Gå til innhold
Hundesonen.no

Han er livredd for at jeg skal gå fra han...


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jo Mike vært på veterinærhøyskolen i en uke, fikk han hjem i går det var gjensynsglede :)

Det som er litt problematisk nå er at han er livredd for at jeg skal "forlate" han en gang til.

Jeg kan ikke være i et annet rom uten at han begynner å hyle etter meg. I dag tidlig så måtte jeg hente medisinene hans på apoteket og samboern skulle passe på han. Han hadde vært helt hysterisk når jeg hadde gått, han skrek og peip etter meg og var helt fortvilet...

Prøvde å pusse vinduer når han hadde sovnet i sta, og etter 2 minutter så begynte han å hyle etter meg, ventet til han hadde gitt seg, så gikk jeg bort til han.

Hvordan skal jeg gå frem for å få han trygg på å være litt alene igjen? Jeg skal jo på jobb på mandag, men får se litt ang det da han er noe hysterisk på det såret sitt og det kan begynne fort å blø og væske igjen, det gjorde det i går bare jeg var på do i 2 minutter. Han må nesten overvåkes hele tiden. Men kan jo ikke være rundt hans synsvidde hele tiden etterhvert, det hjelper ikke om samboern er der...

Skal jeg begynne med å ta 1 minutt av gangen som jeg gjorde når han var valp??

Skrevet

Hunden din har vært gjennom en svært traumatisk hendelse. Og han forbinder det med at du forlater ham med det negative som skjedde. Det er naturlig at han får angst og dette er noe som må jobbes med for å få på avstand.

Derfor ville jeg begynt litt fra scratch igjen - forlat han kort tid av gangen og belønn/ros masse når du kommer tilbake. Kanskje også engasjere samboeren din på dette - at Mike og han gjør noe morsomt sammen/Mike blir opptatt med noe annet mens du forlater ham. Slik at han erfarer at det ikke er verdens undergang om du forsvinner - samboeren din er trygg og god å ha og han overlever :)

Tålmodighet og masse trygghet - det er det Mike trenger nå. Og det kommer til å gå bra - det er jeg sikker på!

Skrevet

Eller... det kan være at han føler seg usikker/utrygg etter operasjonen, og trenger din oppbacking. Jeg har sett det på en av mine her; at når det har vært noe, så blir den "klengete" i en tid etterpå. Og jeg går da IKKE fra den hos dyrlegen når det har vært operasjoner, da har jeg vært der til dopet slår inn og hunden sover dypt, og kommet tilbake når den ligger og er i ferd med å våkne opp.

Så i vårt tilfelle er det heller at en litt vár hund merker at "noe er galt", og søker trygghet hos den som den er mest knyttet til. Jeg tror det kan ta nokså lang tid før det "stresset" gir seg, altså en god del dager. En operasjon er jo store greier, og selv om en hund virker kjekk og grei, så sier vel eksperter at det kan ta tid etterpå. Husker Turid Rugaas, tror jeg det var, som snakket noe om dette med hunder som hadde vært under bedøvelse eller så, og at dette tok flere dager før det var helt ute. For det jeg ser, er også at nevnte hund her blir mer påpasselig - alt "småtteri" i hverdagen blir forsterket den første uka eller så etter en operasjon, litt mer vakt, litt mer påpasselighet etc.

Så du har det, pluss at din hund faktisk var atskilt fra deg, altså flere små "sjokk" som kan sitte i fysisk i dagesvis, og da blir det jo som jaktlykke sier - at du må jobbe i det små igjen, samtidig som du venter på at dette skal gå "ut av kroppen".

Skrevet

Takk for svar Akela, han har tydeligvis fått helt angst for at jeg skal gå fra han... vil jo selvfølgelig være der når han er på klinikken, men jeg hadde ikke mulighet til å være der 1 uke, og heller ikke nå som han ble lagt inn, var der i 3 timer sammen han, og når han må legges inn, så tror jeg ikke at jeg får lov til å være der døgnet rundt...

Jeg kommer til å være sammen han hele tiden til han har kommet litt over kneika med at han har vært innlagt så mye, når han er tryggere, så får jeg begynne smått med å la han være alene hjemme minutt for minutt... Men vil ikke gjøre dette før han er helt frisk igjen, stingene skal tas neste mandag, og etter det så får jeg begynne med alene hjemme trening igjen. Litt dumt at vi flytter i slutten av juli også, for er jo en belastning for han det også å bytte bosted.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alle dyr har naturlige instinkter som styrer dem. Noen er byttedyr, som lever av gress, bær og annet de finner i naturen, og som har fluktinstinkter når det er noe i nærheten de oppfatter som fare. Typisk eksempel er hester, sauer, hjortedyr osv. Noen er rovdyr som lever av å fange, drepe og spise andre dyr. Både katter og hunder er rovdyr, samt ulv, gaupe, bjørn osv. Fra lenge før hunder (og katter) ble domestiserte og holdt som arbeids- og kjæledyr har dette vært instinkter som rett og slett har holdt dem i live. Det er naturlig adferd å jage og drepe, men vi har avlet bort veldig mye av de sterkeste instinktene. Ulike dyr har også ulikt språk og væremåte, og de aller fleste kommuniserer best med sin egen art. Og så er det noen som kommuniserer på tvers av arter, i varierende grad. Anbefaler å lese litt om språk og adferd både hos hund og katt, og som sagt få hjelp fra fagfolk.
    • Hvorfor er det sånn at alle katter skal jages?
    • Det er jeg også redd jeg må gjøre. Omplassere kattene. Men er vanskelig fordi har blitt så glad i dem.
    • Er det sånn at hunder kun kan gå overens med andre hunder? Og ingen andre dyr? Det samme med katt. Kun med andre katter? Hvis det er så vanskelig å få katt og hund sammen? Er det generelt lettere å få voksne hunder til å gå bra sammen med valper enn andre dyr? Synes det er kjekt å lære.
    • Det er mange som har hund og katt sammen, men det kommer helt an på individene, rasene og tilvenningen. Det høres ut som du har kommet litt skjevt ut allerede, og som sagt tror jeg det kan bli krevende. Når du ikke har kompetansen selv til jeg anbefale å få hjelp (direkte, annet enn tilfeldige på nett) fra noen som kan komme og hjelpe deg der du er.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...