Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få en hund totalt ballgal / veldig glad i å leke?


Aussieglis

Recommended Posts

Skrevet

Noen av dere som har gått aktivt og veldig aktivt inn for å få opp lekelysten og etablere skikkelige forsterkere når dere hadde valp? Fortell, er du snill. :ahappy: Hva gjorde du? Hvordan? Når? Hvor ofte?

Hvordan få lek til å bli det kuleste i hele verden - og funke de fleste plasser... Rett og slett. En av mine største prioriteringer i neste hund kan dman si.

Skrevet

*Knis* Jeg har på en måte ikke hatt noe problem den veien, jeg..:ahappy: Men fra valpen kom i hus har vi hatt dralek og ball-lek hele tiden. Viktig at valpen ikke får ha lekene selv, de skal kun frem under trening.. Anbefaler å lære inn en slipp/kom kommando før man begynner å kaste ball *ler*. De første to mnd "trente" vi kun på å leke overalt. Hun har alltid fått masse oppmuntring til å leke hardt og mye, og får vinne draleker ofte. Men igjen- hun er fra naturens side utstyr med rimelig mye jakt/kamplyst, så det har ikke vært så vanskelig å oppmuntre det.

Skrevet

Vi har gått veldig aktivt inn for å øke jakt/kamp-lysten til Felix da han ikke var den mest lekne i valpekassen. Så vi har lekt "mye", men alt selvfølgelig i små doser. Litt vill herjing for så å øve på å være rolig. Vi trente også kontakt, hvor belønningen var drakamp o.l og det fungerte veldig bra. Men det er også viktig å ikke bare leke med hunden hjemme, men også alle andre steder. Du som har tenkt å trene litt spor, bør iallefall leke mye med valpen i skogen! Vi har i motsetning til Aya alltid lekene liggende fremme, men jeg har nå tatt bort den han lekte aller mest med. DEN får han kun på trening! :ahappy:

Skrevet

Med Ace jobbet jeg veldig mye med det, og da jobbet jeg mye som Ingvild. Ace var ikke supergira på leker som liten, men med endel jobbing vil jeg absolutt si at hun er lett å forsterke nå. Ballgiringen var den som kom sist, og der jobbet jeg den opp gradvis ved å begynne med en veldig myk ball. Etterhvert som giringen kom på myke baller, kjøpte jeg mer vanlige typer og blandet dem inn i leken i det hun var mest giret. Her ligger det aldri leker fremme - de brukes bare til trening..

Skrevet
Vi har gått veldig aktivt inn for å øke jakt/kamp-lysten til Felix da han ikke var den mest lekne i valpekassen. Så vi har lekt "mye", men alt selvfølgelig i små doser. Litt vill herjing for så å øve på å være rolig. Vi trente også kontakt, hvor belønningen var drakamp o.l og det fungerte veldig bra. Men det er også viktig å ikke bare leke med hunden hjemme, men også alle andre steder. Du som har tenkt å trene litt spor, bør iallefall leke mye med valpen i skogen! Vi har i motsetning til Aya alltid lekene liggende fremme, men jeg har nå tatt bort den han lekte aller mest med. DEN får han kun på trening! :ahappy:

Jeg har alltid leker fremme jeg og, men ikke de jeg bruker i trening.

Skrevet

Phew, godt å høre dere har noe tilgjengelig på stuegulvet. Jeg er litt overbevist over at noe av grunnen til at vi aldri har vært plaget med tygging og leking med "ulovlige" ting er at 1. bikkja er så lita at hun kommer seg ikke overalt og 2. hun får brukt behovet sitt på lovlige ting, as in lekene sine. Myke og harde. Ble jo såklart litt trening på å ikke ta ulovlige ting oppigjennom oppveksten, men da byttet man med leker og lek. Belønnet for å leke med riktige ting osv. For Emma kan GODT komme seg opp på bord og slikt, men de 3 gangene det har hendt har hun fått beskjed om at det var feil og blitt belønnet når hun var på gulvet igjen.

.. Jeg har på følelsen av at hunden jeg har nå kommer til å "våkne litt opp" når hun får en hund å leve sammen med. Jeg studerer henne i lek og kontakt med hunder vi har på besøk, og det er virkelig interessant. Hun er f.eks KJEMPE interessert i alt den hunden som er på besøk har for seg. Hvis den andre spiser på noe vil hun ha det, leker de med noe vil hun ha det... Jeg håper å utnytte det på et vis og belønne henne mye og kanskje få en mer gjenstandsinteressert hund samtidig som valpen utvikler seg den veien jeg vil.

Jeg ser på henne jeg har nå at i bunn og grunn så leker hun ikke så godt med forstyrrelser (ute) fordi hun ikke har -lært- det. Ble lite leking på vinteren.. Uff som jeg angrer, men hun var så lita og kald.. *sukk* Hun leker for det meste med andre hunder på samme måte som hun gjør med meg når hun får vinne leken. Løper rundt og erter, og syns det er såå stas hvis hunden/jeg løper etter. Sånn leker vel Emma fra naturens side, og jeg har ikke fått lært henne annerledes noe jeg sliter med idag.

Lett å være etterpåklok...

Skrevet

Jeg har ikke lagt vekt på leiking fra valpestadiet, men har allikevel ei som leker flott overalt (i alle fall på de stedene jeg har behov for at hun kan leke) og som lett blir gira på det jeg nå tilbyr som leke, selv om hun har det liggende framme hele tiden. Mye tror jeg er generell gjenstandsinteresse, altså medfødt, men jeg har fått opp litt ekstra iver i kampinga ved å la henne vinne leiken av og til (ikke så ofte at hun tar det som en selvfølge, men ofte nok til at hun blir ekstra motivert), og i tillegg har det vært veldig effektivt å belønne med godbit når hun drar ekstra hardt. Sistnevnte har jeg ikke gjort for mye, jeg har bare gjort det noen ganske, ganske få ganger, men det har allikevel hatt veldig stor effekt (phew, lang setning!). Altså, når hun virkelig drar så hardt hun kan, har jeg sagt bra ("klikkeren" vår) og gitt henne en godbit.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...