Gå til innhold
Hundesonen.no

Han er livredd for at jeg skal gå fra han...


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jo Mike vært på veterinærhøyskolen i en uke, fikk han hjem i går det var gjensynsglede :)

Det som er litt problematisk nå er at han er livredd for at jeg skal "forlate" han en gang til.

Jeg kan ikke være i et annet rom uten at han begynner å hyle etter meg. I dag tidlig så måtte jeg hente medisinene hans på apoteket og samboern skulle passe på han. Han hadde vært helt hysterisk når jeg hadde gått, han skrek og peip etter meg og var helt fortvilet...

Prøvde å pusse vinduer når han hadde sovnet i sta, og etter 2 minutter så begynte han å hyle etter meg, ventet til han hadde gitt seg, så gikk jeg bort til han.

Hvordan skal jeg gå frem for å få han trygg på å være litt alene igjen? Jeg skal jo på jobb på mandag, men får se litt ang det da han er noe hysterisk på det såret sitt og det kan begynne fort å blø og væske igjen, det gjorde det i går bare jeg var på do i 2 minutter. Han må nesten overvåkes hele tiden. Men kan jo ikke være rundt hans synsvidde hele tiden etterhvert, det hjelper ikke om samboern er der...

Skal jeg begynne med å ta 1 minutt av gangen som jeg gjorde når han var valp??

Skrevet

Hunden din har vært gjennom en svært traumatisk hendelse. Og han forbinder det med at du forlater ham med det negative som skjedde. Det er naturlig at han får angst og dette er noe som må jobbes med for å få på avstand.

Derfor ville jeg begynt litt fra scratch igjen - forlat han kort tid av gangen og belønn/ros masse når du kommer tilbake. Kanskje også engasjere samboeren din på dette - at Mike og han gjør noe morsomt sammen/Mike blir opptatt med noe annet mens du forlater ham. Slik at han erfarer at det ikke er verdens undergang om du forsvinner - samboeren din er trygg og god å ha og han overlever :)

Tålmodighet og masse trygghet - det er det Mike trenger nå. Og det kommer til å gå bra - det er jeg sikker på!

Skrevet

Eller... det kan være at han føler seg usikker/utrygg etter operasjonen, og trenger din oppbacking. Jeg har sett det på en av mine her; at når det har vært noe, så blir den "klengete" i en tid etterpå. Og jeg går da IKKE fra den hos dyrlegen når det har vært operasjoner, da har jeg vært der til dopet slår inn og hunden sover dypt, og kommet tilbake når den ligger og er i ferd med å våkne opp.

Så i vårt tilfelle er det heller at en litt vár hund merker at "noe er galt", og søker trygghet hos den som den er mest knyttet til. Jeg tror det kan ta nokså lang tid før det "stresset" gir seg, altså en god del dager. En operasjon er jo store greier, og selv om en hund virker kjekk og grei, så sier vel eksperter at det kan ta tid etterpå. Husker Turid Rugaas, tror jeg det var, som snakket noe om dette med hunder som hadde vært under bedøvelse eller så, og at dette tok flere dager før det var helt ute. For det jeg ser, er også at nevnte hund her blir mer påpasselig - alt "småtteri" i hverdagen blir forsterket den første uka eller så etter en operasjon, litt mer vakt, litt mer påpasselighet etc.

Så du har det, pluss at din hund faktisk var atskilt fra deg, altså flere små "sjokk" som kan sitte i fysisk i dagesvis, og da blir det jo som jaktlykke sier - at du må jobbe i det små igjen, samtidig som du venter på at dette skal gå "ut av kroppen".

Skrevet

Takk for svar Akela, han har tydeligvis fått helt angst for at jeg skal gå fra han... vil jo selvfølgelig være der når han er på klinikken, men jeg hadde ikke mulighet til å være der 1 uke, og heller ikke nå som han ble lagt inn, var der i 3 timer sammen han, og når han må legges inn, så tror jeg ikke at jeg får lov til å være der døgnet rundt...

Jeg kommer til å være sammen han hele tiden til han har kommet litt over kneika med at han har vært innlagt så mye, når han er tryggere, så får jeg begynne smått med å la han være alene hjemme minutt for minutt... Men vil ikke gjøre dette før han er helt frisk igjen, stingene skal tas neste mandag, og etter det så får jeg begynne med alene hjemme trening igjen. Litt dumt at vi flytter i slutten av juli også, for er jo en belastning for han det også å bytte bosted.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...