Gå til innhold
Hundesonen.no

Parafin - noen som vet mer om virkning, virkningstid og mengde..?


Lemen

Recommended Posts

Som overskriften sier...

Sophus har spist noe han ikke tåler og ikke skjønner jeg hva det kan være... logik.png Men veterinæren anbefaler en ny type taktikk/"behandlingsregime", dvs gi renset parafin for å få ulumskheten(e) ut av tarmen fortest mulig slik at betennelsen i tarmen ikke skal blusse opp.

Veterinæren anbefalte 20 ml renset parafin. Parafinen er kjøpt inn, men jeg innbiller meg parafin gir sprutdiaré.. :unsure: Jeg vil gjerne at han skal få ut det som irriterer tarmen, men sprutdiaré blir litt voldsomt synes jeg.. Det kan jo umulig være sunt for tarmen det heller..

Foreløpig har han fått 10ml, og jeg ser ingen reaksjon, så jeg gir nok 10ml til om litt, men jeg skulle gjerne fått litt mer informasjon av andre hundeiere og deres erfaringer med parafin.. Veterinæren var særs stressa i dag og telefontiden er over, så noe mer info fra den kanten får jeg nok ikke i dag..

Noen som vet noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.alternativetdyreklinikk.no/spms...rt=1&mid=12

Her står det litt om hvordan renset parafin virker. Jeg skjønner ikke helt hvordan dette skal hjelpe Sofus, da? Har han fått forstoppelse av noe han ikke tåler? Er tanken at han ikke skal få irritert tarm (betennelse) ved å irritere tarmen nok til å få ut "hva det nå er" fortere??? :lol:

Snodig taktikk spør du meg... (som vel heller ville ha forsøkt kull (flytende eller i pilleform) for å "suge opp" mest mulig "gørr" før den gjorde skade.)

Men, veterinæren vet sikkert best.

Lykke til og god bedring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.alternativetdyreklinikk.no/spms...rt=1&mid=12

Her står det litt om hvordan renset parafin virker. Jeg skjønner ikke helt hvordan dette skal hjelpe Sofus, da? Har han fått forstoppelse av noe han ikke tåler? Er tanken at han ikke skal få irritert tarm (betennelse) ved å irritere tarmen nok til å få ut "hva det nå er" fortere??? :)

Snodig taktikk spør du meg... (som vel heller ville ha forsøkt kull (flytende eller i pilleform) for å "suge opp" mest mulig "gørr" før den gjorde skade.)

Men, veterinæren vet sikkert best.

Lykke til og god bedring!

Nå har jeg lest litt mer om parafin (takk for linken), og hørt med venner og bekjente. Og jeg må si jeg stusser jeg også. Begrunnelsen veterinæren gav for å gi parafin var å hindre allergenene i-hva-det-nå-han-har-spist å gjære og irritere i tarmen for så utvikle seg til smertefull gasskolikk med påfølgende magekramper. Ved å kutte ned tiden allergenene var i tarmen så ville vi unngå smerter og gasskolikk, mente h*n.

Ikke visste jeg at grunnen til at parafin er lakserende er fordi den irriterer tarmen, og ikke fortalte veterinæren det heller.. En irritert tarm er jo nettopp det vi vil unngå. Jeg blir så uendelig oppgitt... Og jeg har ikke gitt mer parafin, og kommer heller ikke til å gjøre det. Så om noen vil ha en flaske med 490ml parafin rop ut.

Problemet er at Rimadyl omtrent ikke virker lenger når han får anfall, ikke så rart da det er magen som gjør vondt, og Rimdayl er smertestillende for leddproblemer, men det er ingen visstnok ingen type smertestillende bortsett fra opiater (gitt med sprøyte av vet) som virker på magen slik Sophus trenger.

Heldigvis er han smertefri så lenge han spiser diettmat. Men sommeren er den verste sesongen for oss, det er mye mat i omløp og folk er noen griser, her ved kysten er det en gjengs oppfatning at måkene spiser restene så mye mat bli liggende. Det er nesten umulig å unngå isrester på asfalten og grillribberester kastet i buskene, halvspiste pølser på svabergene + idiotiske hyttenaboer m barnebarn som skal være snille mot den store hunden og gi den masse godt, til tross for ørten tusen advarsler.

Sophus elsker alt han ikke skal ha og søker opp restemat som en blodhund, og tigger som en helt. Dessverre har jeg ikke øyne i nakken. Det skal så bittlitte grann nei-mat til for at han for vondt i magen at det er helt fortvilende.

Jeg snakket med spesialisten på vet høgskolen i dag og h*n anbefaler å gi cortison forebyggende denne sommeren, og se om det har effekt, til min lokale (og vanligvis dyktige) veterinærs store misnøye. H*n ville helst prøve ut parafin først... Nå er det forsøkt, siste gang jeg hører på min lokal veterinær fremfor veterinærhøgskolen, så cortison er neste stopp, dessverre.

Jeg er oppgitt og sinna, og Sophus stakkar har vondt i magen og diaré...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest litt mer om parafin (takk for linken), og hørt med venner og bekjente. Og jeg må si jeg stusser jeg også. Begrunnelsen veterinæren gav for å gi parafin var å hindre allergenene i-hva-det-nå-han-har-spist å gjære og irritere i tarmen for så utvikle seg til smertefull gasskolikk med påfølgende magekramper. Ved å kutte ned tiden allergenene var i tarmen så ville vi unngå smerter og gasskolikk, mente h*n.

Ikke visste jeg at grunnen til at parafin er lakserende er fordi den irriterer tarmen, og ikke fortalte veterinæren det heller.. En irritert tarm er jo nettopp det vi vil unngå. Jeg blir så uendelig oppgitt... Og jeg har ikke gitt mer parafin, og kommer heller ikke til å gjøre det. Så om noen vil ha en flaske med 490ml parafin rop ut.

Problemet er at Rimadyl omtrent ikke virker lenger når han får anfall, ikke så rart da det er magen som gjør vondt, og Rimdayl er smertestillende for leddproblemer, men det er ingen visstnok ingen type smertestillende bortsett fra opiater (gitt med sprøyte av vet) som virker på magen slik Sophus trenger.

Heldigvis er han smertefri så lenge han spiser diettmat. Men sommeren er den verste sesongen for oss, det er mye mat i omløp og folk er noen griser, her ved kysten er det en gjengs oppfatning at måkene spiser restene så mye mat bli liggende. Det er nesten umulig å unngå isrester på asfalten og grillribberester kastet i buskene, halvspiste pølser på svabergene + idiotiske hyttenaboer m barnebarn som skal være snille mot den store hunden og gi den masse godt, til tross for ørten tusen advarsler.

Sophus elsker alt han ikke skal ha og søker opp restemat som en blodhund, og tigger som en helt. Dessverre har jeg ikke øyne i nakken. Det skal så bittlitte grann nei-mat til for at han for vondt i magen at det er helt fortvilende.

Jeg snakket med spesialisten på vet høgskolen i dag og h*n anbefaler å gi cortison forebyggende denne sommeren, og se om det har effekt, til min lokale (og vanligvis dyktige) veterinærs store misnøye. H*n ville helst prøve ut parafin først... Nå er det forsøkt, siste gang jeg hører på min lokal veterinær fremfor veterinærhøgskolen, så cortison er neste stopp, dessverre.

Jeg er oppgitt og sinna, og Sophus stakkar har vondt i magen og diaré...

Hei,

Skjønner godt du er oppgitt og sinna, og har vondt av Sofus, stakkars...

Har du fundert på å prøve munnkurv på ham? Det finnes veldig lette, luftige og gode sådanne som han både kan pese og drikke av (dypper snuta med munnkurven i vann), men som gjør det vanskelig å spise gjennom... (en sommeride?).

Jeg har linker hvis du trenger...

"Lotta"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Skjønner godt du er oppgitt og sinna, og har vondt av Sofus, stakkars...

Har du fundert på å prøve munnkurv på ham? Det finnes veldig lette, luftige og gode sådanne som han både kan pese og drikke av (dypper snuta med munnkurven i vann), men som gjør det vanskelig å spise gjennom... (en sommeride?).

Jeg har linker hvis du trenger...

"Lotta"

Hei,

Sykdomsperioden ser ut til å være over for nå, så jeg er ikke så sinna mer, bare mest lettet over at det er over og Sophus igjen er smertefri. Takk og lov. :P

Munnkurv er absolutt et alternativ, men pga signalefekt og språk har jeg kviet meg for å sette det på han (jeg som gir råd til andre om å bruke munnkurv.. :)).

Nabohytta rommer småbarn som synes Sophus er stor og skummel og litt kul, men mest stor og skummel. Jeg er redd at med munnkurv så blir det "etablert" at han er et barnespisende monster.. Faktum er at han bryr seg katta om barna.. det er de som bryr seg veldig om han med skrekkblandet fryd, desverre.

Sophus leker en del med Lille frk Mellompuddel som bor på nabohytta og jeg har lurt på om munnnkurv vil hindre språket mellom disse to. Noen som vet?

Uansett vet jeg at dette er bagateller...

Fint om du sender meg noen linker Lotta. :P Jeg ser etter en munnkurv i lær, litt myk og god, men umulig å spise med, bare drikke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legemiddelhåndboka sier følgende:

L12.10 Laksantia

Egenskaper:

Flere grupper med forskjellig virkemåte. Praktisk talt ingen av midlene har vært utprøvet klinisk.

*

Romoppfyllende (hvetekli, loppefrø, linfrø), osmotisk (og på annen måte) vannbindende effekt (laktulose, laktilol, magnesiumsulfat, kombinasjon av mineralsalter).

*

Midler med sekretorisk og/eller motorisk stimulerende effekt: sennaglykosider, bisakodyl, ricinusolje (lakserolje), og forskjellige kombinasjoner.

*

Bløtgjørende midler (parafin flytende og emulsjon).

*

Klystermidler (bisakodyl, glyserol, dioktylsulfosuksinat, laurylsulfat).

Indikasjoner:

Obstipasjon.

(I klartekst betyr det at renset parafin er et avføringsmiddel som bløtgjør avføringen og brukes når hunden har forstoppelse.)

I andre artikler (som den første jeg la ut) vil det forklares med at tarmen "smøres" av den flytende parafinen og at denne oljen ikke tas opp i tarmen på samme måte som matoljer, f eks.

Så til praktiske og gjennomførbare forhåndsregler: en lett og enkel munnkurv av plast (finnes i et uttall farger og kan se riktig muntert ut) - har i enkelte perioder brukt slikt selv til de mest iherdige hestemøkkspiserne i egen flokk og opplever at omgivelsene kjøper DEN forklaringen helt flott!

http://www.jansgifts.co.uk/list.php?type_id=113

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg leste også at parafin ikke tas opp i tarmen og bare går rett igjennom, men jeg ser ikke at det står at det er irriterende for tarmen? Grunnen til at jeg spør er at det hadde vært kjekt å få dette bekreftet.

Dersom ikke virkningsmåten framkommer tydelig nok gjennom linkene i denne tråden så er det antagelig best å konferere med en farmasøyt eller veterinær (alt lege) om saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor leser du at parafin er irriterende for tarmen?

Hei,

Jeg ble fortalt av venner som jobber innen helsesektoren at parafin omtrent ikke ble brukt på mennesker (riktignok..) lenger. Det finnes mye bedre midler å bruke til forstoppelse, og parafin er ikke anbefalt å bruke på en allerede betent tarm.

Bivirkninger av parafin er:

Ved regelmessig bruk malabsorpsjon av fettløselige vitaminer med hypokalsemi og koagulasjonsforstyrrelser. Absorpsjon kan også forekomme med fremmedlegemereaksjon i tarmslimhinne, lever, milt og lymfeknuter og i noen tilfelle lipoidpneumoni.

Interfererer også noe med absorbsjon av vann.

Vet på vetrinærhøgskolen så ikke noe poeng i å gi parafin..

Så vi dropper videre parafinbruk, for skulle vi følge vanlig vets sin anbefalning hadde det nok blitt mye av det ut over sommeren desverre. Så nå prøver vi munnkurv (takk for linken Lotta) og lave doser cortison.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...