Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundevenner - venner med hund


PsychoLynx

Recommended Posts

Har ingen sånne sikkelige hundevenner :) . Husker på barneskulen ;). Jeg og ei var utrolig interressert i hunder. Så fikk jeg meg Labbetuss. Hun maste og maste påforeldrene. Moren hadde et lite øye for japanske spisshunder. Vi hadde prosjekt på skulen og valgte alltid dyr eller hunder. Så hadde vi ei uke der vi kunne hålde på med hunder. Da gikk vi hundeturer ;) . Hun passet på en hund.

Så var jeg med hun og noen andre ned på hundeutstilling. Mange flotte raser. Der var det blant annet en japansk spisshund hannhund valp til salgs ;). Hu viste valpen til mora. Så da var det gjort. Moren ble forelska i hunden og fikk stefaren til å si ja :rolleyes: . Så senere når valpen ble litt voksnere så prøvde vi litt hjemmelaget hundeagility. Vi og ei annan. Men det gikk ikke så godt. Japaneren prøvde bare å pare Labbetuss. Så blir han irritert og gir sånn hallveis besskjed, slik at hunden bare forsetter. Han eier ikke respekt ;) . Så det går ikke så bra.

Meg og bror min passet mye en dobermann før. Da gikk vi ned og henta den og tok den med opp til oss. Å gud som de lekte ^_^ .

Ellers så er jeg med far på besøk til noen bønder som har hunder.

Så kommer det av og til mange GAMLE nabohunder på besøk. han er ikke så begeistret for dem.

Så jeg savner noen å gå turer med ;) . Har tenkt på det samme som dere mange ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, langt å reise for å ha pause :) hehe

Kan hende det er verdt det? Masse hyggelige folk, ingenting å få prestasjonsangst over.. hehe ;)

Hehehehe... vi er rå på kaffepauser ja, det er DER vi er best *flir*

Jeg er ihvertfall best på kaffepauser - uten kaffe (jepp, det blir som at Myggen var best uten ball det). Noen ganger burde jeg egentlig holdt meg til BARE kaffepausa og, tror jeg? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savnet noen å gå tur med, å regelmessig møte noen og la hundene bare leke og styre fra seg, så jeg startet like greit opp hundetreff, jeg. Nå går vi en gang i uka, og selv om vi ikke alltid er så mange, er det hyggelig å bare gå og slappe av, slå av en prat med andre hundeeiere og la Tinka få aktivisering gjennom å leike.

Dessuten har vi jo ganske jevnlig sonentreninger og -treff her i Trheim.

Forøvrig bor Christine og jeg såpass nærme hverandre at vi kan gå i tjue minutter, møtes på midtveien og deretter rusle en tur langs sjøen. Veldig kjekt og hyggelig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har masse hundevenner :) Flere hundevenner enn "vanlige" venner. Men det kommer ikke av seg selv. Flesteparten av mine hundevenner ble jeg kjent med gjennom kurs og fellestreninger. Hundesonen er ikke helt uten "skyld" den heller, heldigvis ;)

De hundevennene jeg har utenom trening, treff osv er de jeg går i klasse med tipper jeg. De jeg er mest sammen med har samme interesse for hund som meg, så jeg fpr mer enn nok omgang med "likesinnede" ;) ;) Det er veldig godt å ha venner som bryr seg om, og intereserer seg for det samme som man selv, alle burde hatt den muligheten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang hundeklubb... Jeg er ikke av typen som er intr i å trene så "målbevisst" nødvendigvis, men liker å trene på det vi vil, når vi vil, og ha det gøy på turer osv... Melder man seg inn ien hundeklubb er det ofte folk som skal trene trene trene, bli bra osv osv, og ikke er intr (har tid til) bare å dilte som vi ofte gjør.

I tilegg sliter jeg en del med prestasjonsangst, og ergo liker jeg meg IKKE i en hundeklubb!.

Men, har vel innsett at det finnes få muligheter for de som "bare vil ha en venn!.... " :P:rolleyes:

Litt det jeg også har vegring mot. Jeg har inntrykk av at det i klubbene rundt her er et skikkelig "prestisjejag" og det er jeg ikke interessert i. Hvertfall ikke med Mikey... Også er jeg nok litt redd for å møte fordommer fordi Mikey kan fremstå som en av de veldig "sumle, slemme og livsfarlige schæfer hundene"-.... :rolleyes:

(Nettopp på grunn av hans behov for omgang med andre hunder burdte jeg vel melde meg inn i en hundeklubb for å trene sammen med flere på en gang...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gode hundevenner nå, men jeg vet ikke hvordan det blir når jeg flytter. Tenker å ta et kurs eller noe for å bli kjent med noen i nærheten. Blir for ille å ikke ha noen å BABLE hund med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njaa.. Altså Astrid med Vicky bor jo ikke så alt for langt unna. Men samtidig er jeg avhengig av transport dit,selv om det kun tar 10min med bil..

De feste andre bor lenger unna, og møter dem alt for sjeldent, som regel på NKK Utstillinger..

Til dere som er for sjenerte;

Hundefolk finner ALLTID noe og snakke om (som f.eks hund..) akkurat det samme som korpsfolk ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus
Hundefolk finner ALLTID noe og snakke om (som f.eks hund..) akkurat det samme som korpsfolk :P;)

Jeg skal love deg! Går i korps! Ikke lett å få kontakt med dem fra andre korps nei :P !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Wææh, jeg har nesten ingen venner med hund. Noen har hund, men gidder ikke å engasjere seg med dem. Bortsett fra Ulrikke da, hu og jeg koser oss med bikkjene de få gangene hu er her. ;)

Har jo noen hundevenner, men det er sjeldent jeg får vært med dem. Veldig få på min alder. :/

Vi kan komme å leke med dere en dag vettu!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
×
×
  • Opprett ny...