Gå til innhold
Hundesonen.no

Labradoodle - en rase?


aqita

Recommended Posts

Nei, det er ikke en godkjent rase noe sted - annet enn hos klubbene som entusiastene selv har startet. Dette var opprinnelig en krysning som ble forsøkt for å lage allergivennlige førerhunder i Australia for mange år siden, men siden det jo ER helt fritt frem så har det visst gått i "alle retninger".... med folk som krangler om dette og hint, slik at du har en amerikansk og en australsk labradoodle... bare for å nevne noe.

Nå viser det seg visstnok også at det er problemer med å lage en rase av det; altså at man avler i nye generasjoner. For å beholde den allergivennlige pelsen må man nemlig jevnlig inn og hente inn pudler, så vidt jeg forstod - ergo blir det en "kontinuerlig blandingsrase", fordi man ikke klarer å lage en helhetlig rase som kan "brukes på seg selv" fordi egenskapene er etablert.

(Wikipedia: "The Labradoodle is still under development, and strictly speaking cannot yet be described as a purebred dog breed because it does not breed true. Breeding true means that when two dogs of the same breed are mated, the puppies will have consistently predictable characteristics and will resemble their parents. Hence while many Labradoodles display the desired traits, their appearance and behavioral characteristics cannot yet be predicted with any certainty".)

Blant rasens foregangsfolk er man også sterkt kritisk til at nye oppdrettere selger "labradoodler" til høy pris, og det egentlig "bare" er snakk om en 50-50 blanding av labrador og puddel. Avkommets pels kan nemlig gå "alle veier", mens hovedmålet i sin tid var nettopp den allergivennlige pelsen.

Men nå er det jo alltid de som vil spekulere i det å lage "formålsløse" blandinger - hunder som bare SER annerledes ut, for å tilfredsstille det store antall valpekjøpere som vil ha noe annet enn naboens kjedelige retriever... Hundeavl er liksom litt mer enn det da, men derfor yrer det av alle slags blandinger gjort for moro - og etterspørselens - skyld. Du har "puggles", som er blanding av mops/pug og beagler, du har cockapoos (cocker spaniel/puddel), og alt er gjort for å skape noe som SER annerledes ut.

Dette er en god artikkel om emnet:

http://www.nytimes.com/2007/02/04/magazine...0e1&ei=5070

Jeg synes labradoodlen har sine ting, men den bør ikke bli en motedille - men en hunderase som tas frem på seriøst vis, med planmessig avl, der man evaluerer egenskaper som ikke minst pels/allergivennlighet, der man får til noe på sikt. At tilfeldige eiere av en puddel og en labrador parrer dem, hevder alle fortreffelighetene - og selger dem for 25.000 kroner, slik det vel skjedde her i Norge nylig?, og "glemmer" å nevne at en slik miks kan gå alle veier... det er og blir kun en ting, nemlig useriøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førerhundskolen avler fram labradoodle for å få fram den ultimate førerhund.

Syns det er litt dumt jeg da, at Norsk Førerhundskole er med på å reklamere for blandingshunder, har sett flere annonser der de søker etter förverter til sine Labradoodler. Jobb med de rasene vi allerede har og ikke markedsfør blanding av fugl og fisk, det finnes alt for mange blandingshunder i dag og useriøse som avler på disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er litt dumt jeg da, at Norsk Førerhundskole er med på å reklamere for blandingshunder, har sett flere annonser der de søker etter förverter til sine Labradoodler. Jobb med de rasene vi allerede har og ikke markedsfør blanding av fugl og fisk, det finnes alt for mange blandingshunder i dag og useriøse som avler på disse.

Førerhundskolen driver vel ikke akkurat og reklamerer for blandingshunder? For dem er det viktigst å få frem gode førerhunder, og hvis noen blandinger egner seg godt, så hvorfor ikke? De driver planlagt avl med et veldig konkret og nyttig formål.

Det blir noe helt annet når folk blander i vei, enten for penger eller for moro skyld, uten mål og mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med å blande to raser i førerhundsammenheng, var nettopp dette med at også allergiske førerhundbrukere skulle få et hundetilbud... og at hundene skulle ha med seg labradorenes egenskaper, siden det ellers vel hadde vært like "lett" å bruke en renraset puddel.

Men nettopp slike førstegenerasjonskrysninger kan gå alle veier - det vet man ikke noe om, fordi det er helt uforutsigbart; de kan få pelser fra begge, og da er grunnpoenget borte.

Og nettopp ved å følge linjer i hundeavlen, at man kjenner slekten, så får man avkom som er relativt forutsigbare - man får kull der flesteparten forhåpentligvis kan gå i tjeneste, heller enn å måtte sortere ut og finne bare 1 eller 2.

På denne siden står det endel om rasens tidlige historie i Australia, der den ble "laget" først.

http://www.rutlandmanor.com/ASD-History.htm

Der står det at slike førstegangskrysninger kan ha uforutsigbar pels, og at man rett og slett bare må vente og se:

"Because some first crossed (F1) Labradoodles (Labrador to Poodle) can be non shedding, inexperienced or unscrupulous breeders still sometimes claim that all of their puppies are non shedding or allergy friendly, and this has led to sad stories, with many families having to give up the dog they have grown to love, because it causes their allergies to react."

http://www.alpsdoodles.org/ står dette:

"The early strains of the Labrador x Poodle in Australia produced very large sized dogs, who were often hard headed hyperactive individuals with minds of their own. The intelligence was there, but when combined with a willful easily distracted nature, many of the early dogs did not make the best family pets...This was a feature which needed more work if the breed was to reach its founders’ vision of a sound and healthy dog which would be suitable as a therapy and service dog as well as a superlative family dog for people who suffered from dog related allergies."

Så det ER jo noe med dette å lære av hva andre har gjort da, og ikke bare prøve selv kanskje? For nettopp det at man tror det "bare" er å krysse to hunder av hver av opphavsrasene, viser man jo kanskje egentlig ganske dårlig kunnskap om hundeavl.. og respekterer ikke arbeidet som ligger bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spørsmål, kanskje det rett og slett er litt ulik praksis i hva man velger i ulike land? Eller at man blir litt "lurt" av nye trender - at man tror mentaliteten på disse miksene er bedre enn de to opphavsrasene til sammen.... :rolleyes:

Eller kanskje det har noe å si for hva man klarer å bygge opp av egen stamme med egnet hundemateriell, og hvor man kan hente "nye" blodslinjer fra - det kan kanskje være litt vanskelig på puddel i årenes løp, siden fokus ifølge mine bekjente med storpuddel blir lagt på det eksteriøre til den grad at det ikke er så lett å finne de arbeidsvilligste hundene? "Vannes" det ut litt med en stødig labrador, så...?

Bare en tanke.

Kanskje andre som vet litt om hva slags rasevalg som gjøres? Man har vel prøvd seg frem med de mest ulike hunder. Før så du flere schäfere, såvidt jeg husker, men nå ser du i byen her iallfall knapt noe annet enn retrievere.

Veiviseren bruker vel bare labrador. Blindeforbundets førerhundskole nevner labrador, golden, schäfer og puddel i den rekkefølgen, og skriver at puddel "kan være noe skvetten". Bildene fra Lions-siden viser bare retrievere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...