Gå til innhold
Hundesonen.no

V&H


Huldra

Recommended Posts

Flere dyrleger jeg har snakket med, har påpekt at Tulla får kraftig kost, når jeg forteller hva jeg fôrer henne med (V&H i tilfelle noen ikke skjønte det). Nå får hun det også blandet med ris, ca 50/50. Likevel sier de at det er "hardt" for magen, så derfor lurer jeg på, hva er det som er hardt for magen i V&H? I fjor sommer fikk hun diarè, og da fikk jeg med meg boksemat med Eukanuba Intestinal. På boksen stod jo ca samme ingrediensene som på V&H, men selvsagt var det ca 100 x dyrere.. :rolleyes: Ellers blir man jo ved diarè rådet til å gi ris og fiskeboller og cottage cheese, for så å blande i det vanlige fôret gradvis. Men det måtte jeg altså være ekstra forsiktig med, fordi jeg fôret på nettopp V&H. Proteinet i V&H har jo veldig høy biologisk verdi, så i forhold til fiskeboller, som inneholder alt mulig annet rart i tillegg, så skjønner jeg virkelig ikke dette.. :P Er det alt fettet?

Selv har jeg inntrykk av at dette er et fôr som de aller fleste hunder tåler godt, og at det ved et vanlig fôrbytte, ikke trengs noe "blanding" med det opprinnelige fôret. Magen fungerer like godt uten å blande i dage- eller ukesvis.

Er det noen som skjønner hva dyrlegene mener? Jeg er jo på den andre siden fullstendig klar over at dyrleger slett ikke er noen eksperter på fôring, og at mange ikke engang vet hva det er snakk om, de tror jeg fôrer med vom pluss tørrfôr.. Men også når jeg forklarer hva jeg fôrer med, så hjelper liksom ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skulle sett det blikket jeg fikk hos dyrelegen når jeg fortalte at vi prøvde V&H på Emma...

Hun sa at det ikke var bra å fore på V&H i det hele tatt, hunden fikk ikke i seg det den trengte og det var for kraftig kost for en hund. Men tørrforet de solgte der hos seg passet utrolig nok perfekt til Emma! Og vi kunne gjerne få kjøpe en sekk nå med en gang! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg fikk også den tilbakemeldingen fra noen for et år tilbake. Jeg vet at storfekjøtt er f.eks hardere å bryte ned enn kylling, men utover det sammnlignet med en del tørrfòr som innholder mye rart av det magen til en hund ikke er skapt for å bryte ned så klarer ikke jeg heller å komme frem til noe konklusjon. Er jo at forsåvidt er mye mer proteiner og fett i en del av disse våtfòrene, noen hunder som ikke takler det.

Hun jeg hadde forelesninger med i ernæring på hund regerte dermed ikke på det.

Argon har hittill i livet kastet opp og blitt dårlig av alle typer tørrfòr han har fått, av hvete/kornprodukter, melkeprodukter osv... Vom og hundemat ser ut som det eneste magen, tarmen og resten av systemet hans tåler og få en god middagsposjon av.

Finnes nå mange teorier som ikke stemmer med praksis og dette ser ut som en av de i såfall:)

Har enda til gode å høre at en hund med ømfintlig mage og/eller allergi har blitt dårlige av vom sammenlignet med tørrfòr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...