Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ordner du deg med hunden hvis du skal bort?


kelpie

Recommended Posts

Vi tar stort sett hundene med oss om begge reiser bort.

Dersom bare jeg reiser bort passer sambo på dem.

Og dersom begge skal et sted hundene ikke kan være med,så plasserer jeg et par til ei venninne,den den 3 til en kamerat og den eventuelt siste til en gammel venn i ryfylke...

Har flere som kan passe hundene,dersom det er behov for dette.Alle disse er kjent med hundene og har hund fra før.Så det er stort sett ikke problem.Jeg passer også deres hunder,dersom de treger dette.Selv om jeg har 4 selv.Vi klarer da alltids e 5 over en periode...

Gamlingene kunne passe 1 hund eller 2 før,men nå har de ikke lov å ha hund der de bor..så da blir det vanskelig.Kattene har kattedør..så de reiser vi ifra...men de har selvsagt mat og vann inne..Og vi er sjeldent borte på noe som hund ikke er tillatt mer enn 2-3 dager..

Hadde vi vært syden mennesker,måtte vi ok vurdert en annen hobby.For få vil passe flere og store hunder midt i sin egen ferie periode.For oss som liker road trip turer i norges land er hundelivet ganske enkelt:)

BEsteforeldrene mine har altid mast om at jeg kom til å bli bunden av hundeholdet.Det må jeg ærlig si at jeg aldri har merket noe til.Kun når jeg er syk og sengeliggende at jeg sliter med samvittigheten ovenfor de firbente som skulle løpt noen timer mer enn jeg orker..Men det får jeg leve med.

De har stort sett min andre part til rådighet..om ikke begge er slips..da får vil lokke hundevenner til å komme å hjelpe oss...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor jo hjemme så det er ikke ett problem. Men jeg liker helst å ha med meg hundene jeg da! ;) Blir helt fra meg uten dem en hel natt liksom.. ;) Men det er jo viktig å ha ett liv utenom hund også da! Så jeg overlever det.

Om Mamma å de skal noe så har jeg ei storesøster som mer en gjerne ville ha passet dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hos oss, tar mine foreldre elgen (schæfer), mens jeg heldigvis har hardhudede bekjente som "tør" å ha minsten i huset :)

Duuu????? Du må ikke skryte på Z så mange nykker, han er den greieste bikkja jeg har hatt i pensjon EVER..... kuleste gutten i by'n faktisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi noen steder som restaurant, bowling, møter etc. så liggen hunden i bilen. Skal vi på besøk er hun med. Reiser vi er hun også med. Vi har desverre få som kunne tenke seg å passe en så stor hund, så enten må vi godsnakke skikkelig med noen hvis vi skal ha henne passet over natt, ellers blir det ikke noe av.. Kjipe greier men vi hadde forberedt oss før vi fikk henne med å snakke med folk om pass. Mange som ville gjerne passe henne. Men når vi fikk henne, ble det plutselig veldig stille med det.. :) Hadde vært mye lettere med en liten hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjipe greier men vi hadde forberedt oss før vi fikk henne med å snakke med folk om pass. Mange som ville gjerne passe henne. Men når vi fikk henne, ble det plutselig veldig stille med det.. :) Hadde vært mye lettere med en liten hund!

veldig greit med liten valp hvertfall:) mange, både kjente og bekjente nærmest trygler om å få lov til å passe på henne litt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det skjønner jeg godt! De tar liten plass og gjør ikke like mye av seg. Hera ble passet som valp, men etterhvert som hun ble unghund og aktiv, dabbet tilbudene av. Det er også sjeldent noen spør om de kan ta henne med på tur! Selv med turgåere i familien. "hun er så stor og sterk, og vill osv osv" <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har voksen datter som kan stille opp. Vi passer katten hennes når hun drar bort, hun passer hele menasjeriet vårt hvis vi skal bort. I tillegg hadde jeg en avtale med hun som egentlig skulle bli min oppdretter om at vi skulle passe hunder for hverandre, men nå har jeg altså endt opp med en oppdretter som bor seksti mil borte. LITT upraktisk å kjøre Symra dit hvis jeg skal bort en helg.

Ellers har det blitt sånn her i huset at vi legger opp fritida nokså mye etter hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor hjemme ennå, så mine foreldre passer hundene om jeg skal noe sted, selvom de ikke er heeelt fornøyd med det alltid, spesielt med minsten, for han er ikke helt grei å ha med å gjøre, mens eldstemann blir boende hjemme når jeg flytter, for han er de helt fortapt i og jeg får ikke lov å ta han med. :)

Tiden vil vise om de gidder å passe nr. 3 også, da det blir en mye større og sterkere hund enn de jeg har nå og det kan jo bli litt mye for de med 3hunder i hus.

Men som oftest drar jeg ikke noe sted uten bikkjene, og jeg lar ingen andre enn mine foreldre passe de, og jeg ville aldri i mine villeste drømmer satt noen av de på kennel, ikke det, bikkjene hadde kanskje overlevd det, men jeg ville fått nervesammenbrudd(Overbeskyttende hønemor? Jeg? ;) ), men så er jeg ikke særlig begeistret for ferie uten hundene da, jeg syns fort det blir kjedelig uten de obligatoriske turene og kosen med småpelser på soffan, så aller helst planlegger jeg kun hundevennlige ferier og trives med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mammaen (og pappaen min og, selv om han ikke vil innrømme det..) er så glad i Spike, så hun syntes det bare er koselig å passe han (Balder blir mye roligere også, de har mye selskap i hverandre). I sommer skal jeg to uker til den domenikanske republikk, og da skal Spike få bo hos mamma. Det er uaktuelt å ta han med til et sted med 40 varmegrader.. Da får han heller få "ferie" hos mamma. Ellers har jeg mange som har sagt seg villige til å passe dyret mitt, så sånn sett er jeg svært heldig. Men stort sett tar jeg han med meg. Han er så godt selskap.. hehe.. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så og si aldri borte fra hundene mine jeg. Skal jeg bort så er det som regel på hundeting. Men jeg har en snill mor som mer enn gjerne passer de da. I Mars var første gang jeg var borte fra begge hundene, da var jeg på katteutstilling.

Og i November hadde jeg med bare den ene når jeg var i vikingeskipet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er sjelden borte fra hundene, men hvis jeg skal noe har jeg en snill mor som tar seg av de mens jeg er borte. Ellers kjenner vi flere som gjerne vil passe de(eller, ihvertfall Vesla). Skal vi noe spesielt, tror jeg ikke det hadde vært noe problem å sette de på kennel noen dager eller en uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...