Gå til innhold
Hundesonen.no

klikkertrening


-Vilde-

Recommended Posts

Ja som overskriften sier så skjønner jeg ikke helt klikkertrening. Jeg har absolutt ikke noe imot det , men jeg bare skjønner ikke hvordan det virker for hunden og hvordan det er bedre. Er det noen som kan forklare meg det? for jeg vil gjerne begynne med mine hunder siden jeg har hørt mye bra om det og at det virkelig funker bra.

Hilsen Vilde Aysha og Oscar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I klikkertrening bruker man utelukket positiv forsterkning. Hunden jobber for å oppnå en gode, og ikke for å unngå ubehag (veldig enkelt forklart).

I klikkertrening bygger man også på hundens egetintiativ. Den skal aller helst ikke lokkes, lures og det brukes så lite hjelp som mulig i innlæringen, slik at man får en hund som selv deltar aktivt i treningen og sjansen for at hunden blir hjelpeavhengig er mye mindre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du klikker med klikkeren når hunden utfører en handling som du vil at hunden skal gjøre også gir du godbiten. Så forbinder hunden det med noe positivt når den skarpe klikkelyden kommer. :) Veldig kort fortalt! Bruker ikke klikker selv, jeg syns det er like god trening uten liksom. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja som overskriften sier så skjønner jeg ikke helt klikkertrening. Jeg har absolutt ikke noe imot det , men jeg bare skjønner ikke hvordan det virker for hunden og hvordan det er bedre. Er det noen som kan forklare meg det? for jeg vil gjerne begynne med mine hunder siden jeg har hørt mye bra om det og at det virkelig funker bra.

Hilsen Vilde Aysha og Oscar :)

labbis har forklart klikkerfilosofien ganske kort og greit. En annen ting er at når hunden må tenke selv for å finne ut hvilken atferd jeg vil den skal utføre, så husker den det mye bedre også. Atferden "sitter" mye lengre.

Anbefaler deg å lese "Klikkertrening for din hund" - en utrolig bra bok!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tar med klikker på neste sonetreff og har en liten introduksjonsøkt. Jeg vet om en som helt sikkert trenger litt instruksjonspraksis, uten at jeg skal oute henne. Det eneste jeg vil si, er at hun har to stk belgerfrø. Den ene høy og mørk og den andre rødtopp med makuleringstendenser! Please :angel: .

EDIT: Det er lettere å lære praktiske ting ved å praktisere, syns jeg. Dessuten kan du jo melde dere på et Caniskurs, du som bor her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er det ofte lettere å få timingen riktig. Det vil si at det er mye lettere å benytte en betinget forsterker, klikkeren, (som hunden forbinder med belønning) til å forsterke atferden hunden gjør riktig i tidels sekundet den gjør det, og deretter belønne. Uten klikker eller andre betingede forsterkere er det lett å belønne "feil" atferd fordi belønningen kommer for sent. Litt kronglete forklart, men det er godt forklart i "Klikkertrening for din hund". Anbefaler den! Har selv gått over til mer klikkertrening på min hund etter å ha lest den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mange fine svar. Men det er ikke noe mystisk med klikkertrening. Selve klikkeren er bare et redskap for å presis forsterke atferder eller deler av atferer til bruk i f. eks pirkete lydighetsøvelser. Langt viktigere er filosofien bak, positiv forsterkning/negativ straff. En annen ting som man kan trekke en parallell til noe som tas opp i en annen tråd. Skal man trene på det man ikke kan? Egentlig skal man ikke det fordi man hele tiden må tilpasse de fire nøkkelpunktene Forsterkningskvalitet, timing, frekvens og kriterium. Da forholder man seg til det man mestrer og trener på å gradvis øke/endre kriteriene. Husk at det er alltid konsekvensene av en atferd som fører til om hunden endrer den (lærer) eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som man kan trekke en parallell til noe som tas opp i en annen tråd. Skal man trene på det man ikke kan? Egentlig skal man ikke det fordi man hele tiden må tilpasse de fire nøkkelpunktene Forsterkningskvalitet, timing, frekvens og kriterium. Da forholder man seg til det man mestrer og trener på å gradvis øke/endre kriteriene. Husk at det er alltid konsekvensene av en atferd som fører til om hunden endrer den (lærer) eller ikke.

Dette er jo bare flott. I den andre tråden sier du at vi ikke skal trene på det vi kan - og nå skal vi heller ikke trene på det vi IKKE kan...

Med andre ord, folkens - slutt å trene! (Både med og uten klikker!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget var vel å hele tiden tilrettelegge kriteriene slik at man trener på det hunden kan og mestrer? Selv om det ikke er hele øvelser. Da har man hele tiden en progresjonskurve som går oppover (forhåpentligvis), og læringen går videre hele tiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo bare flott. I den andre tråden sier du at vi ikke skal trene på det vi kan - og nå skal vi heller ikke trene på det vi IKKE kan...

Med andre ord, folkens - slutt å trene! (Både med og uten klikker!)

Shaping er vel kanskje det som er "greia", at man forsterker tilnærminger og langsomt øker kriteriene. Det er forskjell på å trene på det man ikke kan og på å forme atferd.

F.eks ble slalom mellom beina her trent inn ved at på plass + èn runde under beinet ett skritt ble forsterket, så på plass + under neste skritt, før forsterker. Slik bygget vi på til hun nå går slalom så lenge jeg ikke har gitt en ny instruks, eller signalisert at hun er ferdig ved å forsterke. Skulle jeg begynt med å trene på "full" slalom mellom beina, ville bikkja ikke skjønt noen ting, jeg ville blitt lei meg og frustrert over den dumme hunden og hun ville kanskje lært noe, men ganskje sikkert ikke slalom mellom beina.

Derfor kan det være dumt å trene på atferd man ikke kan, men heller bygge atferdskjeder i små biter som man evt. setter sammen etterhvert.

Når det gjelder atferd man kan, er det jo kanskje litt bortkastet å trene den ihjel, men er det snakk om en vedvarende shapingprossess, så er det vel et nytt mål man jobber imot, kanskje.

Det er liksom ikke nødvendig å tøyse til det andre sier hele tiden, kanskje? :) Uff, jeg har vel gjort det selv nå, da.

Selvom det kanskje kunne vært litt artig å sette fast Ingar og andre forståsegpåere, sånn innimellom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...