Ny kattunge, tilvenning av andre katter osv

[Cec]

Hei!

Har lest litt ellers i forumet om at det er litt forskjellig hvordan katter reagerer på hverandre i begynnelsen. Har selv forsøkt 1 gang, var litt urutinert og bare introduserte dem med en gang uten noen tilvenning, men det gikk bra etter 3 dager, da var de perlevenner.

Nå er dessverre den ene pusen min gått bort etter bare 2 år. Broren på 2 år og "lillesøster" på 1,5 skal nå få et nytt søsken.

Det jeg lurer på er; er det ufølsomt av oss å hente inn en ny pus allerede? Vi er ufattelig triste, og føler nesten litt dårlig samvittighet ved å hente inn en ny pus når vi egentlig sørger over den andre... er jo ikke snakk om å erstatte den døde pusen, men vi skal ha tre katter, og jeg tror sorgen blir lettere å bære hvis man har noe fint å glede seg over samtidig som man sørger, savner og gråter flere ganger om dagen.

Det går jo greit med oss mennesker, vi kan snakke sammen om det, og vi vet hva som er skjedd. Men hva med de to andre pusene? Jeg kan ikke få forklart dem hvorfor broren deres er borte, og at det plutselig dukker opp en ny liten katt i dens fravær.

Er det ufølsomt av meg? Noen som vet hvordan katter sørger?

Foreløpig har han bare vært borte i 2 dager, og de andre maler som før, har ikke merket noen endringer i oppførselen enda, bortsett fra at ingen av pusene har sovet i senga vår de siste 2 nettene, og det pleide alltid han som er borte å gjøre.

Uff uff. Det er det som er skummelt med å ha puser. De varer ikke for evig :P

[Turnip]

Jeg kan bare snakke av erfaring da vi har alt i alt hatt 8 katter, og nå har vi 3...

Da den første katten får gikk bort, så var savnet så stort og det var "mangel" i huset, vi dro til FOD gården og hentet en ny en 2 dager etterpå, ikke som erstatning, men noe å glede oss over.Valget falt på en 4 år gammel kasterat. Vi hadde han ca 4 måneder, før vi hentes oss en ny kattunge på FOD. Det var lykken på jord for hannkatten å få en kattunge i hus, han passet på den som han var "mamman" etter ca 3 år dro vi til FOD igjen og hentet 1 kattunge til, denne katten var av det litt vanskelig slaget, endel hissig og lagde noe krøll i rangen her, men bra gikk det jo. 1 år senere døde hannkatten vår... Vi hentet da en katt på lamberseter som skulle avlives, han var rundt 3 måneder gammel, han fløyt inn i familien og kattene trivdes sammen. Samme kvelden ligger det en halvdød kattunge i hagen vår, etter mye strev og lange netter, uker på uker... så ble denne katten frisk, vi beholdt hun selvfølgelig. Hun fløyt også rett inn i familien her, ikke noe tull. 2 år senere blir den siste katten vi hentet på FOD påkjørt... Kattene endret ikke noe adferd i denne sammenheng. 1 år senere er det en katt i kattepensjonaten som vi hadde som eieren døde, vi beholdt da denne da den ellers måtte avlives. Hun fløyt også rett inn i familien, ingen endret adferd fra de andre. 3 år senere får jeg telefon fra veterinærhøyksolen om en mishandlet katt som var aggresiv som skulle avlives... jeg dro å så på han og klarte ikke å dra fra han, så tok han med hjem, han var ikke mye aggressiv i det hele tatt, ingen problem for de andre kattene.

3 år senere blir han tatt av en gaupe... 1 år etter det blir den hunkatten vi reddet tatt av gaupe...

Fortsatt ingen endret adferd hos de 3 kattene vi har igjen.

Det jeg prøver å fortelle her er at det er sjelden de "bryr" seg så utrolig mye, utenom litt sjalusi selvfølgelig. De skal ha sitt alle sammen. Du skal ikke føle "skyld" for å ta en katt så tidlig etter den forrige sin død... Tror dette vil gå veldig bra

[Cec]

Tilbake til tilvenning

Vi skulle hente to kattunger i begynnelsen av oktober, men pga uventede hendelser i forbindelse med oppussing (fuktskade på badet.......) så er vi fremdeles ikke klare for å hente dem hjem, og de begynner jammen å bli ganske store disse småpusene - de er jo snart 5 mnd.

Bør vi la den nåværende eieren gi de bort til noen andre (mtp de to eldre pusene vi har), og satse på noen som er yngre, for husfredens skyld? Eller vil det forhåpentligvis gå greit selv om de to som kommer (forhåpentligvis før jul) nå er ganske så halvvoksne og kanskje ikke lar seg så lett plassere nederst på rangsstigen...?

[LeneG]

Min erfaring er at det stort sett går bra så lenge de ikke har nådd kjønnsmoden alder.

De voksne hunnkattene har en tendens til å bli sære og bithi mens hannkattene kan være litt slåsskjemper.

Utrolig nok finner de som regel rangen og omgås fint men det finnes jo unntak.......

[Cec]

Nå har de bodd hos oss i 3 uker, og det er tydelig hvem som er sjefen, det er den eldste hannkatten. Deretter er rangordningen litt usikker, vi har en eldre hunn, og hun blir jaget rundt av de to yngste, men det er vanskelig å se om det er lek eller alvor. Hun stikker uansett ut av katteluka så fort de små blir for plagsomme. Tror det går rimelig greit når vi er ute av huset også, for de er alltid hjemme, alle fire kattene samtidig. Har sett Simba "smug-vaske" de små iblant, men det kommer også en skikkelig dask hvis han mener de går over streken... ganske interessant prosess. Men - de små maler konstant, og virker veldig fornøyde. Neste skritt blir å kastrere og sterilisere, mulig de roer seg litt og kommer litt mer på plass da.