Gå til innhold
Hundesonen.no

Mira er omplassert..


~Marlene~

Recommended Posts

Ja da er det gjort..Mira har fått nytt hjem, det var en kjempe vanskelig avgjørelse. Jeg sa til oppdrettern min at Mira hadde fått bekreftet Patella, da sa hun at hun ikke visste hva det var, og sa at hun aldri hadde hatt det i sine kull, jeg sjekka NKK for og se om foreldrene var øyelyst og patella sjekket, men det var dem ikke :shocked: så sa jeg at jeg har ikke råd til en oprasjon med min økonomi nå å at jeg var veldig trist for det siste året har hun gått og haltet litt når hun løper, hun sa da: det var rart, kanskje det er din feil? at du kjørte henne for hardt, har hun hoppet ned fra sofaen eller noe? du vet den ikke skal det. Mira hoppet jo ned fra sofaen hele tiden uten at det skadet henne(?) så sa oppdrettern min at jeg skulle prøve å la henne være i ro noen dager å se om hun ble bedre, så sa jeg, jeg tror ikke det vil hjelpe, det er så trist å måtte gå til dyrelegen 5 ganger i året for å si det sånn, jeg har hatt veldig mye utgiter pga vi skulle finne ut hvorfor hun haltet, nå har oppdretter tilbydd meg ny valp fra samme far og mor..men jeg må betale 3000 for registrering og chip..jeg vet ikke om jeg har lyst, jeg har mere lyst på pengene tilbake og få en ny valp fra et ortnlig opdrett, men jeg tørr ikke si til henne at jeg har lyst på pengene å ikke valp, fordi jeg er redd hun blir fornærmet på meg :) Det er så trist at jeg måtte gi henne fra meg! i vinter haltet hun aldri, og vi ble mer og mere knyttet til hverandre, da våren kom begynte hun og halte igjen, og du kan tro jeg ble lei meg, det bar rett til dyrelege, og da fikk vi bekreftet patella, og at eneste utvei var oprasjon, jeg gikk lenge og tenkte på hva jeg skulle gjøre...mange sa jeg burde avlive henne, men jeg hadde ikke lyst å avlive en så fin og frisk hund som Mira, jeg ville holde håpet litt til, så jeg la ut annonser om omplassering, i annonsen sto det at hun hadde patella, og ble derfor gikk bort gratis til en som kunne gi henne et godt hjem, jeg fikk tårer i øynene da en dame ringte og sa hun var intressert, hun sa også hun hadde hatt papillon før, og at hun var hjemmeværende og trengte en venn, jeg ble kjempe glad! hun sa og at om MIra trengte oprasjon så skulle hun ta reise til tromsø og få henne operert, du kan tro jeg ble glad da jeg hørte det! så det var ikke tvil, jeg måtte omplassere for hennes beste, jeg hadde jo ikke råd til oprasjon.

jeg er kjempeglad at Mira har fått et så fint nytt hjem, det var veldig tongt å gi henne fra seg, men hun har fått et helt supert hjem og vi holder jenvlig kontakt. Vell jeg var ikke sikker på om jeg skulle si noe her inne, i tilfelle jeg får kritikk for og ha omplassert Mira, hun ble ikke bare omlassert grunnet jeg ikke har råd til oprasjon, men også fordi hun trives så mye bedre i rolige omgivelser, og jeg bor enda hjemme med søsken, så det var grunnen. Håper dere forsto min avgjørelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist å høre at det ble sånn, men iforhold til Mira gjorde du det rette, syns jeg. Du hadde ikke midlene til å gi henne det hun trengte så da ga du henne til noen som hadde det.

Flott av damen å ta til seg en hund som kan gi henne så mye utgifter! :)

Gå og kos litt ekstra på Vega du, det trenger dere nok begge to ;)

Klem fra oss ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da var altså den endelige avgjørelsen gjort, vet du snakket om dette for en stund tilbake siden og jeg må si det rett ut, du har gjort så godt du kan og hun får det helt sikkert bra hos sin nye eier.

når det gjelder oppdretteren så gjør du som du vil, hvis du ikke vil ha en ny valp fra henne så skal du heller ikke ha det, men det hadde ikke gjort noe om hun kunne ha latt deg få igjen halve kjøpssummen siden Mira hadde en arvelig feil(det var no det minste hun kunne ha gjort).

Ellers så får du kose deg med Vega.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var synd å høre, men det er vel for det beste... men har man ikke råd til å ha hund har man ikke råd, sånn er det bare da!

hun sa at penger kunne jeg ikke få, enten en ny valp, i år eller et annet år. i kontrakten står det jo noe som skjulte feil. jeg syns det er trist at jeg ikke får "revet" meg løs fra denne opdrettern om du forstår. jeg vil ha valp fra et sunt oppdrett denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags oppdretter er det som ikke vet hva patella luxasjon er :shocked: ? Jeg tror forøvrig ikke at NKK registrerer patella (eller er det noen andre som vet noe om det?). Men neste gang du skal ha hund, får du i hvertfall sjekke med oppdretteren om foreldrene har det, og hvis oppdretteren ikke vet hva patella luxasjon er, så løper du så fort du kan!

Selv om du ikke får igjen pengene, er det nok bedre å heller finne seg en annen oppdretter enn å få en ny valp fra den samme. Hva gjør du hvis du får en ny hund som blir syk? Kanskje du burde få deg en forsikring, slik at du har muligheten til å gi hunden legebehandling hvis den trenger det? Alle hunder kan bli syke eller få en skade på et eller annet tidspunkt i løpet av livet.

Uansett var det riktig av deg å gi henne bort til noen som kunne gi henne det hun trenger. Skjønner at det må ha vært en vanskelig avgjørelse å ta. Håper hun får det fint hos sin nye eier, og du får kose deg med den hunden du har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, det hørtes ut som en tung avgjørelse, men det virker som du har gjort det riktige. Det er mange oppdrettere i papillonmiljøet som "aldri har hørt om kneleddsfeil", og jeg fikk selv ingenting tilbake av min oppdretter da Spike måtte opereres (hun tilbød seg å kjøpe han tilbake for 800 kr....) Jeg kunne sikker kranglet til meg noe, men det gadd jeg ikke, og jeg hadde en god forsikring. Men jeg ville lest igjennom kontrakten nøye og snakket med oppdretter. Og jeg ville ikke hatt en ny valp derfra. Bare nye problemer. Vær uansett svært kritisk til neste valp, gjør nøye bakgrunnssjekk på foreldrene, og skaff en god forsikring som også dekker rehabilitering.... Man vet aldri...

Og hva står det forresten i kontrakten om sjulte feil/mangler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja men hva har jeg igjen for det? jeg får ikke penger så jeg kan kjøpe en ny valp heller :P

Uff, det var veldig trist å høre.. Nå kjenner ikke jeg historien deres, men det høres ut som om du har funnet en kjempebra ny eier til henne. Det er aldri enkelt å ta avgjørelsen om å omplassere en hund, men må man så må man.

Hvor gammel er Mira? Hvis jeg ikke tar helt feil (og det tror jeg ikke at jeg gjør) så er det forbrukerkjøpsloven som gjelder når du kjøper en hund, og da har du to års "bytterett". Det høres kanskje litt kaldt ut å snakke om en hund på den måten, men det er sånn retten skal/bør/vil se på det. Nå husker ikke jeg kontrakten fra NKK i hodet, men det står noe der om skjulte feil. Kan se om jeg finner min, hvis du vil det eller kanskje den ligger på sidene til NKK?

Var jeg deg ville jeg ikke kjøpt valp fra den oppdretteren igjen; i mine øyne har hun vist at hun ikke er helt seriøs (når hun ikke vet hva patella er, ikke kan/vil gi deg pengene igjen, og skal ha det til at dette er din feil). Jeg ville heller funnet en annen oppdretter, og så tar du full utspørring om foreldre, helse osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns faktisk ikke du skal kjøpe ny hund om du ikke har råd til veterinærutgiftene. Man veit aldri om hunden du kjøper blir helt frisk og aldri må til veterinæren, eller om den får masse problemer og må til veterinæren hele tiden.

Skal du satse på å omplassere den og da, hvis den blir for dyr i utgifter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns faktisk ikke du skal kjøpe ny hund om du ikke har råd til veterinærutgiftene. Man veit aldri om hunden du kjøper blir helt frisk og aldri må til veterinæren, eller om den får masse problemer og må til veterinæren hele tiden.

Skal du satse på å omplassere den og da, hvis den blir for dyr i utgifter?

vell, jeg alt mitt stipend har gått til oprasjoner og liknene med min andre hund også, Mira bruke jeg vell litt over 16000 i vetrinærutgifter, mamma hjalp også til siden jeg ikke fikk så mye i stipend, Mira ble forskikret da hun var 1 og et halvt år, og hun blir 2 i august.jeg samlet alt mitt stipend hver måned for og være på den sikre siden, men i sommer så får man ikke stipend. jeg vet jeg kanskje ikke burde kjøpe ny hund men jeg var overhodet ikke forberedt på så dyre utgifter på en hund som jeg allerede hadde betalt 9500 kr på. Men om jeg finner en oppdretter som fyller mine krav til valp, så blir jeg og kjøpe, såklart kan hunden bli syk,skadet og mm, men da har jeg 1 hund og førsørge ikke 2. :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg er faktisk enig med Kristina. Og jeg syns heller ikke det er noe særlig å gi andre en syk hund. Hadde f.eks en av mine blitt syke og jeg måtte omplassere en hadde jeg selvfølgelig omplassert den friske og beholdt den syke selv. Jeg ønsker INGEN en syk hund.

Husk forsikring neste gang, og vær klar over at slike kostnader kan dukke opp uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo et voksent menneske hun gir bort denne hunden til. Jeg syns det er sterkt å si at man ikke bør omplassere en syk hund. Selvfølgelig skal man opplyse om det, men hvis noen faktisk ønsker å ta seg av en syk hund så ser jeg ikke helt problemet med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Det er jo et voksent menneske hun gir bort denne hunden til. Jeg syns det er sterkt å si at man ikke bør omplassere en syk hund. Selvfølgelig skal man opplyse om det, men hvis noen faktisk ønsker å ta seg av en syk hund så ser jeg ikke helt problemet med det.

Selvfølgelig er det flott at dette mennesket vil gi hunden det den trenger. Jeg bare sier at jeg aldri ville omplassert en syk hund selv, da jeg ikke ønsker at andre skal ha en syk hund. Og skaffer man seg en hund må man være klar over at slike utgifter plutselig kan hoppe frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis skjulte feil er nevnt i kontraken hadde jeg ikke gitt meg før jeg hadde fått refundert prisen på valpen! Og hadde ikke oppdretter hørt på meg ville jeg tatt kontakt med en advokat og rådført meg om hva jeg burdte gjøre... Det der bør hun ikke slippe unna med! :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det normale i denne settingen er vel strengt tatt ikke å få refundert hele kjøpesummen. Patella er jo som HD, og realistisk sett kan hunden leve ett ok liv med defekten, såfremt den opereres selvsagt. Dersom du har betalt full pris for valpen/hunden så bør du få tilbake halvparten. Det er normalen.

For de som prøvde seg på kjøpsloven - så kan jeg informere om at den gjelder i 5 år ikke 2.

Det jeg ikke skjønner er at det skrives at hunden er forsikret - ble hun forsikret først nå da eller?

Det er viktig å forsikre en hund når man får den, det er en billig investering faktisk - og da hadde du fått igjen alt du har lagt ut pluss litt til.

Jeg skjønner imidlertid ikke at det har tatt veterinærene så lang tid å finne ut at den har patella jeg da, det må jo ha vært en særdeles klønete veterinær, kanskje du burde kreve pengene igjen derfra også. For patella oppdages ekstremt lett faktisk siden kneskålen faktisk er løs.

Men tilbake til oppdretter, her får du bare kjøre på - krev tilbake halve kjøpesummen, og si at du ikke er interessert i en ny hund, men at du vil ha tilbake halve kjøpesummen. I motsatt fall truer du med forbrukertvistutvalget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...