Jump to content
Hundesonen.no

Han er livredd for at jeg skal gå fra han...


Turnip

Recommended Posts

Nå har jo Mike vært på veterinærhøyskolen i en uke, fikk han hjem i går det var gjensynsglede :)

Det som er litt problematisk nå er at han er livredd for at jeg skal "forlate" han en gang til.

Jeg kan ikke være i et annet rom uten at han begynner å hyle etter meg. I dag tidlig så måtte jeg hente medisinene hans på apoteket og samboern skulle passe på han. Han hadde vært helt hysterisk når jeg hadde gått, han skrek og peip etter meg og var helt fortvilet...

Prøvde å pusse vinduer når han hadde sovnet i sta, og etter 2 minutter så begynte han å hyle etter meg, ventet til han hadde gitt seg, så gikk jeg bort til han.

Hvordan skal jeg gå frem for å få han trygg på å være litt alene igjen? Jeg skal jo på jobb på mandag, men får se litt ang det da han er noe hysterisk på det såret sitt og det kan begynne fort å blø og væske igjen, det gjorde det i går bare jeg var på do i 2 minutter. Han må nesten overvåkes hele tiden. Men kan jo ikke være rundt hans synsvidde hele tiden etterhvert, det hjelper ikke om samboern er der...

Skal jeg begynne med å ta 1 minutt av gangen som jeg gjorde når han var valp??

Link to comment
Share on other sites

Hunden din har vært gjennom en svært traumatisk hendelse. Og han forbinder det med at du forlater ham med det negative som skjedde. Det er naturlig at han får angst og dette er noe som må jobbes med for å få på avstand.

Derfor ville jeg begynt litt fra scratch igjen - forlat han kort tid av gangen og belønn/ros masse når du kommer tilbake. Kanskje også engasjere samboeren din på dette - at Mike og han gjør noe morsomt sammen/Mike blir opptatt med noe annet mens du forlater ham. Slik at han erfarer at det ikke er verdens undergang om du forsvinner - samboeren din er trygg og god å ha og han overlever :)

Tålmodighet og masse trygghet - det er det Mike trenger nå. Og det kommer til å gå bra - det er jeg sikker på!

Link to comment
Share on other sites

Eller... det kan være at han føler seg usikker/utrygg etter operasjonen, og trenger din oppbacking. Jeg har sett det på en av mine her; at når det har vært noe, så blir den "klengete" i en tid etterpå. Og jeg går da IKKE fra den hos dyrlegen når det har vært operasjoner, da har jeg vært der til dopet slår inn og hunden sover dypt, og kommet tilbake når den ligger og er i ferd med å våkne opp.

Så i vårt tilfelle er det heller at en litt vár hund merker at "noe er galt", og søker trygghet hos den som den er mest knyttet til. Jeg tror det kan ta nokså lang tid før det "stresset" gir seg, altså en god del dager. En operasjon er jo store greier, og selv om en hund virker kjekk og grei, så sier vel eksperter at det kan ta tid etterpå. Husker Turid Rugaas, tror jeg det var, som snakket noe om dette med hunder som hadde vært under bedøvelse eller så, og at dette tok flere dager før det var helt ute. For det jeg ser, er også at nevnte hund her blir mer påpasselig - alt "småtteri" i hverdagen blir forsterket den første uka eller så etter en operasjon, litt mer vakt, litt mer påpasselighet etc.

Så du har det, pluss at din hund faktisk var atskilt fra deg, altså flere små "sjokk" som kan sitte i fysisk i dagesvis, og da blir det jo som jaktlykke sier - at du må jobbe i det små igjen, samtidig som du venter på at dette skal gå "ut av kroppen".

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar Akela, han har tydeligvis fått helt angst for at jeg skal gå fra han... vil jo selvfølgelig være der når han er på klinikken, men jeg hadde ikke mulighet til å være der 1 uke, og heller ikke nå som han ble lagt inn, var der i 3 timer sammen han, og når han må legges inn, så tror jeg ikke at jeg får lov til å være der døgnet rundt...

Jeg kommer til å være sammen han hele tiden til han har kommet litt over kneika med at han har vært innlagt så mye, når han er tryggere, så får jeg begynne smått med å la han være alene hjemme minutt for minutt... Men vil ikke gjøre dette før han er helt frisk igjen, stingene skal tas neste mandag, og etter det så får jeg begynne med alene hjemme trening igjen. Litt dumt at vi flytter i slutten av juli også, for er jo en belastning for han det også å bytte bosted.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det kan ta litt tid fra bytte av hjem til hunden reagerer på det og forstår at det ikke er midlertidig. Med løpetid i tillegg kan det godt spille inn. Det kan godt henne at hun opplever løpetiden annerledes på et nytt sted enn der hun har bodd hele livet. Jeg har dessverre ikke så mye innspill utover det.
    • Hei, jeg skal lage hundegård til en kommende huskyvalp som skal bo i Hagen. Vurderer betongheller eller skifteheller etc langs gjerdet sånn at den ikke graver seg ut. Hvor store trenger disse å være? Holder det med 30x30 cm eller blir dette for smått?
    • Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira.  Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre.  Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær? 
    • Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det! 
    • Har ikke kjøkkenvekt så hadde håpet på at noen kanskje hadde samme för og kunne måle opp for meg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...