Gå til innhold
Hundesonen.no

Labradoodle - en rase?


aqita

Recommended Posts

Nei, det er ikke en godkjent rase noe sted - annet enn hos klubbene som entusiastene selv har startet. Dette var opprinnelig en krysning som ble forsøkt for å lage allergivennlige førerhunder i Australia for mange år siden, men siden det jo ER helt fritt frem så har det visst gått i "alle retninger".... med folk som krangler om dette og hint, slik at du har en amerikansk og en australsk labradoodle... bare for å nevne noe.

Nå viser det seg visstnok også at det er problemer med å lage en rase av det; altså at man avler i nye generasjoner. For å beholde den allergivennlige pelsen må man nemlig jevnlig inn og hente inn pudler, så vidt jeg forstod - ergo blir det en "kontinuerlig blandingsrase", fordi man ikke klarer å lage en helhetlig rase som kan "brukes på seg selv" fordi egenskapene er etablert.

(Wikipedia: "The Labradoodle is still under development, and strictly speaking cannot yet be described as a purebred dog breed because it does not breed true. Breeding true means that when two dogs of the same breed are mated, the puppies will have consistently predictable characteristics and will resemble their parents. Hence while many Labradoodles display the desired traits, their appearance and behavioral characteristics cannot yet be predicted with any certainty".)

Blant rasens foregangsfolk er man også sterkt kritisk til at nye oppdrettere selger "labradoodler" til høy pris, og det egentlig "bare" er snakk om en 50-50 blanding av labrador og puddel. Avkommets pels kan nemlig gå "alle veier", mens hovedmålet i sin tid var nettopp den allergivennlige pelsen.

Men nå er det jo alltid de som vil spekulere i det å lage "formålsløse" blandinger - hunder som bare SER annerledes ut, for å tilfredsstille det store antall valpekjøpere som vil ha noe annet enn naboens kjedelige retriever... Hundeavl er liksom litt mer enn det da, men derfor yrer det av alle slags blandinger gjort for moro - og etterspørselens - skyld. Du har "puggles", som er blanding av mops/pug og beagler, du har cockapoos (cocker spaniel/puddel), og alt er gjort for å skape noe som SER annerledes ut.

Dette er en god artikkel om emnet:

http://www.nytimes.com/2007/02/04/magazine...0e1&ei=5070

Jeg synes labradoodlen har sine ting, men den bør ikke bli en motedille - men en hunderase som tas frem på seriøst vis, med planmessig avl, der man evaluerer egenskaper som ikke minst pels/allergivennlighet, der man får til noe på sikt. At tilfeldige eiere av en puddel og en labrador parrer dem, hevder alle fortreffelighetene - og selger dem for 25.000 kroner, slik det vel skjedde her i Norge nylig?, og "glemmer" å nevne at en slik miks kan gå alle veier... det er og blir kun en ting, nemlig useriøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førerhundskolen avler fram labradoodle for å få fram den ultimate førerhund.

Syns det er litt dumt jeg da, at Norsk Førerhundskole er med på å reklamere for blandingshunder, har sett flere annonser der de søker etter förverter til sine Labradoodler. Jobb med de rasene vi allerede har og ikke markedsfør blanding av fugl og fisk, det finnes alt for mange blandingshunder i dag og useriøse som avler på disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er litt dumt jeg da, at Norsk Førerhundskole er med på å reklamere for blandingshunder, har sett flere annonser der de søker etter förverter til sine Labradoodler. Jobb med de rasene vi allerede har og ikke markedsfør blanding av fugl og fisk, det finnes alt for mange blandingshunder i dag og useriøse som avler på disse.

Førerhundskolen driver vel ikke akkurat og reklamerer for blandingshunder? For dem er det viktigst å få frem gode førerhunder, og hvis noen blandinger egner seg godt, så hvorfor ikke? De driver planlagt avl med et veldig konkret og nyttig formål.

Det blir noe helt annet når folk blander i vei, enten for penger eller for moro skyld, uten mål og mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med å blande to raser i førerhundsammenheng, var nettopp dette med at også allergiske førerhundbrukere skulle få et hundetilbud... og at hundene skulle ha med seg labradorenes egenskaper, siden det ellers vel hadde vært like "lett" å bruke en renraset puddel.

Men nettopp slike førstegenerasjonskrysninger kan gå alle veier - det vet man ikke noe om, fordi det er helt uforutsigbart; de kan få pelser fra begge, og da er grunnpoenget borte.

Og nettopp ved å følge linjer i hundeavlen, at man kjenner slekten, så får man avkom som er relativt forutsigbare - man får kull der flesteparten forhåpentligvis kan gå i tjeneste, heller enn å måtte sortere ut og finne bare 1 eller 2.

På denne siden står det endel om rasens tidlige historie i Australia, der den ble "laget" først.

http://www.rutlandmanor.com/ASD-History.htm

Der står det at slike førstegangskrysninger kan ha uforutsigbar pels, og at man rett og slett bare må vente og se:

"Because some first crossed (F1) Labradoodles (Labrador to Poodle) can be non shedding, inexperienced or unscrupulous breeders still sometimes claim that all of their puppies are non shedding or allergy friendly, and this has led to sad stories, with many families having to give up the dog they have grown to love, because it causes their allergies to react."

http://www.alpsdoodles.org/ står dette:

"The early strains of the Labrador x Poodle in Australia produced very large sized dogs, who were often hard headed hyperactive individuals with minds of their own. The intelligence was there, but when combined with a willful easily distracted nature, many of the early dogs did not make the best family pets...This was a feature which needed more work if the breed was to reach its founders’ vision of a sound and healthy dog which would be suitable as a therapy and service dog as well as a superlative family dog for people who suffered from dog related allergies."

Så det ER jo noe med dette å lære av hva andre har gjort da, og ikke bare prøve selv kanskje? For nettopp det at man tror det "bare" er å krysse to hunder av hver av opphavsrasene, viser man jo kanskje egentlig ganske dårlig kunnskap om hundeavl.. og respekterer ikke arbeidet som ligger bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spørsmål, kanskje det rett og slett er litt ulik praksis i hva man velger i ulike land? Eller at man blir litt "lurt" av nye trender - at man tror mentaliteten på disse miksene er bedre enn de to opphavsrasene til sammen.... :rolleyes:

Eller kanskje det har noe å si for hva man klarer å bygge opp av egen stamme med egnet hundemateriell, og hvor man kan hente "nye" blodslinjer fra - det kan kanskje være litt vanskelig på puddel i årenes løp, siden fokus ifølge mine bekjente med storpuddel blir lagt på det eksteriøre til den grad at det ikke er så lett å finne de arbeidsvilligste hundene? "Vannes" det ut litt med en stødig labrador, så...?

Bare en tanke.

Kanskje andre som vet litt om hva slags rasevalg som gjøres? Man har vel prøvd seg frem med de mest ulike hunder. Før så du flere schäfere, såvidt jeg husker, men nå ser du i byen her iallfall knapt noe annet enn retrievere.

Veiviseren bruker vel bare labrador. Blindeforbundets førerhundskole nevner labrador, golden, schäfer og puddel i den rekkefølgen, og skriver at puddel "kan være noe skvetten". Bildene fra Lions-siden viser bare retrievere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...