Gå til innhold
Hundesonen.no

hva synes dere er riktig sosialisering av ett valpekull?


dorab01

Recommended Posts

Hei hei neste spørsmålet mit blir:

Hva synes dere er riktig sosialisering av ett valpekull??

Hva er ideelt? hvor mye skall de for med seg av omverden? skall de gå små turer for å bli vant med ting ?

være ute mye ? lite? Fra hvilken alder?

Osv...

Spennende å høre inspill her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei neste spørsmålet mit blir:

Hva synes dere er riktig sosialisering av ett valpekull??

Hva er ideelt? hvor mye skall de for med seg av omverden? skall de gå små turer for å bli vant med ting ?

være ute mye ? lite? Fra hvilken alder?

Osv...

Spennende å høre inspill her.

Nå har jeg bare hatt ett kull, men kan jo gi min erfaring i så henseende. ;)

Dei ti tolv første dagene hverken ser eller hører valpene, så da blir det mest å venne dei til å bli tatt på.

Men når den perioden er over så vente jeg dei forsiktig til div. lyder. Hadde på radio på valperommet, støvsugeren sto på av og til, barnelyder og barnehender.. ;)

Hadde dei inne på stua så mye som mulig, hadde dei med ut så dei fikk bevege seg både i gress og på grusen. Tok dei med på biltur, og hadde besøk av andre hjemme. Dei vart og vandt til store hunder da vi hadde to voksne i tillegg. Kan og nevne at vi hadde besøk av guttenes skoleklasse så alle fikk sjå og holde valpene (24 elever...)

Dei var vel 4 uker første gang dei var ute.

Da vi leverte hele kullet til oppdretter fikk vi i vertfall masse skryt både av han og vetrinæren om at dei var meget bra sosialiserte, uredde og stødige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare hatt ett kull, men kan jo gi min erfaring i så henseende. ;)

Dei ti tolv første dagene hverken ser eller hører valpene, så da blir det mest å venne dei til å bli tatt på.

Men når den perioden er over så vente jeg dei forsiktig til div. lyder. Hadde på radio på valperommet, støvsugeren sto på av og til, barnelyder og barnehender.. ;)

Hadde dei inne på stua så mye som mulig, hadde dei med ut så dei fikk bevege seg både i gress og på grusen. Tok dei med på biltur, og hadde besøk av andre hjemme. Dei vart og vandt til store hunder da vi hadde to voksne i tillegg. Kan og nevne at vi hadde besøk av guttenes skoleklasse så alle fikk sjå og holde valpene (24 elever...)

Dei var vel 4 uker første gang dei var ute.

Da vi leverte hele kullet til oppdretter fikk vi i vertfall masse skryt både av han og vetrinæren om at dei var meget bra sosialiserte, uredde og stødige.

Wow... Må bare si at det høres ut som om dere gjorde en kjempe jobb med valpene ! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei neste spørsmålet mit blir:

Hva synes dere er riktig sosialisering av ett valpekull??

Hva er ideelt? hvor mye skall de for med seg av omverden? skall de gå små turer for å bli vant med ting ?

være ute mye ? lite? Fra hvilken alder?

Osv...

Spennende å høre inspill her.

Jeg har aldri hatt valpekull selv men jeg har noen tanker likevel.

Et "kjøkkenoppdrett" der valpene blir en del av familiens daglige liv med lyder, lukter, besøk osv. osv. er god og viktig sosialisering. At de får venne seg til å omgås både voksne og barn og til å bli håndtert av ulike folk er bra. La valpene få utforske verden og ta dem med ut på kjøretur, være ute i både regn og sol osv.

Jo flere slike dagligdagse ting som blir introdusert for valpene jo bedre rustet står de seinere tror jeg. De lærer seg å håndtere ulike situasjoner og bibeholde nysgjerrigheten sin.

Oppdretteren min flytta valpekassa opp i stua når valpene var rundt 3 uker tror jeg. De fikk være med på "alt" - og hele kullet bar preg av trygghet, nysgjerrighet og glede. Den jobben oppdretteren gjør med valpene fra de er født til de blir levert har enormt mye å si for den videre utviklingen av valpen - det er jeg overbevist om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Minst mulig styr, men allikevel nok.......

En gyllen middelvei er det jeg vil gå for. For mye mas og tauing hit og dit kan føre til stress. Stress er ikke bra for så små valper. Så alt med måte.

Hos oss skjer det ingenting de første 3 ukene, ingen besøkende, ingen forstyrrelser, mor og barn får kose seg på eget rom. De blir selvsagt sett til flere ganger daglig, og sjekket over regelmessig (og fotografert og veid), men ingen utenforstående får komme i nærheten. De andre hundene blir også holdt unna mor og barn.

Når vi begynner med fast føde i 3 ukers alder blir det mer action, fortsatt er basen valperommet, men alt ettersom hvor frempå de er får de nå begynne å utforske resten av huset om de vil. De blir løftet, kost med og pratet med mye. Og om været tillater det så får de også begynne å komme ut litt hver dag.

Besøkende får lov å komme å hilse på, spesielt da valpekjøpere, men også tantunger, besteforeldre osv.

Frem til de er 5 uker så er valperommet basen, der bor de - men de er mye ellers i huset og også ute om været tilsier det. Vi leker med de og lar de ofte få leker med mye lyd i (flasker med stein osv.).

5 uker gamle krever de mer plass og kan være mer ute så da flytter de ned i kennelen, nå blir inntrykkene flere, de opplever mer folk, biler, hester osv. - men alt i kontrollerte former. De omgås de andre hundene og er med på ruslturer inn i skogen osv. De er fortsatt mye inne, men da gjerne to og to eller en og en.

De får en biltur før de leveres, den får de i en alder av 7 uker da går turen til veterinæren og hjem igjen. Siste kullet fikk ett par turer ned på hundeklubbens sted også, men vi gjør normalt sett ikke det.

Vi har stort sett levert trygge og sosiale valper så jeg antar at noe gjøres riktig. Vi legger imidlertid stor vekt på at valpene ikke skal utsettes for unødig stress, alt skal foregå i rolig og kontrollerte former. Og de har alltid ett sted hvor de kan trekke seg tilbake for å få ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da vi hadde valpekull vokste de opp som en del av familien. Frem til de ble så store at de kom seg ut av valpekassen bodde de på eget valperom. Men etterhvert som de voste til ble de flyttet ut i valpegrind og videre hundegård på dagtid. Flere mennesker var innom, men aldri mange av gangen og ikke mange på samme dag. Stressnivå er et viktig moment å tenke på som Belgerpia skrev.

Huskykullet jeg fulgte ifjor tok vi med ut på tur fra ca. 3-4 ukers alder. De første turene gikk ca 10 m fra hundegården og var mest for å venne dem til verden og et liv uten mor. Etterhvert som de ble tøffere og med bedre motorikk ble turene lenger. Etterhvert var tuer ingen problem og de lekte og løp rundt. Vi fulgte disse helt til de var 10 mnd så det ble jo litt spesielt da:)

Vi brukte også mye tid på å gjøre dem vant med mye forskjellig. Ulike miljøer å trenes i, bæring, løfting, klo og potestell. Mye sosialsiering for at de skulle bli så medgjørlige som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss vokser valpene opp inne i huset. Først på eget rom, ved ca. 4 ukers alder åpnes døren og de får gå i gang, kjøkken og vaskerom. I fint vær er de ute i hagen, eller i hundegård. Nå får de også treffe husets andre voksne hunder, hvis ikke mamman har tillatt det før. Vi inviterer valpekjøpere, hundevenner med og uten barn, men prøver å ta besøkene i "porsjoner". Valpene blir slitne og stressede med for mye inntrykk på en gang.

Fra de er 6-7 uker starter vi med forsiktig båndtrening, først innendørs, så i hagen. De lekes og koses med -MYE-, vi vener dem til å få sjekket ører, munn og poter. Noen bilturer får de også før de leveres. Den siste uken får de være med på en ca. 50 m. tur bort til postkassen. Der treffer vi folk, de ser biler og sykler m.m.

Alle valpene har vært sosiale, trygge og glade ved levering, og så er det jo opp til kjøperne å fortsette der vi slapp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...