Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte trener dere spor?


Carina

Recommended Posts

Skrevet

Hvor ofte trener dere som har ambisjoner om å bli gode/konkurrere i spor?

Hvordan har dere lært inn dekkmarkering?

Dere som trener IPO-spor, bruker dere dekkmarkering eller noe annet?

Hva slags underlag er best å begynne med, hvilke er vanskelige?

Hvor lange spor legger dere i begynnelsen? Har en hund som gjerne sporer av seg selv og som liker det godt.

Skrevet

Jeg trener spor flere ganger i uken, om jeg kan. Det er jo ikke alltid tiden strekker til, selvfølgelig.

Jeg liker spontantspor på valper og "nybegynnere", for jeg tror de aller fleste hunder kan gå spor. Metoden med å la eier løpe avgårde for så ikke å la hunden gå etter med mindre den har nesa i bakken er helt klart siste utvei og brukes kun på en hund som nekter å spore. Ser overhode ikke poenget med en slik metode på en normalt sporlysten hund.

Underlag som er best mener jeg er vanlig gressplen. Det gir mindre fert og mer nøyaktig sporgang, men vanskeligere å merke sporet, om man vil det, siden gress ofte gir mangel på trær å henge merker i. IPO-folka bruker vel stålpinner de setter i sporet som markører, men jeg er ikke et IPO-menneske ;-)

På det aller første sporet er 50 meter mer enn langt nok. Poenget er å vekke hunden for sporgåing. Har den skjønt poenget, tror jeg vi ofte har en tendens til å undervurdere hundenes kapasitet både til å gå lange spor og vanskelige spor. Jeg tror ofte vi lærer dem å spore enkle spor, og ofte hindrer dem i å utvikle potensialet de har.

En voksen hund, som din hund (?), som viser sporinteresse, så ville jeg også gått et sportanspor på omtrent 50 meter, for å se om han faktisk følger det, eller om han mister interessen. Legg sporet i medvind (med vinden i ryggen) og en gjenstand, eller mat, som han liker i enden. Tar han det på strak arm (evt labb) så ville jeg fort kjørt opp på både lengde, liggetid og vanskelighetsgrad. Det er mange ting man må tenke på i sporet for å kunne bli virkelig avansert, så det lønner seg å gå et kurs. Det er alt fra lengde, alder, underlag, værforhold (tørt eller vått), vind, hvordan du fører lina osv osv. Det kommer selvfølgelig også an på hva slags hund du har, siden ingen hunder sporer på nøyaktig samme måte.

Lettes underlag er lyng, vanskeligst er asfalt. Jo mindre vegetasjon, og jo hardere underlaget er, jo vanskeligere blir det. Tørt er vanskeligere enn vått, og yngre spor er lettere enn gamle. Sporingen blir mer nøyaktig, men mer krevende for hunden, jo vanskeligere sporet er. Er det mange krysninger i terrenget du går (vilt, turgåere osv), så er også det forstyrrende for mange hunder, og må ofte trenes på.

Når jeg trener dekkmarkering, så må selvfølgelig hunden kunne dekk, det er jo en forutsetning. Så legger jeg et kort spor med masse gjenstander/pinner i. Sporet her er altså ikke poenget, men jeg vil koble dekkmarkeingen og pinnene til sporet med en gang. Mange vet jeg trener dekkamrkering utenom, men siden jeg må ha felt også, så vil jeg skille disse to, siden hunden må apportere i feltet. Vil ikke ha noe kluss i hodet på den her.

Når jeg kommer til en gjenstand, så vil forhåpentligvis hunden markere den (mange stanser spontant når de oppdager den). Ved å gå tett opp i hunden kommanderer jeg da dekk og sørger for at den legger seg korrekt med gjenstanden mellom labbene. Slik holder jeg på gjennom hele sporet og belønner selvfølgelig for hver gjenstand. Det tar ikke lang tid før de begynner å fatte poenget. Viktigviktig at de ikke får lov til å ta på gjenstanden med munnen!

Skrevet

Tusen takk for langt og utfyllende svar!

Hunden det er snakk om er en groenendaelvalp på nesten 4 mnd. :P

Har vært på RIK grunnkurs hvor vi fikk en innføring i dette med spor, men vi lærte ikke så altfor mye om dette med underlag og slike ting. Også syntes jeg det var litt greit å høre med andre som har holdt på med spor, hvordan de gjør det. Instruktøren på kurset sa at han tok dekkmarkeringen separat, han fikk valpen til å legge seg ved alle slags gjenstander hjemme i stua... Det er ikke en metode jeg ønsker å bruke, i tilfelle vi skal trene 'vanlig' bruks etterhvert og dermed feltsøk.

Når det gjelder dette med spontanspor så lærte vi på kurset å ha godbiter i hvert eneste fotspor på de første sporene pga at hundene som går IPO spor skal være 100% nøyaktige, nesa skal være plantet i bakken hele sporet. Det tror jeg er en riktig måte å gjøre det på, dermed vil jeg bruke godbiter slik jeg lærte på kurset. :P

Begynner du å trene dekkmarkering samtidig som du begynner med spor eller venter du litt med det?

Skrevet

Hvis du skal holde på med IPO, så ville nok også jeg vært svært nøye med hvordan sporgangen var. Hvis valpen ikke bryr seg om godbitene, eller snur seg i sporet for å ta de, så ville jeg oppsøkt noen for hjelp om du ikke kommer opp med en løsning med en gang. Det er ingen hast med en valp på 4 mnd, så da er det bedre å vente på hjelpen.

Jeg venter med dekkmarkeringen, siden jeg tar det i sporet. Sporgangen er viktigere, og jeg synes selve dekkmarkeringen er lettere å få inn og krever mindre enn selve sporet. Derfor stresser jeg ikke med det. Blir gjerne en naturlig prograsjon når man kanskje mener at hunden går så lange spor at den trenger litt bekreftelse/spenning i sporet.

Det er veldig nyttig å trene sammen med noen, erfarne eller ikke, rett og slett fordi flere hoder tenker bedre ;-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...