Gå til innhold
Hundesonen.no

Han er livredd for at jeg skal gå fra han...


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jo Mike vært på veterinærhøyskolen i en uke, fikk han hjem i går det var gjensynsglede :)

Det som er litt problematisk nå er at han er livredd for at jeg skal "forlate" han en gang til.

Jeg kan ikke være i et annet rom uten at han begynner å hyle etter meg. I dag tidlig så måtte jeg hente medisinene hans på apoteket og samboern skulle passe på han. Han hadde vært helt hysterisk når jeg hadde gått, han skrek og peip etter meg og var helt fortvilet...

Prøvde å pusse vinduer når han hadde sovnet i sta, og etter 2 minutter så begynte han å hyle etter meg, ventet til han hadde gitt seg, så gikk jeg bort til han.

Hvordan skal jeg gå frem for å få han trygg på å være litt alene igjen? Jeg skal jo på jobb på mandag, men får se litt ang det da han er noe hysterisk på det såret sitt og det kan begynne fort å blø og væske igjen, det gjorde det i går bare jeg var på do i 2 minutter. Han må nesten overvåkes hele tiden. Men kan jo ikke være rundt hans synsvidde hele tiden etterhvert, det hjelper ikke om samboern er der...

Skal jeg begynne med å ta 1 minutt av gangen som jeg gjorde når han var valp??

Skrevet

Hunden din har vært gjennom en svært traumatisk hendelse. Og han forbinder det med at du forlater ham med det negative som skjedde. Det er naturlig at han får angst og dette er noe som må jobbes med for å få på avstand.

Derfor ville jeg begynt litt fra scratch igjen - forlat han kort tid av gangen og belønn/ros masse når du kommer tilbake. Kanskje også engasjere samboeren din på dette - at Mike og han gjør noe morsomt sammen/Mike blir opptatt med noe annet mens du forlater ham. Slik at han erfarer at det ikke er verdens undergang om du forsvinner - samboeren din er trygg og god å ha og han overlever :)

Tålmodighet og masse trygghet - det er det Mike trenger nå. Og det kommer til å gå bra - det er jeg sikker på!

Skrevet

Eller... det kan være at han føler seg usikker/utrygg etter operasjonen, og trenger din oppbacking. Jeg har sett det på en av mine her; at når det har vært noe, så blir den "klengete" i en tid etterpå. Og jeg går da IKKE fra den hos dyrlegen når det har vært operasjoner, da har jeg vært der til dopet slår inn og hunden sover dypt, og kommet tilbake når den ligger og er i ferd med å våkne opp.

Så i vårt tilfelle er det heller at en litt vár hund merker at "noe er galt", og søker trygghet hos den som den er mest knyttet til. Jeg tror det kan ta nokså lang tid før det "stresset" gir seg, altså en god del dager. En operasjon er jo store greier, og selv om en hund virker kjekk og grei, så sier vel eksperter at det kan ta tid etterpå. Husker Turid Rugaas, tror jeg det var, som snakket noe om dette med hunder som hadde vært under bedøvelse eller så, og at dette tok flere dager før det var helt ute. For det jeg ser, er også at nevnte hund her blir mer påpasselig - alt "småtteri" i hverdagen blir forsterket den første uka eller så etter en operasjon, litt mer vakt, litt mer påpasselighet etc.

Så du har det, pluss at din hund faktisk var atskilt fra deg, altså flere små "sjokk" som kan sitte i fysisk i dagesvis, og da blir det jo som jaktlykke sier - at du må jobbe i det små igjen, samtidig som du venter på at dette skal gå "ut av kroppen".

Skrevet

Takk for svar Akela, han har tydeligvis fått helt angst for at jeg skal gå fra han... vil jo selvfølgelig være der når han er på klinikken, men jeg hadde ikke mulighet til å være der 1 uke, og heller ikke nå som han ble lagt inn, var der i 3 timer sammen han, og når han må legges inn, så tror jeg ikke at jeg får lov til å være der døgnet rundt...

Jeg kommer til å være sammen han hele tiden til han har kommet litt over kneika med at han har vært innlagt så mye, når han er tryggere, så får jeg begynne smått med å la han være alene hjemme minutt for minutt... Men vil ikke gjøre dette før han er helt frisk igjen, stingene skal tas neste mandag, og etter det så får jeg begynne med alene hjemme trening igjen. Litt dumt at vi flytter i slutten av juli også, for er jo en belastning for han det også å bytte bosted.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...