Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ordner du deg med hunden hvis du skal bort?


kelpie

Recommended Posts

Vi tar stort sett hundene med oss om begge reiser bort.

Dersom bare jeg reiser bort passer sambo på dem.

Og dersom begge skal et sted hundene ikke kan være med,så plasserer jeg et par til ei venninne,den den 3 til en kamerat og den eventuelt siste til en gammel venn i ryfylke...

Har flere som kan passe hundene,dersom det er behov for dette.Alle disse er kjent med hundene og har hund fra før.Så det er stort sett ikke problem.Jeg passer også deres hunder,dersom de treger dette.Selv om jeg har 4 selv.Vi klarer da alltids e 5 over en periode...

Gamlingene kunne passe 1 hund eller 2 før,men nå har de ikke lov å ha hund der de bor..så da blir det vanskelig.Kattene har kattedør..så de reiser vi ifra...men de har selvsagt mat og vann inne..Og vi er sjeldent borte på noe som hund ikke er tillatt mer enn 2-3 dager..

Hadde vi vært syden mennesker,måtte vi ok vurdert en annen hobby.For få vil passe flere og store hunder midt i sin egen ferie periode.For oss som liker road trip turer i norges land er hundelivet ganske enkelt:)

BEsteforeldrene mine har altid mast om at jeg kom til å bli bunden av hundeholdet.Det må jeg ærlig si at jeg aldri har merket noe til.Kun når jeg er syk og sengeliggende at jeg sliter med samvittigheten ovenfor de firbente som skulle løpt noen timer mer enn jeg orker..Men det får jeg leve med.

De har stort sett min andre part til rådighet..om ikke begge er slips..da får vil lokke hundevenner til å komme å hjelpe oss...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor jo hjemme så det er ikke ett problem. Men jeg liker helst å ha med meg hundene jeg da! ;) Blir helt fra meg uten dem en hel natt liksom.. ;) Men det er jo viktig å ha ett liv utenom hund også da! Så jeg overlever det.

Om Mamma å de skal noe så har jeg ei storesøster som mer en gjerne ville ha passet dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hos oss, tar mine foreldre elgen (schæfer), mens jeg heldigvis har hardhudede bekjente som "tør" å ha minsten i huset :)

Duuu????? Du må ikke skryte på Z så mange nykker, han er den greieste bikkja jeg har hatt i pensjon EVER..... kuleste gutten i by'n faktisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi noen steder som restaurant, bowling, møter etc. så liggen hunden i bilen. Skal vi på besøk er hun med. Reiser vi er hun også med. Vi har desverre få som kunne tenke seg å passe en så stor hund, så enten må vi godsnakke skikkelig med noen hvis vi skal ha henne passet over natt, ellers blir det ikke noe av.. Kjipe greier men vi hadde forberedt oss før vi fikk henne med å snakke med folk om pass. Mange som ville gjerne passe henne. Men når vi fikk henne, ble det plutselig veldig stille med det.. :) Hadde vært mye lettere med en liten hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjipe greier men vi hadde forberedt oss før vi fikk henne med å snakke med folk om pass. Mange som ville gjerne passe henne. Men når vi fikk henne, ble det plutselig veldig stille med det.. :) Hadde vært mye lettere med en liten hund!

veldig greit med liten valp hvertfall:) mange, både kjente og bekjente nærmest trygler om å få lov til å passe på henne litt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det skjønner jeg godt! De tar liten plass og gjør ikke like mye av seg. Hera ble passet som valp, men etterhvert som hun ble unghund og aktiv, dabbet tilbudene av. Det er også sjeldent noen spør om de kan ta henne med på tur! Selv med turgåere i familien. "hun er så stor og sterk, og vill osv osv" <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har voksen datter som kan stille opp. Vi passer katten hennes når hun drar bort, hun passer hele menasjeriet vårt hvis vi skal bort. I tillegg hadde jeg en avtale med hun som egentlig skulle bli min oppdretter om at vi skulle passe hunder for hverandre, men nå har jeg altså endt opp med en oppdretter som bor seksti mil borte. LITT upraktisk å kjøre Symra dit hvis jeg skal bort en helg.

Ellers har det blitt sånn her i huset at vi legger opp fritida nokså mye etter hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor hjemme ennå, så mine foreldre passer hundene om jeg skal noe sted, selvom de ikke er heeelt fornøyd med det alltid, spesielt med minsten, for han er ikke helt grei å ha med å gjøre, mens eldstemann blir boende hjemme når jeg flytter, for han er de helt fortapt i og jeg får ikke lov å ta han med. :)

Tiden vil vise om de gidder å passe nr. 3 også, da det blir en mye større og sterkere hund enn de jeg har nå og det kan jo bli litt mye for de med 3hunder i hus.

Men som oftest drar jeg ikke noe sted uten bikkjene, og jeg lar ingen andre enn mine foreldre passe de, og jeg ville aldri i mine villeste drømmer satt noen av de på kennel, ikke det, bikkjene hadde kanskje overlevd det, men jeg ville fått nervesammenbrudd(Overbeskyttende hønemor? Jeg? ;) ), men så er jeg ikke særlig begeistret for ferie uten hundene da, jeg syns fort det blir kjedelig uten de obligatoriske turene og kosen med småpelser på soffan, så aller helst planlegger jeg kun hundevennlige ferier og trives med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mammaen (og pappaen min og, selv om han ikke vil innrømme det..) er så glad i Spike, så hun syntes det bare er koselig å passe han (Balder blir mye roligere også, de har mye selskap i hverandre). I sommer skal jeg to uker til den domenikanske republikk, og da skal Spike få bo hos mamma. Det er uaktuelt å ta han med til et sted med 40 varmegrader.. Da får han heller få "ferie" hos mamma. Ellers har jeg mange som har sagt seg villige til å passe dyret mitt, så sånn sett er jeg svært heldig. Men stort sett tar jeg han med meg. Han er så godt selskap.. hehe.. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så og si aldri borte fra hundene mine jeg. Skal jeg bort så er det som regel på hundeting. Men jeg har en snill mor som mer enn gjerne passer de da. I Mars var første gang jeg var borte fra begge hundene, da var jeg på katteutstilling.

Og i November hadde jeg med bare den ene når jeg var i vikingeskipet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er sjelden borte fra hundene, men hvis jeg skal noe har jeg en snill mor som tar seg av de mens jeg er borte. Ellers kjenner vi flere som gjerne vil passe de(eller, ihvertfall Vesla). Skal vi noe spesielt, tror jeg ikke det hadde vært noe problem å sette de på kennel noen dager eller en uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...