Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få en hund totalt ballgal / veldig glad i å leke?


Aussieglis

Recommended Posts

Skrevet

Noen av dere som har gått aktivt og veldig aktivt inn for å få opp lekelysten og etablere skikkelige forsterkere når dere hadde valp? Fortell, er du snill. :ahappy: Hva gjorde du? Hvordan? Når? Hvor ofte?

Hvordan få lek til å bli det kuleste i hele verden - og funke de fleste plasser... Rett og slett. En av mine største prioriteringer i neste hund kan dman si.

Skrevet

*Knis* Jeg har på en måte ikke hatt noe problem den veien, jeg..:ahappy: Men fra valpen kom i hus har vi hatt dralek og ball-lek hele tiden. Viktig at valpen ikke får ha lekene selv, de skal kun frem under trening.. Anbefaler å lære inn en slipp/kom kommando før man begynner å kaste ball *ler*. De første to mnd "trente" vi kun på å leke overalt. Hun har alltid fått masse oppmuntring til å leke hardt og mye, og får vinne draleker ofte. Men igjen- hun er fra naturens side utstyr med rimelig mye jakt/kamplyst, så det har ikke vært så vanskelig å oppmuntre det.

Skrevet

Vi har gått veldig aktivt inn for å øke jakt/kamp-lysten til Felix da han ikke var den mest lekne i valpekassen. Så vi har lekt "mye", men alt selvfølgelig i små doser. Litt vill herjing for så å øve på å være rolig. Vi trente også kontakt, hvor belønningen var drakamp o.l og det fungerte veldig bra. Men det er også viktig å ikke bare leke med hunden hjemme, men også alle andre steder. Du som har tenkt å trene litt spor, bør iallefall leke mye med valpen i skogen! Vi har i motsetning til Aya alltid lekene liggende fremme, men jeg har nå tatt bort den han lekte aller mest med. DEN får han kun på trening! :ahappy:

Skrevet

Med Ace jobbet jeg veldig mye med det, og da jobbet jeg mye som Ingvild. Ace var ikke supergira på leker som liten, men med endel jobbing vil jeg absolutt si at hun er lett å forsterke nå. Ballgiringen var den som kom sist, og der jobbet jeg den opp gradvis ved å begynne med en veldig myk ball. Etterhvert som giringen kom på myke baller, kjøpte jeg mer vanlige typer og blandet dem inn i leken i det hun var mest giret. Her ligger det aldri leker fremme - de brukes bare til trening..

Skrevet
Vi har gått veldig aktivt inn for å øke jakt/kamp-lysten til Felix da han ikke var den mest lekne i valpekassen. Så vi har lekt "mye", men alt selvfølgelig i små doser. Litt vill herjing for så å øve på å være rolig. Vi trente også kontakt, hvor belønningen var drakamp o.l og det fungerte veldig bra. Men det er også viktig å ikke bare leke med hunden hjemme, men også alle andre steder. Du som har tenkt å trene litt spor, bør iallefall leke mye med valpen i skogen! Vi har i motsetning til Aya alltid lekene liggende fremme, men jeg har nå tatt bort den han lekte aller mest med. DEN får han kun på trening! :ahappy:

Jeg har alltid leker fremme jeg og, men ikke de jeg bruker i trening.

Skrevet

Phew, godt å høre dere har noe tilgjengelig på stuegulvet. Jeg er litt overbevist over at noe av grunnen til at vi aldri har vært plaget med tygging og leking med "ulovlige" ting er at 1. bikkja er så lita at hun kommer seg ikke overalt og 2. hun får brukt behovet sitt på lovlige ting, as in lekene sine. Myke og harde. Ble jo såklart litt trening på å ikke ta ulovlige ting oppigjennom oppveksten, men da byttet man med leker og lek. Belønnet for å leke med riktige ting osv. For Emma kan GODT komme seg opp på bord og slikt, men de 3 gangene det har hendt har hun fått beskjed om at det var feil og blitt belønnet når hun var på gulvet igjen.

.. Jeg har på følelsen av at hunden jeg har nå kommer til å "våkne litt opp" når hun får en hund å leve sammen med. Jeg studerer henne i lek og kontakt med hunder vi har på besøk, og det er virkelig interessant. Hun er f.eks KJEMPE interessert i alt den hunden som er på besøk har for seg. Hvis den andre spiser på noe vil hun ha det, leker de med noe vil hun ha det... Jeg håper å utnytte det på et vis og belønne henne mye og kanskje få en mer gjenstandsinteressert hund samtidig som valpen utvikler seg den veien jeg vil.

Jeg ser på henne jeg har nå at i bunn og grunn så leker hun ikke så godt med forstyrrelser (ute) fordi hun ikke har -lært- det. Ble lite leking på vinteren.. Uff som jeg angrer, men hun var så lita og kald.. *sukk* Hun leker for det meste med andre hunder på samme måte som hun gjør med meg når hun får vinne leken. Løper rundt og erter, og syns det er såå stas hvis hunden/jeg løper etter. Sånn leker vel Emma fra naturens side, og jeg har ikke fått lært henne annerledes noe jeg sliter med idag.

Lett å være etterpåklok...

Skrevet

Jeg har ikke lagt vekt på leiking fra valpestadiet, men har allikevel ei som leker flott overalt (i alle fall på de stedene jeg har behov for at hun kan leke) og som lett blir gira på det jeg nå tilbyr som leke, selv om hun har det liggende framme hele tiden. Mye tror jeg er generell gjenstandsinteresse, altså medfødt, men jeg har fått opp litt ekstra iver i kampinga ved å la henne vinne leiken av og til (ikke så ofte at hun tar det som en selvfølge, men ofte nok til at hun blir ekstra motivert), og i tillegg har det vært veldig effektivt å belønne med godbit når hun drar ekstra hardt. Sistnevnte har jeg ikke gjort for mye, jeg har bare gjort det noen ganske, ganske få ganger, men det har allikevel hatt veldig stor effekt (phew, lang setning!). Altså, når hun virkelig drar så hardt hun kan, har jeg sagt bra ("klikkeren" vår) og gitt henne en godbit.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...