Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ordner du deg med hunden hvis du skal bort?


kelpie

Recommended Posts

Vi tar stort sett hundene med oss om begge reiser bort.

Dersom bare jeg reiser bort passer sambo på dem.

Og dersom begge skal et sted hundene ikke kan være med,så plasserer jeg et par til ei venninne,den den 3 til en kamerat og den eventuelt siste til en gammel venn i ryfylke...

Har flere som kan passe hundene,dersom det er behov for dette.Alle disse er kjent med hundene og har hund fra før.Så det er stort sett ikke problem.Jeg passer også deres hunder,dersom de treger dette.Selv om jeg har 4 selv.Vi klarer da alltids e 5 over en periode...

Gamlingene kunne passe 1 hund eller 2 før,men nå har de ikke lov å ha hund der de bor..så da blir det vanskelig.Kattene har kattedør..så de reiser vi ifra...men de har selvsagt mat og vann inne..Og vi er sjeldent borte på noe som hund ikke er tillatt mer enn 2-3 dager..

Hadde vi vært syden mennesker,måtte vi ok vurdert en annen hobby.For få vil passe flere og store hunder midt i sin egen ferie periode.For oss som liker road trip turer i norges land er hundelivet ganske enkelt:)

BEsteforeldrene mine har altid mast om at jeg kom til å bli bunden av hundeholdet.Det må jeg ærlig si at jeg aldri har merket noe til.Kun når jeg er syk og sengeliggende at jeg sliter med samvittigheten ovenfor de firbente som skulle løpt noen timer mer enn jeg orker..Men det får jeg leve med.

De har stort sett min andre part til rådighet..om ikke begge er slips..da får vil lokke hundevenner til å komme å hjelpe oss...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor jo hjemme så det er ikke ett problem. Men jeg liker helst å ha med meg hundene jeg da! ;) Blir helt fra meg uten dem en hel natt liksom.. ;) Men det er jo viktig å ha ett liv utenom hund også da! Så jeg overlever det.

Om Mamma å de skal noe så har jeg ei storesøster som mer en gjerne ville ha passet dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hos oss, tar mine foreldre elgen (schæfer), mens jeg heldigvis har hardhudede bekjente som "tør" å ha minsten i huset :)

Duuu????? Du må ikke skryte på Z så mange nykker, han er den greieste bikkja jeg har hatt i pensjon EVER..... kuleste gutten i by'n faktisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi noen steder som restaurant, bowling, møter etc. så liggen hunden i bilen. Skal vi på besøk er hun med. Reiser vi er hun også med. Vi har desverre få som kunne tenke seg å passe en så stor hund, så enten må vi godsnakke skikkelig med noen hvis vi skal ha henne passet over natt, ellers blir det ikke noe av.. Kjipe greier men vi hadde forberedt oss før vi fikk henne med å snakke med folk om pass. Mange som ville gjerne passe henne. Men når vi fikk henne, ble det plutselig veldig stille med det.. :) Hadde vært mye lettere med en liten hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjipe greier men vi hadde forberedt oss før vi fikk henne med å snakke med folk om pass. Mange som ville gjerne passe henne. Men når vi fikk henne, ble det plutselig veldig stille med det.. :) Hadde vært mye lettere med en liten hund!

veldig greit med liten valp hvertfall:) mange, både kjente og bekjente nærmest trygler om å få lov til å passe på henne litt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det skjønner jeg godt! De tar liten plass og gjør ikke like mye av seg. Hera ble passet som valp, men etterhvert som hun ble unghund og aktiv, dabbet tilbudene av. Det er også sjeldent noen spør om de kan ta henne med på tur! Selv med turgåere i familien. "hun er så stor og sterk, og vill osv osv" <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har voksen datter som kan stille opp. Vi passer katten hennes når hun drar bort, hun passer hele menasjeriet vårt hvis vi skal bort. I tillegg hadde jeg en avtale med hun som egentlig skulle bli min oppdretter om at vi skulle passe hunder for hverandre, men nå har jeg altså endt opp med en oppdretter som bor seksti mil borte. LITT upraktisk å kjøre Symra dit hvis jeg skal bort en helg.

Ellers har det blitt sånn her i huset at vi legger opp fritida nokså mye etter hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor hjemme ennå, så mine foreldre passer hundene om jeg skal noe sted, selvom de ikke er heeelt fornøyd med det alltid, spesielt med minsten, for han er ikke helt grei å ha med å gjøre, mens eldstemann blir boende hjemme når jeg flytter, for han er de helt fortapt i og jeg får ikke lov å ta han med. :)

Tiden vil vise om de gidder å passe nr. 3 også, da det blir en mye større og sterkere hund enn de jeg har nå og det kan jo bli litt mye for de med 3hunder i hus.

Men som oftest drar jeg ikke noe sted uten bikkjene, og jeg lar ingen andre enn mine foreldre passe de, og jeg ville aldri i mine villeste drømmer satt noen av de på kennel, ikke det, bikkjene hadde kanskje overlevd det, men jeg ville fått nervesammenbrudd(Overbeskyttende hønemor? Jeg? ;) ), men så er jeg ikke særlig begeistret for ferie uten hundene da, jeg syns fort det blir kjedelig uten de obligatoriske turene og kosen med småpelser på soffan, så aller helst planlegger jeg kun hundevennlige ferier og trives med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mammaen (og pappaen min og, selv om han ikke vil innrømme det..) er så glad i Spike, så hun syntes det bare er koselig å passe han (Balder blir mye roligere også, de har mye selskap i hverandre). I sommer skal jeg to uker til den domenikanske republikk, og da skal Spike få bo hos mamma. Det er uaktuelt å ta han med til et sted med 40 varmegrader.. Da får han heller få "ferie" hos mamma. Ellers har jeg mange som har sagt seg villige til å passe dyret mitt, så sånn sett er jeg svært heldig. Men stort sett tar jeg han med meg. Han er så godt selskap.. hehe.. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så og si aldri borte fra hundene mine jeg. Skal jeg bort så er det som regel på hundeting. Men jeg har en snill mor som mer enn gjerne passer de da. I Mars var første gang jeg var borte fra begge hundene, da var jeg på katteutstilling.

Og i November hadde jeg med bare den ene når jeg var i vikingeskipet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er sjelden borte fra hundene, men hvis jeg skal noe har jeg en snill mor som tar seg av de mens jeg er borte. Ellers kjenner vi flere som gjerne vil passe de(eller, ihvertfall Vesla). Skal vi noe spesielt, tror jeg ikke det hadde vært noe problem å sette de på kennel noen dager eller en uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...