Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ordner du deg med hunden hvis du skal bort?


kelpie

Recommended Posts

Vi tar stort sett hundene med oss om begge reiser bort.

Dersom bare jeg reiser bort passer sambo på dem.

Og dersom begge skal et sted hundene ikke kan være med,så plasserer jeg et par til ei venninne,den den 3 til en kamerat og den eventuelt siste til en gammel venn i ryfylke...

Har flere som kan passe hundene,dersom det er behov for dette.Alle disse er kjent med hundene og har hund fra før.Så det er stort sett ikke problem.Jeg passer også deres hunder,dersom de treger dette.Selv om jeg har 4 selv.Vi klarer da alltids e 5 over en periode...

Gamlingene kunne passe 1 hund eller 2 før,men nå har de ikke lov å ha hund der de bor..så da blir det vanskelig.Kattene har kattedør..så de reiser vi ifra...men de har selvsagt mat og vann inne..Og vi er sjeldent borte på noe som hund ikke er tillatt mer enn 2-3 dager..

Hadde vi vært syden mennesker,måtte vi ok vurdert en annen hobby.For få vil passe flere og store hunder midt i sin egen ferie periode.For oss som liker road trip turer i norges land er hundelivet ganske enkelt:)

BEsteforeldrene mine har altid mast om at jeg kom til å bli bunden av hundeholdet.Det må jeg ærlig si at jeg aldri har merket noe til.Kun når jeg er syk og sengeliggende at jeg sliter med samvittigheten ovenfor de firbente som skulle løpt noen timer mer enn jeg orker..Men det får jeg leve med.

De har stort sett min andre part til rådighet..om ikke begge er slips..da får vil lokke hundevenner til å komme å hjelpe oss...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor jo hjemme så det er ikke ett problem. Men jeg liker helst å ha med meg hundene jeg da! ;) Blir helt fra meg uten dem en hel natt liksom.. ;) Men det er jo viktig å ha ett liv utenom hund også da! Så jeg overlever det.

Om Mamma å de skal noe så har jeg ei storesøster som mer en gjerne ville ha passet dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hos oss, tar mine foreldre elgen (schæfer), mens jeg heldigvis har hardhudede bekjente som "tør" å ha minsten i huset :)

Duuu????? Du må ikke skryte på Z så mange nykker, han er den greieste bikkja jeg har hatt i pensjon EVER..... kuleste gutten i by'n faktisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi noen steder som restaurant, bowling, møter etc. så liggen hunden i bilen. Skal vi på besøk er hun med. Reiser vi er hun også med. Vi har desverre få som kunne tenke seg å passe en så stor hund, så enten må vi godsnakke skikkelig med noen hvis vi skal ha henne passet over natt, ellers blir det ikke noe av.. Kjipe greier men vi hadde forberedt oss før vi fikk henne med å snakke med folk om pass. Mange som ville gjerne passe henne. Men når vi fikk henne, ble det plutselig veldig stille med det.. :) Hadde vært mye lettere med en liten hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjipe greier men vi hadde forberedt oss før vi fikk henne med å snakke med folk om pass. Mange som ville gjerne passe henne. Men når vi fikk henne, ble det plutselig veldig stille med det.. :) Hadde vært mye lettere med en liten hund!

veldig greit med liten valp hvertfall:) mange, både kjente og bekjente nærmest trygler om å få lov til å passe på henne litt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det skjønner jeg godt! De tar liten plass og gjør ikke like mye av seg. Hera ble passet som valp, men etterhvert som hun ble unghund og aktiv, dabbet tilbudene av. Det er også sjeldent noen spør om de kan ta henne med på tur! Selv med turgåere i familien. "hun er så stor og sterk, og vill osv osv" <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har voksen datter som kan stille opp. Vi passer katten hennes når hun drar bort, hun passer hele menasjeriet vårt hvis vi skal bort. I tillegg hadde jeg en avtale med hun som egentlig skulle bli min oppdretter om at vi skulle passe hunder for hverandre, men nå har jeg altså endt opp med en oppdretter som bor seksti mil borte. LITT upraktisk å kjøre Symra dit hvis jeg skal bort en helg.

Ellers har det blitt sånn her i huset at vi legger opp fritida nokså mye etter hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor hjemme ennå, så mine foreldre passer hundene om jeg skal noe sted, selvom de ikke er heeelt fornøyd med det alltid, spesielt med minsten, for han er ikke helt grei å ha med å gjøre, mens eldstemann blir boende hjemme når jeg flytter, for han er de helt fortapt i og jeg får ikke lov å ta han med. :)

Tiden vil vise om de gidder å passe nr. 3 også, da det blir en mye større og sterkere hund enn de jeg har nå og det kan jo bli litt mye for de med 3hunder i hus.

Men som oftest drar jeg ikke noe sted uten bikkjene, og jeg lar ingen andre enn mine foreldre passe de, og jeg ville aldri i mine villeste drømmer satt noen av de på kennel, ikke det, bikkjene hadde kanskje overlevd det, men jeg ville fått nervesammenbrudd(Overbeskyttende hønemor? Jeg? ;) ), men så er jeg ikke særlig begeistret for ferie uten hundene da, jeg syns fort det blir kjedelig uten de obligatoriske turene og kosen med småpelser på soffan, så aller helst planlegger jeg kun hundevennlige ferier og trives med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mammaen (og pappaen min og, selv om han ikke vil innrømme det..) er så glad i Spike, så hun syntes det bare er koselig å passe han (Balder blir mye roligere også, de har mye selskap i hverandre). I sommer skal jeg to uker til den domenikanske republikk, og da skal Spike få bo hos mamma. Det er uaktuelt å ta han med til et sted med 40 varmegrader.. Da får han heller få "ferie" hos mamma. Ellers har jeg mange som har sagt seg villige til å passe dyret mitt, så sånn sett er jeg svært heldig. Men stort sett tar jeg han med meg. Han er så godt selskap.. hehe.. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så og si aldri borte fra hundene mine jeg. Skal jeg bort så er det som regel på hundeting. Men jeg har en snill mor som mer enn gjerne passer de da. I Mars var første gang jeg var borte fra begge hundene, da var jeg på katteutstilling.

Og i November hadde jeg med bare den ene når jeg var i vikingeskipet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er sjelden borte fra hundene, men hvis jeg skal noe har jeg en snill mor som tar seg av de mens jeg er borte. Ellers kjenner vi flere som gjerne vil passe de(eller, ihvertfall Vesla). Skal vi noe spesielt, tror jeg ikke det hadde vært noe problem å sette de på kennel noen dager eller en uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...