Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det vanlig at hunder angriper pigsvin?


bamse

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Mange jeg har snakka med sier at hunder vanligvis holder seg unna dem etter dem har fått kjenne at det stikker ;). Men hundene våres angriper dem hele tiden! De river dem i filler! Vi vil gjerne ha pigsvin, de gjør en nyttig jobb når det kommer til huggorm etc. Er dette heeelt vanlig? Noe jeg kan gjøre for å unngå? Hele sommeren går med på å observere hvordan de oppfører seg... de blir litt luske når de lukter det... blir slitsomt! Det kryr av pigsvin her.

Tusen takk for svar.

Skrevet

Det går fint ann å lære inn at nei, dette er ikke lov, og i mellomtiden ville jeg holdt hundene i bånd.. For pinnsvinenes skyld.

Skrevet

For det første... disse er totalt ulydig. Andre... de går heller ikke fri. Jeg ser dem ikke.. de lukter dem - pang! De nekter å sleppe dem.

Skrevet

Balder (mamma sin hund) hadde småsår (prikker) på snuten sin hele våren/sommeren da pinnsvinene bodde under terrassen vår... Han klarte ikke la være å dytte på dem... Jeg trodde det var en annen idiotisk labrador-ting på linje med brennmanet-spising, etc... ;)

Skrevet

Mike prøvde seg på et pinnsvin en gang, fikk 4 betente sår rundt snuten, og etter det, har han aldri rørt et, han bare ligger og ser på dem. Noen ganger hjelper det at de lærer selv også ;)

Skrevet

Jeg tror Chessea mangler noen instinkter på sånne områder gitt. Her om dagen hadde vi både ei katte og et pinnsvin i hagen samtidig (de stod ikke langt fra hverandre). Chessea satt rett opp og ned som en dronning og bare så på de to som var ca. 5 meter unna henne. Ikke tegn til å ha lyst til å jage hverken den ene eller den andre på henne. Hun er generelt sånn med katter også. De er egentlig ikke så kule de. ;)

Skrevet

Vi har desverre masse pinnsvin i hagen hele sommeren, Klein bryr seg ikke om de og har heller aldri hatt en eneste pinnsvintagg på seg, men Sara er helt klin kokos når det gjelder pinnsvin. Min alldeles skjønne, snille mot alle og forsiktige jente blir en blodtørstig maniac når hun ser disse små skapningene.

Jeg har tatt henne 2 ganger på fersken med et pinnsvin i munn, heldigvis hadde det rullet seg rundt til en ball og ble ikke skadet, men blodspruten stod ifra Sara`s munn og ansikt, heldigvis var det kun hennes eget blod.

Jeg kan ikke fange et pinnsvin for å "vende" henne til å ikke ta det, men vet ikke helt hva skal jeg gjøre, om det er noe å gjøre i det hele tatt for at ho skal la de være ifred. Skulle tro hun fikk så vondt at ho lot det være, slik som KLein gjør, men desverre ikke...

Skrevet

Orry har tatt en pinnsvin i munnen en gang, og bar det forøvrig triumferende rundt <_<. Det rare er at til tross for at pinnsvinet rullet seg sammen og stakk ut samtlige pigger, så fikk ikke bikkja et bittelite sår engang. Så enten er han sabla god til å fange pinnsvin, eller så var dette pinnsvinet utstyrt med fløyelspigger...

Det har heldigvis blitt med denne ene gangen (vi ser ikke pinnsvin så ofte), men ser for meg at han hadde gjentatt det samme igjen, siden han ikke egentlig fikk noen veldig negativ opplevelse forrige gang. Dessverre...

Skrevet

Jøss, Sofus rygger idet pinnsvinene freser han! Men han står gjerne og bjeffer og hopper mot det. Men nærme nok til å ta tak i det, det tør han ikke *ler*

Skrevet

Hunden min angriper pinnsvin...

De står i en hundegård men hører/lukter når pinnsvinet kommer.

Da står han og bjeffer helt til vi tar han inn..

Skulle da tro at han ville slutte å angripe de etter å ha fått små sår i munn etter piggene, men nei da :icon_redface:

Noen ganger lurer jeg bare på om han er stokk dum! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...