Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du pyreneisk gjeterhund?


siljestokka

Recommended Posts

Er det noen her i fra sonen som har valper fra Åsa Thunqvist. Lurer litt på hvordan valpene blir som voksne. De har nå et kull og jeg har veldig veldig lyst på en :rolleyes: .

Såeh, har du bilder fra noen av avkommene i voksen alder.... Bare legg dem ut hær :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes 5 Face Rase i Norge, hvorav 3 kommer fra Light My Fire. Den eldste er en svart gutt på 3 år(?) og bor i NordNorge. De 2 andre er 13 måneder og søsken, en svart gutt og ei harlekin jente.

Hundene fra Light My Fire fikk berømmelse på rase-spesialen i Stockholm i mai, både eksteriørt og mentalt. Jeg er kjempefornøyd med han min, Light My Fire Pactole (Ollie)! Og jeg er kresen i valg av oppdretter! Har også en import på 13 uker fra Frankrike, og merker stor forskjell gemyttmessig!

Legger gjerne ut noen skrytebilder!

Her er ett av de to søskene:

så etter hans første utstilling:

på brukshundtrening:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La inn litt for store bilder. Har redigert og lagt inn noen flere.

Kan tilføye at Åsa Thunqvist har drevet oppdrett av Poil Long i 20 år, så hun er vel en av oppdretterne i Sverige som kjenner den Pyreneiske gjeterhunden best! Men hun satser nå mer på Face Rase. Mange av hennes langhårsvarianter gjør det forøvrig meget bra på agilitybanene i Sverige.

Søsteren Prizzi har en hjemmeside. Her er linken:

http://home.online.no/~aina-mla/index.cfm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en så utrolig flott rase :) . Stjal noen bilder jeg .. Håper det er greit :unsure: . Vi passet en blanding som ser akkuratt som den sorte. Den var bare litt større :hyper: .Nå skal jeg mase, mase, mase på foreldrene mine om å få en :poke: .(Eller kjøpe en selv da:P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tispen tror jeg at jeg hilste på i våres. På en utstilling. Helt utrolig søt og herlig. Et godt voksent hyggelig par som eier henne? Jeg ble helt dårlig..har så sansen for harlequinfargen..*sukk* farlig farlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var nok henne, Light My Fire Prizzi. Hun har frekventert utstillingsringene endel i år med stort sett bra resultater. Fikk kjempegod kritikk av en av rasens største dommerprofiler på rasespesialen i St.holm i mai:-))

Hun er en fantastisk søt og trivelig hund, som jeg har gleden av å trene med ukentlig:-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke ha en sånn rase jeg, tror jeg hadde gått på veggen av all energien. Jeg trives med å kunne skru av bikkja en gang i mellom. Men sjarmerende er de! Passer til folk som er mer aktive enn jeg er gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i hvertfall sprut i ham! Men jeg føler meg litt truffet over at han kalles ' i retrieverversjon' akkurat der han ligger og drunter. Du mener vel utstillingsretrieverversjon?? :P

JA "drunte-bildet" er helt klart utstillingsretriever-versjon! (Hvor mange tråkker jeg på nå?)

Bildet er gitt navn før jeg traff energibomba di. Skal se om jeg ikke kan få tatt et bilde hvor han hopper himmelhøyt med alle 4 bena hver sin vei. Så kan jeg kalle det jaktretriever-versjon... :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke ha en sånn rase jeg, tror jeg hadde gått på veggen av all energien. Jeg trives med å kunne skru av bikkja en gang i mellom. Men sjarmerende er de! Passer til folk som er mer aktive enn jeg er gitt.

He he... Ingen problem faktisk, og det fra en med både jaktlabbe og pyrre!

Man kan faktisk helt fint klare å skaffe seg en pyrre som ikke er dugenes til noe som helst, absolut noe å tenkt på for de som muligens skal ha pyrre.

Har vært heldig med Birk, han har bra treningskapasitet, avknapp og god psyke :)

Skal se om jeg får lagt ut noen bilder etterhvert som jeg finner ut hvordan det gjøres...

Blir ikke bildene krympet automatisk? Evnt hvordan gjør jeg det? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA "drunte-bildet" er helt klart utstillingsretriever-versjon! (Hvor mange tråkker jeg på nå?)

Bildet er gitt navn før jeg traff energibomba di. Skal se om jeg ikke kan få tatt et bilde hvor han hopper himmelhøyt med alle 4 bena hver sin vei. Så kan jeg kalle det jaktretriever-versjon... :Laugh:

Ja, det synes jeg virkelig du skulle gjøre :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine bilder ja :) Elsker den rasen :) Kan noen fortelle litt om personligheten dems, og hvordan det er og leve med dem? (mener ikke å ødelegge tråden her altså, men det kan jo være intressangt for Labbetussgutten=D også :x)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine bilder ja :P Elsker den rasen :P Kan noen fortelle litt om personligheten dems, og hvordan det er og leve med dem? (mener ikke å ødelegge tråden her altså, men det kan jo være intressangt for Labbetussgutten=D også :P)

Heisann, nå vet jeg ikke om du mente kort- eller langhårsvarianten, men jeg kan nå skrive litt om langhårstypen.

Pyrren er aktive og arbeidsvillige hunder - stort sett... Man kan være uheldig både med linjer og individer som ikke egner seg som annet enn familiehunder.

Pyrren skal være sky og reservert men med en god psyke og evne til å avreagere. Unntaket er ofte ift skudd/fyrverkeri.

For å leve med en pyrre bør man være ganske rund i kantene...

De er matgal å vil gjøre det meste for å få tak i chipsen på stuebordet, uavhengigh om hvor mangen ganger man har kastet dem ned derfra!

Man må tåle litt bjeffing, de varsler lett. De bør også få bruke både kropp og hode jevnlig for å ikke lage seg kjedelig hobbyer som feks tapetskrelling.

Rasen har en tendens til å lage seg situasjoner/gjenstander å være redd for, de fleste andre raser tilsier at man tilnærmer seg det farlige gradvis og forsiktig. Men med pyrren må man sette ned foten med en gang å si at nei- dette har du ikke lov til å være redd for. Dette er noe som lett videreutvikle seg dersom hunden får lov til å være redd.

Pelsen er lett å holde, børsting en gang inuken/en gang hver 14. dag. I Frankrike foretrekkes dreads, endel dommere som ikke har peeiling vil påstå at hunden er ustelt :P

Pelsen bruker laaang tid på sette farge og struktur, helt normalt at den ikke er ferdig utviket før hunden er 3 år. Lovlige farger er: fawn i forskjellige nyanser også med charbonne, svart grå, harlequin og brindle.

På rasespesialen i mai så vi dessverre mangen hunder som ikke bare trakk seg for dommeren men også bet, i Frankrike var dette ganske hverdagslig sa dommeren :whistle:

Pyrren ble tidligere brukt som gjeterhund sammen med Pyreneerhunden, den lille gjetet og varselt om fremmede og rovdyr, mens den store voktet. Rasen ble også brukt som korrespondanse hund i krigen, hvor den ble sendt med beskjeder mellom forskjellige poster i felten.

Endel hd på rasen i sverige, statistikkene er bedre nedover i europa. Selv om man selvføgelig bør være obs på dette mener jeg at mentalitet er vel så viktig å ivareta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann, nå vet jeg ikke om du mente kort- eller langhårsvarianten, men jeg kan nå skrive litt om langhårstypen.

Pyrren er aktive og arbeidsvillige hunder - stort sett... Man kan være uheldig både med linjer og individer som ikke egner seg som annet enn familiehunder.

Pyrren skal være sky og reservert men med en god psyke og evne til å avreagere. Unntaket er ofte ift skudd/fyrverkeri.

For å leve med en pyrre bør man være ganske rund i kantene...

De er matgal å vil gjøre det meste for å få tak i chipsen på stuebordet, uavhengigh om hvor mangen ganger man har kastet dem ned derfra!

Man må tåle litt bjeffing, de varsler lett. De bør også få bruke både kropp og hode jevnlig for å ikke lage seg kjedelig hobbyer som feks tapetskrelling.

Rasen har en tendens til å lage seg situasjoner/gjenstander å være redd for, de fleste andre raser tilsier at man tilnærmer seg det farlige gradvis og forsiktig. Men med pyrren må man sette ned foten med en gang å si at nei- dette har du ikke lov til å være redd for. Dette er noe som lett videreutvikle seg dersom hunden får lov til å være redd.

Pelsen er lett å holde, børsting en gang inuken/en gang hver 14. dag. I Frankrike foretrekkes dreads, endel dommere som ikke har peeiling vil påstå at hunden er ustelt :whistle:

Pelsen bruker laaang tid på sette farge og struktur, helt normalt at den ikke er ferdig utviket før hunden er 3 år. Lovlige farger er: fawn i forskjellige nyanser også med charbonne, svart grå, harlequin og brindle.

På rasespesialen i mai så vi dessverre mangen hunder som ikke bare trakk seg for dommeren men også bet, i Frankrike var dette ganske hverdagslig sa dommeren :P

Pyrren ble tidligere brukt som gjeterhund sammen med Pyreneerhunden, den lille gjetet og varselt om fremmede og rovdyr, mens den store voktet. Rasen ble også brukt som korrespondanse hund i krigen, hvor den ble sendt med beskjeder mellom forskjellige poster i felten.

Endel hd på rasen i sverige, statistikkene er bedre nedover i europa. Selv om man selvføgelig bør være obs på dette mener jeg at mentalitet er vel så viktig å ivareta.

Tusen takk for langt og fyldig svar :P Er det stor forsjell mellom pelsvariantene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har korthårs-varianten.Synes *mokken* har gitt en meget god beskrivelse av rasene, og det meste gjelder begge variantene. Det er noe forskjell mellom Poil Long (langhår) og Face Rase (korthår).Det mest slående er pelsen; korthår steller seg selv. Jeg har børstet over hunden min dagen før en utstilling... and that`s it. Face Rasen er også noe roligere og noe mer sosial enn Poil Long, men som Mokken skriver; mye er avhengig av linjer og enkeltindivider.

Det er en GJETERHUND med masse energi og meget raske reaksjoner og som får med seg det meste som skjer (og det som kanskje kan komme til å skje). Den skal jobbe selvstendig, og flytte sauene også uten at bonden selv er til stede. Den skal selv finne den tryggeste veien å føre flokken. Franske bønder ler når de hører om gjeterhundkurs. En god Pyreneisk Gjeterhund skal ikke trenge noe kurs for å lære seg å gjete... det skal ligge i blodet! Det den trenger er erfaring.

Min eldste er 13 mnd. Jeg har stor tro på å legge et bredt grunnlag, så vi trener både lydighet, bruks og har såvidt "snust på" agility. Han er et kjempetalent på alle områder, MEN treningen krever planlegging. Han er en racer til å finne "billigste" vei til belønningen, og baklengskjeder ting han tror henger sammen. Dersom han ikke finner løsningen raskt, så melder han seg ut. Han generaliserer lite... folk som gjemmer seg i skogen er super-spennende, men folk som vi tilfeldig møter er enten verdt et bjeff eller total ignorering. Han går som de fleste gjeterhunder lett over i stress, og vi har brukt mange timer på ro-trening i ulike situasjoner. De trenger mye miljøtrening og sosialisering som valper. Og som også mokken skriver; de trenger å bruke hodet sitt!

Minsten min er 3 mnd og er en fransk import. Jeg ser tydelige likhetstrekk med "svensken", men tror nok at vi i Skandinavia er mye mer bevisst på gemytt og tidlig sosialisering / miljøtrening. Mange av de franske kennelene lar valpene vokse opp ute i uthus / låve og de er ikke vant med vanlige hus-aktiviteter (støvsuger, vaskemaskin, kjøkken-skrammel, sofa-kos mm). Yngstemann er meget selvstendig, og han mener nok at han kan erobre verden helt på egen hånd. Men når rasen skal være på alerten og i tillegg har raske reaksjoner, så kan man ende opp med mye uønsket selv-læring. Man må gå foran og vise at slik og slik gjør man bare ikke, det og det får du ikke lov til å være redd for, sånn og sånn skal du reagere på det. Det er mye lettere å få til med en valp som har vokst opp med menneskekontakt og med en mor som er generellt miljøsterk. Min neste pyrre (om mange, mange år) blir en svenske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fyldig og bra forklart :whistle: . Jeg har bestemt meg for å vente med å anskaffe meg en pyrre.. I alle fall til jeg er ferdig med utdanning og sånt. Men det er veldig koselig å lese om rasen :P Så bare legg inn bilder og skriv om rasen dere:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...