Vokting - hva er det?

[Heidi P]

Det har selvsagt ikke noe med diskusjonen å gjøre, men kan noen forklare litt rundt dette med vokting ?

[Teddy]

Vokting er et utslag av forsvar. Noen har det mer enn andre.

Det er jo naturlig at en ulv forsvarer territoriet sitt, og en hund som er avlet for dette vil også forsvare det den anser som sitt område. Enkelte hunder forsvarer/vokter også sin fører. Man kan vel si at dette er et slags territorieforsvar, siden området rundt fører ikke skal overtrås av andre.

Jeg ser at mange ønsker å minimere vokting, men man skal også være klar over at dette er så basale egenskaper (kall det gjerne drifter) hos hunden at den nesten ikke er klar over at den gjør det. Å korrigere en hund for å gjøre det synes jeg er meningsløst. Litt fordi man da må gå så hardt inn for at hunden skal forstå, og fordi at man må akseptere hundens naturlige adferd. Kjøper man en schäfer f.eks., så får man en voktende hund! Såpass bør folk forstå og ikke begynne å la det gå utover hunden når den veier 45 kilo og ønsker gjestene høylydt velkommen.

En annen ting er når folk ikke forstår at ved å sette hunden i en posisjon der den "vekkes" i jobben som vokter, så vil man øke frekvensen av voktingen. En klassiker er jo hunder som bjeffer på forbipasserende i hagen sin. Hagen blir jo et veldig godt definert territorie, men som med gjeterhunder som bare har en del av jakten i seg (gjetingen), så har vi avlet frem hundene slik at selv om folk skulle trå inn på territoriet så vil ikke hunden angripe (stort sett). Det ville en ulv gjort mot en annen ulv som kom inn på dens område.

I tillegg til å sette hunden i hagen, så står den der også helt alene og får dermed eneansvaret med å vokte territoriet. Ikke rart den må skrike høyt for å påkalle oppmerksomhet om at noen truer med å komme inn. De kommer jo mot territoriet (hagen), og jaggu klarer ikke hunden å jage de vekk også (de går forbi i stedet for å gå inn. Funker HVER gang!). Når mor eller far i tillegg kommer ut og kjefter på de forbipasserende sammen med hunden, så har jo hunden skjønt viktigheten i arbeidet! Flokken kommer jo stormende for å bidra med å få ekklingene forbi

Jeg husker ikke hvor jeg leste eller hørte historien om mannen som en dag hunden var i hagen, begynte å skjelle og smelle på en forbipasserende før hunden rakk å starte. Etter det voktet ikke hunden når far var i hagen. Når ikke far mente det var nødvendig, så syntes ikke hunden det heller. Er jo ikke sikkert det er sant, men godt poeng er det uansett.

Det samme kan man gjøre ved å la hunden ligge i bakgrunnen og selv gå "trusselen" i møte. F.eks. ved å la hunden ligge igjen i stuen mens man selv går å åpner døren og tar imot gjesten/pizzabudet/hvemsomhelst. Hunden vil da ofte være stille, siden eier nå tar ansvaret i situasjonen.

Personlig godtar jeg en del vokting, men ikke unødvendig "selvfyring". Spontan varsling er greit, mens når hunden blåser seg opp bare for å bli kvitt litt steam, da får den beskjed om å finne på noe annet.

[Flash]

Hva med min hund - som reagerer på besøkende og andre som slenger innom "vårt territorium" med udelt entusiasme og glede, men som kan være mindre trivelig rundt "våre gjenstander" i mer fremmede settinger?

Hun deler f.eks gjerne en pinne i lek med andre hunder, men dersom pinnen ligger ved mine føtter kan hun øse seg opp. Det samme hvis en annen hund nærmer seg treningssekken min på treningsplassen. Det virker som det skjer noe idet en gjenstand oppfattes som "vår".

Hun hadde også tendensen til å skulle "bryte inn" dersom jeg hilste på andre hunder, men det har jeg med hell fått dempet.

På den annen side kan hun godt søke etter godbiter i gresset sammen men en annen hund uten å slå over i matforsvar av noe slag...

Så - høres dette ut som klassisk vokting eller er det noe helt annet?

[Heidi P]

tusen takk for interessant innlegg ! Vi har jo schæfer, type boffehund. Nå bjeffer heldigvis ikke vår så veldig , men når hun var yngre (er bare ett år nå) bjeffethun for alt som gikk forbi porten. Nå bjeffer hun bare på hunder og katter.... det er altså en versjon av vokting ? jeg antar , med bakgrunn på hva denne posten er dratt ut fra, at det da må være en mild versjon for vokting?

[Havana]

Jeg syns at det er et skille mellom varsling og vokting. Varsling er når hunden bjeffer for å fortelle at nå kommer det noen og for å si til den som kommer at "her er vi!". Selv om hunden varsler, kan den likevel syns at det er supert å hilse på folk/hunder eller om noen kommer på besøk.

En hund som vokter er mer skeptisk. Den kan forsøke å hindre at inntrengere (gjester, forbipasserende) kommer i nærheten av sitt territorium, sin eier eller sine eiendeler.

[Carina]

Jeg har alltid tenkt at det er forskjell på vaktinnstinkt og vokterinnstinkt? Vi har en vorsteher som har veldig mye vakt, og hun kan godt finne på å løpe bort til folk og bjeffe på dem, men jeg er så sikker som man kan være på at hun aldri ville prøvd å ordne det på skikkelig vis - altså med biting e.l. Det jeg legger i vokting er at hunden gjerne er avlet for å ordne opp selv?

[Guest Per Olav]

Vokting er et utslag av forsvar. Noen har det mer enn andre.

Slik jeg forstår innlegget ditt vil jeg kategorisere atferden som du beskriver som to av de 8 kjente aggresjonsformene: territoriell aggresjon (for eksempel forsvar av eier og eierens famile, hus og hage ) og dominansaggresjon (for eksempel ved at hunden reagerer aggressivt når noen nærmer seg noe den mener å ha eierskap til eller forvalter).

[Mud]

Vokting er vel helt enkelt at hunden passer på ressursene, det som er "hans", det være flokken, reviret eller andre goder? Jeg har tidligere hatt en belger og en toller som voktet både gjenstander og flokk, tolleren voktet tilmed mat mot meg frem til han var året og jeg fikk det av han. Begge disse var nervøse individer som voktet mye pga nerver.

Av de jeg har nå varsler eldstemann når han er i hagen fordi jeg har "lært" han det ved å ha han mye ute der (han liker ikke å være inne), men "voktingen" stikker ikke dypere enn at han hilser pent hvis folkene eller hundene skulle komme bort. Han er en elendig vakthund i så måte. Når han setter igang korrigerer jeg ikke, jeg bare tar han inn.

Lyra er helt anderledes og har andre regler. Hun får b.l.a ikke være noe særlig alene ute, bare i mens jeg bærer inn varer etc.(det er ikke akkurat mye trafikk her så jeg har stort sett god oversikt om det kommer folk) men hun finner gjerne på å vokte i mens jeg er der. Hører jeg det lille brummet/sukket hun starter med og ser hun stivner og drar halen over ryggen så smeller jeg i et kraftig "nei" og sender henne inn. Hører hun ikke og går i mot den hun skal ha vekk så griper jeg mer fysisk inn. Hun vokter svært sjelden i hagen lengre så lenge ikke menneskene går helt oppi hekken vår.

Når man snakker om å ikke korrigere vokting fordi man må aksepterer hundens naturlige atferd så håper jeg ikke man tenker på hunder som i tilegg er skarpe eller? Jeg aksepterer ikke at Lyra sin naturlige atferd er å ikke slippe noen nærmere meg enn to meter sånn når hun føler for selv om det ligger i rasen. Det er fullstendig uaktuellt faktisk. En ting er når man har hunder som ikke følger opp og bare har det i kjeften (selv om jeg ikke fikser bjeffing heller, men det korrigerer jeg ikke på samme måte) , men har han hunder som mener det de sier så synes jeg det er din fordømt plikt å lære bikkja at dette ikke er lov uansett hvilke metoder man bruker. Jeg korrigerer i første omgang ikke voktingen på Lyra, jeg setter henne under komando og korrigerer henne hvis hun bryter den, vedvarer allikevel voktingen får hun god gammeldags straff. Jeg har ikke behøvd å ta hardere i enn de fleste andre gjør under vanlig trening av hunden sin, men det gir raske resultater. Hun vet nå at vokting ikke er lov og hun svarer med å sette seg og ta kontakt når jeg sier "nei". Hun voktet uansett fordi det var lidderlig morro å være "tøff" og jeg har vel drept mye av morroa i det for henne.

Jeg tror det er lurt å skille i mellom hunder som varsler flokken og hunder som virkelig passer på. Det er forskjell på sladrehanker og krigere også hos hunder, og de må håndteres forskjellig. Så er det selvfølgelig hele tiden en vurderingssak om man virkelig bør ha skarpe voktende hunderaser i et land som Norge, et land som lever i troen på at det er unaturlig for en hund å bite, jeg personlig blir fortsatt ikke enig med meg selv til tross for at jeg valgte å skaffe meg en slik hunderase.

[Heidi P]

Så når schæferen løper til porten og buldrer i vei fordi det kommer noen på utsiden, så er det varsling og ikke vokting ? Dvs.. hun har stort sett sluttet med det nå, det er når det kommer hunder ... og hun har en greie med hunder hun ikke kommer bort til . Hun bjeffer og flyr ti ldøren når det ringer på, men hun er bare blid og glad, hun elsker folk.

Men med det dere snakker om mht vokting da på skarpe hunder, hvis dette får utarte seg, betyr det dai praksis at de passer på sitt, og om noen tråkker over grensene deres, er det rett og slett fare for angrep ? Eller ?

Jeg så noen nevnte schæfer i forbindelse med vokting, og at kjøpte man seg schæfer, måtte man være innstilt på vokting... mest derfor jeg lurer (I tillegg til at jeg selvsagt ønsker å vite mer om dette )

[Mud]

Så når schæferen løper til porten og buldrer i vei fordi det kommer noen på utsiden, så er det varsling og ikke vokting ? Dvs.. hun har stort sett sluttet med det nå, det er når det kommer hunder ... og hun har en greie med hunder hun ikke kommer bort til . Hun bjeffer og flyr ti ldøren når det ringer på, men hun er bare blid og glad, hun elsker folk.

det høres ut som varsling ja..

Men med det dere snakker om mht vokting da på skarpe hunder, hvis dette får utarte seg, betyr det dai praksis at de passer på sitt, og om noen tråkker over grensene deres, er det rett og slett fare for angrep ? Eller ?

en skarp voktende hund som ikke blir respektert vil bite ja. Dette har jo tradisjonelt vært ønskelige egenskaper hos mange raser i mange år, de skulle vokte store landområder, saueflokker etc og angripe inntrengere.Mange av rasene skulle/skal ikke varsle engang. I veldig mange andre land blir det respektert at hunder passer på seg og sitt, men i Norge er ikke dette lov så eiere av skarpe voktende hunder må ta ekstra hensyn i hverdagen.

[ida]

Kom på en historie med den første tispa mi. Det var ei svart Tromsøpia med mye belger i seg. Hun fikk lov til å knurre når det ringte på, men bjeffing ble fort plukket av henne. sånn er det faktisk når man bor i blokk fra femtitallet med vegger av "papir". Du kan bare ikke ha for mye bjeffing og bråk. Nok om det. Vi flyttet etter hvert i rekkehus og mor jobbet på en stor indtitusjon og hadde tjenestebolig. Alle kjente alle og "hu med den svarte bikkja", var på daglige turer i området. Tatra gikk alltid løs, lot seg klappe av alle (selvom hun slett ikke alltid syntes det var så behagelig) og hun visste hva som var lov og ikke lov.

En dag jeg var på jobb, hadde vaktmesteren låst seg inn til oss for å fikse et eller annet. Det var ikke lurt.... Han ringte etter meg på jobben og sa at bikkja hadde stått og snerret og sperret veien for ham to meter inne i gangen, så han hadde gått pent ut igjen og sendt bud på meg.

Jeg kan jo ikke si annet enn at jeg syns jeg hadde en flink hund som voktet huset mens mor var borte. Når jeg var hjemme, varslet hun derimot med et dypt knurr, som stoppet i det jeg sa at det var greit.

[Teddy]

Hva med min hund - som reagerer på besøkende og andre som slenger innom "vårt territorium" med udelt entusiasme og glede, men som kan være mindre trivelig rundt "våre gjenstander" i mer fremmede settinger?

Hun deler f.eks gjerne en pinne i lek med andre hunder, men dersom pinnen ligger ved mine føtter kan hun øse seg opp. Det samme hvis en annen hund nærmer seg treningssekken min på treningsplassen. Det virker som det skjer noe idet en gjenstand oppfattes som "vår".

Hun hadde også tendensen til å skulle "bryte inn" dersom jeg hilste på andre hunder, men det har jeg med hell fått dempet.

På den annen side kan hun godt søke etter godbiter i gresset sammen men en annen hund uten å slå over i matforsvar av noe slag...

Så - høres dette ut som klassisk vokting eller er det noe helt annet?

Hunder veksler jo mellom flere "funksjoner" i løpet av en dag, og her høres det ut som om det er nettopp det som skjer med din hund. Din hund vokter og varsler ikke nor særlig, men ressursforsvar, det har hun, og det særlig i nærheten av deg. Man skal ikke undervurdere "sammen er vi sterke"-effekten på hunder, og det er også derfor mange hunder barker ihop etter å ha målt hverandre opp og ned når eierene komme for å skille de. Da tror hundene at de får støtte av mor eller far, og da tør de å gå et skritt videre. Dersom du hadde gått inn sammen med henne i godbitsøket, og ikke stått på sidelinjen og passivt sett på, så er det meget mulig at hun hadde økt sitt ressursforsvar overfor de godbitene som lå¨igjen. Man kan vel godt si hun vokter over gjenstander, men ressursforsvar er vel et uttrykke jeg her kanskje vil foretrekke, men det høres altså ut som om hun er avhengig av deg for å tørre å gjøre det. Evt at hun tror t gjenstanden ikke er verd å forsvare med mindre du også står der.

Det at hun skiller deg fra andre hunder kan like godt ha med at hun mener du går for nær og dermed er i fare for å havne i krangel med hundene. Mange hunder misliker nær kontakt mellom andre invidiver, og har du sett to unghunder som leker i nærheten av en fornuftig tispe, så ser du at hun stadig går inn og skiller de to før det utvikler seg til krangel. Fasinerende å se på, og unghundene responderer ved å dempe leken før de starter opp på nytt.

Jeg syns at det er et skille mellom varsling og vokting. Varsling er når hunden bjeffer for å fortelle at nå kommer det noen og for å si til den som kommer at "her er vi!". Selv om hunden varsler, kan den likevel syns at det er supert å hilse på folk/hunder eller om noen kommer på besøk.

En hund som vokter er mer skeptisk. Den kan forsøke å hindre at inntrengere (gjester, forbipasserende) kommer i nærheten av sitt territorium, sin eier eller sine eiendeler.

Jeg er enig i at det er forskjell på varsling og vokting, men jeg er uenig i at en hund som vokter er med skeptisk. Den har bare kommet til en annen fase i prosessen. Vi har varsling, som skal påkalle flokkens oppmerksomhet om at det kommer noen, og så har vi voktingen. Da er intrengeren sett og man forsøker å fortelle den at nå er du i ferd med å komme inn på andres territorium. Hva som skjer når inntrengeren tråkker over grensen er noe helt annet! Da kan hunden gå over i forsvar og vil kunne angripe. Andre hunder stopper der og går over i lykkerus, som om det er totalt overraskende at noe som ligner på et menneske, faktisk er et menneske

Slik jeg forstår innlegget ditt vil jeg kategorisere atferden som du beskriver som to av de 8 kjente aggresjonsformene: territoriell aggresjon (for eksempel forsvar av eier og eierens famile, hus og hage ) og dominansaggresjon (for eksempel ved at hunden reagerer aggressivt når noen nærmer seg noe den mener å ha eierskap til eller forvalter).

Ja, det kan du godt si. Har ikke lst opp igjen hva jeg skrev, men jeg mener at varslingen ikke hører innunder de to kategoriene. Det er mer en funksjon som alarm. En typisk situasjon er når hunden ligger og sover på stua når det ringer på døra. Da spretter hunden opp, nærmest uler og spreinter til døra, DER går den over til vokting. Døra åpnes: Jøsses! Et menneske! Hunden går over i sosial adfed. Jeg vet ikke hvor godt dominansagressjon passer på en hund som her fortsetter å vokte/går over i forsvar. Begrepet passer bedre til ressursforsvar, mer enn en hund som forsvarer en territoriell grense?

Når man snakker om å ikke korrigere vokting fordi man må aksepterer hundens naturlige atferd så håper jeg ikke man tenker på hunder som i tilegg er skarpe eller? Jeg aksepterer ikke at Lyra sin naturlige atferd er å ikke slippe noen nærmere meg enn to meter sånn når hun føler for selv om det ligger i rasen. Det er fullstendig uaktuellt faktisk.

Selvfølgelig! Nå er du eier av en litt spesiell hunderase, og det regner jeg med du er klar over. Jeg snakker generelt her, og tar høyde for at folk forstår det. Å stå å vokte er noe annet enn å gå i forsvar, mener jeg i alle fall. En hund kan fint stå å vokte hagen og se ut som om den er livsfarlig, men når man tråkker innenfor grinden så stikker den og gjemmer seg. Den tyr til "flight" og ikke "fight". Husk at det ikke er hunden som "velger å ikke slippe de nærmere". Det er faktisk mennesket (eller hva som helst) som bryter hennes grenser. Hun gir alle mulige signaler på at hun ikke vil at vedkommende skal komme nærmere. Når disse signalen blir ignorert, så er hun faktisk i sin fulle rett til å reagere på det. Derfor er det, utifra hundens ståsted, helt meingsløst å korrigere. Det skal man være klar over! Nå er også jeg klar over at verden er ikke lagt opp slik og jeg mener også at man til en viss grad kan modifisere hvordan hunden oppfører seg i slike situasjoner. Jeg mener derimot at man da også må være klar over at de iboende driftene i hunden fortsatt ligger der, og at det blir som å fjerne symptomene, men ikke sykdommen når man korrigerer for slik agressjon.

Det samme gjelder for hannhunder som er hannhundagressive. I min verden er det uakseptabelt å utagere på andre når jeg er med. Da skal hunden legge slikt ansvar på meg. Hvis den velger å ta ting i egne hender så får han beskjed om å klappe igjen! Det jeg imidlertid er svært påpasselig med samtidig er å ikke sette han i situasjoner der han føler seg presset. En slik hund skal derfor aldri måtte gå svært nær andre hannhunder osv, med mindre det av en eller annen grunn er absolut nødvendig.

Å ta ansvar og det å være klar over hva slags hund man har er noe av det viktigste for en hundeeier, og det er også noe av de største utfordringene hundenorge har. Det er derfor jeg mener at om man skaffer seg en schäfer (f.eks.) så må man regne med varsling og vokting. Det er en iboende egenskap i hunden som er så naturlig og basal at å syte over det som eier for meg bare blir et bevis på hvor lite man kunne om rasen når man kjøpte den.

[ida]

Å ta ansvar og det å være klar over hva slags hund man har er noe av det viktigste for en hundeeier, og det er også noe av de største utfordringene hundenorge har. Det er derfor jeg mener at om man skaffer seg en schäfer (f.eks.) så må man regne med varsling og vokting. Det er en iboende egenskap i hunden som er så naturlig og basal at å syte over det som eier for meg bare blir et bevis på hvor lite man kunne om rasen når man kjøpte den.

Selvfølgelig burde man være klar over hva man risikerer å få i hus når man skaffer seg hund. Men noen ganger får man seg en uventet overraskelse, eller fler og må virkelig sette seg inn en serie problemstillinger etter hvert som man går, når man ikke er verdensmester fra før av. Å syte er èn ting, men å søke råd og /eller bekreftelse på det man gjør og opplever er skritt i riktig retning, er vel også en del av det å ta ansvar. Ikke sant?

[Mud]

Å ta ansvar og det å være klar over hva slags hund man har er noe av det viktigste for en hundeeier, og det er også noe av de største utfordringene hundenorge har. Det er derfor jeg mener at om man skaffer seg en schäfer (f.eks.) så må man regne med varsling og vokting. Det er en iboende egenskap i hunden som er så naturlig og basal at å syte over det som eier for meg bare blir et bevis på hvor lite man kunne om rasen når man kjøpte den.

Her er jeg fullstendig enig, selv om jeg må innrømme at det er noe helt annet å lese og prate med eiere av en rase i forhold til det å ha den i livet sitt. Når jeg forsto fullt ut hva som menes med at Laekenoisen kan ha en eksplosiv reaksjon og en enorm tyngde så må det innrømmes at jeg klødde meg litt i hodet og lurte på om dette virkelig var et særlig smart kjøp allikevel

Jeg er også fullstendig enig i at voktende hunder ikke nødvendigvis er mer skeptiske. Det "rare" her er at det er den ikkevoktende og oversosiale hannhunden jeg vil betegne som den mest nervøse og skeptiske av mine. Der yngstemann fullstendig ignorerer fremmede med mindre de har godbiter eller leker med henne (eller må jages), begynner eldstemann med en overdreven hilsing med en gang han ser noe med puls. Alle kaller han en særdeles sosial og stødig belger, det er ikke før man blir kjent med han man ser det usikkre "lik meg, værsåsnill å lik meg!" i holdningen hans. Han blir fullstendig valp i møte med fremmede mennesker og kaster seg sidlengs inn i dem.(det er ikke lov å hoppe opp må vite) I det han har fått aksept er han ofte mer utilgjengelig for fremmede enn vesle tøtta, han viser bare velvilje nå og da for å holde seg på godfot hvis de maser mye på han. Men han har ikke noe mer selvsikkerhet i den vesle røde som rett og slett driter i de uvesentlige menneskene med mindre de utgjør en trussel eller på noen måte kan brukes. Dette ser jeg hele tiden i det daglige også, storegutt er tross alt belger så en pose som kommer blåsende kan være farlig og må unngås. Veslejenta derimot går det rett i møte med spisse ører og halen rett til værs før hun fanger den og glemmer den. Da først kommer storegutt og sirkler den inn en kort stund før han tisser på den eventuellt "dreper" den. De har hele tiden forskjellige måter å møte "trussler" og eventyr på og selv om storegutt sitt reaksjonsmønster er mer ønsket i dagens samfunn hersker det ingen tvil om hvem av de som har mest mot og selvsikkerhet.

[Flash]

Hunder veksler jo mellom flere "funksjoner" i løpet av en dag, og her høres det ut som om det er nettopp det som skjer med din hund. Din hund vokter og varsler ikke nor særlig, men ressursforsvar, det har hun, og det særlig i nærheten av deg. Man skal ikke undervurdere "sammen er vi sterke"-effekten på hunder, og det er også derfor mange hunder barker ihop etter å ha målt hverandre opp og ned når eierene komme for å skille de. Da tror hundene at de får støtte av mor eller far, og da tør de å gå et skritt videre. Dersom du hadde gått inn sammen med henne i godbitsøket, og ikke stått på sidelinjen og passivt sett på, så er det meget mulig at hun hadde økt sitt ressursforsvar overfor de godbitene som lå¨igjen. Man kan vel godt si hun vokter over gjenstander, men ressursforsvar er vel et uttrykke jeg her kanskje vil foretrekke, men det høres altså ut som om hun er avhengig av deg for å tørre å gjøre det. Evt at hun tror t gjenstanden ikke er verd å forsvare med mindre du også står der.

Høres ut sopm en riktig analyse slik jeg kjenner min hund. Jeg har en hund som er sosialt nysgjerrig og utadvendt, men som samtidig er usikker og mangler sosial selvtillit. Så at mitt nærvær øker motet hennes såpass at hun tør å handle, virker veldig sannsynlig.

[Havana]

Når jeg skrev at "en hund som vokter er mer skeptisk", så mente jeg når den vokter og i forhold til en hund som bare varsler (når den varsler). I situasjoner hvor den ikke vokter, kan den være sosial og omgjengelig