Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundevenner - venner med hund


PsychoLynx

Recommended Posts

Har ingen sånne sikkelige hundevenner :) . Husker på barneskulen ;). Jeg og ei var utrolig interressert i hunder. Så fikk jeg meg Labbetuss. Hun maste og maste påforeldrene. Moren hadde et lite øye for japanske spisshunder. Vi hadde prosjekt på skulen og valgte alltid dyr eller hunder. Så hadde vi ei uke der vi kunne hålde på med hunder. Da gikk vi hundeturer ;) . Hun passet på en hund.

Så var jeg med hun og noen andre ned på hundeutstilling. Mange flotte raser. Der var det blant annet en japansk spisshund hannhund valp til salgs ;). Hu viste valpen til mora. Så da var det gjort. Moren ble forelska i hunden og fikk stefaren til å si ja :rolleyes: . Så senere når valpen ble litt voksnere så prøvde vi litt hjemmelaget hundeagility. Vi og ei annan. Men det gikk ikke så godt. Japaneren prøvde bare å pare Labbetuss. Så blir han irritert og gir sånn hallveis besskjed, slik at hunden bare forsetter. Han eier ikke respekt ;) . Så det går ikke så bra.

Meg og bror min passet mye en dobermann før. Da gikk vi ned og henta den og tok den med opp til oss. Å gud som de lekte ^_^ .

Ellers så er jeg med far på besøk til noen bønder som har hunder.

Så kommer det av og til mange GAMLE nabohunder på besøk. han er ikke så begeistret for dem.

Så jeg savner noen å gå turer med ;) . Har tenkt på det samme som dere mange ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, langt å reise for å ha pause :) hehe

Kan hende det er verdt det? Masse hyggelige folk, ingenting å få prestasjonsangst over.. hehe ;)

Hehehehe... vi er rå på kaffepauser ja, det er DER vi er best *flir*

Jeg er ihvertfall best på kaffepauser - uten kaffe (jepp, det blir som at Myggen var best uten ball det). Noen ganger burde jeg egentlig holdt meg til BARE kaffepausa og, tror jeg? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savnet noen å gå tur med, å regelmessig møte noen og la hundene bare leke og styre fra seg, så jeg startet like greit opp hundetreff, jeg. Nå går vi en gang i uka, og selv om vi ikke alltid er så mange, er det hyggelig å bare gå og slappe av, slå av en prat med andre hundeeiere og la Tinka få aktivisering gjennom å leike.

Dessuten har vi jo ganske jevnlig sonentreninger og -treff her i Trheim.

Forøvrig bor Christine og jeg såpass nærme hverandre at vi kan gå i tjue minutter, møtes på midtveien og deretter rusle en tur langs sjøen. Veldig kjekt og hyggelig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har masse hundevenner :) Flere hundevenner enn "vanlige" venner. Men det kommer ikke av seg selv. Flesteparten av mine hundevenner ble jeg kjent med gjennom kurs og fellestreninger. Hundesonen er ikke helt uten "skyld" den heller, heldigvis ;)

De hundevennene jeg har utenom trening, treff osv er de jeg går i klasse med tipper jeg. De jeg er mest sammen med har samme interesse for hund som meg, så jeg fpr mer enn nok omgang med "likesinnede" ;) ;) Det er veldig godt å ha venner som bryr seg om, og intereserer seg for det samme som man selv, alle burde hatt den muligheten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang hundeklubb... Jeg er ikke av typen som er intr i å trene så "målbevisst" nødvendigvis, men liker å trene på det vi vil, når vi vil, og ha det gøy på turer osv... Melder man seg inn ien hundeklubb er det ofte folk som skal trene trene trene, bli bra osv osv, og ikke er intr (har tid til) bare å dilte som vi ofte gjør.

I tilegg sliter jeg en del med prestasjonsangst, og ergo liker jeg meg IKKE i en hundeklubb!.

Men, har vel innsett at det finnes få muligheter for de som "bare vil ha en venn!.... " :P:rolleyes:

Litt det jeg også har vegring mot. Jeg har inntrykk av at det i klubbene rundt her er et skikkelig "prestisjejag" og det er jeg ikke interessert i. Hvertfall ikke med Mikey... Også er jeg nok litt redd for å møte fordommer fordi Mikey kan fremstå som en av de veldig "sumle, slemme og livsfarlige schæfer hundene"-.... :rolleyes:

(Nettopp på grunn av hans behov for omgang med andre hunder burdte jeg vel melde meg inn i en hundeklubb for å trene sammen med flere på en gang...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gode hundevenner nå, men jeg vet ikke hvordan det blir når jeg flytter. Tenker å ta et kurs eller noe for å bli kjent med noen i nærheten. Blir for ille å ikke ha noen å BABLE hund med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njaa.. Altså Astrid med Vicky bor jo ikke så alt for langt unna. Men samtidig er jeg avhengig av transport dit,selv om det kun tar 10min med bil..

De feste andre bor lenger unna, og møter dem alt for sjeldent, som regel på NKK Utstillinger..

Til dere som er for sjenerte;

Hundefolk finner ALLTID noe og snakke om (som f.eks hund..) akkurat det samme som korpsfolk ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus
Hundefolk finner ALLTID noe og snakke om (som f.eks hund..) akkurat det samme som korpsfolk :P;)

Jeg skal love deg! Går i korps! Ikke lett å få kontakt med dem fra andre korps nei :P !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Wææh, jeg har nesten ingen venner med hund. Noen har hund, men gidder ikke å engasjere seg med dem. Bortsett fra Ulrikke da, hu og jeg koser oss med bikkjene de få gangene hu er her. ;)

Har jo noen hundevenner, men det er sjeldent jeg får vært med dem. Veldig få på min alder. :/

Vi kan komme å leke med dere en dag vettu!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...