Gå til innhold
Hundesonen.no

Mira er omplassert..


~Marlene~

Recommended Posts

Skrevet

Ja da er det gjort..Mira har fått nytt hjem, det var en kjempe vanskelig avgjørelse. Jeg sa til oppdrettern min at Mira hadde fått bekreftet Patella, da sa hun at hun ikke visste hva det var, og sa at hun aldri hadde hatt det i sine kull, jeg sjekka NKK for og se om foreldrene var øyelyst og patella sjekket, men det var dem ikke :shocked: så sa jeg at jeg har ikke råd til en oprasjon med min økonomi nå å at jeg var veldig trist for det siste året har hun gått og haltet litt når hun løper, hun sa da: det var rart, kanskje det er din feil? at du kjørte henne for hardt, har hun hoppet ned fra sofaen eller noe? du vet den ikke skal det. Mira hoppet jo ned fra sofaen hele tiden uten at det skadet henne(?) så sa oppdrettern min at jeg skulle prøve å la henne være i ro noen dager å se om hun ble bedre, så sa jeg, jeg tror ikke det vil hjelpe, det er så trist å måtte gå til dyrelegen 5 ganger i året for å si det sånn, jeg har hatt veldig mye utgiter pga vi skulle finne ut hvorfor hun haltet, nå har oppdretter tilbydd meg ny valp fra samme far og mor..men jeg må betale 3000 for registrering og chip..jeg vet ikke om jeg har lyst, jeg har mere lyst på pengene tilbake og få en ny valp fra et ortnlig opdrett, men jeg tørr ikke si til henne at jeg har lyst på pengene å ikke valp, fordi jeg er redd hun blir fornærmet på meg :) Det er så trist at jeg måtte gi henne fra meg! i vinter haltet hun aldri, og vi ble mer og mere knyttet til hverandre, da våren kom begynte hun og halte igjen, og du kan tro jeg ble lei meg, det bar rett til dyrelege, og da fikk vi bekreftet patella, og at eneste utvei var oprasjon, jeg gikk lenge og tenkte på hva jeg skulle gjøre...mange sa jeg burde avlive henne, men jeg hadde ikke lyst å avlive en så fin og frisk hund som Mira, jeg ville holde håpet litt til, så jeg la ut annonser om omplassering, i annonsen sto det at hun hadde patella, og ble derfor gikk bort gratis til en som kunne gi henne et godt hjem, jeg fikk tårer i øynene da en dame ringte og sa hun var intressert, hun sa også hun hadde hatt papillon før, og at hun var hjemmeværende og trengte en venn, jeg ble kjempe glad! hun sa og at om MIra trengte oprasjon så skulle hun ta reise til tromsø og få henne operert, du kan tro jeg ble glad da jeg hørte det! så det var ikke tvil, jeg måtte omplassere for hennes beste, jeg hadde jo ikke råd til oprasjon.

jeg er kjempeglad at Mira har fått et så fint nytt hjem, det var veldig tongt å gi henne fra seg, men hun har fått et helt supert hjem og vi holder jenvlig kontakt. Vell jeg var ikke sikker på om jeg skulle si noe her inne, i tilfelle jeg får kritikk for og ha omplassert Mira, hun ble ikke bare omlassert grunnet jeg ikke har råd til oprasjon, men også fordi hun trives så mye bedre i rolige omgivelser, og jeg bor enda hjemme med søsken, så det var grunnen. Håper dere forsto min avgjørelse.

Skrevet

Trist å høre at det ble sånn, men iforhold til Mira gjorde du det rette, syns jeg. Du hadde ikke midlene til å gi henne det hun trengte så da ga du henne til noen som hadde det.

Flott av damen å ta til seg en hund som kan gi henne så mye utgifter! :)

Gå og kos litt ekstra på Vega du, det trenger dere nok begge to ;)

Klem fra oss ;)

Skrevet

da var altså den endelige avgjørelsen gjort, vet du snakket om dette for en stund tilbake siden og jeg må si det rett ut, du har gjort så godt du kan og hun får det helt sikkert bra hos sin nye eier.

når det gjelder oppdretteren så gjør du som du vil, hvis du ikke vil ha en ny valp fra henne så skal du heller ikke ha det, men det hadde ikke gjort noe om hun kunne ha latt deg få igjen halve kjøpssummen siden Mira hadde en arvelig feil(det var no det minste hun kunne ha gjort).

Ellers så får du kose deg med Vega.

Skrevet
Det var synd å høre, men det er vel for det beste... men har man ikke råd til å ha hund har man ikke råd, sånn er det bare da!

hun sa at penger kunne jeg ikke få, enten en ny valp, i år eller et annet år. i kontrakten står det jo noe som skjulte feil. jeg syns det er trist at jeg ikke får "revet" meg løs fra denne opdrettern om du forstår. jeg vil ha valp fra et sunt oppdrett denne gangen.

Skrevet

Hva slags oppdretter er det som ikke vet hva patella luxasjon er :shocked: ? Jeg tror forøvrig ikke at NKK registrerer patella (eller er det noen andre som vet noe om det?). Men neste gang du skal ha hund, får du i hvertfall sjekke med oppdretteren om foreldrene har det, og hvis oppdretteren ikke vet hva patella luxasjon er, så løper du så fort du kan!

Selv om du ikke får igjen pengene, er det nok bedre å heller finne seg en annen oppdretter enn å få en ny valp fra den samme. Hva gjør du hvis du får en ny hund som blir syk? Kanskje du burde få deg en forsikring, slik at du har muligheten til å gi hunden legebehandling hvis den trenger det? Alle hunder kan bli syke eller få en skade på et eller annet tidspunkt i løpet av livet.

Uansett var det riktig av deg å gi henne bort til noen som kunne gi henne det hun trenger. Skjønner at det må ha vært en vanskelig avgjørelse å ta. Håper hun får det fint hos sin nye eier, og du får kose deg med den hunden du har.

Skrevet

Huff veldig trist :P Håper du finner deg en bedre oppdretter...

Men bare ett spm, dekker ikke forsikring operasjon av PL??

Skrevet

Oj, det hørtes ut som en tung avgjørelse, men det virker som du har gjort det riktige. Det er mange oppdrettere i papillonmiljøet som "aldri har hørt om kneleddsfeil", og jeg fikk selv ingenting tilbake av min oppdretter da Spike måtte opereres (hun tilbød seg å kjøpe han tilbake for 800 kr....) Jeg kunne sikker kranglet til meg noe, men det gadd jeg ikke, og jeg hadde en god forsikring. Men jeg ville lest igjennom kontrakten nøye og snakket med oppdretter. Og jeg ville ikke hatt en ny valp derfra. Bare nye problemer. Vær uansett svært kritisk til neste valp, gjør nøye bakgrunnssjekk på foreldrene, og skaff en god forsikring som også dekker rehabilitering.... Man vet aldri...

Og hva står det forresten i kontrakten om sjulte feil/mangler?

Skrevet
Huff veldig trist :P Håper du finner deg en bedre oppdretter...

Men bare ett spm, dekker ikke forsikring operasjon av PL??

Hun var ikke forsikret. :P

Skrevet
ja men hva har jeg igjen for det? jeg får ikke penger så jeg kan kjøpe en ny valp heller :P

Uff, det var veldig trist å høre.. Nå kjenner ikke jeg historien deres, men det høres ut som om du har funnet en kjempebra ny eier til henne. Det er aldri enkelt å ta avgjørelsen om å omplassere en hund, men må man så må man.

Hvor gammel er Mira? Hvis jeg ikke tar helt feil (og det tror jeg ikke at jeg gjør) så er det forbrukerkjøpsloven som gjelder når du kjøper en hund, og da har du to års "bytterett". Det høres kanskje litt kaldt ut å snakke om en hund på den måten, men det er sånn retten skal/bør/vil se på det. Nå husker ikke jeg kontrakten fra NKK i hodet, men det står noe der om skjulte feil. Kan se om jeg finner min, hvis du vil det eller kanskje den ligger på sidene til NKK?

Var jeg deg ville jeg ikke kjøpt valp fra den oppdretteren igjen; i mine øyne har hun vist at hun ikke er helt seriøs (når hun ikke vet hva patella er, ikke kan/vil gi deg pengene igjen, og skal ha det til at dette er din feil). Jeg ville heller funnet en annen oppdretter, og så tar du full utspørring om foreldre, helse osv.

Skrevet

Jeg syns faktisk ikke du skal kjøpe ny hund om du ikke har råd til veterinærutgiftene. Man veit aldri om hunden du kjøper blir helt frisk og aldri må til veterinæren, eller om den får masse problemer og må til veterinæren hele tiden.

Skal du satse på å omplassere den og da, hvis den blir for dyr i utgifter?

Skrevet
Jeg syns faktisk ikke du skal kjøpe ny hund om du ikke har råd til veterinærutgiftene. Man veit aldri om hunden du kjøper blir helt frisk og aldri må til veterinæren, eller om den får masse problemer og må til veterinæren hele tiden.

Skal du satse på å omplassere den og da, hvis den blir for dyr i utgifter?

vell, jeg alt mitt stipend har gått til oprasjoner og liknene med min andre hund også, Mira bruke jeg vell litt over 16000 i vetrinærutgifter, mamma hjalp også til siden jeg ikke fikk så mye i stipend, Mira ble forskikret da hun var 1 og et halvt år, og hun blir 2 i august.jeg samlet alt mitt stipend hver måned for og være på den sikre siden, men i sommer så får man ikke stipend. jeg vet jeg kanskje ikke burde kjøpe ny hund men jeg var overhodet ikke forberedt på så dyre utgifter på en hund som jeg allerede hadde betalt 9500 kr på. Men om jeg finner en oppdretter som fyller mine krav til valp, så blir jeg og kjøpe, såklart kan hunden bli syk,skadet og mm, men da har jeg 1 hund og førsørge ikke 2. :icon_fun:

Guest Vicky
Skrevet

Jeg er faktisk enig med Kristina. Og jeg syns heller ikke det er noe særlig å gi andre en syk hund. Hadde f.eks en av mine blitt syke og jeg måtte omplassere en hadde jeg selvfølgelig omplassert den friske og beholdt den syke selv. Jeg ønsker INGEN en syk hund.

Husk forsikring neste gang, og vær klar over at slike kostnader kan dukke opp uansett.

Skrevet

Det er jo et voksent menneske hun gir bort denne hunden til. Jeg syns det er sterkt å si at man ikke bør omplassere en syk hund. Selvfølgelig skal man opplyse om det, men hvis noen faktisk ønsker å ta seg av en syk hund så ser jeg ikke helt problemet med det.

Guest Vicky
Skrevet
Det er jo et voksent menneske hun gir bort denne hunden til. Jeg syns det er sterkt å si at man ikke bør omplassere en syk hund. Selvfølgelig skal man opplyse om det, men hvis noen faktisk ønsker å ta seg av en syk hund så ser jeg ikke helt problemet med det.

Selvfølgelig er det flott at dette mennesket vil gi hunden det den trenger. Jeg bare sier at jeg aldri ville omplassert en syk hund selv, da jeg ikke ønsker at andre skal ha en syk hund. Og skaffer man seg en hund må man være klar over at slike utgifter plutselig kan hoppe frem.

Skrevet

Hvis skjulte feil er nevnt i kontraken hadde jeg ikke gitt meg før jeg hadde fått refundert prisen på valpen! Og hadde ikke oppdretter hørt på meg ville jeg tatt kontakt med en advokat og rådført meg om hva jeg burdte gjøre... Det der bør hun ikke slippe unna med! :glare:

Guest Belgerpia
Skrevet

Det normale i denne settingen er vel strengt tatt ikke å få refundert hele kjøpesummen. Patella er jo som HD, og realistisk sett kan hunden leve ett ok liv med defekten, såfremt den opereres selvsagt. Dersom du har betalt full pris for valpen/hunden så bør du få tilbake halvparten. Det er normalen.

For de som prøvde seg på kjøpsloven - så kan jeg informere om at den gjelder i 5 år ikke 2.

Det jeg ikke skjønner er at det skrives at hunden er forsikret - ble hun forsikret først nå da eller?

Det er viktig å forsikre en hund når man får den, det er en billig investering faktisk - og da hadde du fått igjen alt du har lagt ut pluss litt til.

Jeg skjønner imidlertid ikke at det har tatt veterinærene så lang tid å finne ut at den har patella jeg da, det må jo ha vært en særdeles klønete veterinær, kanskje du burde kreve pengene igjen derfra også. For patella oppdages ekstremt lett faktisk siden kneskålen faktisk er løs.

Men tilbake til oppdretter, her får du bare kjøre på - krev tilbake halve kjøpesummen, og si at du ikke er interessert i en ny hund, men at du vil ha tilbake halve kjøpesummen. I motsatt fall truer du med forbrukertvistutvalget.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...