Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du pyreneisk gjeterhund?


siljestokka

Recommended Posts

Er det noen her i fra sonen som har valper fra Åsa Thunqvist. Lurer litt på hvordan valpene blir som voksne. De har nå et kull og jeg har veldig veldig lyst på en :rolleyes: .

Såeh, har du bilder fra noen av avkommene i voksen alder.... Bare legg dem ut hær :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes 5 Face Rase i Norge, hvorav 3 kommer fra Light My Fire. Den eldste er en svart gutt på 3 år(?) og bor i NordNorge. De 2 andre er 13 måneder og søsken, en svart gutt og ei harlekin jente.

Hundene fra Light My Fire fikk berømmelse på rase-spesialen i Stockholm i mai, både eksteriørt og mentalt. Jeg er kjempefornøyd med han min, Light My Fire Pactole (Ollie)! Og jeg er kresen i valg av oppdretter! Har også en import på 13 uker fra Frankrike, og merker stor forskjell gemyttmessig!

Legger gjerne ut noen skrytebilder!

Her er ett av de to søskene:

så etter hans første utstilling:

på brukshundtrening:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La inn litt for store bilder. Har redigert og lagt inn noen flere.

Kan tilføye at Åsa Thunqvist har drevet oppdrett av Poil Long i 20 år, så hun er vel en av oppdretterne i Sverige som kjenner den Pyreneiske gjeterhunden best! Men hun satser nå mer på Face Rase. Mange av hennes langhårsvarianter gjør det forøvrig meget bra på agilitybanene i Sverige.

Søsteren Prizzi har en hjemmeside. Her er linken:

http://home.online.no/~aina-mla/index.cfm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en så utrolig flott rase :) . Stjal noen bilder jeg .. Håper det er greit :unsure: . Vi passet en blanding som ser akkuratt som den sorte. Den var bare litt større :hyper: .Nå skal jeg mase, mase, mase på foreldrene mine om å få en :poke: .(Eller kjøpe en selv da:P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tispen tror jeg at jeg hilste på i våres. På en utstilling. Helt utrolig søt og herlig. Et godt voksent hyggelig par som eier henne? Jeg ble helt dårlig..har så sansen for harlequinfargen..*sukk* farlig farlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var nok henne, Light My Fire Prizzi. Hun har frekventert utstillingsringene endel i år med stort sett bra resultater. Fikk kjempegod kritikk av en av rasens største dommerprofiler på rasespesialen i St.holm i mai:-))

Hun er en fantastisk søt og trivelig hund, som jeg har gleden av å trene med ukentlig:-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke ha en sånn rase jeg, tror jeg hadde gått på veggen av all energien. Jeg trives med å kunne skru av bikkja en gang i mellom. Men sjarmerende er de! Passer til folk som er mer aktive enn jeg er gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i hvertfall sprut i ham! Men jeg føler meg litt truffet over at han kalles ' i retrieverversjon' akkurat der han ligger og drunter. Du mener vel utstillingsretrieverversjon?? :P

JA "drunte-bildet" er helt klart utstillingsretriever-versjon! (Hvor mange tråkker jeg på nå?)

Bildet er gitt navn før jeg traff energibomba di. Skal se om jeg ikke kan få tatt et bilde hvor han hopper himmelhøyt med alle 4 bena hver sin vei. Så kan jeg kalle det jaktretriever-versjon... :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke ha en sånn rase jeg, tror jeg hadde gått på veggen av all energien. Jeg trives med å kunne skru av bikkja en gang i mellom. Men sjarmerende er de! Passer til folk som er mer aktive enn jeg er gitt.

He he... Ingen problem faktisk, og det fra en med både jaktlabbe og pyrre!

Man kan faktisk helt fint klare å skaffe seg en pyrre som ikke er dugenes til noe som helst, absolut noe å tenkt på for de som muligens skal ha pyrre.

Har vært heldig med Birk, han har bra treningskapasitet, avknapp og god psyke :)

Skal se om jeg får lagt ut noen bilder etterhvert som jeg finner ut hvordan det gjøres...

Blir ikke bildene krympet automatisk? Evnt hvordan gjør jeg det? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA "drunte-bildet" er helt klart utstillingsretriever-versjon! (Hvor mange tråkker jeg på nå?)

Bildet er gitt navn før jeg traff energibomba di. Skal se om jeg ikke kan få tatt et bilde hvor han hopper himmelhøyt med alle 4 bena hver sin vei. Så kan jeg kalle det jaktretriever-versjon... :Laugh:

Ja, det synes jeg virkelig du skulle gjøre :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine bilder ja :) Elsker den rasen :) Kan noen fortelle litt om personligheten dems, og hvordan det er og leve med dem? (mener ikke å ødelegge tråden her altså, men det kan jo være intressangt for Labbetussgutten=D også :x)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine bilder ja :P Elsker den rasen :P Kan noen fortelle litt om personligheten dems, og hvordan det er og leve med dem? (mener ikke å ødelegge tråden her altså, men det kan jo være intressangt for Labbetussgutten=D også :P)

Heisann, nå vet jeg ikke om du mente kort- eller langhårsvarianten, men jeg kan nå skrive litt om langhårstypen.

Pyrren er aktive og arbeidsvillige hunder - stort sett... Man kan være uheldig både med linjer og individer som ikke egner seg som annet enn familiehunder.

Pyrren skal være sky og reservert men med en god psyke og evne til å avreagere. Unntaket er ofte ift skudd/fyrverkeri.

For å leve med en pyrre bør man være ganske rund i kantene...

De er matgal å vil gjøre det meste for å få tak i chipsen på stuebordet, uavhengigh om hvor mangen ganger man har kastet dem ned derfra!

Man må tåle litt bjeffing, de varsler lett. De bør også få bruke både kropp og hode jevnlig for å ikke lage seg kjedelig hobbyer som feks tapetskrelling.

Rasen har en tendens til å lage seg situasjoner/gjenstander å være redd for, de fleste andre raser tilsier at man tilnærmer seg det farlige gradvis og forsiktig. Men med pyrren må man sette ned foten med en gang å si at nei- dette har du ikke lov til å være redd for. Dette er noe som lett videreutvikle seg dersom hunden får lov til å være redd.

Pelsen er lett å holde, børsting en gang inuken/en gang hver 14. dag. I Frankrike foretrekkes dreads, endel dommere som ikke har peeiling vil påstå at hunden er ustelt :P

Pelsen bruker laaang tid på sette farge og struktur, helt normalt at den ikke er ferdig utviket før hunden er 3 år. Lovlige farger er: fawn i forskjellige nyanser også med charbonne, svart grå, harlequin og brindle.

På rasespesialen i mai så vi dessverre mangen hunder som ikke bare trakk seg for dommeren men også bet, i Frankrike var dette ganske hverdagslig sa dommeren :whistle:

Pyrren ble tidligere brukt som gjeterhund sammen med Pyreneerhunden, den lille gjetet og varselt om fremmede og rovdyr, mens den store voktet. Rasen ble også brukt som korrespondanse hund i krigen, hvor den ble sendt med beskjeder mellom forskjellige poster i felten.

Endel hd på rasen i sverige, statistikkene er bedre nedover i europa. Selv om man selvføgelig bør være obs på dette mener jeg at mentalitet er vel så viktig å ivareta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann, nå vet jeg ikke om du mente kort- eller langhårsvarianten, men jeg kan nå skrive litt om langhårstypen.

Pyrren er aktive og arbeidsvillige hunder - stort sett... Man kan være uheldig både med linjer og individer som ikke egner seg som annet enn familiehunder.

Pyrren skal være sky og reservert men med en god psyke og evne til å avreagere. Unntaket er ofte ift skudd/fyrverkeri.

For å leve med en pyrre bør man være ganske rund i kantene...

De er matgal å vil gjøre det meste for å få tak i chipsen på stuebordet, uavhengigh om hvor mangen ganger man har kastet dem ned derfra!

Man må tåle litt bjeffing, de varsler lett. De bør også få bruke både kropp og hode jevnlig for å ikke lage seg kjedelig hobbyer som feks tapetskrelling.

Rasen har en tendens til å lage seg situasjoner/gjenstander å være redd for, de fleste andre raser tilsier at man tilnærmer seg det farlige gradvis og forsiktig. Men med pyrren må man sette ned foten med en gang å si at nei- dette har du ikke lov til å være redd for. Dette er noe som lett videreutvikle seg dersom hunden får lov til å være redd.

Pelsen er lett å holde, børsting en gang inuken/en gang hver 14. dag. I Frankrike foretrekkes dreads, endel dommere som ikke har peeiling vil påstå at hunden er ustelt :whistle:

Pelsen bruker laaang tid på sette farge og struktur, helt normalt at den ikke er ferdig utviket før hunden er 3 år. Lovlige farger er: fawn i forskjellige nyanser også med charbonne, svart grå, harlequin og brindle.

På rasespesialen i mai så vi dessverre mangen hunder som ikke bare trakk seg for dommeren men også bet, i Frankrike var dette ganske hverdagslig sa dommeren :P

Pyrren ble tidligere brukt som gjeterhund sammen med Pyreneerhunden, den lille gjetet og varselt om fremmede og rovdyr, mens den store voktet. Rasen ble også brukt som korrespondanse hund i krigen, hvor den ble sendt med beskjeder mellom forskjellige poster i felten.

Endel hd på rasen i sverige, statistikkene er bedre nedover i europa. Selv om man selvføgelig bør være obs på dette mener jeg at mentalitet er vel så viktig å ivareta.

Tusen takk for langt og fyldig svar :P Er det stor forsjell mellom pelsvariantene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har korthårs-varianten.Synes *mokken* har gitt en meget god beskrivelse av rasene, og det meste gjelder begge variantene. Det er noe forskjell mellom Poil Long (langhår) og Face Rase (korthår).Det mest slående er pelsen; korthår steller seg selv. Jeg har børstet over hunden min dagen før en utstilling... and that`s it. Face Rasen er også noe roligere og noe mer sosial enn Poil Long, men som Mokken skriver; mye er avhengig av linjer og enkeltindivider.

Det er en GJETERHUND med masse energi og meget raske reaksjoner og som får med seg det meste som skjer (og det som kanskje kan komme til å skje). Den skal jobbe selvstendig, og flytte sauene også uten at bonden selv er til stede. Den skal selv finne den tryggeste veien å føre flokken. Franske bønder ler når de hører om gjeterhundkurs. En god Pyreneisk Gjeterhund skal ikke trenge noe kurs for å lære seg å gjete... det skal ligge i blodet! Det den trenger er erfaring.

Min eldste er 13 mnd. Jeg har stor tro på å legge et bredt grunnlag, så vi trener både lydighet, bruks og har såvidt "snust på" agility. Han er et kjempetalent på alle områder, MEN treningen krever planlegging. Han er en racer til å finne "billigste" vei til belønningen, og baklengskjeder ting han tror henger sammen. Dersom han ikke finner løsningen raskt, så melder han seg ut. Han generaliserer lite... folk som gjemmer seg i skogen er super-spennende, men folk som vi tilfeldig møter er enten verdt et bjeff eller total ignorering. Han går som de fleste gjeterhunder lett over i stress, og vi har brukt mange timer på ro-trening i ulike situasjoner. De trenger mye miljøtrening og sosialisering som valper. Og som også mokken skriver; de trenger å bruke hodet sitt!

Minsten min er 3 mnd og er en fransk import. Jeg ser tydelige likhetstrekk med "svensken", men tror nok at vi i Skandinavia er mye mer bevisst på gemytt og tidlig sosialisering / miljøtrening. Mange av de franske kennelene lar valpene vokse opp ute i uthus / låve og de er ikke vant med vanlige hus-aktiviteter (støvsuger, vaskemaskin, kjøkken-skrammel, sofa-kos mm). Yngstemann er meget selvstendig, og han mener nok at han kan erobre verden helt på egen hånd. Men når rasen skal være på alerten og i tillegg har raske reaksjoner, så kan man ende opp med mye uønsket selv-læring. Man må gå foran og vise at slik og slik gjør man bare ikke, det og det får du ikke lov til å være redd for, sånn og sånn skal du reagere på det. Det er mye lettere å få til med en valp som har vokst opp med menneskekontakt og med en mor som er generellt miljøsterk. Min neste pyrre (om mange, mange år) blir en svenske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fyldig og bra forklart :whistle: . Jeg har bestemt meg for å vente med å anskaffe meg en pyrre.. I alle fall til jeg er ferdig med utdanning og sånt. Men det er veldig koselig å lese om rasen :P Så bare legg inn bilder og skriv om rasen dere:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...