Gå til innhold
Hundesonen.no

Ruff Love


ToneC

Recommended Posts

Guest Jonna

Du kan lese noe om det her

Jeg har ikke lest så mye om det, men det er rett og slett pga jeg sitter med ett inntrykk av at det er en "gammel" filosofi som det er brukt nye ord og virkemidler på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan lese noe om det her

Jeg har ikke lest så mye om det, men det er rett og slett pga jeg sitter med ett inntrykk av at det er en "gammel" filosofi som det er brukt nye ord og virkemidler på.

Det kanske är dumt att inte läsa om det om man dessutom ska ha förutfattade meningar som man ger uttryck för på forum?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Det kanske är dumt att inte läsa om det om man dessutom ska ha förutfattade meningar som man ger uttryck för på forum?

Vell det jeg har lest (og det er mer enn det som er i artikkelen) er ikke noe nytt! Så for deg å påstå at jeg har en forutfattade meninge om det så må du vell gjerne vite hva jeg kan fra før? Vet du det?

Edit: Når jeg leser ditt innlegg igjen så virker det som du tror jeg er negativ til Ruff Love(?). Faktisk er jeg ikke det.. Mye av det har jeg selv brukt uten at jeg har kalt det "Ruff Love" eller hengt meg opp i at det fins ett menneske som heter Susan Garrett der ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry Jeanette, jag var nog lite för trött igår och på dåligt humör rent generellt. Naturligtvis är det inte så mycket "nytt", det har ju funnits liknande program (som jag inte har satt mig in i) länge. Samtidigt får man nog se det som en helhet och inte bara titta på de enskilda delarna. Det är helheten som är poängen, även om delarna är smarta och användbara och har varit det länge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Guest Gråtass
Noen som har noen erfaringer/synspunkter på Ruff Love-programmet til Susan Garrett? Jeg er bare nysgjerrig på hva folk mener om dette.

Nå er ikke dette noe nytt under solen, dette er jo treningsmetoder og valg av metodikk som har vært brukt i flere ti-år. Det er lenge siden dette var revolusjonerende nyheter vil jeg tro.. Det som er nytt er at "noen" har gitt det navn og laget ett "system" av det. Jeg oppfatter de fleste hundetreneres system, for et valg av metoder som igjen har (forhåpendtligvis) en rød tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det irriterer meg grenseløst at jeg ikke skrev bok om treningsmetoder når jeg fikk min første hund for snart to tiårsiden............. Jeg burde gjort det, jeg kunne tjent masse penger ............

Ruff Love er ingenting annet enn akkurat det samme som mine instruktører forfektet den gangen jeg fikk min første hund - og det er faktisk snart 18 år siden........ Rett nok var det ikke så inn å bruke bur, ei heller var halti noe tema - men filosofien var akkurat den samme.

Nå heter det Ruff Love nå - og du verden så stas det er.... Jeg kaller det tradisjonell trening jeg ..... og nå skal jeg faktisk lete frem noen innlegg jeg skrev på ett amerikansk forum for hmmm en 8 år siden...... tror jaggu jeg skrev om akkurat den type trening der.

* Sørge for at hunden gjør minst mulig feil

* Og jaggu - bak i bakhodet - var kanskje Ingar som sa det for hmm... la meg se 10 år siden jaggu - din hund er ett resultat av dine evner som hundetrener - jaggu sa han ikke det........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Belgerpia da... har du ikke skjønt det... du må være så ekstremt karismatisk og medrivende, at kursdeltagerne logrer for deg når du presenterer ting som DIN nye store oppfinnelse - og så må du finne på et uimotståelig produktnavn, si at det er fullstendig revolusjonerende og "glemme" å oppgi kilder - og så overbevise verden om at dette er keiserens nye klær i den grad at ikke engang den lille guttungen skjønner det :)

Det er akkurat som den store skare som tror Turid Rugaas har "oppfunnet" de dempende signalene (selv om det der er mer dårlig samvittighet og anger enn det karismatiske som gjør at folk trekkes mot det...).

Det gjør nå ikke det de forfekter, noe semre - tvert om så er det flott hvis folk lærer mer, skjønner mer, får lyst til å trene mer, og oppmuntres til å ta tak i ting. Jeg synes det høres interessant ut, men kanskje litt vel formalisert? Så noen nettblogger ute, der det virket som om det var endel "styr" å få satt treningsprogrammet på plass, at det tok tid, at det var veldig omfattende/omseggripende?

Det handler vel om at det dreier seg om en svært kunnskapsrik og dyktig dame som formår å få folk til å følge seg, og som kan vise til solide resultater - ved å ta tak i ting og være konsekvent, samt å "se" ting, som uvanene man lett pådrar seg som eier, selv de dyktigste eierne. Sånne folk spiller det nesten ikke noen rolle HVA de sier metodemessig (så lenge det er solid hold i metoden uansett), de får folk til å tro på ting og gå inn for ting og ta tak i ting - og det er flott og ofte også nyttig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Men Belgerpia da... har du ikke skjønt det... du må være så ekstremt karismatisk og medrivende, at kursdeltagerne logrer for deg når du presenterer ting som DIN nye store oppfinnelse - og så må du finne på et uimotståelig produktnavn, si at det er fullstendig revolusjonerende og "glemme" å oppgi kilder - og så overbevise verden om at dette er keiserens nye klær i den grad at ikke engang den lille guttungen skjønner det :)

Åååå :) søren........ sånn nå..........

Hmm... men altså, først klikker så ruff love.......... og her sitter jeg å klør meg i hodet og lurer på hva folk dreiv med mens de ventet på disse karismatiske guruer?

Edit:

Ouch - glemte......... de har banka bikkjene - sånn var det :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry Jeanette, jag var nog lite för trött igår och på dåligt humör rent generellt. Naturligtvis är det inte så mycket "nytt", det har ju funnits liknande program (som jag inte har satt mig in i) länge. Samtidigt får man nog se det som en helhet och inte bara titta på de enskilda delarna. Det är helheten som är poängen, även om delarna är smarta och användbara och har varit det länge.

Du kjenner jo til dette Fanny. Kan ikke du fortelle litt mer utfyllende hva det går ut på og hvordan du bruker dette på dine hunder.

Til slutt ett lite spørsmål fra en skeptiker; Er dette i ren klikkerånd? I så fall hvordan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ruff Love må være svaret på alle "nymoderne" hundeeieres våte drømmer! Tenk å få bruke det dyrt innkjøpte buret som alfa og omega i hundetreningen - tenk å få en unnskyldning for å bruke det i alle hundelivets situasjoner og utfordringer? Jeg spår at Ruff Love blir en kassasuksess hunderiet ikke har sett siden Paris Hilton putta en stakkars schippahua i en bærebag!

Lenge leve kjærligheten!

(PS - ingen som har lest referatet fra kurset i svensk Hundsport kan være det minste i tvil om at burbruk er grunnsteinen i denne "treningsmetoden") - uansett hvor mye utenomsnakk det er om pølsebiter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det mulig jeg har misoppfattet fullstendig - men jeg har nå lest Fanny's beskrivelse - og det virker da veldig som et slags avansert kurs i burbruk? Og ærlig talt - en rimlig seig og brutal måte å gjøre det på også.. og så dette med at man skal la det gå litt tid før hunden får lov å prøve igjen å oppnå belønnninger -uhm... er ikke det "vanlig" i klikker det da? Og variasjon i time-out??? Sånn rent umiddelbart blir jeg jo ufrivillig enig med de der jaktfolka som kritiserer "Ruff love" - og det har jeg jo ikke lyst til å være..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OK, jeg skal innrømme at jeg bare har lest litt om "ruff love" og Fanny's referat, men jeg skjønner jo at kanskje må ha lest feil. For jeg hang meg seriøst ikke opp i buret og den utstrakte bruken av dette. Rett nok så brukes det svært aktivt i alle fall slik jeg leser referatet til Fanny og hva jeg ellers har lest - men ser man litt forbi dette så er det jo prinsippet bak man bør henge seg opp i - ikke bur eller grimer.

Og prinsippene er jo klare nok, det er forøvrig samme prinsippene jeg har brukt siden jeg fikk min første hund en gang for lenge siden.

Det skal være enkelt for hunden å gjøre rett, og man skal - så langt det er mulig - sørge for at hunden gjør rett. I "Ruff Love" brukes buret for å FORHINDRE at hunden utfører uønsket adferd og dermed lærer feil. Det samme med halti - den brukes for å forhindre at hunden gjør feil, altså velger å se en annen vei blant annet.

Metoden er ganske kontant "vi gjør det på min måte eller så gjør vi det ikke i det hele tatt" - og jeg er usikker på om dette er kompatibelt med klikkertrening.

Jeg har liten sans for burbruken - det må til og med jeg innrømme, men det skal visst gjøre det hele så positivt fordi man ikke "straffer" hunden fysisk........... (man bruker bare bur liksom)

Nå bruker jeg i min omgang og trening av hund samme metode - om enn uten bur *ler* - jeg sørger for at det er enkelt for mine hunder å velge rett adferd og jeg forhindrer feil adferd så godt jeg kan (uten bruk av bur eller bank), funker fint det.

Så altså - prinsippene er jeg dønn enig i, jeg er imidlertid svært usikker på hva buret gjør i dette...... ser frem til en god forklaring på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så bruker man burleker slik at det alltid skal være stas å være i buret. Og hunden skal bare være i buret når han ikke gjøre noe sammen med deg. Så du kan jo fint ha hunden liggende ved dine føtter når du ser på tv, og han/hun tygger på et ben. Akkurat nå ligger Spike ved siden av meg som "leser", han ligger riktignok i buret sitt, som forøvrig er åpent. Han går frivillig og legger seg der, han trives veldig godt i buret sitt.

Jeg har begynt å ta med disse burlekene inn i lydighetstreningen/ag-treningen, fordi jeg får en super kontakt og intensitet fra jeg gir frisignalet. Så kjører vi korte, effektive treningspass før han får gå inn i buret og ta pause.

Spike er klikkertrent fra han var valp, og jeg ser ikke hvordan dette ikke skal passe inn i klikkertreningen? Han gjør masse riktige adferder, veldig lite feil, man er konsekvent, etc.

Vil også bemerke at det er viktig med lek i Ruff love programmet. Men jeg har fått med meg at det er mange som tror Ruff Love er et isolasjonsprogram, da har de nok misforstått...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag tror att det är viktigt att komma ihåg att Ruff Love inte är en träningsmetod, utan snarare ett program under en begränsad period, för hundar och ägare som har problem och behöver komma på rätt väg igen. Susan Garrett har tex. i princip aldrig sina vuxna hundar i bur hemma. Det är alltså ingen grundsten i någon träningsmetod. Man ska också skilja mellan så kallade burlekar och det att förvara hundarna i bur. Jag använder gärna buren som ett träningsredskap, i träning - till skillnad från förvaring. Burlekarna är helt enkelt geniala. När det gäller burbruk som en del av ett rehabiliteringsprogram för problemhundar är det väl upp till var och en. Jag har inga problem med det om det sker under en begränsad tidsperiod och kombineras med intensiv och genomtänkt träning. Att förvara hunden i bur under längre tidsperioder, för att hunden är för jobbig inomhus eller för att man vill att den ska längta efter kvalitetstid med ägaren, är något helt annat. Men det har väl diskuterats till leda i det här forumet. Mina hundar har för övrigt inte gått igenom Ruff Love programmet i sin helhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje akkurat med nyansene som er i bruken, som blir viktige å få frem - siden mange lett velger å ta til seg "elementer" av en treningsform, og tilpasse den sin hverdag og sine "praktiske problemer" og ut fra sin egen samvittighet?

For hvis "folk flest" leser seg til litt om Ruff Love, og så velger ut elementer - som isolasjonen - uten å ha fått med seg helheten, kan det jo bli veldig feil?

I Siljes ellers utmerkede svar aner man jo den vanlige misforståelsen, at hunder "velger" et åpent bur selv - og det er jo en gammel kjepphest for meg... med referanse til burfugler som "velger" det de ellers tvinges inn i, et bur, selv når de er løse og i frihet fordi de rett og slett er blitt LÆRT det... Det har ikke noe med "frie valg" eller "hundens eget ønske" å gjøre, men med hva VI har lært dem og vennet dem til.

Jeg har lenge reagert på klikkertreneres tilsynelatende positive innstilling til bur som forvaring og "treningsredskap", derfor er det også godt å lese Fannys nyanserte svar her - jeg håper det kan bre om seg en smule, for hundenes skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Siljes ellers utmerkede svar aner man jo den vanlige misforståelsen, at hunder "velger" et åpent bur selv - og det er jo en gammel kjepphest for meg... med referanse til burfugler som "velger" det de ellers tvinges inn i, et bur, selv når de er løse og i frihet fordi de rett og slett er blitt LÆRT det... Det har ikke noe med "frie valg" eller "hundens eget ønske" å gjøre, men med hva VI har lært dem og vennet dem til.

Da lurer jeg veldig på hvorfor min hund har lagt seg frivillig i buret fra han var valp når han vil slappe av. Når han kan ligge hvorsomhelst; gulvet, teppet, hundeseng, så har han valgt buret. Min hund har kun sittet i buret når vi har kjørt bil, ellers har han vært løs inne, men alltid hatt muligheten til å legge seg i et åpent bur. Skjønner ikke hvordan jeg da har lært han dette? Når vi løfter opp bilburet og tar det med, hopper og spretter han etter, og tar første sjanse til å komme inn i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag tror att det är viktigt att komma ihåg att Ruff Love inte är en träningsmetod, utan snarare ett program under en begränsad period, för hundar och ägare som har problem och behöver komma på rätt väg igen.

Av dette følger en del logiske spørsmål - som f eks om "Ruff Love-programmet" har definert noen begrenset tidsperiode man kan eksperimentere med denne typen "trening" hjemme før man kutter ut den fantastiske burbruken? 1 uke, 1 måned, 1 år?

Har Susan Garett gitt noen antydning til hvor lenge hunden skal bli sittende i buret om gangen? 1 minutt, 10 minutter, 1 time, 2 timer? (Og hvordan skal denne treningen kunne kombineres med svensk lovgivning på området???)

Og hvilke problemer har du/dere med deres hunder som vel må være av de mest gjennomtrente og oppdratte i landet som ikke kan kureres med "vanlige" klikkermetoder som dere jo har anvendt siden valpene kom i hus? Er Shejpa egentlig en problemhund til tross for nitid og gjennomført trening fra hun kom til dere? Og tør jeg spør hvilke problemer dere er blitt kvitt etter "Ruff Love"-treningen?

Susan Garrett har tex. i princip aldrig sina vuxna hundar i bur hemma.

Tja, enten har man hundene sine i bur hjemme eller så har man det ikke - man kan ikke i "prinsippet" la være å ha dem i bur. Ser forresten at Susan Garett på sin hjemmeside ber folk ha med seg "harde" bur slik at hundene kan stables i høyden ved behov når de skal på kurs hos "Say Yes"... Sjarmerende, ikke sant?

Det är alltså ingen grundsten i någon träningsmetod.

Er det ikke??? Er ikke hele prinsippet med "Ruff Love" at hunden skal forhindres i å gjøre dårlige valg, og den beste måten å skjerme den fra sin egen dårlige dømmekraft er bruk av bur??? Hva vil du kalle buret for om ikke en grunnsten og nødvendighet i dette opplegget?

Man ska också skilja mellan så kallade burlekar och det att förvara hundarna i bur.

Men himmel og hav?! Hvis jeg putter hunden min i bur og dermed forhindrer at den gjør noen dumme valg (som å spise opp sofaen, tisse på gulvet, hoppe på gjester, møkke til teppene, etc etc etc) så er det OK fordi det er "trening"??? (Men hvis jeg gjør det for å "oppbevare" den i bur, så er det feil???) Nettopp.

Jag använder gärna buren som ett träningsredskap, i träning - till skillnad från förvaring. Burlekarna är helt enkelt geniala.

Om ikke jeg husker helt feil så var du ganske fornøyd med buret selv før du opplevde Susan Garetts "geniale" ide - som "treningsredskap" for å få Shejpa til å roe seg, om jeg husker rett...

När det gäller burbruk som en del av ett rehabiliteringsprogram för problemhundar är det väl upp till var och en. Jag har inga problem med det om det sker under en begränsad tidsperiod och kombineras med intensiv och genomtänkt träning.

Og hvaslags "tidsperiode" mener du er akseptabelt?

Att förvara hunden i bur under längre tidsperioder, för att hunden är för jobbig inomhus eller för att man vill att den ska längta efter kvalitetstid med ägaren, är något helt annat.

Unnskyld meg - men det er jo EKSAKT det Ruff Love handler om!!

Men det har väl diskuterats till leda i det här forumet. Mina hundar har för övrigt inte gått igenom Ruff Love programmet i sin helhet.

Om jeg forstår deg rett så mente du altså at kursets "burlek"-bit var verdt å få med seg, men ikke resten? Kan jeg spørre hva du valgte bort?

Det er vel kanskje akkurat med nyansene som er i bruken, som blir viktige å få frem - siden mange lett velger å ta til seg "elementer" av en treningsform, og tilpasse den sin hverdag og sine "praktiske problemer" og ut fra sin egen samvittighet?

For hvis "folk flest" leser seg til litt om Ruff Love, og så velger ut elementer - som isolasjonen - uten å ha fått med seg helheten, kan det jo bli veldig feil?

Jeg skjønner faktisk ikke hvordan man kan våge å tro at Susan Garett har funnet den ultimate sannhet mht hvor mye (eller hvaslags) burbruk som er akseptabel og "bra" i de tusen hjem, når man med sikkerhet VET at mange hundeeiere leter med lys og lykte etter "gode" unnskyldninger for å putte hunden sin i bur? Det er jo, bottom line, opptil hver enkelts empati og kunnskap å avgjøre hva som er "nok" burtid - om man da ikke har noe respekt for f eks lovgivning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta: Det er ganske tydelig at du ikke har lest "Ruff Love" og at du virkelig går inn for å vri på det folk sier.

Eks: Fanny sier: "Man ska också skilja mellan så kallade burlekar och det att förvara hundarna i bur." Du sier: "Men himmel og hav?! Hvis jeg putter hunden min i bur og dermed forhindrer at den gjør noen dumme valg (som å spise opp sofaen, tisse på gulvet, hoppe på gjester, møkke til teppene, etc etc etc) så er det OK fordi det er "trening"??? (Men hvis jeg gjør det for å "oppbevare" den i bur, så er det feil???) Nettopp."

Det å oppbevare hunden i bur er ikke akkurat det samme som burleker. Ordet "burleker" burde jo få det til å ringe en liten bjelle. Tror du at vi stapper hunden inn i buret og kaller det lek?

Ruff Love programmet har forøvrig forskjellige steg, med forskjellig innhold.

En liten ting til; man kan ikke si at man har gjennomført programmet før det er ferdig gjennomført...

Poenget med programmet er at du skal ha kontroll på alle forsterkerne, de skal kun komme via deg. Ingenting skal komme gratis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta: Det er ganske tydelig at du ikke har lest "Ruff Love" og at du virkelig går inn for å vri på det folk sier.

Om du vil kalle kritisk sans og lesning for "å gå inn for å vri på det folk sier", så gjerne for meg.

Eks: Fanny sier: "Man ska också skilja mellan så kallade burlekar och det att förvara hundarna i bur." Du sier: "Men himmel og hav?! Hvis jeg putter hunden min i bur og dermed forhindrer at den gjør noen dumme valg (som å spise opp sofaen, tisse på gulvet, hoppe på gjester, møkke til teppene, etc etc etc) så er det OK fordi det er "trening"??? (Men hvis jeg gjør det for å "oppbevare" den i bur, så er det feil???) Nettopp."

Det å oppbevare hunden i bur er ikke akkurat det samme som burleker. Ordet "burleker" burde jo få det til å ringe en liten bjelle. Tror du at vi stapper hunden inn i buret og kaller det lek?

Jeg tillater meg å sitere fra Fannys blogg om emnet - så får du lese det og fortelle meg om dette er en "lek"?

"Bortskämd jazzcocker får veta var skåpet ska stå

Under de två första dagarna fick inte hundarna komma ut många minuter och när vi väl tog ut hundarna, var det ganska stressigt och hetsigt. Ändå fick jag med mig tonvis av bra idéer om träning, som vi också testade när vi kom tillbaka till klubben på kvällarna. På lördagen hade jag Shejpa i bilen, det är ju ingen idé att ta med henne in och sätta henne i bur, så mycket som hon skriker och låter. På söndagen var jag på väg att sätta henne i bilen igen efter ett träningspass, men Susan insisterade på att jag skulle lämna Shejpa i buren under lunchen. Susan hängde en filt över buren och så fort Shejpa började skrika, täckte hon över buren så att Shejpa inte kunde se ut. Ibland blev det faktiskt tyst en liten stund, även om jag tror att folk började få ont i öronen av jazzcockerns sånger, och då lyfte Susan upp filten så att Shejpa fick lite utsikt. Om hon var tyst en stund till fick hon en godbit. Om hon började låta täcktes buren över igen. Första dagen gick det långsamt framåt, men stunderna av tystnad blev längre och längre. Under veckan fortsatte jag att ha henne i bur, de tre första dagarna bara under den praktiska träningen i ridhuset och under Advanced Shaping- helgen satt hon i buren hela dagarna medan vi lyssnade på föreläsning. Och hon blev en stjärna."

Tenk det du - hunden ble en stjerne i BURSITTING! Hvilken seier!

Ruff Love programmet har forøvrig forskjellige steg, med forskjellig innhold.

En liten ting til; man kan ikke si at man har gjennomført programmet før det er ferdig gjennomført...

Og poenget ditt er??

Poenget med programmet er at du skal ha kontroll på alle forsterkerne, de skal kun komme via deg. Ingenting skal komme gratis.

Og den ENESTE måten en hundefører kan kontrollere hundens omgivelser på (og dermed også forsterkerne!) er ved å ha hunden i bur, ikke sant... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For hvis "folk flest" leser seg til litt om Ruff Love, og så velger ut elementer - som isolasjonen - uten å ha fått med seg helheten, kan det jo bli veldig feil?

I Siljes ellers utmerkede svar aner man jo den vanlige misforståelsen, at hunder "velger" et åpent bur selv - og det er jo en gammel kjepphest for meg... med referanse til burfugler som "velger" det de ellers tvinges inn i, et bur, selv når de er løse og i frihet fordi de rett og slett er blitt LÆRT det... Det har ikke noe med "frie valg" eller "hundens eget ønske" å gjøre, men med hva VI har lært dem og vennet dem til.

Isolation är INTE ÖVER HUVUD TAGET ett element i Ruff Love, så jag hoppas verkligen att ingen väljer ut det...

När det gäller hundars fria val och liknande, så förstår jag vad du menar, men tycker ändå att det är svårt att dra gränsen. Min valp var väldigt aktiv och jag var tvungen att faktiskt LÄRA henne att slappna av inomhus. Belöningar för rätt beteende (ligga på sin plats) och förhindrande av de värsta "rycken". Efter kort tid började valpen VÄLJA att lägga sig ner för att sova istället för att fara runt som ett jehu. Är det fel? Ser dock väldig skillnad på hundar som har lärt sig att de måste in i bur (min äldre hund) och hundar som lär sig att bur är jättekul (den unga). Båda går in frivilligt men det är enormt stor skillnad i attityden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Anders Hallgren advarte allerede for flere år sterkt imot den påtvungne passiviteten som burbruk påfører hunder, og at det demper hundene på en negativ måte, at de tar med seg denne passiviteten inn i annen atferd også - noe som ikke minst vil være viktig for konkurranseutøvere. Jeg har ikke det konkrete sitatet fra svenske Hundsport her nå, samt det han utdypet på et kurs nylig - men han er en STERK motstander av burbruken som foregår ukritisk rundt om.

Klikkertrenernes fremste fane er jo nettopp det positive i alt deres hunder tør og vil prøve - i motsetning til tradisjonelt trente konkurransehunder, som nettopp går inn i passivitet når det er noe de er usikre på; dette ble vel gjerne også brukt som eksempel på hvorfor initiativfremmende klikkertrening var langt å foretrekke.

En ting er jo hundenes attityd, men hva vet man om påvirkningen burbruken har over tid? De to tingene satt opp mot hverandre får meg til å lure - på om folk flest får med seg disse nyansene, som også du Fanny beskriver.

Og jeg forstår det vel slik at burbruken i konkurransesammenheng er ment å være et virkemiddel til å få hunden bedre UTENFOR buret... ikke til å løse "innendørsproblemer"? Jeg har også måttet lære mine hunder å roe seg innendørs som valper, men uten bur, fordi det ikke lærer dem å roe seg - det tvinger dem til å sitte stille, og så kan man jo likevel få hunder som "lyder" i buret, og da er det kanskje det som blir det man egentlig lærer dem, å ti stille når innesperret? Mine hunder legger seg ned nå og roer seg uansett hvor vi er, dersom jeg ber dem om det.

En ting jeg også lurte på: Er det likevel buret som blir så morsomt i Ruff Love-sammenheng, eller er det forventningen hunden har til den kommer UT igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk det du - hunden ble en stjerne i BURSITTING! Hvilken seier!

Ja, Lotta. Det är en seger när man har haft en hund som har skrikit så fort jag har lämnat rummet (för att gå på toaletten, rasta en annan hund etc.) i 10 månader... Jag lovar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Lotta. Det är en seger när man har haft en hund som har skrikit så fort jag har lämnat rummet (för att gå på toaletten, rasta en annan hund etc.) i 10 månader... Jag lovar.

De store spørsmålene er jo hvorfor noen i det hele tatt:

a) skulle ha noe behov for å få hunden til å holde kjeft i bur (du har jo tidligere sagt at du bare brukte bur i en kort periode til Shejpa som valp...)

b) hva som er så gullgjevt med å ha en hund i et bur en hel dag mens man selv er på kurs

(Det mest pikante er vel likevel, for meg som ihuga klikker-skeptiker - hvorfor du som (ifølge din egen blogg ihvertfall) er en vellykket og dyktig klikkertrener og også instruerer andre i disse metodene, ikke har klart å lære bikkja di å holde kjeft på 10 måneder selv...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...