Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundevenner - venner med hund


PsychoLynx

Recommended Posts

Har ingen sånne sikkelige hundevenner :) . Husker på barneskulen ;). Jeg og ei var utrolig interressert i hunder. Så fikk jeg meg Labbetuss. Hun maste og maste påforeldrene. Moren hadde et lite øye for japanske spisshunder. Vi hadde prosjekt på skulen og valgte alltid dyr eller hunder. Så hadde vi ei uke der vi kunne hålde på med hunder. Da gikk vi hundeturer ;) . Hun passet på en hund.

Så var jeg med hun og noen andre ned på hundeutstilling. Mange flotte raser. Der var det blant annet en japansk spisshund hannhund valp til salgs ;). Hu viste valpen til mora. Så da var det gjort. Moren ble forelska i hunden og fikk stefaren til å si ja :rolleyes: . Så senere når valpen ble litt voksnere så prøvde vi litt hjemmelaget hundeagility. Vi og ei annan. Men det gikk ikke så godt. Japaneren prøvde bare å pare Labbetuss. Så blir han irritert og gir sånn hallveis besskjed, slik at hunden bare forsetter. Han eier ikke respekt ;) . Så det går ikke så bra.

Meg og bror min passet mye en dobermann før. Da gikk vi ned og henta den og tok den med opp til oss. Å gud som de lekte ^_^ .

Ellers så er jeg med far på besøk til noen bønder som har hunder.

Så kommer det av og til mange GAMLE nabohunder på besøk. han er ikke så begeistret for dem.

Så jeg savner noen å gå turer med ;) . Har tenkt på det samme som dere mange ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, langt å reise for å ha pause :) hehe

Kan hende det er verdt det? Masse hyggelige folk, ingenting å få prestasjonsangst over.. hehe ;)

Hehehehe... vi er rå på kaffepauser ja, det er DER vi er best *flir*

Jeg er ihvertfall best på kaffepauser - uten kaffe (jepp, det blir som at Myggen var best uten ball det). Noen ganger burde jeg egentlig holdt meg til BARE kaffepausa og, tror jeg? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savnet noen å gå tur med, å regelmessig møte noen og la hundene bare leke og styre fra seg, så jeg startet like greit opp hundetreff, jeg. Nå går vi en gang i uka, og selv om vi ikke alltid er så mange, er det hyggelig å bare gå og slappe av, slå av en prat med andre hundeeiere og la Tinka få aktivisering gjennom å leike.

Dessuten har vi jo ganske jevnlig sonentreninger og -treff her i Trheim.

Forøvrig bor Christine og jeg såpass nærme hverandre at vi kan gå i tjue minutter, møtes på midtveien og deretter rusle en tur langs sjøen. Veldig kjekt og hyggelig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har masse hundevenner :) Flere hundevenner enn "vanlige" venner. Men det kommer ikke av seg selv. Flesteparten av mine hundevenner ble jeg kjent med gjennom kurs og fellestreninger. Hundesonen er ikke helt uten "skyld" den heller, heldigvis ;)

De hundevennene jeg har utenom trening, treff osv er de jeg går i klasse med tipper jeg. De jeg er mest sammen med har samme interesse for hund som meg, så jeg fpr mer enn nok omgang med "likesinnede" ;) ;) Det er veldig godt å ha venner som bryr seg om, og intereserer seg for det samme som man selv, alle burde hatt den muligheten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang hundeklubb... Jeg er ikke av typen som er intr i å trene så "målbevisst" nødvendigvis, men liker å trene på det vi vil, når vi vil, og ha det gøy på turer osv... Melder man seg inn ien hundeklubb er det ofte folk som skal trene trene trene, bli bra osv osv, og ikke er intr (har tid til) bare å dilte som vi ofte gjør.

I tilegg sliter jeg en del med prestasjonsangst, og ergo liker jeg meg IKKE i en hundeklubb!.

Men, har vel innsett at det finnes få muligheter for de som "bare vil ha en venn!.... " :P:rolleyes:

Litt det jeg også har vegring mot. Jeg har inntrykk av at det i klubbene rundt her er et skikkelig "prestisjejag" og det er jeg ikke interessert i. Hvertfall ikke med Mikey... Også er jeg nok litt redd for å møte fordommer fordi Mikey kan fremstå som en av de veldig "sumle, slemme og livsfarlige schæfer hundene"-.... :rolleyes:

(Nettopp på grunn av hans behov for omgang med andre hunder burdte jeg vel melde meg inn i en hundeklubb for å trene sammen med flere på en gang...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gode hundevenner nå, men jeg vet ikke hvordan det blir når jeg flytter. Tenker å ta et kurs eller noe for å bli kjent med noen i nærheten. Blir for ille å ikke ha noen å BABLE hund med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njaa.. Altså Astrid med Vicky bor jo ikke så alt for langt unna. Men samtidig er jeg avhengig av transport dit,selv om det kun tar 10min med bil..

De feste andre bor lenger unna, og møter dem alt for sjeldent, som regel på NKK Utstillinger..

Til dere som er for sjenerte;

Hundefolk finner ALLTID noe og snakke om (som f.eks hund..) akkurat det samme som korpsfolk ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus
Hundefolk finner ALLTID noe og snakke om (som f.eks hund..) akkurat det samme som korpsfolk :P;)

Jeg skal love deg! Går i korps! Ikke lett å få kontakt med dem fra andre korps nei :P !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Wææh, jeg har nesten ingen venner med hund. Noen har hund, men gidder ikke å engasjere seg med dem. Bortsett fra Ulrikke da, hu og jeg koser oss med bikkjene de få gangene hu er her. ;)

Har jo noen hundevenner, men det er sjeldent jeg får vært med dem. Veldig få på min alder. :/

Vi kan komme å leke med dere en dag vettu!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...