Gå til innhold
Hundesonen.no

Australsk kelpie vs. working kelpie


kelpie

Recommended Posts

Hei,

jeg vurderer kelpie som min neste rase, men er usikker på hva forskjellene i egenskaper egentlig ligger i mellom australsk/"show" kelpie og working kelpie.

Slik jeg har forstått det avles WK utelukkende til gjeting, mens AK er ment til bruks etc. Men har denne delte avlen pågått så lenge at ulike egenskaper (mtp hva de egnes til) merkes godt?

Jeg kommer til å bruke hunden til lydighet, og kanskje noe bruks (eventuelt redningshund). Vil det ha mye å si om jeg velger en WK eller en AK?

Hører også gjerne mer om andre ulikheter mellom de to typene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil starte bruks kan du ikke bruke WK, da den fremdeles er regnet som "blanding" i norge (såvidt jeg vet). Hvis du ikke vil drive med gjeting bør du styre unna den og satse på AK, som er arbeidshund til tusen, men uten det veldig kraftige gjeterinstinktet. AK'en kan også stilles ut, om du plutselig får lyst til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Litt historik hentet fra denne siden:

I starten var alle Kelpier en rase, men fra 1967 registreres Working Kelpie i Australia av Working Kelpie Council og Australsk Kelpie i Kennelklubben. I 1976 ble delingen gjort offisielt da den Australske Kennelklubben bestemte seg for å ikke annerkjenne Working Kelpie. Noe som har påvirket rasene i hele verden.

Det drøyde helt til 2002 før NKK gjor endringer i raseforvaltningen og registreringen av dem to rasene. Den dag i dag er rasene registret som Australsk Kelpie og Working Kelpie i NKK sin registreringsbase.

Working Kelpie avles for sine gjeteregenskaper og kan ikke stilles ut. Rasen er ikke godkjent av FCI. Ønsker du å vite mer om Working Kelpie så kan du kontakte Norsk Working Kelpie Klubb.

Navnet â€Show Kelpieâ€, som Australsk Kelpie ofte blir kalt, føles litt missvisende da det absolut ikke er en show hund. Det er en vellfungerende brukshund som har oppnådd meget høy plassering innenfor brukshund arbeide. Rasen deltar i NM-brukshund, SM-brukshund, NoM og også plassert seg mer en en gang i toppsjikte. Det fins også godkjente redningshunder, tjenestehunder og mange har oppnådd lydighets, bruks og agility championat med rasen.

Australsk Kelpie er en meget kapabel brukshund og allrounder.

Om du er ute etter en Kelpie som gjeterhund så er det ikke tvil om at du kjøper en WK.

Om du vil ha en brukshund så er AK ett sikkrere kort nettopp pga dem blir systematisk MH testet og flere av forfedrene kan bevise sin bruksegenskap. WK er det desverre, i Norge liten oversikt over. Helsemessig er det mye dårligere oversikt over WK, og til min store forargelse så avles det på HD..... Om du velger AK eller WK så må du jobbe systematisk og med Argus øyne for å finne dem som avler på egenskaper til bruk. Iblandt WK fins det mange parringer gjort av "bønder" som bare parrer med nabohunden uten tanke på egenskaper, helse o.l. På AK fins det oppdrettere som er, syns jeg, alt for opptatt av eksteriøre og ikke tenker egenskaper..

Ett tips med WK er å titte litt i Sverige, dem er litt flinkere til å teste WK. Og ser du etter AK så må du nok titte til Sverige også ettersom det blir lenge til neste kull i Norge (men du finner WK på Finn reklamert og "selges" som Australsk Kelpie)

Om du ønsker hjelp med den ene eller andre rasen så ta gjerne kontakt. jeg har noe kjennskap til WK evt. kan jeg sende deg videre til dem som har en god oversikt.

Med AK har jeg god oversikt selv over hva som kommer, helse, mentalt o.l.

Lykke til med valget :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, begge to!

Jeg skal ikke bruke den til gjeting, og vil gjerne ha muligheten til å starte i bruks, så da må det bli en AK.

Kan dere fortelle litt mer om AK'ens lynne og "egenart"? Jeg har lest litt, og det står at den er "sosial, intelligent og aktiv". De minner meg litt om mallen når jeg leser om den og utseendemessig, ligner de av type? Er de like aktive og "hypre"? Jeg er veldig glad i malle, men kunne kanskje tenke meg en hund som har litt mer ro i hodet enn den. Kan de sammenlignes? Hvilket aktivitetsnivå ligger de på?

Jeg kommer nok ikke til å skaffe meg ny hund før om max et eller to år, litt avhengig av bosituasjon o.l., men jeg vil helst være tidlig ute, så jeg er godt forberedt (for ikke å snakke om at jeg gleder meg vanvittig, så det er gøy å undersøke!).

Tar veldig gjerne imot hjelp mtp oppdrettere og valper når det blir aktuelt, Jeanette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Tusen takk for svar, begge to!

Jeg skal ikke bruke den til gjeting, og vil gjerne ha muligheten til å starte i bruks, så da må det bli en AK.

Kan dere fortelle litt mer om AK'ens lynne og "egenart"? Jeg har lest litt, og det står at den er "sosial, intelligent og aktiv". De minner meg litt om mallen når jeg leser om den og utseendemessig, ligner de av type? Er de like aktive og "hypre"? Jeg er veldig glad i malle, men kunne kanskje tenke meg en hund som har litt mer ro i hodet enn den. Kan de sammenlignes? Hvilket aktivitetsnivå ligger de på?

Jeg kommer nok ikke til å skaffe meg ny hund før om max et eller to år, litt avhengig av bosituasjon o.l., men jeg vil helst være tidlig ute, så jeg er godt forberedt (for ikke å snakke om at jeg gleder meg vanvittig, så det er gøy å undersøke!).

Tar veldig gjerne imot hjelp mtp oppdrettere og valper når det blir aktuelt, Jeanette!

Tja dem er vell litt "Malle", men jeg vil nå heller si dem er en mellom ting mellom Schäfer og BC. Ak er en livlig hund og meget sosiale. Det er vell mer eller mindre ett "rasepreg" at dem hopper og slikker når dem hilser :rolleyes:

Det første året med en AK er ett lite "*******" AK har selvstendighet og nysjerrighet.. så dem vandrer gjerne avgårde og kommer ikke tilbake før dem har sjekket ut ting. Heldigvis vokser dem fleste det av seg (ikke komme altså) Men første året krever ekstremt mye av deg...

Du kan lese mer om rasen her også fins det masse linker og informasjon her. Det fins også litt informasjon på min hjemmeside.

Når det gjelder oppdretter så er det greit å vite hva du forventer av rasen, hvilken erfaring du har, hva du forventer osv osv. Linjene på rasen har noen varriasjoner og for noen er ikke alltid det mest "ekstreme" nødvendig for å oppnå sine mål eller etter erfaring. Send meg gjerne en PM:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...