaksjoner og som får med seg det meste som skjer (og det som kanskje kan komme til å skje). Den skal jobbe selvstendig, og flytte sauene også uten at bonden selv er til stede. Den skal selv finne den tryggeste veien å føre flokken. Franske bønder ler når de hører om gjeterhundkurs. En god Pyreneisk Gjeterhund skal ikke trenge noe kurs for å lære seg å gjete... det skal ligge i blodet! Det den trenger er erfaring.

Min eldste er 13 mnd. Jeg har stor tro på å legge et bredt grunnlag, så vi trener både lydighet, bruks og har såvidt "snust på" agility. Han er et kjempetalent på alle områder, MEN treningen krever planlegging. Han er en racer til å finne "billigste" vei til belønningen, og baklengskjeder ting han tror henger sammen. Dersom han ikke finner løsningen raskt, så melder han seg ut. Han generaliserer lite... folk som gjemmer seg i skogen er super-spennende, men folk som vi tilfeldig møter er enten verdt et bjeff eller total ignorering. Han går som de fleste gjeterhunder lett over i stress, og vi har brukt mange timer på ro-trening i ulike situasjoner. De trenger mye miljøtrening og sosialisering som valper. Og som også mokken skriver; de trenger å bruke hodet sitt!

Minsten min er 3 mnd og er en fransk import. Jeg ser tydelige likhetstrekk med "svensken", men tror nok at vi i Skandinavia er mye mer bevisst på gemytt og tidlig sosialisering / miljøtrening. Mange av de franske kennelene lar valpene vokse opp ute i uthus / låve og de er ikke vant med vanlige hus-aktiviteter (støvsuger, vaskemaskin, kjøkken-skrammel, sofa-kos mm). Yngstemann er meget selvstendig, og han mener nok at han kan erobre verden helt på egen hånd. Men når rasen skal være på alerten og i tillegg har raske reaksjoner, så kan man ende opp med mye uønsket selv-læring. Man må gå foran og vise at slik og slik gjør man bare ikke, det og det får du ikke lov til å være redd for, sånn og sånn skal du reagere på det. Det er mye lettere å få til med en valp som har vokst opp med menneskekontakt og med en mor som er generellt miljøsterk. Min neste pyrre (om mange, mange år) blir en svenske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fyldig og bra forklart :whistle: . Jeg har bestemt meg for å vente med å anskaffe meg en pyrre.. I alle fall til jeg er ferdig med utdanning og sånt. Men det er veldig koselig å lese om rasen :P Så bare legg inn bilder og skriv om rasen dere:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...