Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte trener dere spor?


Carina

Recommended Posts

Hvor ofte trener dere som har ambisjoner om å bli gode/konkurrere i spor?

Hvordan har dere lært inn dekkmarkering?

Dere som trener IPO-spor, bruker dere dekkmarkering eller noe annet?

Hva slags underlag er best å begynne med, hvilke er vanskelige?

Hvor lange spor legger dere i begynnelsen? Har en hund som gjerne sporer av seg selv og som liker det godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener spor flere ganger i uken, om jeg kan. Det er jo ikke alltid tiden strekker til, selvfølgelig.

Jeg liker spontantspor på valper og "nybegynnere", for jeg tror de aller fleste hunder kan gå spor. Metoden med å la eier løpe avgårde for så ikke å la hunden gå etter med mindre den har nesa i bakken er helt klart siste utvei og brukes kun på en hund som nekter å spore. Ser overhode ikke poenget med en slik metode på en normalt sporlysten hund.

Underlag som er best mener jeg er vanlig gressplen. Det gir mindre fert og mer nøyaktig sporgang, men vanskeligere å merke sporet, om man vil det, siden gress ofte gir mangel på trær å henge merker i. IPO-folka bruker vel stålpinner de setter i sporet som markører, men jeg er ikke et IPO-menneske ;-)

På det aller første sporet er 50 meter mer enn langt nok. Poenget er å vekke hunden for sporgåing. Har den skjønt poenget, tror jeg vi ofte har en tendens til å undervurdere hundenes kapasitet både til å gå lange spor og vanskelige spor. Jeg tror ofte vi lærer dem å spore enkle spor, og ofte hindrer dem i å utvikle potensialet de har.

En voksen hund, som din hund (?), som viser sporinteresse, så ville jeg også gått et sportanspor på omtrent 50 meter, for å se om han faktisk følger det, eller om han mister interessen. Legg sporet i medvind (med vinden i ryggen) og en gjenstand, eller mat, som han liker i enden. Tar han det på strak arm (evt labb) så ville jeg fort kjørt opp på både lengde, liggetid og vanskelighetsgrad. Det er mange ting man må tenke på i sporet for å kunne bli virkelig avansert, så det lønner seg å gå et kurs. Det er alt fra lengde, alder, underlag, værforhold (tørt eller vått), vind, hvordan du fører lina osv osv. Det kommer selvfølgelig også an på hva slags hund du har, siden ingen hunder sporer på nøyaktig samme måte.

Lettes underlag er lyng, vanskeligst er asfalt. Jo mindre vegetasjon, og jo hardere underlaget er, jo vanskeligere blir det. Tørt er vanskeligere enn vått, og yngre spor er lettere enn gamle. Sporingen blir mer nøyaktig, men mer krevende for hunden, jo vanskeligere sporet er. Er det mange krysninger i terrenget du går (vilt, turgåere osv), så er også det forstyrrende for mange hunder, og må ofte trenes på.

Når jeg trener dekkmarkering, så må selvfølgelig hunden kunne dekk, det er jo en forutsetning. Så legger jeg et kort spor med masse gjenstander/pinner i. Sporet her er altså ikke poenget, men jeg vil koble dekkmarkeingen og pinnene til sporet med en gang. Mange vet jeg trener dekkamrkering utenom, men siden jeg må ha felt også, så vil jeg skille disse to, siden hunden må apportere i feltet. Vil ikke ha noe kluss i hodet på den her.

Når jeg kommer til en gjenstand, så vil forhåpentligvis hunden markere den (mange stanser spontant når de oppdager den). Ved å gå tett opp i hunden kommanderer jeg da dekk og sørger for at den legger seg korrekt med gjenstanden mellom labbene. Slik holder jeg på gjennom hele sporet og belønner selvfølgelig for hver gjenstand. Det tar ikke lang tid før de begynner å fatte poenget. Viktigviktig at de ikke får lov til å ta på gjenstanden med munnen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for langt og utfyllende svar!

Hunden det er snakk om er en groenendaelvalp på nesten 4 mnd. :P

Har vært på RIK grunnkurs hvor vi fikk en innføring i dette med spor, men vi lærte ikke så altfor mye om dette med underlag og slike ting. Også syntes jeg det var litt greit å høre med andre som har holdt på med spor, hvordan de gjør det. Instruktøren på kurset sa at han tok dekkmarkeringen separat, han fikk valpen til å legge seg ved alle slags gjenstander hjemme i stua... Det er ikke en metode jeg ønsker å bruke, i tilfelle vi skal trene 'vanlig' bruks etterhvert og dermed feltsøk.

Når det gjelder dette med spontanspor så lærte vi på kurset å ha godbiter i hvert eneste fotspor på de første sporene pga at hundene som går IPO spor skal være 100% nøyaktige, nesa skal være plantet i bakken hele sporet. Det tror jeg er en riktig måte å gjøre det på, dermed vil jeg bruke godbiter slik jeg lærte på kurset. :P

Begynner du å trene dekkmarkering samtidig som du begynner med spor eller venter du litt med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal holde på med IPO, så ville nok også jeg vært svært nøye med hvordan sporgangen var. Hvis valpen ikke bryr seg om godbitene, eller snur seg i sporet for å ta de, så ville jeg oppsøkt noen for hjelp om du ikke kommer opp med en løsning med en gang. Det er ingen hast med en valp på 4 mnd, så da er det bedre å vente på hjelpen.

Jeg venter med dekkmarkeringen, siden jeg tar det i sporet. Sporgangen er viktigere, og jeg synes selve dekkmarkeringen er lettere å få inn og krever mindre enn selve sporet. Derfor stresser jeg ikke med det. Blir gjerne en naturlig prograsjon når man kanskje mener at hunden går så lange spor at den trenger litt bekreftelse/spenning i sporet.

Det er veldig nyttig å trene sammen med noen, erfarne eller ikke, rett og slett fordi flere hoder tenker bedre ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...