Gå til innhold
Hundesonen.no

noen som kan hjelpe?


sussa85

Recommended Posts

Her i huset har det oppstått et lite problem. SOkrates, som nå er 9måneder, har funnet ut at det er veldig kjekt å stå tidlig opp om morgenen for så å klynke helt til vi går ut med han. Det spiller ingen rolle om vi er ute med han kl 22 eller 24 dagen før, opp skal han. Det startet for ca 2 uker siden, da våknet han ca 6.30. Dette varegentli ok, skulle opp ikke så lenge etter uansett. Men etterhvert våknet han tidligere og tidligere, inatt var vi oppe 4.30 og var ute emd han.

Når han først er ute, skvetter han bare litt, så det er ikke noe "alvorlig" dobesøk han må på. Og når han kommer inn, ligger han å snorker, gjerne fram til klokken er 1200.

Noen som vet hva som skjer, eller hva vi bør gjøre, gjør feil??

Snakket med vet. da vi var på undersøkelse, om dette. MEn hun hadde ikke så mye å si om saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir du mye oppmerksomhet når han våknet på den måten? Hva med å bare lufte han uten å si noe særlig, sette han inn igjen, og gå til sengs? Og så være strålende glad når du kommer og hilser på han når du skal stå opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde samme problemet en periode med han ene her.

Jeg gikk ut så sent jeg kunne med han. Det siste jeg gjorde før jeg la meg var da å gå en liten tur slik at jeg visste han skulle klare å holde seg. Da han satte seg ved døra og jeg hørte et lite boff så ba jeg han gå og legge seg igjen. Og hvis det kom et boff til så reagerte jeg ikke. Første 2 nettene prøve han seg og når han fikk nei så vaket han litt rundt før han la seg. den 4. natta hørte jeg ingenting og han lå og sov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde samme problemet en periode med han ene her.

Jeg gikk ut så sent jeg kunne med han. Det siste jeg gjorde før jeg la meg var da å gå en liten tur slik at jeg visste han skulle klare å holde seg. Da han satte seg ved døra og jeg hørte et lite boff så ba jeg han gå og legge seg igjen. Og hvis det kom et boff til så reagerte jeg ikke. Første 2 nettene prøve han seg og når han fikk nei så vaket han litt rundt før han la seg. den 4. natta hørte jeg ingenting og han lå og sov.

Vi har prøvd på dette.. endte opp med at han satt en time og klunket, boffet... men får vel håpe det gir seg sanrt. er helg nå, så får vel la han boffe litt ekstra lenge før vi går ut med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd på dette.. endte opp med at han satt en time og klunket, boffet... men får vel håpe det gir seg sanrt. er helg nå, så får vel la han boffe litt ekstra lenge før vi går ut med han.

Det er nok det du ikke skal gjøre, Sokrates har nok fått det for seg at om han bare boffer og bråker lenge nok så går du ut med han.

Det er en litt vanskelig balansegang i begynnelsen når de har lært seg å si ifra når de må på do, for når de piper får de gå ut, og det er jo kult ikke sant?

Det vi må lære oss er å vite når de må på do og ikke, så om du gjør slik som Argon sier, lufte så sent som mulig før det er rett til sengs for så ignorere ALL piping og masing før det er morgen og en kristelig tid å stå opp på. Etter noen netter så kommer nok dette til å løse seg, om du bare passer på å ikke gjøre noe som Sokrates tolker som forsterkning på pipingen.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
    • Så kjekt med norsk rase, var første tanke! Lykke til med den lille
    • Takk takk!  Bli spennende dette! Gubben tar seg av jakta, mens jeg skal kose meg med turer, snørekjøring, litt utstilling og annet gøy 🤩  Blir interessant å se hvordan gammelhunden tar det, hun er 11år nå, men kvikk og rask. Er forberedt på at de må holdes adskilt en stund, så har gjort en del forberedelser i huset, har mulighet dele av alle rom og etasjene.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...