Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan gjøre flytting mest mulig behagelig for hunden?


Turnip

Recommended Posts

Siden vi skal flytte 22 juli og kommer hjem fra ferie 21 juli, så har vi begynt å pakke sånn smått i esker i går. Mike hadde litt egne meninger om hva som skulle opp i eskene og plukket ut ting han heller mente var passende å ha et annet sted, han fulgte nøye med hva vi dreiv med, vi pakket 2 små esker i ganske rolig tempo i går, og etter det så lå Mike på kjøkkenet i 30 minutter og bare stirret på eskene, tok han ut derfra og lukket døren da han bare lå der og sturet. redd han skal bli stressa når vi nå ettervært må begynne å pakke endel mer da det er mye som gjenstår. Hvordan gjør vi det mest mulig behagelig for han? Blir tungvindt å evt få noen til å passe han når vi skal passe da vi tar dette ganske rolig og vil ha dette litt organisert. Vi burde kanskje ha ventet litt med å overta leiligheten så fort etter at vi kommer hjem fra ferie, men vil at han skal bli mest mulig vant til å være der før vi begynner på jobb 2 uker etter det igjen. Og vi hadde ikke mulighet til å overta den noe senere enn dette. Noen råd og tips? Vil bare ikke at han skal stresse og ha det ubehagelig etter alt han har vært gjennom nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi flyttet for noen uker siden, og var litt nervøse i forhold til Tina. Det trengte vi ikke, for det gikk kjempe bra! Så lenge vi tok ting rolig og ikke stressa, brydde hun seg ikke noe om all pakkingen (med unntak av å stjele ut av eskene så klart...). Allikevel vil jeg anbefale å få noen til å passe hunden den dagen dere flytter og kanskje vasker ut den gamle leiligheten. Tina var der en av de dagene, og da merka vi at hu stressa, fordi vi stressa...Uten om det tok det et par dager før Tina fant ut hvor "tisseplassen" var på det nye stedet, og det resulterte i noen uhell. Nå er jo Tina en valp, så det har nok litt med det å gjøre også! Lykke til med flyttingen, det går nok kjempe bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han skal definitivt ikke være sammen oss når vi skal vaske ned leiligheten, da blir det bare kaos, da han elsker å hjelp til med vaskingen. Foreldrene mine kan nok ha han når vi flytter over alt sammen, litt dritt at det er dagen etter vi kommer hjem fra ferie, for da har jeg lyst til å være sammen han endel, men det må nesten bare bli sånn. Er bare at han begynte å reagere ganske mye i går når vi pakket ned 2 esker bare, han er ikke noe fan av forandringer. Vi drar på ferie natt til 14 juli, oppdretteren skal da passe han den uken, så kommer til å levere han tidlig på fredagen, så vi kan pakke ferdig det meste, vil at han skal slippe å være hos oss når vi stresser med noe av den siste innspurten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at du går å bekymrer deg for hvordan det vil gå med hunden når dere flytter er vel det værste du gjør for dette er noe hunden oppfatter.

Vi kjøpte hus i januar og hadde da 3 mndr på å få flyttet ut i fra leiligheten og vi brukte den tiden vi trengte for å få gjort det som trengtes og verken hunder eller katt reagrete noe særlig på det og katten stakkars som måtte være inne i 1mnd før han fikk komme ut her hadde ikke noe problemer med det heller.

Skulle tro han skjønte at vi holdt han inne for hans eget beste for han gikk ikke til dører og vinduer og maste på å få komme ut(noe han gjør nå om han er for lenge inne, skal helst være ute hele tiden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stresser ikke... men vil ikke at Mike skal få noen ubehagelig opplevelse med dette, da han har fått nok av de før. Prøver å planlegge litt da jeg vil at alt skal gå smertefritt :icon_confused: Har aldri flyttet med hund før, bare katter ;)

tror det der skal gå veldig greit jeg, hvis dere har tilgang til der dere skal flytte til så kanskje ta noe turer der med han på forrhånd sånn at han har vært der før liksom.

Hundene her visste fra første dag av etter lufteturer at nå skal vi inn der og slapp jeg dem så gikk de rett bort på trappen og ventet på meg, ble litt overrasket over hvor fort det datt inn hos dem at de hadde fått et nytt hjem altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Dessverre har vi ikke tilgang til leiligheten før 22 juli, vi får nøklene da kl 12:00, litt spent på hvordan han vil takle et nytt bosted da han har litt vanskelig for å slappe av på andre steder enn hjemme. Hvis vi.f.eks har vært på beøsk og kommer hjem etter et par timer så flyr han rundt i leiligheten, hopper i senga og knuger hodet mellom dynene og sovner ettervært... han er en svært hjemmekjær gutt. Nå bor vi i en del av enebolig og skal flytte til en terasseleilighet, lurer på hvordan han vil ta overgangen til en blokk, da det er mye mere mennesker og hunder og bråk og alt egentlig... men bare vi får flyttet, så ordner alt seg, vil bare påvirke han minst mulig med dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å beholde forings- og lufterutinene, oppfør dere ellers som vanlig, og for all del ikke tenk så mye på det. Vips har flyttet femseks ganger etterhvert og hun blir ellers lett litt på tuppa men det har gått veldig fint. Inntrykket mitt er at det først er når man skal ordne og styre og legge alt så veldig til rette at det skjærer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da skal vi prøve på det. Men hvor lenge burde egentlig hunden bo i leiligheten før den klarer å være alene hjemme en arbeidsdag? Vi har 2 uker +- å trene på alenehjemme trening. Vil dette gå bra? Han har ingen problemer med å være alene hjemme hvor vi bor nå, men hos foreldrene mine så liker han ikke å være alene hjemme, da bjeffer han endel, men det er også fordi han ser ting som skjer ute, og vil være med på det som skjer. Men vi flytter jo med lukten vår og alle sånne ting, så vil jo tro at han skal klare det bra. Vil bare belaste han minst mulig og at dette går problemfritt da vi skal bo i et borettslag og litt mer å ta hensyn til der enn hvor vi bor i skogen nå :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring etter ganske mange flyttelass med hund på slep, er at det er tingene de er for det meste "bundet" til. Der mitt hjem er, der er deres. Nirm var eksempel med på tre flyttelass før han fylte ett år (var student da jeg fikk ham, og mye rot med boforhold). Uten at det har satt noe spor. Og de har vært alene hjemme ganske tidlig etter flytting også, uten noe problem.

Jo mer man styrer rundt det, jo mer bekrefter man vel at dette er noe negativt? Behold rutinene som vanlig, dersom du har veldig faste rutiner. Og gjør dette til noe helt normalt. Går han masse i veien for dere, slik at dere blir irriterte, så sett ham hos noen andre mens den verste sjauen står på (her har hunder vært med ut og inn, klatra inn i hengere for å undersøke mm).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal også flytte nå, fikk faktisk klarsignal i dag om at vi kunne flytte inn i dag (og skal helst være ute av leiligheta vi bor i nå til i morgen kveld), så her er det en del stress;) Har pakket sånn smått de siste par ukene,, men ikke noe voldsomt..

Lyng må være med litt fram og tilbake når vi kjører tingene i kveld og i morgen, så må han sikkert ligge i bilen mens vi vasker og sånt.. Så må stakkarn være alene hjemme i nyleiligheta på torsdag.. Livet er hardt;)

Nå har jeg flyttet før med ham da, så han er vandt til stresset og kaoset. Han følger litt bedre med på hva vi gjør, men ellers går det greit. Dessuten slapper han godt av på andre plasser (bor litt hist og pist innimellom på ferier og sånt, det tar han med stor ro):icon_confused:

Har aldri tatt noen hensyn til bikkja når vi har flyttet (flyttet med forige hunden også), noe som har gått bra med begge. Tror ikke du skal tenke så mye over det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke vært noe problem å flytte med Orry heller, og han kan være litt sær på forandringer. Som Nirm sier så er det gjerne tingene de er bundet til, og ikke så stor grad selve stedet. Orry føler seg hjemme bare han har med seg sengen sin han, antakelig fordi han forbinder den med familie og trygghet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har flyttet med en hund tre gang og en annen hund to ganger. Og det jeg har funnet ut var ikke stress, forrutiner som vanlig, hund bunnet i den leiligheten det var mest folk hele tiden på den dagen som jeg flytter og vips så var vi flyttet.Tilvenning til ny leilighet to dager eller så også var det hjemme alene i hel arbeidsdag. Når jeg har pakket så har så klart hunden vært med og gått fort lei i grunnen det er da ikke tur sekken hun pakker så jeg går og legger meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet flere ganger med den forrige hunden min. Så fort hundesenga og bamsen var på plass i det nye huset/leiligheten så var det "hjemme" for henne. Hun stresset ikke med det i det hele tatt, tok seg en runde og fant senga og bamsen og alt var ok. Jeg tror også som noen andre har nevnt at så lenge tingene til hunden er på plass så tilpasser de seg fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk frk. Dinersen i jula 2005 jeg, da hadde jeg igjen et halvt år på hybel i Trøndelag pga skolegang, før vi kunne flytte hjem igjen, så det halvåret var vi i Trøndelag hele uka og annenhver helg, bortsett fra i skoleferier og praksisperioden, da var vi hjemme. Når vi flytta hjem i juni, var hun drektig, og ble satt tilbake til den første eieren i august for å ha valpekullet sitt, og der var hun til hun flyttet hjem igjen i oktober - og siden har vi vært hjemme.. hehe

Tror ikke hunder gjør så mye ut av flytting jeg, de er hjemme der vi er - sånn har ihvertfall de fleste av mine hunder vært. Ikke gjør noen stor sak ut av det, så går det sikkert bra :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

et lite tips angående å roe seg og være alene hjemme første perioden. Før dere flytter, altså når han er alene hjemme der dere bor nå så sett på en bestemt radiokanal. (kan jo også sette på en bestemt cd for den saks skyld)

Jeg hadde hvertfall på p4 hver morgen og når jeg gikk så bare lot jeg radioen fortsatt stå på. Slik at når vi flyttet så lot jeg p4 stå på også når jeg gikk slik at det var noe kjente stemmer/lyder.

Jeg vet ikke hvordan dette hjalp ettersom jeg ikke prøve uten:) Men ettersom jeg flyttet fra rekkehus til lavblokk så tror jeg det hadde litt å si på at det dempet litt lydene fra oppgangen.

Her gikk det over alle forventinger hverfall. Eneste jeg husker var at når jeg gikk kveldstur med de første kvelden så gikk vi forbi bilen og der ble de stående. De var nemlig ferdig på besøk og ville hjem og skjønte ikke hvorfor jeg absolutt skulle inn igjen. Men de ble nå med uten all for stor krangel:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flytta med Gizmo når han va litt over året, flytta greit og ikke stresset og fóret og gikk ut med Gizmo på samme måte som før. Han fant seg til rette samme dagen noe han ikke gjør til vanlig... Tror det har med måten du er på selv og :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har flyttet fire ganger med min 7 år gamle dobermann, det har ikke vært noe problem i det hele tatt. jeg tror det er det samme for hunden din hvor du bor. så lenge den får være med ^_^ ^_^. også er det betryggende når den "får" med seg møbler og stash den kjenner fra før, da lukter det kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, tipper dette vil gå bra, Mike er en ganske usikker hund og har vært gjennom mye og derfor vil jeg at ting skal gå rolig for seg og med han. Plassen hans er senga mi, og den sengen blir ikke med på flyttelasset, da vi må ha større seng, Mike tar mye plass selv om han er liten :) Han har aldri brydd seg noe om hundesenger, eller sånne ting... er senga vår som er toppen å sove i her :)

Vi pakket en eske i går også, og da stresset han ikke, men han var mer villig til å plukke ting ut fra kassen i stedet, så tror han syns det er litt morro nå faktisk :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...