Gå til innhold
Hundesonen.no

"Voksen valp"


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hørt at noen hundetrenere mener at hvis en hund på en eller annen måte har gått glipp av valpetida si kan den ha litt ekstra valpefakter som voksen også. Mikey f.eks. er en hund som passer under den beskrivelsen siden han ikke fikk oppleve stort annet enn et bur det første året av sitt liv. Og med han i huset er det faktisk som å ha en 40kg kjempevalp som hopper rundt. (eneste valpetendensene vi ikke har sett er å gjøre fra seg inne og å bite på møbler o.l)

Men så begynner jeg å tenke litt da. For kanskje det bare er personligheten hans. At han bare er en glad og lykkelig gutt og liker å vise seg frem og kose i armkroken/på fanget og gjøre andre valpeaktige ting....?

Tror dere det er noe i det at voksene hunder som ikke har fått en god valpetid kan ta igjen det tapte når de blir eldre?

(Det eneste jeg er 100% sikker på at Mikeys tapte valpetid har gått utover er jo sosialiseringen siden han verken var vant til mennesker eller dyr når han kom til oss...)

Skrevet

Nå er jo kanskje Mike valp enda (snart 16 måneder) og han har på ingen måte gått glipp av valpetiden sin, men han er en valp å ha i huset enda, han får raptusser og flyr vegg i mellom her noen ganger, spretter rundt og inviterer til lek ganske ofte, fillerister puter og bærer skoene mine overalt. Dorullen for fortsatt gjennomgå her. Syns det er litt koselig når det er sånn egentlig jeg, merker at han er i huset for å si det sånn, han gjør at man legger merke til han hele tiden. :blink: Han kravler oppå meg hvis jeg ikke vil kose eller leke med han. men nå er kanskje ikke han under kategorien voksen enda?

Skrevet

Tja, det er vel enda et spørsmål: Når er hunden voksen?

Mikey er jo "bare" 2 1/2år (32mnd sånn ca) så helt voksen er han vel ikke, men hadde forventa mindre valpeadferd fra han nå enn hva han har allikevel. :blink:

Skrevet

Dem er vel voksne i størrelsen, men ikke helt i hodet kanskje.. vet ikke jeg, noen andre som vet?? Mike har ikke forandret seg så mye siden han var 6-7 måneder i oppførselen hvertfall (han er selvfølgelig mye mer lydig og vet hva som er rett og galt) men han er som en valp enda, nyter det så lenge jeg kan jeg :blink:

Skrevet

Min hund er 3 år. Hun er fortsatt nokså valp i hodet, men ikke like mye som du beskriver da.

Men hun har vokst av seg det meste men hun år fortsatt raptuser hvor hun ruller i gresset lager rare snorkelyder og er heeelt vill. Hun vil også ha oppmerksomhet hele tiden slik som du sier silje85. løper bort å vil at du skal kose og leke men henne:) Dorullene og sokkene er fortsatt veldig populære her i huset ihvertfall :blink:

Men jeg synes det bare er kos jeg:)

Skrevet

Jeg hadde en diskusjon med en førerhundbruker.

Om valper som blir trent for tidlig, hun mener de blir mer robot enn hund.

Kan det hende at valper som ikke får være valp, som da blir behandlet som en voksen, blir stilt store krav til, blir mer kuet og "daff" hund?

Jeg tror nok på at hunder som ikke får leke som valp, men bor i bur hele tiden, at de kan blir litt "ertete" som voksne/unghunder. Leker ut det den mistet på en måte.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...