Jump to content
Hundesonen.no

Hunden min er død...


boomboom76
 Share

Recommended Posts

Jeg mistet min beste venn så alt for tidlig. Han død av en magevridning på Kennel. Han har vært min følgesvenn de siste 5 årene og fulgt meg i tykt og tynt. Jeg ønsker å dele smerten min med andre som skjønner følelsen av å miste en hund, og legger derfor min siste ord til han på dette forumet:

Til Dennis

Med ett vil jeg aldri få oppleve vårt vennskap igjen. Smerten og realiteten over dette faktumet vrir seg inni meg. Langt inne i mine tanker, følelsene av det vi har hatt, er jeg trist. Uendelig trist. Jeg tenker på første gangen jeg så deg. Du var hvit i pelsen. Den eneste i flokken. Det fikk meg til å føle at du var noe spesielt. Og spesiell ble du. På godt og vondt. Da du var liten hadde vi mange kamper. Din vilje mot min. På denne måten lærte vi å tyde hverandres grenser. Tilliten mellom oss vokste også frem. Basert på denne plattformen var vi et bånd sammen. Et bånd som jeg aldri kom til å bryte. Du trengte meg, og jeg trengte deg.

At du nå brått er tatt bort fra meg, har jeg vanskelig for å akseptere. Vi skulle jo fortsatt oppleve masse sammen. Det får vi aldri. Jeg skal aldri glemme deg. Blikket, tungen din, snuten som du pleide å stikke i fanget mitt. Jeg elsker deg. Det vil jeg alltid gjøre. For meg var livet ditt spesielt. Dine følelser, behov og ønsker. Alt var mitt ansvar. Jeg er lei meg for at jeg ikke var der. Da dine siste åndedrag sa farvel. At ditt blikk ikke kunne møte mitt. Som en siste takk for livet. Det var et av mine sterkeste ønsker. Så skulle det ikke bli. Jeg håper du hadde et godt liv. Nå skal jeg fortsette å leve mitt. Uten deg. Det føles utenkelig. Du skulle jo slått følge med meg i mange flere år. Til kroppen din var utslitt av å leve. Det gjør vondt å vite at slik vil det ikke bli.

Hvordan vil livet være uten deg?

Jeg elsker deg. Du var min gode gutt. Takk for alle turene. Takk for alt Dennis!

Link to comment
Share on other sites

Guest
This topic is now closed to further replies.
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei, jeg skal lage hundegård til en kommende huskyvalp som skal bo i Hagen. Vurderer betongheller eller skifteplanen etc langs gjerdet sånn at den inn graver seg ut. Hvor store trenger disse å være? Holder det med 30x30 cm eller blir dette for smått?
    • Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira.  Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre.  Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær? 
    • Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det! 
    • Har ikke kjøkkenvekt så hadde håpet på at noen kanskje hadde samme för og kunne måle opp for meg
    • Veie opp med et dl mål på en bakevekt? Hvis du ikke har fått med fôrkopp med mål fra forhandler. Det kan du spørre om å få, de har det ofte til utdeling.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...