Gå til innhold
Hundesonen.no

Når du ikke kan bruke hunden til tiltenkt formål


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på dersom man kjøper en hund tiltenkt utstilling,og den utvikler et skikkelig diskvalifiserende bitt.

Kan man da heve kjøpet?

Eksemplet om schäfervalpen er hentet fra virkeligheten og i den aktuelle saken kom Forbrukertvistutvalget til at kjøperen kunne heve kjøpet. Utvalget viste til forbrukerkjøpslovens § 15 , 1.ledd bokstav a) hvor det fremgår at tingen i mangel på annen avtale skal ”passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til”. Avl og utstilling lå etter utvalgets vurdering innenfor normal bruk og når hunden diskvalifiserte fra dette var mangelen ikke uvesentlig.

I en annen sak for Forbrukertvistutvalget fikk kjøper medhold i krav om erstatning for veterinærutgifter i forbindelse med misdannede hjørnetenner på shetland sheepdog . Skaden kalles ”lansett hjørnetann” og var i følge utvalget å betrakte som mangel i henhold til forbrukerkjøpslovens § 15 b), hvor det står at mangel foreligger dersom varen ikke svarer til det ”kjøperen har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper.” Det ble ikke tatt hensyn til selgers ansvarsfraskrivelse i kontrakten for skjulte feil eller mangler som måtte dukke opp senere i hundens liv.

Disse to episodene har de fått medhold...

Er det vanlig og kunne reklamere på bittfeil?

Skal man da ha penger tilbake?

Kan man heve kjøpet,eller få ny valp?

Hørres jo ganske kynisk ut.

Har oppdretter ansvar for å ordne opp etter slikt?

Gi gjerne meninger,men fakta er bedre...

Skrevet

Fakta er at om du kjøper hund til et bestemt formål - det være seg avl, utstilling, bruks, lydighet, agility, whatever - og det er så viktig for deg at du ikke kan beholde bikkja eller den blir mindre verdt for deg om den ikke kan brukes til det planlagte formålet, så bør du kjøpe deg voksen hund som er testet/målt/veid/whatever og beviselig kan brukes til det formålet man ønsker..

Det er veldig få oppdrettere som er synske, så hvordan i huleste H.... skal de kunne garantere at en 8 uker stakkars ulldott skal vokse opp og bli det fantastiske konkurranse-/avls-/bruks- dyret en kjøper ønsker?

Og jeg håper (og dette er min mening) at det ikke er "normal bruk" at alle dyr skal kunne brukes til utstilling og avl..

Skrevet

Jeg har aldri hørt om oppdrettere som må erstatte (økonomisk eller med valp) eller ta tilbake "varen" på grunn av "feil og mangler" - det være seg HD, kreft i en alder av fire år, underbitt, haleknekk, PRA eller noe - på vår rase. Men det er kanskje noen raser hvor det er mer penger og prestisje? Jeg håper i hvert fall at vår rase fortsetter å være skånet for det jeg nesten vil kalle spekulering. Skal en valpekjøper kunne prøve seg fram til "den rette" dukker opp? Det finnes ingen perfekt hund.

Jeg fikk nettopp en advarsel om en dame som på en eller annen måte ser ut til å miste veldig mange hunder i ettårsalderen. Hun har drevet med andre raser før, men nå også skaffet seg en valp fra min rase. Hun går det nå advarsler om, for å slippe å selge valper til en dame som trolig avliver hunder som ikke fyller hennes krav.

Kanskje tar vi feil, men jeg skal ikke ta sjansen hvis hun ringer meg.

En oppdretter ga en valp gratis til en valpekjøper, etter at denne hadde hatt tre tisper på rad med avlsdiskvalifiserende feil. Så det går jo an å bruke litt medmenneskelighet, sunn fornuft og sympati i avlsarbeidet også, uten at forbrukerombudet er inne i bildet.

Skrevet

Jeg mener at f.eks. bittfeil som diskvalifiserer til utstilling, gir rett på ny valp/redusert pris etc.

Men jeg har ikke papirene hvor det står her, derfor ble jo dette mer synsing enn fakta likevel.

Guest Belgerpia
Skrevet

Nok en grunn til at jeg i mine kontrakter har tatt inn "valpen selges som familiehund, det kan ikke garanteres at valpen vil egne seg til avl eller utstilling"

Skal folk ha hund til utstilling og avl så får de kjøpe voksne hunder.

Vi gir imidlertid garanti for tannmangel, bittfeil osv. - men ikke noen ny hund nei - der går grensa.

Skrevet

Syns ikke man kan kreve ny hund eller noe tilbake ved bittfeil el.lignende. En oppdretter har jo aldri noen garanti for at det vil bli en utstillingshund selv om den ser lovende ut som valp.

Skrevet

Helt enig med de tidligere talere her. Det er ikke maskiner vi driver med, det er hunder. Bitt som er riktige ved 8 ukers alder kan bli dårlige ved tannskifte, og bitt som er gale kan bli riktige ved samme. Jeg vet om oppdrettere som har sendt importer tilbake pga bittfeil, men da i kombinasjon med andre diskvalifiserende utstillingsfeil, og blitt enige om en minnelig løsning pengemessig. Familien Hansen derimot, som kjøper seg en hund for familiemaskot og kanskje vil stille ut litt, kan nok ikke forvente pengene tilbake med mindre feilen er på et slikt nivå at det er en lidelse for hunden..

Skrevet
[...]Familien Hansen derimot, som kjøper seg en hund for familiemaskot og kanskje vil stille ut litt, kan nok ikke forvente pengene tilbake med mindre feilen er på et slikt nivå at det er en lidelse for hunden..

Veldig godt poeng - det er forskjell på et lite underbitt som er en estetisk feil, og et bitt som gjør at hunden ikke får i seg mat - satt på spissen. De aller, aller fleste skal ha et familiemedlem, og selv om hunden skulle vise seg ikke en gang å se ut som rasen den er registrert som blir de jo fort glad i dyret! Derfor mener jeg også at de færreste vil returnere hunden, i bytte mot en "mer riktig". Men det finnes alltid kynikere/idioter/spekulanter/andre som vil ha ny "vare", men de håper jeg at jeg klarer å luke ut. Jeg turte i hvert fall ikke å selge til de som i to år fulgte min tispe, kom på utstillinger og så henne vinne gang på gang, og skulle ha en datter av henne for å få en like stor vinner. Til slutt kjøpte de et annet sted, og da denne valpen debuterte på valpeshow uten å bli BIR var det det siste vi så til folka... Om valpen lever, aner jeg ikke (vel, den er i så fall 11 år nå, så den kan jo være død, men altså - hvor fort ble den eventuelt avlivet?).

Skrevet
Nok en grunn til at jeg i mine kontrakter har tatt inn "valpen selges som familiehund, det kan ikke garanteres at valpen vil egne seg til avl eller utstilling"

Skal folk ha hund til utstilling og avl så får de kjøpe voksne hunder.

Vi gir imidlertid garanti for tannmangel, bittfeil osv. - men ikke noen ny hund nei - der går grensa.

Du kan skrive hva du vil i en kontrakt men ingenting holder noen som helst rettsligvekt med mindre det er tinglyst. Krever oppdrettere HD-Røgnting og skriver det i kontrakten er ikke kjøperen bundet, til noe som helst av hva som står der. Men såklart, det er vanlig høfflighet å følge kontrakten.

Skrevet

Jeg skjønner at valpekjøperne har fått medhold i disse sakene som trådstarter beskriver, tatt i betraktning den lovgivningen som finnes i dag. I Sverige har forbrukers rettigheter i mange år vært særs sterke - og det er nettopp derfor det er et eget punkt i kjøpsavtalen at hunden selges som selskaps-/familiehund.

(Slikt kan man jo utmerket godt notere i NKKs kjøpskontrakter også, så har det selvsagt liten betydning om hunden har ei skeiv tann...)

Da vi hadde kull, gangen før denne, så solgte jeg en valp til en eier som jeg oppfatter som mer enn medium interessert i rasen, og antok at h*n var interessert i utstilling og muligens også framtidige kull. Da jeg fikk se bilder av denne hunden i 1 års-alderen ble jeg fryktelig lei meg, fordi den eksteriørt hadde utviklet seg langt mindre positivt enn det var grunn til å tro på leveringstidspunktet. Vi tilbød spontant eieren en ny valp vederlagsfritt fra neste kull, og var veldig glade for at h*n valgte å takke ja :P Valpekjøperen vår har aldri klaget på den første hunden sin, snarere tvert i mot, og har funnet nye (andre :P ) anvendelsesområder for henne enn utstilling/avl - hvilket vi selvsagt er enormt takknemlige for! Hund nr 2 ser ut til å utvikle seg bra og jeg håper alle er fornøyde med "erstatningen".

Det skal også sies at valpekjøperen vår selv tilbød å betale noe av de direkte kostnadene våre (den nye hunden ble også levert chipet og registrert, selvsagt med vetattest, etc, dessuten beholdt vi den i noen uker ekstra for å få transportkabalen til å gå i hop for den nye eieren).

------------------------

Edit: Jeg må jo innrømme at vi i årenes løp har kjøpt mer enn 1 hund som ikke har blitt hva vi har ønsket oss, men det har aldri falt meg inn å kreve erstatning eller pengene igjen av den grunn! De blir boende her og fyller huset til de dør gamle og mette av dage...

Skrevet
Nok en grunn til at jeg i mine kontrakter har tatt inn "valpen selges som familiehund, det kan ikke garanteres at valpen vil egne seg til avl eller utstilling"

Skal folk ha hund til utstilling og avl så får de kjøpe voksne hunder.

Vi gir imidlertid garanti for tannmangel, bittfeil osv. - men ikke noen ny hund nei - der går grensa.

Du kan skrive hva du vil i en kontrakt men ingenting holder noen som helst rettsligvekt med mindre det er tinglyst. Krever oppdrettere HD-Røgnting og skriver det i kontrakten er ikke kjøperen bundet, til noe som helst av hva som står der. Men såklart, det er vanlig høfflighet å følge kontrakten.

Vel.. det er avtalefrihet i Norge. Og hvis man selger en hund som familiehund, så selger man en familiehund og ikke en utstillingshund. Hvis det så i etterkant viser seg at hunden ikke gjør det bra på utstilling, er det ikke en mangel, jfr forbrukerkjøpsloven § 15 ørste ledd. Hvis man derimot selger hunden som en utstillingshund, og den ikke lever opp til forventningene som det, kan den ha en mangel. Det er faktisk en vesentlig forskjell på disse to avtalene.

Avtaler skal holdes de, ikke bare av høflighet men også fordi de er juridisk bindene (teoretisk ihvertfall) Og hvis man har penger, ressurser og tid kan man faktisk kjøre saker igjennom rettssystemet og vinne, men det koster jo mye mer enn det gagner.

Skrevet

hipp hurra for voffs!

Hva er poenget med kontrakter om de ikke skal være gjeldene? Enhver fornuftig oppdretter vil ha med i en kontrakt at h*n ikke kan garantere for evt feil som f.eks bitt. I NKK sin standard kontrakt står det vel en egen bit om dette med arvelige sykdommer og evt tilbakebetaling.

Tenker som så at man kan gjøre en del for å unngå feil ved bikkja, men til syvende og sist er det alltid et sjangsespill med valper.

Skrevet
Vel.. det er avtalefrihet i Norge. Og hvis man selger en hund som familiehund, så selger man en familiehund og ikke en utstillingshund. Hvis det så i etterkant viser seg at hunden ikke gjør det bra på utstilling, er det ikke en mangel, jfr forbrukerkjøpsloven § 15 ørste ledd. Hvis man derimot selger hunden som en utstillingshund, og den ikke lever opp til forventningene som det, kan den ha en mangel. Det er faktisk en vesentlig forskjell på disse to avtalene.

Yepp! Og oppdrettere OG valpekjøpere bør bli mye flinkere til å bruke de mulighetene en kjøpsavtale gir begge parter, synes jeg. MEN - når det er sagt, om nå en valp blir solgt som "utstillingshund", og utvikler seg "korrekt", dvs den får hverken bittfeil, testikkelmangel eller feil ørestilling, pels og farge blir som standarden krever, men hunden er likevel ikke av mer enn gjennomsnittlig "grei" kvalitet - hva så? Kan man kreve pengene igjen om man ikke vinner bamsestatuetten?

Og hva med alle de faktorene som eier selv er avhengig av å gjøre for at resultatet skal bli bra, mht foring, mosjon, trening og oppfølging... Kan jeg kjøpe "stjernepotensiale", stikke fingrene i lomma og vente på at BIS-rosettene skal strømme på?

Avtaler skal holdes de, ikke bare av høflighet men også fordi de er juridisk bindene (teoretisk ihvertfall) Og hvis man har penger, ressurser og tid kan man faktisk kjøre saker igjennom rettssystemet og vinne, men det koster jo mye mer enn det gagner.

Selvsagt skal avtaler holdes! (Også muntlige, og også de som IKKE er tinglyst....) Men etter uttallige diskusjoner på diverse hundefora så skulle jeg faktisk likt å sett en eneste rettskjennelse hvor oppdretters resp valpekjøpers kontraktsrettigheter faktisk VAR blitt prøvd, men jeg tror ikke det finnes presedens å vise til på dette området i det hele tatt?

Skrevet
...om nå en valp blir solgt som "utstillingshund", og utvikler seg "korrekt", dvs den får hverken bittfeil, testikkelmangel eller feil ørestilling, pels og farge blir som standarden krever, men hunden er likevel ikke av mer enn gjennomsnittlig "grei" kvalitet - hva så? Kan man kreve pengene igjen om man ikke vinner bamsestatuetten?

Iflg. forbrukerkjøpsloven § 15 annet ledd c, hvis valpen skal passe for et bestemt formål, altså utstillingshund, er det mangel hvis den ikke er det. I helt ytterste konsekvens kan man da sikkert klare å få tolket det slik at hvis oppdretter selger en hund som neste kommende bamsevinner, så er det en mangel hvis den ikke er i nærheten av akkurat det. Dette kommer altså ann på hva slags informasjoen selger (oppdretter) gir til kjøper (valpekjøper), så hvor flere egenskaper man skryter på valpen utover det man kan forvente, kan slå direkte tilbake til oppdretter hvis valpen ikke utvikler seg som forventet.

Men etter min vurdering, hvis en hund selges som en utstillingshund, så holder det at den kan være med på utstilling, og gjøre det greit, forbkjl § 15 første ledd.

Man skal også være klar over at hvis man som oppdretter f.eks forteller om sine valpers fortreffelighet på f.eks en hjemmeside, ja, det regnes som markedsføring, og hvis valpen ikke lever opp til dette, kan det foreligge mangel, forbrukerkjøpsloven § 16 annet ledd bokstav c.

Og hva med alle de faktorene som eier selv er avhengig av å gjøre for at resultatet skal bli bra, mht foring, mosjon, trening og oppfølging... Kan jeg kjøpe "stjernepotensiale", stikke fingrene i lomma og vente på at BIS-rosettene skal strømme på?

Det må valpekjøper selvsagt sørge for å gjøre. Problemet blir jo selvsagt hvordan man som oppdretter kan bevise at de ikke har hatt rett omsorg for valpen for at den skal utvikle seg til den stjernen den er solgt som.

men jeg tror ikke det finnes presedens å vise til på dette området i det hele tatt?

Før hadde jeg tilgang til hele lovdata på skolen, og der finnes det helt sikkert noen avgjørelser. Men det er en betalingstjeneste, man har bare tilgang til siste 4 måneder gratis. Men kanskje noen soniser har tilgang via skole eller jobb??

Nå skal vi ut i solen :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...