Gå til innhold
Hundesonen.no

Nok en hund på dødscelle


Lockheed

Recommended Posts

Skrevet

Dersom rasen faktisk stemmer må jeg bare si at jeg syns eieren er skikkelig teit. Hva er vitsen med å bryte forbudet med vilje (forutsatt at eier viste om forbudet) og risikere at hunden din blir avlivet?

Jeg er 100% imot å forby raser da jeg ikke ser hvordan det kan ha en positiv utvikling på hundehold her i landet. Hvorfor ikke heller innby "eierforbud"....? Men hvis en person med overlegg bryter loven og skaffer seg en hund av ulovlig rase syns jeg nesten det er som å be om bråk.... <_<

Hvor lenge har det vært forbud mot den rasen egentlig?

Skrevet

Denne rasen har vært ulovlig siden 1991, så dette bør neppe komme som en bombe på noen. Ja, den er et uskyldig offer - men for sin egen eier, som importerer ulovlig, og sin kjipe oppdretter, som selger den til et land der den er forbudt.

Forutsatt at det er en dogo da (og ikke en amerikansk bulldog eller hvit boxer, politiet har gjort festlige forvekslinger før), men igjen: Det bevisansvaret - eller i dette tilfellet, å bevise at den IKKE er det, ligger også på eierens skuldre. Dette er noe man nå bør vite, etter 1991/2004, siden det er blitt informert endel om at alt som kan mistas som forbudt rase må dokumentere sin "uskyld".

Men forutsatt at det er en dogo, kanskje det at den faktisk ER forbudt, er det som tiltrakk eieren i utgangspunktet? At det blir ekstra tøft? Eller kanskje det er det at de er blitt populære på grunn av motetrenden med bullehunder: Rasen gikk i Sverige fra 2 stykker, de første importene, i 1995 til 187 i 2003, ifølge den svenske raseklubben.

Skrevet

Det kommer ikke som noen bombe at det norsk politiet skyter hunder som de "tror" kan være ulovlige. Hunden er et offer for både politiet, eier, oppdreter og den norske hundeloven desverre.

Håper noen fra Sverige ol. ønsker å ta hånd om hunden slik at den ikke blir avlivet. OM det faktisk er en Dogo Argentino.

Skrevet

Om det er en Dogo og rasen har vært forbudt i 16 år (jfr Akelas innlegg) er man ikke bare litt treg om man ikke har fått det med seg liksom. Reagerer litt på ordvalget ditt jeg - dødscelle og henrettelse - ut fra artikkelen å dømme vurderes avliving om ikke eier kan dokumentere hundens opprinnelse innen en uke - har de tatt feil vil det jo vise seg.

Skrevet

Bevisbyrden ligger hos hundeeieren og det er problemet, "Skyldig til det motsatte er bevist", en skremmende tankegang i et "moderne rettssystem".

Am.Buller og andre hunder uten papirer risikerer å bli henrettet pga. at noen ropte ulv.

Skrevet
Am.Buller og andre hunder uten papirer risikerer å bli henrettet pga. at noen ropte ulv.

Eller fordi eieren i utgangspunktet ikke har sikret seg med papirer på hunden...

Skrevet

Det er selvsagt helt tydelig at en lov som tilsier at noe er ulovlig fordi det "ligner" et eller annet.. Tenk om man skulle brukt et sånt skjønn på resten av lovverket?

"Tja - siden JEG kan mer om akkurat dette så er det lovlig, men hadde det vært en annen politi her så hadde det vært ulovlig og du hadde blitt straffet..." ??

Men hvis man for diskusjonens skyld nå utgår ifra at det faktisk ER en Dogo, så er det faktisk sidestilt med et våpen, dop, krokodille, slange eller noe annet. Det er IKKE lov å ha en slik i Norge - ergo skal eieren bli fratatt den "tingen".

At vi synes staaaaakars hund, er liksom ikke helt loven/samfunnets problem, da. Så jo, man kan synes loven er syk, men den ER nå slik den er, og det burde jo være tilstrekkelig med andre alternativer til en hund enn akkurat en av de få rasene som faktisk er forbudt.

Men det er klart at det finnes flere hunder i Norge til enhver tid som er av raser som ikke er lovlige. Og

med så lite fornuftige eiere som disse (dvs ulovlige hunder) må ha - ja, då er det kanskje like greit for hunden å flytte til hundehimmelen...

Så tilbake til det å "ligne på" - det er jo fullstendig hårreisende at noen skal kunne "dømmes" for dette - uansett hvordan man ser på saken. Og normalt siviliserte samfunn pleier man jo å faktisk få være uskyldig til det motsatte er bevist. Men ikke i Norge - hvis man har en korthåret middelsstor blandingshund...

Ellers er jeg enig med Vipsens reaksjon på "dødscelle og henrettelse" - det blir kanskje litt for sensasjons-journalistikk for min del. Litt på samme måte som bruk av ordet "kamphund", som brukes bare for at ting skal høres værre, eller mere personlig, ut enn det er..

Susanne

Skrevet

Hey! Det er ikke lenge siden jeg spurte på sonen om den rasen var ulovlig... Detvar det jeg visste.. :closedeyes:

Skrevet

Den hunden kan jo ikke merke at den snart skal dø da... hehe... Det blir jo ikke syndt på hunden! Det er ikke fælt å måtte dø så lenge det skjer raskt/sovne inn så lenge man ikke vet det på forhånd. Forstår ikke helt hvordan folk kan si staaaakars hund?! Det er synd at friske hunder blir avlivet, men de har det da ikke vondt mentalt eller fysisk?

Skrevet

Sålenge man ikke vet at man skal dø er det ok? Den støtter jeg ikke. Er det greit å avlive din BC sålenge den ikke kjenner/vet noe? Nei huff. Det er ikke mindre "synd" på en person som dør momentant i en bilulykke enn en annen.

- - -

Eller fordi eieren i utgangspunktet ikke har sikret seg med papirer på hunden...

Det er ikke akkurat lett å dokumentere at en blandingshund ikke er "rase X" blandet med "rase ulovlig". Dermed risikerer korthårede hunder å møtte bøte med livet pga. et noe snodig rettssystem.

- - -

"Henrettelse" blir brukt på sin rette plass, man kaller det ikke avlivning når man dreper et menneske i rettssystemet, men henrettelse, fordi det er en straff for noe man har gjort, denne hunden blir "henrettet" som straff for å være den rasen den er. Og av en eller annen grunn tror jeg ikke "Nok en hund på Falcken/Politihuset" vekker oppmerksomhet, snarere vil den villede.

Skrevet

En hund som er tatt hånd om av politiet/myndighetene står faktisk på samme kennel enten de er "dødsdømt" eller bare "nusselige".. (Dvs på en kennel)

Så en "dødscelle" er altså helt det samme som et kennelopphold? ? Hvis en hvilkensomhelsthund oppfatter det slik, så bør en god del av hundeeierne i landet revurdere ferieplanene sine...

Ja, Lockheed - det er "bedre" å avlive en hvilkensomhelst hund (eller menneske) hvis man/den ikke vet at den skal dø.. Mener du virkelig omvendt? At det er bedre når man VET det?

Henrette kontra avliving

Din konklusjon er altså at hvis man blir "henrettet" så VET man hvorfor - men ellers er det... hva?

Hva da med en ku, høne eller noe annet som skal slaktes, eller en hund som er totalt uvitende om at den skal avlives? Er dette faktisk en "henrettelse" - eller slakt/avliving (avhengig av dyr + fremgangsmåte?

At en hund, katt, menneske vokser opp i et utrygt miljø er jo ikke så uvanlig (skjer jo daglig!).

At en person VELGER å sette sitt dyr (såkalt "familiemedlem") i en slik situasjon er ikke bare uvanlig, men faktsik også utrolig hensynsløst!

Sånne eiere BØR få sin straff, men dessverre består den nok oftest av at hunden blir fratatt dem og avlivet. Store bøter og et forbud mot å ha hund i 5-10 år hadde kanskje vært en bedre passende straff...

Ymse blandingshunder (og deres eiere) som ingen kan bevise hvor/hvem de er etter er selvsagt de ENESTE det er synd på i en slik sak!

Hvis DENNE saken nå faktisk omtaler en av de få renrasede hnder, men forbudte, raser - så er det selvsagt synd på hunden som må bøte med livet for en idiot av en eier. Men selve eieren fortjener null, nix, nada sympati fra noen av oss.

Forbudt ER forbudt, og evt. brudd på loven både skal og må straffes hardt..

Susanne

Skrevet

Det burde gis en sjanse til å få hunden omplassert, siden den er fullt lovlig bare en times kjøring unna. Jeg er helt enig, det er for ****** at friske, fine dyr skal avlives fordi eier har gjort et overtramp, hvis det finnes andre muligheter - som omplassering til et land der de er lovlige.

Jeg mener... i Sverige henter de jo hunder fra SPANIA fordi de er gatehunder, har det vondt og blir avlivet, så da burde det jo kunne la seg ordne også herfra.

Med mindre da lovgivende myndigheter vil ha EKSTRASTRAFF for eieren da... "når du er så dum, skal i hvert fall hunden din dø".

For er det kriminelle som har lovlige raser, antar jeg de blir omplassert - hvis mulig? Har truffet igjen flere hunder fra gatemiljøet her, som har fått nye hjem når eierne har havnet innenfor.

Skrevet
Sålenge man ikke vet at man skal dø er det ok? Den støtter jeg ikke. Er det greit å avlive din BC sålenge den ikke kjenner/vet noe? Nei huff. Det er ikke mindre "synd" på en person som dør momentant i en bilulykke enn en annen.

Ja, det er det jeg mener. Det er klart det en synd på de rundt, men når man er død føler man ikke og da klarer ikke jeg helt å synes synd på :) Det er de som står igjen som får det vanskelig.

Skrevet

Nei, det gjør ikke "vondt å dø", men de fleste levende vesener streber etter å beholde livet etter beste evne - enten det gjelder mennesker som vet de skal dø, men gjør alt for å overleve, ned til de minste skapninger som antagelig ikke har bevisste tanker, men som bare gjør det av instinkt. Kan man kalle det livsvilje, kanskje?

Og bør ikke den respekteres - av folk som har hunder, som ser hvordan de elsker livet, og gjør alt for å holde seg i live?

Hvis det skulle være så enkelt å si "det er ikke vondt å dø", så åpner man for avlivning i hytt og pine; "nei, det kullet ble ikke bra, det fikk vi ikke solgt, vi avliver dem - for det er ikke vondt å dø, og så setter vi på et nytt istedet".

Jeg synes denne respekten for DYRS EGENVERDI burde være sterkere hos enkelte, det må jeg si. Og kanskje er det de som har størst respekt for egenverdien til sitt dyr, som kanskje tar det hardest når det engang først MÅ dø? For det er nokså mange som gråter mer eller mindre krokodilletårer, men går kjapt videre. Så jeg tror denne respekten henger sammen med tilknytningen til dyret.

En eier som er villig til å risikere et friskt, sunt og livsglad dyrs liv på den måten som denne eieren har gjort, vil sikkert hevde at han eller hun er glad i det - men ville man da egentlig tatt sjansen? Når dyret kunne levd lovlig og lenge i et naboland, men risikerer å dø bare fordi en selv vil ha en hund av akkurat DENNE rasen?

Skrevet
Henrette kontra avliving

Din konklusjon er altså at hvis man blir "henrettet" så VET man hvorfor - men ellers er det... hva?

Hva da med en ku, høne eller noe annet som skal slaktes, eller en hund som er totalt uvitende om at den skal avlives? Er dette faktisk en "henrettelse" - eller slakt/avliving (avhengig av dyr + fremgangsmåte?

Nei min definisjon av henrettelse er at man blir drept etter en dom i et rettsystem. Likvidering er drap i kaldt blod, og avliving er "human" død for å hindre lidelse eller skaffe mat.

- - -

Såvidt jeg hører er dette snakk om en blandingshund, dermed er det "umulig" å bevise hvorvidt den er lovlig eller ulovlig.

Skrevet

Stemmer at det en en blandingshund,en blanding med dogo argentino,derfor er den ulovlig.Og når politiet en gang har tatt den inn så er det opp til eieren å bevise at den ikke er i balndet noe uovlig rase.Noe han neppe vil klare.

Skrevet

Hvis ikke eier vet at hunden er ulovlig så har ikke eier tilegnet seg mer kunnskap om denne rasen enn at han/hun "fortjener" å miste den.

Fordi det står som regel i rasebøker at den er ulovlig i Norge.Og dersom det ikke skulle stå i den boken eier forhåpetligvis har lest,så bør uansett eier ha tilegnet seg mer kunnskap om rasen enn hva en skarve 5 setnings-beskrivende linje fra ei rasebok gir.

Det gis faktisk opplysninger om dette flere steder hvor man leser om hund.Eier kan umulig være genuint interessert i hund og rasen om eier ikke visste dette.

Ellers vil jeg være enig i at det er tragisk dersom det IKKE er en Dogo Argentino,og politiet bare har begynt sitt lille rase hysteri igjen.

Syns det er dumt at man sjeldent får vite fortsettelsen av slike saker...så vi får vel ikke vite om det er en Ambull eller Boxer...

Jeg har møtt politi som tror at Corsoene mine er Amstaff...hahaha...En av dem omtalte dem som Boxer.

Jaja sier jeg..Politifolk kjenner vel ikke til annet enn Schæfer ser det ut for.

Desverre må hunden dø og kan ikke omplasseres til Sverige,eller annet land der den er lovlig(vet ikke om den er lovlig i Sverige)MEN det burdte kunne gå...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...