Gå til innhold
Hundesonen.no

Australsk kelpie vs. working kelpie


kelpie

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

jeg vurderer kelpie som min neste rase, men er usikker på hva forskjellene i egenskaper egentlig ligger i mellom australsk/"show" kelpie og working kelpie.

Slik jeg har forstått det avles WK utelukkende til gjeting, mens AK er ment til bruks etc. Men har denne delte avlen pågått så lenge at ulike egenskaper (mtp hva de egnes til) merkes godt?

Jeg kommer til å bruke hunden til lydighet, og kanskje noe bruks (eventuelt redningshund). Vil det ha mye å si om jeg velger en WK eller en AK?

Hører også gjerne mer om andre ulikheter mellom de to typene.

Skrevet

Hvis du vil starte bruks kan du ikke bruke WK, da den fremdeles er regnet som "blanding" i norge (såvidt jeg vet). Hvis du ikke vil drive med gjeting bør du styre unna den og satse på AK, som er arbeidshund til tusen, men uten det veldig kraftige gjeterinstinktet. AK'en kan også stilles ut, om du plutselig får lyst til det.

Guest Jonna
Skrevet

Litt historik hentet fra denne siden:

I starten var alle Kelpier en rase, men fra 1967 registreres Working Kelpie i Australia av Working Kelpie Council og Australsk Kelpie i Kennelklubben. I 1976 ble delingen gjort offisielt da den Australske Kennelklubben bestemte seg for å ikke annerkjenne Working Kelpie. Noe som har påvirket rasene i hele verden.

Det drøyde helt til 2002 før NKK gjor endringer i raseforvaltningen og registreringen av dem to rasene. Den dag i dag er rasene registret som Australsk Kelpie og Working Kelpie i NKK sin registreringsbase.

Working Kelpie avles for sine gjeteregenskaper og kan ikke stilles ut. Rasen er ikke godkjent av FCI. Ønsker du å vite mer om Working Kelpie så kan du kontakte Norsk Working Kelpie Klubb.

Navnet â€Show Kelpieâ€, som Australsk Kelpie ofte blir kalt, føles litt missvisende da det absolut ikke er en show hund. Det er en vellfungerende brukshund som har oppnådd meget høy plassering innenfor brukshund arbeide. Rasen deltar i NM-brukshund, SM-brukshund, NoM og også plassert seg mer en en gang i toppsjikte. Det fins også godkjente redningshunder, tjenestehunder og mange har oppnådd lydighets, bruks og agility championat med rasen.

Australsk Kelpie er en meget kapabel brukshund og allrounder.

Om du er ute etter en Kelpie som gjeterhund så er det ikke tvil om at du kjøper en WK.

Om du vil ha en brukshund så er AK ett sikkrere kort nettopp pga dem blir systematisk MH testet og flere av forfedrene kan bevise sin bruksegenskap. WK er det desverre, i Norge liten oversikt over. Helsemessig er det mye dårligere oversikt over WK, og til min store forargelse så avles det på HD..... Om du velger AK eller WK så må du jobbe systematisk og med Argus øyne for å finne dem som avler på egenskaper til bruk. Iblandt WK fins det mange parringer gjort av "bønder" som bare parrer med nabohunden uten tanke på egenskaper, helse o.l. På AK fins det oppdrettere som er, syns jeg, alt for opptatt av eksteriøre og ikke tenker egenskaper..

Ett tips med WK er å titte litt i Sverige, dem er litt flinkere til å teste WK. Og ser du etter AK så må du nok titte til Sverige også ettersom det blir lenge til neste kull i Norge (men du finner WK på Finn reklamert og "selges" som Australsk Kelpie)

Om du ønsker hjelp med den ene eller andre rasen så ta gjerne kontakt. jeg har noe kjennskap til WK evt. kan jeg sende deg videre til dem som har en god oversikt.

Med AK har jeg god oversikt selv over hva som kommer, helse, mentalt o.l.

Lykke til med valget :wub:

Skrevet

Tusen takk for svar, begge to!

Jeg skal ikke bruke den til gjeting, og vil gjerne ha muligheten til å starte i bruks, så da må det bli en AK.

Kan dere fortelle litt mer om AK'ens lynne og "egenart"? Jeg har lest litt, og det står at den er "sosial, intelligent og aktiv". De minner meg litt om mallen når jeg leser om den og utseendemessig, ligner de av type? Er de like aktive og "hypre"? Jeg er veldig glad i malle, men kunne kanskje tenke meg en hund som har litt mer ro i hodet enn den. Kan de sammenlignes? Hvilket aktivitetsnivå ligger de på?

Jeg kommer nok ikke til å skaffe meg ny hund før om max et eller to år, litt avhengig av bosituasjon o.l., men jeg vil helst være tidlig ute, så jeg er godt forberedt (for ikke å snakke om at jeg gleder meg vanvittig, så det er gøy å undersøke!).

Tar veldig gjerne imot hjelp mtp oppdrettere og valper når det blir aktuelt, Jeanette!

Guest Jonna
Skrevet
Tusen takk for svar, begge to!

Jeg skal ikke bruke den til gjeting, og vil gjerne ha muligheten til å starte i bruks, så da må det bli en AK.

Kan dere fortelle litt mer om AK'ens lynne og "egenart"? Jeg har lest litt, og det står at den er "sosial, intelligent og aktiv". De minner meg litt om mallen når jeg leser om den og utseendemessig, ligner de av type? Er de like aktive og "hypre"? Jeg er veldig glad i malle, men kunne kanskje tenke meg en hund som har litt mer ro i hodet enn den. Kan de sammenlignes? Hvilket aktivitetsnivå ligger de på?

Jeg kommer nok ikke til å skaffe meg ny hund før om max et eller to år, litt avhengig av bosituasjon o.l., men jeg vil helst være tidlig ute, så jeg er godt forberedt (for ikke å snakke om at jeg gleder meg vanvittig, så det er gøy å undersøke!).

Tar veldig gjerne imot hjelp mtp oppdrettere og valper når det blir aktuelt, Jeanette!

Tja dem er vell litt "Malle", men jeg vil nå heller si dem er en mellom ting mellom Schäfer og BC. Ak er en livlig hund og meget sosiale. Det er vell mer eller mindre ett "rasepreg" at dem hopper og slikker når dem hilser :rolleyes:

Det første året med en AK er ett lite "*******" AK har selvstendighet og nysjerrighet.. så dem vandrer gjerne avgårde og kommer ikke tilbake før dem har sjekket ut ting. Heldigvis vokser dem fleste det av seg (ikke komme altså) Men første året krever ekstremt mye av deg...

Du kan lese mer om rasen her også fins det masse linker og informasjon her. Det fins også litt informasjon på min hjemmeside.

Når det gjelder oppdretter så er det greit å vite hva du forventer av rasen, hvilken erfaring du har, hva du forventer osv osv. Linjene på rasen har noen varriasjoner og for noen er ikke alltid det mest "ekstreme" nødvendig for å oppnå sine mål eller etter erfaring. Send meg gjerne en PM:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...