Gå til innhold
Hundesonen.no

Ruff Love


ToneC

Recommended Posts

Guest Jonna

Du kan lese noe om det her

Jeg har ikke lest så mye om det, men det er rett og slett pga jeg sitter med ett inntrykk av at det er en "gammel" filosofi som det er brukt nye ord og virkemidler på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan lese noe om det her

Jeg har ikke lest så mye om det, men det er rett og slett pga jeg sitter med ett inntrykk av at det er en "gammel" filosofi som det er brukt nye ord og virkemidler på.

Det kanske är dumt att inte läsa om det om man dessutom ska ha förutfattade meningar som man ger uttryck för på forum?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Det kanske är dumt att inte läsa om det om man dessutom ska ha förutfattade meningar som man ger uttryck för på forum?

Vell det jeg har lest (og det er mer enn det som er i artikkelen) er ikke noe nytt! Så for deg å påstå at jeg har en forutfattade meninge om det så må du vell gjerne vite hva jeg kan fra før? Vet du det?

Edit: Når jeg leser ditt innlegg igjen så virker det som du tror jeg er negativ til Ruff Love(?). Faktisk er jeg ikke det.. Mye av det har jeg selv brukt uten at jeg har kalt det "Ruff Love" eller hengt meg opp i at det fins ett menneske som heter Susan Garrett der ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry Jeanette, jag var nog lite för trött igår och på dåligt humör rent generellt. Naturligtvis är det inte så mycket "nytt", det har ju funnits liknande program (som jag inte har satt mig in i) länge. Samtidigt får man nog se det som en helhet och inte bara titta på de enskilda delarna. Det är helheten som är poängen, även om delarna är smarta och användbara och har varit det länge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Guest Gråtass
Noen som har noen erfaringer/synspunkter på Ruff Love-programmet til Susan Garrett? Jeg er bare nysgjerrig på hva folk mener om dette.

Nå er ikke dette noe nytt under solen, dette er jo treningsmetoder og valg av metodikk som har vært brukt i flere ti-år. Det er lenge siden dette var revolusjonerende nyheter vil jeg tro.. Det som er nytt er at "noen" har gitt det navn og laget ett "system" av det. Jeg oppfatter de fleste hundetreneres system, for et valg av metoder som igjen har (forhåpendtligvis) en rød tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det irriterer meg grenseløst at jeg ikke skrev bok om treningsmetoder når jeg fikk min første hund for snart to tiårsiden............. Jeg burde gjort det, jeg kunne tjent masse penger ............

Ruff Love er ingenting annet enn akkurat det samme som mine instruktører forfektet den gangen jeg fikk min første hund - og det er faktisk snart 18 år siden........ Rett nok var det ikke så inn å bruke bur, ei heller var halti noe tema - men filosofien var akkurat den samme.

Nå heter det Ruff Love nå - og du verden så stas det er.... Jeg kaller det tradisjonell trening jeg ..... og nå skal jeg faktisk lete frem noen innlegg jeg skrev på ett amerikansk forum for hmmm en 8 år siden...... tror jaggu jeg skrev om akkurat den type trening der.

* Sørge for at hunden gjør minst mulig feil

* Og jaggu - bak i bakhodet - var kanskje Ingar som sa det for hmm... la meg se 10 år siden jaggu - din hund er ett resultat av dine evner som hundetrener - jaggu sa han ikke det........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Belgerpia da... har du ikke skjønt det... du må være så ekstremt karismatisk og medrivende, at kursdeltagerne logrer for deg når du presenterer ting som DIN nye store oppfinnelse - og så må du finne på et uimotståelig produktnavn, si at det er fullstendig revolusjonerende og "glemme" å oppgi kilder - og så overbevise verden om at dette er keiserens nye klær i den grad at ikke engang den lille guttungen skjønner det :)

Det er akkurat som den store skare som tror Turid Rugaas har "oppfunnet" de dempende signalene (selv om det der er mer dårlig samvittighet og anger enn det karismatiske som gjør at folk trekkes mot det...).

Det gjør nå ikke det de forfekter, noe semre - tvert om så er det flott hvis folk lærer mer, skjønner mer, får lyst til å trene mer, og oppmuntres til å ta tak i ting. Jeg synes det høres interessant ut, men kanskje litt vel formalisert? Så noen nettblogger ute, der det virket som om det var endel "styr" å få satt treningsprogrammet på plass, at det tok tid, at det var veldig omfattende/omseggripende?

Det handler vel om at det dreier seg om en svært kunnskapsrik og dyktig dame som formår å få folk til å følge seg, og som kan vise til solide resultater - ved å ta tak i ting og være konsekvent, samt å "se" ting, som uvanene man lett pådrar seg som eier, selv de dyktigste eierne. Sånne folk spiller det nesten ikke noen rolle HVA de sier metodemessig (så lenge det er solid hold i metoden uansett), de får folk til å tro på ting og gå inn for ting og ta tak i ting - og det er flott og ofte også nyttig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Men Belgerpia da... har du ikke skjønt det... du må være så ekstremt karismatisk og medrivende, at kursdeltagerne logrer for deg når du presenterer ting som DIN nye store oppfinnelse - og så må du finne på et uimotståelig produktnavn, si at det er fullstendig revolusjonerende og "glemme" å oppgi kilder - og så overbevise verden om at dette er keiserens nye klær i den grad at ikke engang den lille guttungen skjønner det :)

Åååå :) søren........ sånn nå..........

Hmm... men altså, først klikker så ruff love.......... og her sitter jeg å klør meg i hodet og lurer på hva folk dreiv med mens de ventet på disse karismatiske guruer?

Edit:

Ouch - glemte......... de har banka bikkjene - sånn var det :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry Jeanette, jag var nog lite för trött igår och på dåligt humör rent generellt. Naturligtvis är det inte så mycket "nytt", det har ju funnits liknande program (som jag inte har satt mig in i) länge. Samtidigt får man nog se det som en helhet och inte bara titta på de enskilda delarna. Det är helheten som är poängen, även om delarna är smarta och användbara och har varit det länge.

Du kjenner jo til dette Fanny. Kan ikke du fortelle litt mer utfyllende hva det går ut på og hvordan du bruker dette på dine hunder.

Til slutt ett lite spørsmål fra en skeptiker; Er dette i ren klikkerånd? I så fall hvordan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ruff Love må være svaret på alle "nymoderne" hundeeieres våte drømmer! Tenk å få bruke det dyrt innkjøpte buret som alfa og omega i hundetreningen - tenk å få en unnskyldning for å bruke det i alle hundelivets situasjoner og utfordringer? Jeg spår at Ruff Love blir en kassasuksess hunderiet ikke har sett siden Paris Hilton putta en stakkars schippahua i en bærebag!

Lenge leve kjærligheten!

(PS - ingen som har lest referatet fra kurset i svensk Hundsport kan være det minste i tvil om at burbruk er grunnsteinen i denne "treningsmetoden") - uansett hvor mye utenomsnakk det er om pølsebiter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det mulig jeg har misoppfattet fullstendig - men jeg har nå lest Fanny's beskrivelse - og det virker da veldig som et slags avansert kurs i burbruk? Og ærlig talt - en rimlig seig og brutal måte å gjøre det på også.. og så dette med at man skal la det gå litt tid før hunden får lov å prøve igjen å oppnå belønnninger -uhm... er ikke det "vanlig" i klikker det da? Og variasjon i time-out??? Sånn rent umiddelbart blir jeg jo ufrivillig enig med de der jaktfolka som kritiserer "Ruff love" - og det har jeg jo ikke lyst til å være..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OK, jeg skal innrømme at jeg bare har lest litt om "ruff love" og Fanny's referat, men jeg skjønner jo at kanskje må ha lest feil. For jeg hang meg seriøst ikke opp i buret og den utstrakte bruken av dette. Rett nok så brukes det svært aktivt i alle fall slik jeg leser referatet til Fanny og hva jeg ellers har lest - men ser man litt forbi dette så er det jo prinsippet bak man bør henge seg opp i - ikke bur eller grimer.

Og prinsippene er jo klare nok, det er forøvrig samme prinsippene jeg har brukt siden jeg fikk min første hund en gang for lenge siden.

Det skal være enkelt for hunden å gjøre rett, og man skal - så langt det er mulig - sørge for at hunden gjør rett. I "Ruff Love" brukes buret for å FORHINDRE at hunden utfører uønsket adferd og dermed lærer feil. Det samme med halti - den brukes for å forhindre at hunden gjør feil, altså velger å se en annen vei blant annet.

Metoden er ganske kontant "vi gjør det på min måte eller så gjør vi det ikke i det hele tatt" - og jeg er usikker på om dette er kompatibelt med klikkertrening.

Jeg har liten sans for burbruken - det må til og med jeg innrømme, men det skal visst gjøre det hele så positivt fordi man ikke "straffer" hunden fysisk........... (man bruker bare bur liksom)

Nå bruker jeg i min omgang og trening av hund samme metode - om enn uten bur *ler* - jeg sørger for at det er enkelt for mine hunder å velge rett adferd og jeg forhindrer feil adferd så godt jeg kan (uten bruk av bur eller bank), funker fint det.

Så altså - prinsippene er jeg dønn enig i, jeg er imidlertid svært usikker på hva buret gjør i dette...... ser frem til en god forklaring på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så bruker man burleker slik at det alltid skal være stas å være i buret. Og hunden skal bare være i buret når han ikke gjøre noe sammen med deg. Så du kan jo fint ha hunden liggende ved dine føtter når du ser på tv, og han/hun tygger på et ben. Akkurat nå ligger Spike ved siden av meg som "leser", han ligger riktignok i buret sitt, som forøvrig er åpent. Han går frivillig og legger seg der, han trives veldig godt i buret sitt.

Jeg har begynt å ta med disse burlekene inn i lydighetstreningen/ag-treningen, fordi jeg får en super kontakt og intensitet fra jeg gir frisignalet. Så kjører vi korte, effektive treningspass før han får gå inn i buret og ta pause.

Spike er klikkertrent fra han var valp, og jeg ser ikke hvordan dette ikke skal passe inn i klikkertreningen? Han gjør masse riktige adferder, veldig lite feil, man er konsekvent, etc.

Vil også bemerke at det er viktig med lek i Ruff love programmet. Men jeg har fått med meg at det er mange som tror Ruff Love er et isolasjonsprogram, da har de nok misforstått...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag tror att det är viktigt att komma ihåg att Ruff Love inte är en träningsmetod, utan snarare ett program under en begränsad period, för hundar och ägare som har problem och behöver komma på rätt väg igen. Susan Garrett har tex. i princip aldrig sina vuxna hundar i bur hemma. Det är alltså ingen grundsten i någon träningsmetod. Man ska också skilja mellan så kallade burlekar och det att förvara hundarna i bur. Jag använder gärna buren som ett träningsredskap, i träning - till skillnad från förvaring. Burlekarna är helt enkelt geniala. När det gäller burbruk som en del av ett rehabiliteringsprogram för problemhundar är det väl upp till var och en. Jag har inga problem med det om det sker under en begränsad tidsperiod och kombineras med intensiv och genomtänkt träning. Att förvara hunden i bur under längre tidsperioder, för att hunden är för jobbig inomhus eller för att man vill att den ska längta efter kvalitetstid med ägaren, är något helt annat. Men det har väl diskuterats till leda i det här forumet. Mina hundar har för övrigt inte gått igenom Ruff Love programmet i sin helhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje akkurat med nyansene som er i bruken, som blir viktige å få frem - siden mange lett velger å ta til seg "elementer" av en treningsform, og tilpasse den sin hverdag og sine "praktiske problemer" og ut fra sin egen samvittighet?

For hvis "folk flest" leser seg til litt om Ruff Love, og så velger ut elementer - som isolasjonen - uten å ha fått med seg helheten, kan det jo bli veldig feil?

I Siljes ellers utmerkede svar aner man jo den vanlige misforståelsen, at hunder "velger" et åpent bur selv - og det er jo en gammel kjepphest for meg... med referanse til burfugler som "velger" det de ellers tvinges inn i, et bur, selv når de er løse og i frihet fordi de rett og slett er blitt LÆRT det... Det har ikke noe med "frie valg" eller "hundens eget ønske" å gjøre, men med hva VI har lært dem og vennet dem til.

Jeg har lenge reagert på klikkertreneres tilsynelatende positive innstilling til bur som forvaring og "treningsredskap", derfor er det også godt å lese Fannys nyanserte svar her - jeg håper det kan bre om seg en smule, for hundenes skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Siljes ellers utmerkede svar aner man jo den vanlige misforståelsen, at hunder "velger" et åpent bur selv - og det er jo en gammel kjepphest for meg... med referanse til burfugler som "velger" det de ellers tvinges inn i, et bur, selv når de er løse og i frihet fordi de rett og slett er blitt LÆRT det... Det har ikke noe med "frie valg" eller "hundens eget ønske" å gjøre, men med hva VI har lært dem og vennet dem til.

Da lurer jeg veldig på hvorfor min hund har lagt seg frivillig i buret fra han var valp når han vil slappe av. Når han kan ligge hvorsomhelst; gulvet, teppet, hundeseng, så har han valgt buret. Min hund har kun sittet i buret når vi har kjørt bil, ellers har han vært løs inne, men alltid hatt muligheten til å legge seg i et åpent bur. Skjønner ikke hvordan jeg da har lært han dette? Når vi løfter opp bilburet og tar det med, hopper og spretter han etter, og tar første sjanse til å komme inn i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag tror att det är viktigt att komma ihåg att Ruff Love inte är en träningsmetod, utan snarare ett program under en begränsad period, för hundar och ägare som har problem och behöver komma på rätt väg igen.

Av dette følger en del logiske spørsmål - som f eks om "Ruff Love-programmet" har definert noen begrenset tidsperiode man kan eksperimentere med denne typen "trening" hjemme før man kutter ut den fantastiske burbruken? 1 uke, 1 måned, 1 år?

Har Susan Garett gitt noen antydning til hvor lenge hunden skal bli sittende i buret om gangen? 1 minutt, 10 minutter, 1 time, 2 timer? (Og hvordan skal denne treningen kunne kombineres med svensk lovgivning på området???)

Og hvilke problemer har du/dere med deres hunder som vel må være av de mest gjennomtrente og oppdratte i landet som ikke kan kureres med "vanlige" klikkermetoder som dere jo har anvendt siden valpene kom i hus? Er Shejpa egentlig en problemhund til tross for nitid og gjennomført trening fra hun kom til dere? Og tør jeg spør hvilke problemer dere er blitt kvitt etter "Ruff Love"-treningen?

Susan Garrett har tex. i princip aldrig sina vuxna hundar i bur hemma.

Tja, enten har man hundene sine i bur hjemme eller så har man det ikke - man kan ikke i "prinsippet" la være å ha dem i bur. Ser forresten at Susan Garett på sin hjemmeside ber folk ha med seg "harde" bur slik at hundene kan stables i høyden ved behov når de skal på kurs hos "Say Yes"... Sjarmerende, ikke sant?

Det är alltså ingen grundsten i någon träningsmetod.

Er det ikke??? Er ikke hele prinsippet med "Ruff Love" at hunden skal forhindres i å gjøre dårlige valg, og den beste måten å skjerme den fra sin egen dårlige dømmekraft er bruk av bur??? Hva vil du kalle buret for om ikke en grunnsten og nødvendighet i dette opplegget?

Man ska också skilja mellan så kallade burlekar och det att förvara hundarna i bur.

Men himmel og hav?! Hvis jeg putter hunden min i bur og dermed forhindrer at den gjør noen dumme valg (som å spise opp sofaen, tisse på gulvet, hoppe på gjester, møkke til teppene, etc etc etc) så er det OK fordi det er "trening"??? (Men hvis jeg gjør det for å "oppbevare" den i bur, så er det feil???) Nettopp.

Jag använder gärna buren som ett träningsredskap, i träning - till skillnad från förvaring. Burlekarna är helt enkelt geniala.

Om ikke jeg husker helt feil så var du ganske fornøyd med buret selv før du opplevde Susan Garetts "geniale" ide - som "treningsredskap" for å få Shejpa til å roe seg, om jeg husker rett...

När det gäller burbruk som en del av ett rehabiliteringsprogram för problemhundar är det väl upp till var och en. Jag har inga problem med det om det sker under en begränsad tidsperiod och kombineras med intensiv och genomtänkt träning.

Og hvaslags "tidsperiode" mener du er akseptabelt?

Att förvara hunden i bur under längre tidsperioder, för att hunden är för jobbig inomhus eller för att man vill att den ska längta efter kvalitetstid med ägaren, är något helt annat.

Unnskyld meg - men det er jo EKSAKT det Ruff Love handler om!!

Men det har väl diskuterats till leda i det här forumet. Mina hundar har för övrigt inte gått igenom Ruff Love programmet i sin helhet.

Om jeg forstår deg rett så mente du altså at kursets "burlek"-bit var verdt å få med seg, men ikke resten? Kan jeg spørre hva du valgte bort?

Det er vel kanskje akkurat med nyansene som er i bruken, som blir viktige å få frem - siden mange lett velger å ta til seg "elementer" av en treningsform, og tilpasse den sin hverdag og sine "praktiske problemer" og ut fra sin egen samvittighet?

For hvis "folk flest" leser seg til litt om Ruff Love, og så velger ut elementer - som isolasjonen - uten å ha fått med seg helheten, kan det jo bli veldig feil?

Jeg skjønner faktisk ikke hvordan man kan våge å tro at Susan Garett har funnet den ultimate sannhet mht hvor mye (eller hvaslags) burbruk som er akseptabel og "bra" i de tusen hjem, når man med sikkerhet VET at mange hundeeiere leter med lys og lykte etter "gode" unnskyldninger for å putte hunden sin i bur? Det er jo, bottom line, opptil hver enkelts empati og kunnskap å avgjøre hva som er "nok" burtid - om man da ikke har noe respekt for f eks lovgivning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta: Det er ganske tydelig at du ikke har lest "Ruff Love" og at du virkelig går inn for å vri på det folk sier.

Eks: Fanny sier: "Man ska också skilja mellan så kallade burlekar och det att förvara hundarna i bur." Du sier: "Men himmel og hav?! Hvis jeg putter hunden min i bur og dermed forhindrer at den gjør noen dumme valg (som å spise opp sofaen, tisse på gulvet, hoppe på gjester, møkke til teppene, etc etc etc) så er det OK fordi det er "trening"??? (Men hvis jeg gjør det for å "oppbevare" den i bur, så er det feil???) Nettopp."

Det å oppbevare hunden i bur er ikke akkurat det samme som burleker. Ordet "burleker" burde jo få det til å ringe en liten bjelle. Tror du at vi stapper hunden inn i buret og kaller det lek?

Ruff Love programmet har forøvrig forskjellige steg, med forskjellig innhold.

En liten ting til; man kan ikke si at man har gjennomført programmet før det er ferdig gjennomført...

Poenget med programmet er at du skal ha kontroll på alle forsterkerne, de skal kun komme via deg. Ingenting skal komme gratis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta: Det er ganske tydelig at du ikke har lest "Ruff Love" og at du virkelig går inn for å vri på det folk sier.

Om du vil kalle kritisk sans og lesning for "å gå inn for å vri på det folk sier", så gjerne for meg.

Eks: Fanny sier: "Man ska också skilja mellan så kallade burlekar och det att förvara hundarna i bur." Du sier: "Men himmel og hav?! Hvis jeg putter hunden min i bur og dermed forhindrer at den gjør noen dumme valg (som å spise opp sofaen, tisse på gulvet, hoppe på gjester, møkke til teppene, etc etc etc) så er det OK fordi det er "trening"??? (Men hvis jeg gjør det for å "oppbevare" den i bur, så er det feil???) Nettopp."

Det å oppbevare hunden i bur er ikke akkurat det samme som burleker. Ordet "burleker" burde jo få det til å ringe en liten bjelle. Tror du at vi stapper hunden inn i buret og kaller det lek?

Jeg tillater meg å sitere fra Fannys blogg om emnet - så får du lese det og fortelle meg om dette er en "lek"?

"Bortskämd jazzcocker får veta var skåpet ska stå

Under de två första dagarna fick inte hundarna komma ut många minuter och när vi väl tog ut hundarna, var det ganska stressigt och hetsigt. Ändå fick jag med mig tonvis av bra idéer om träning, som vi också testade när vi kom tillbaka till klubben på kvällarna. På lördagen hade jag Shejpa i bilen, det är ju ingen idé att ta med henne in och sätta henne i bur, så mycket som hon skriker och låter. På söndagen var jag på väg att sätta henne i bilen igen efter ett träningspass, men Susan insisterade på att jag skulle lämna Shejpa i buren under lunchen. Susan hängde en filt över buren och så fort Shejpa började skrika, täckte hon över buren så att Shejpa inte kunde se ut. Ibland blev det faktiskt tyst en liten stund, även om jag tror att folk började få ont i öronen av jazzcockerns sånger, och då lyfte Susan upp filten så att Shejpa fick lite utsikt. Om hon var tyst en stund till fick hon en godbit. Om hon började låta täcktes buren över igen. Första dagen gick det långsamt framåt, men stunderna av tystnad blev längre och längre. Under veckan fortsatte jag att ha henne i bur, de tre första dagarna bara under den praktiska träningen i ridhuset och under Advanced Shaping- helgen satt hon i buren hela dagarna medan vi lyssnade på föreläsning. Och hon blev en stjärna."

Tenk det du - hunden ble en stjerne i BURSITTING! Hvilken seier!

Ruff Love programmet har forøvrig forskjellige steg, med forskjellig innhold.

En liten ting til; man kan ikke si at man har gjennomført programmet før det er ferdig gjennomført...

Og poenget ditt er??

Poenget med programmet er at du skal ha kontroll på alle forsterkerne, de skal kun komme via deg. Ingenting skal komme gratis.

Og den ENESTE måten en hundefører kan kontrollere hundens omgivelser på (og dermed også forsterkerne!) er ved å ha hunden i bur, ikke sant... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For hvis "folk flest" leser seg til litt om Ruff Love, og så velger ut elementer - som isolasjonen - uten å ha fått med seg helheten, kan det jo bli veldig feil?

I Siljes ellers utmerkede svar aner man jo den vanlige misforståelsen, at hunder "velger" et åpent bur selv - og det er jo en gammel kjepphest for meg... med referanse til burfugler som "velger" det de ellers tvinges inn i, et bur, selv når de er løse og i frihet fordi de rett og slett er blitt LÆRT det... Det har ikke noe med "frie valg" eller "hundens eget ønske" å gjøre, men med hva VI har lært dem og vennet dem til.

Isolation är INTE ÖVER HUVUD TAGET ett element i Ruff Love, så jag hoppas verkligen att ingen väljer ut det...

När det gäller hundars fria val och liknande, så förstår jag vad du menar, men tycker ändå att det är svårt att dra gränsen. Min valp var väldigt aktiv och jag var tvungen att faktiskt LÄRA henne att slappna av inomhus. Belöningar för rätt beteende (ligga på sin plats) och förhindrande av de värsta "rycken". Efter kort tid började valpen VÄLJA att lägga sig ner för att sova istället för att fara runt som ett jehu. Är det fel? Ser dock väldig skillnad på hundar som har lärt sig att de måste in i bur (min äldre hund) och hundar som lär sig att bur är jättekul (den unga). Båda går in frivilligt men det är enormt stor skillnad i attityden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Anders Hallgren advarte allerede for flere år sterkt imot den påtvungne passiviteten som burbruk påfører hunder, og at det demper hundene på en negativ måte, at de tar med seg denne passiviteten inn i annen atferd også - noe som ikke minst vil være viktig for konkurranseutøvere. Jeg har ikke det konkrete sitatet fra svenske Hundsport her nå, samt det han utdypet på et kurs nylig - men han er en STERK motstander av burbruken som foregår ukritisk rundt om.

Klikkertrenernes fremste fane er jo nettopp det positive i alt deres hunder tør og vil prøve - i motsetning til tradisjonelt trente konkurransehunder, som nettopp går inn i passivitet når det er noe de er usikre på; dette ble vel gjerne også brukt som eksempel på hvorfor initiativfremmende klikkertrening var langt å foretrekke.

En ting er jo hundenes attityd, men hva vet man om påvirkningen burbruken har over tid? De to tingene satt opp mot hverandre får meg til å lure - på om folk flest får med seg disse nyansene, som også du Fanny beskriver.

Og jeg forstår det vel slik at burbruken i konkurransesammenheng er ment å være et virkemiddel til å få hunden bedre UTENFOR buret... ikke til å løse "innendørsproblemer"? Jeg har også måttet lære mine hunder å roe seg innendørs som valper, men uten bur, fordi det ikke lærer dem å roe seg - det tvinger dem til å sitte stille, og så kan man jo likevel få hunder som "lyder" i buret, og da er det kanskje det som blir det man egentlig lærer dem, å ti stille når innesperret? Mine hunder legger seg ned nå og roer seg uansett hvor vi er, dersom jeg ber dem om det.

En ting jeg også lurte på: Er det likevel buret som blir så morsomt i Ruff Love-sammenheng, eller er det forventningen hunden har til den kommer UT igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk det du - hunden ble en stjerne i BURSITTING! Hvilken seier!

Ja, Lotta. Det är en seger när man har haft en hund som har skrikit så fort jag har lämnat rummet (för att gå på toaletten, rasta en annan hund etc.) i 10 månader... Jag lovar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Lotta. Det är en seger när man har haft en hund som har skrikit så fort jag har lämnat rummet (för att gå på toaletten, rasta en annan hund etc.) i 10 månader... Jag lovar.

De store spørsmålene er jo hvorfor noen i det hele tatt:

a) skulle ha noe behov for å få hunden til å holde kjeft i bur (du har jo tidligere sagt at du bare brukte bur i en kort periode til Shejpa som valp...)

b) hva som er så gullgjevt med å ha en hund i et bur en hel dag mens man selv er på kurs

(Det mest pikante er vel likevel, for meg som ihuga klikker-skeptiker - hvorfor du som (ifølge din egen blogg ihvertfall) er en vellykket og dyktig klikkertrener og også instruerer andre i disse metodene, ikke har klart å lære bikkja di å holde kjeft på 10 måneder selv...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...