Jump to content
Hundesonen.no

Han er livredd for at jeg skal gå fra han...


Turnip

Recommended Posts

Nå har jo Mike vært på veterinærhøyskolen i en uke, fikk han hjem i går det var gjensynsglede :)

Det som er litt problematisk nå er at han er livredd for at jeg skal "forlate" han en gang til.

Jeg kan ikke være i et annet rom uten at han begynner å hyle etter meg. I dag tidlig så måtte jeg hente medisinene hans på apoteket og samboern skulle passe på han. Han hadde vært helt hysterisk når jeg hadde gått, han skrek og peip etter meg og var helt fortvilet...

Prøvde å pusse vinduer når han hadde sovnet i sta, og etter 2 minutter så begynte han å hyle etter meg, ventet til han hadde gitt seg, så gikk jeg bort til han.

Hvordan skal jeg gå frem for å få han trygg på å være litt alene igjen? Jeg skal jo på jobb på mandag, men får se litt ang det da han er noe hysterisk på det såret sitt og det kan begynne fort å blø og væske igjen, det gjorde det i går bare jeg var på do i 2 minutter. Han må nesten overvåkes hele tiden. Men kan jo ikke være rundt hans synsvidde hele tiden etterhvert, det hjelper ikke om samboern er der...

Skal jeg begynne med å ta 1 minutt av gangen som jeg gjorde når han var valp??

Link to comment
Share on other sites

Hunden din har vært gjennom en svært traumatisk hendelse. Og han forbinder det med at du forlater ham med det negative som skjedde. Det er naturlig at han får angst og dette er noe som må jobbes med for å få på avstand.

Derfor ville jeg begynt litt fra scratch igjen - forlat han kort tid av gangen og belønn/ros masse når du kommer tilbake. Kanskje også engasjere samboeren din på dette - at Mike og han gjør noe morsomt sammen/Mike blir opptatt med noe annet mens du forlater ham. Slik at han erfarer at det ikke er verdens undergang om du forsvinner - samboeren din er trygg og god å ha og han overlever :)

Tålmodighet og masse trygghet - det er det Mike trenger nå. Og det kommer til å gå bra - det er jeg sikker på!

Link to comment
Share on other sites

Eller... det kan være at han føler seg usikker/utrygg etter operasjonen, og trenger din oppbacking. Jeg har sett det på en av mine her; at når det har vært noe, så blir den "klengete" i en tid etterpå. Og jeg går da IKKE fra den hos dyrlegen når det har vært operasjoner, da har jeg vært der til dopet slår inn og hunden sover dypt, og kommet tilbake når den ligger og er i ferd med å våkne opp.

Så i vårt tilfelle er det heller at en litt vár hund merker at "noe er galt", og søker trygghet hos den som den er mest knyttet til. Jeg tror det kan ta nokså lang tid før det "stresset" gir seg, altså en god del dager. En operasjon er jo store greier, og selv om en hund virker kjekk og grei, så sier vel eksperter at det kan ta tid etterpå. Husker Turid Rugaas, tror jeg det var, som snakket noe om dette med hunder som hadde vært under bedøvelse eller så, og at dette tok flere dager før det var helt ute. For det jeg ser, er også at nevnte hund her blir mer påpasselig - alt "småtteri" i hverdagen blir forsterket den første uka eller så etter en operasjon, litt mer vakt, litt mer påpasselighet etc.

Så du har det, pluss at din hund faktisk var atskilt fra deg, altså flere små "sjokk" som kan sitte i fysisk i dagesvis, og da blir det jo som jaktlykke sier - at du må jobbe i det små igjen, samtidig som du venter på at dette skal gå "ut av kroppen".

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar Akela, han har tydeligvis fått helt angst for at jeg skal gå fra han... vil jo selvfølgelig være der når han er på klinikken, men jeg hadde ikke mulighet til å være der 1 uke, og heller ikke nå som han ble lagt inn, var der i 3 timer sammen han, og når han må legges inn, så tror jeg ikke at jeg får lov til å være der døgnet rundt...

Jeg kommer til å være sammen han hele tiden til han har kommet litt over kneika med at han har vært innlagt så mye, når han er tryggere, så får jeg begynne smått med å la han være alene hjemme minutt for minutt... Men vil ikke gjøre dette før han er helt frisk igjen, stingene skal tas neste mandag, og etter det så får jeg begynne med alene hjemme trening igjen. Litt dumt at vi flytter i slutten av juli også, for er jo en belastning for han det også å bytte bosted.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...