Gå til innhold
Hundesonen.no

noen som kan hjelpe?


sussa85

Recommended Posts

Skrevet

Her i huset har det oppstått et lite problem. SOkrates, som nå er 9måneder, har funnet ut at det er veldig kjekt å stå tidlig opp om morgenen for så å klynke helt til vi går ut med han. Det spiller ingen rolle om vi er ute med han kl 22 eller 24 dagen før, opp skal han. Det startet for ca 2 uker siden, da våknet han ca 6.30. Dette varegentli ok, skulle opp ikke så lenge etter uansett. Men etterhvert våknet han tidligere og tidligere, inatt var vi oppe 4.30 og var ute emd han.

Når han først er ute, skvetter han bare litt, så det er ikke noe "alvorlig" dobesøk han må på. Og når han kommer inn, ligger han å snorker, gjerne fram til klokken er 1200.

Noen som vet hva som skjer, eller hva vi bør gjøre, gjør feil??

Snakket med vet. da vi var på undersøkelse, om dette. MEn hun hadde ikke så mye å si om saken.

Skrevet

Gir du mye oppmerksomhet når han våknet på den måten? Hva med å bare lufte han uten å si noe særlig, sette han inn igjen, og gå til sengs? Og så være strålende glad når du kommer og hilser på han når du skal stå opp?

Skrevet

hadde samme problemet en periode med han ene her.

Jeg gikk ut så sent jeg kunne med han. Det siste jeg gjorde før jeg la meg var da å gå en liten tur slik at jeg visste han skulle klare å holde seg. Da han satte seg ved døra og jeg hørte et lite boff så ba jeg han gå og legge seg igjen. Og hvis det kom et boff til så reagerte jeg ikke. Første 2 nettene prøve han seg og når han fikk nei så vaket han litt rundt før han la seg. den 4. natta hørte jeg ingenting og han lå og sov.

Skrevet
hadde samme problemet en periode med han ene her.

Jeg gikk ut så sent jeg kunne med han. Det siste jeg gjorde før jeg la meg var da å gå en liten tur slik at jeg visste han skulle klare å holde seg. Da han satte seg ved døra og jeg hørte et lite boff så ba jeg han gå og legge seg igjen. Og hvis det kom et boff til så reagerte jeg ikke. Første 2 nettene prøve han seg og når han fikk nei så vaket han litt rundt før han la seg. den 4. natta hørte jeg ingenting og han lå og sov.

Vi har prøvd på dette.. endte opp med at han satt en time og klunket, boffet... men får vel håpe det gir seg sanrt. er helg nå, så får vel la han boffe litt ekstra lenge før vi går ut med han.

Skrevet
Vi har prøvd på dette.. endte opp med at han satt en time og klunket, boffet... men får vel håpe det gir seg sanrt. er helg nå, så får vel la han boffe litt ekstra lenge før vi går ut med han.

Det er nok det du ikke skal gjøre, Sokrates har nok fått det for seg at om han bare boffer og bråker lenge nok så går du ut med han.

Det er en litt vanskelig balansegang i begynnelsen når de har lært seg å si ifra når de må på do, for når de piper får de gå ut, og det er jo kult ikke sant?

Det vi må lære oss er å vite når de må på do og ikke, så om du gjør slik som Argon sier, lufte så sent som mulig før det er rett til sengs for så ignorere ALL piping og masing før det er morgen og en kristelig tid å stå opp på. Etter noen netter så kommer nok dette til å løse seg, om du bare passer på å ikke gjøre noe som Sokrates tolker som forsterkning på pipingen.

Lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...