Jump to content
Hundesonen.no

Hund som er aggresiv mot andre mennesker


jennajensen

Recommended Posts

Fettern min og dama hans har en dverg schnauzer. Den har vært i et hjem før han kom dit han er nå. Ponto, som hunden heter, er litt aggresiv mot mennesker. Han kan nappe de i buksebena. De har tenkt å avlive han også :);)

Går det ann å få vekk den nappinga i buksebena?

Link to comment
Share on other sites

Skjønner ikke at det ikke skal gå an å få til: Si nei når hunden napper, ros når han slipper, bruk forsterker som hunden digger. Er de konsekvente så skal vel dette ta slutt rimelig raskt etter min fattige forståelse. For selv om dvergschnauzeren er en litt stri og sta rase er de likevel lettlærte :)

Avliving pga napping i buksebena synes jeg høres drastisk ut uansett da. Håper de ikke bare er ute etter en lettvint løsning..

Edit: hvorfor må de sette han i bur da? Angriper han? Bjeffer han?

Link to comment
Share on other sites

Bur er ingen metode, men et hjelpemiddel. Det går fint an å trene vekk slike utfall, men da må man enten være svært dyktig (noe det ikke virker som disse menneskene er), eller søke råd hos en hundeskole (gå kurs) og/eller få hjelp fra en atferdsspesialist.

Det er alvorlig atferd denne hunden bedriver. I og med at atferden vedvarer, har tidligere metoder ikke virket og jeg vil på det sterkeste advare mot enhver straffeprosedyre. Slik systematisk (og usystematisk) bruk av straff virker gjerne mot sin hensikt.

Hundesonen kan være et godt forum å få hjelp i, når man er grunnleggende trygg på hva man driver med, men holder ikke som "opplæringsarena" i en så alvorlig sak.

Link to comment
Share on other sites

Ehm... Tror ikke det.. Dem er hos oss nå.. De sier at de skal avlive han.. De har vist ikke tid til et sånn kurs... :P

Han er jo kjempesnill mot oss.. Men han har biti to ganger.. Men den ene gangen var det jo han som følte seg trua.. Han er en veldig usikker hund, stakkars...

Link to comment
Share on other sites

Det er jo ikke første gang at en hund blir "bortglemt" når det kommer småttiser i hus, men like trist er det hver gang. Men nå har de nå engang tatt på seg ansvaret for denne hunden og da bør de jaggu meg gjøre livet bra for den også selv om hjemmesituasjonen endrer seg. Hva skal de gjøre med unge nr en når nr to kommer i hus og krever mer da? Argh, kjenner jeg surner inni meg nå... Det skulle ikke vært lov til å velge den "enkle" og minst tidkrevende løsningen når man først har påtatt seg ansvaret for en hund! :P

Link to comment
Share on other sites

Aner ikke. Hunden er jo allerede usikker så... Anbefaler dem å lese denne tråden og se hvordan denne personen tok tak i situasjonen og jobbet med den før de bestemer seg for avliving eller omplassering.

Slik jeg forstår det så ønsker de avliving/omplassering fordi de ikke vil ta tak i situasjonen og gjøre det som trengs selv. Det mener jeg de er forpliktet til å gjøre når de tross alt har latt denne hunden bli en del av livet deres. Det er tross alt ikke snakk om en stor rase som trenger 4 timer mosjon/stimulans om dagen.

Link to comment
Share on other sites

For det første så tror jeg hunden det er snakk om her usikker, ikke aggressiv. Han trenger tid så han kan bli kjent med folk og føle seg trygg. Vi brukte jo veldig lang tid på å bli kjent med han, vi ga han godbiter fra henda våre, snakket med han, lot han lukte på henda våres, klappet han og oppførte oss rolig. Nå er han super snill mot oss, og kommer logrende i mot oss hver gang han er på besøk.

Det som er er at det er noen andre som hadde Ponto før han kom til fetteren min, han hadde allerede denne atferden litt da. Så fortiden hans vet vi ikke noe om. De har prøvd å kasterere han for å se om det ble noe bedre da, men det ble det ikke. Jeg har foreslått atferdspesialist, men de har for tiden ikke penger til det. Det koster jo endel. Etter ungen dems kom i hus ble det enda verre og han har nappet etter ungen. Jeg skjønner godt at de er litt redde. Men avliving er nok ikke løsningen. Denne hunden går det an å jobbe med så den blir bedre.

Link to comment
Share on other sites

Få de til å omplassere hunden, dette er tydligvis folk som aldri skulle hatt hund, avliving av en hund som kan få et flott liv i et annet hjem er tragisk. Kjenner til flere hunder som har vært aggresive (av forskjellige raser) , når de har fått nytt hjem ble de flotte hunder.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det ER vanvittig slitsomt med valp. Fire år etter første hund var jeg fortsatt ikke klar for valp igjen, vi fikk det likevel, og nå blir det garantert omplassering om vi skal ha hund igjen. Du vil lære deg å se tegnene og tidene der hunden må gjøre fra seg. Pass på å gå ut ofte nok. Jeg pleier å gå ut minimum annenhver time med valp, kanskje oftere hvis de drikker mye rett etter å ha kommer inn osv. La ham undersøke i eget tempo ute, det er ikke viktig å gå tur i denne alderen. Lek og belønn med godbiter ute, all kontakt og interesse, for deg eller andre ting. Det er viktig å ikke gi hunden oppmerksomhet hele tiden også, så den greier å legge seg ned og slappe av. Han kan godt ligge sammen med deg på fanget, i sofaen, sengen eller hvor det nå er, men pass på at det ikke skjer noe hele tiden. Det blir bedre, og det blir verre. Han vil lære å gjøre fra seg ute, og trenger ikke å følges med hele tiden. Men med alderen kommer nye utfordringer, hormoner, bjeffing, passeringer, innlæring av hverdagslydighet, og alt de finner på. Det tar noen år før du har en formet voksen hund og kan lene deg tilbake. Og jeg kan garantere deg at du vil lære mye på veien. Anbefaler at dere kommer dere på valpekurs så snart som mulig, der kan du også stille spørsmål og få hjelp og støtte til det som er vanskeligst. Lykke til!
    • Hei alle hundefolk. Har fått i hus en liten Dvergpuddel gutt på 9 uker, vært her i 4 dager nå. Kjenner at dette er veldig utfordrende og noe jeg ikke vet om jeg får til/ er ett sånt liv jeg vil ha.    Har lest, snakket med andre hundeeiere og lest mere om valp og hund, og puddel ofc. Men har aldri fått ett inntrykk om at det var så slitsomt og så hardt og utfordrende som jeg syns det er. Han er ikke vandt med å være ute, gjemmer seg i huset når han vil bæsje og tisser på kladd. Helt greit, all hans våkentid er jeg med han, og jeg er blitt ufattelig glad i han. Er bare mitt ansvar, min hund og det er min tid som skal gå til dette. Får litt hjelp av mamma, at hun ser til han når jeg er feks på do, steller meg eller trenger å sove en times tid.  Men dette er gått sykt inn på meg, jeg vet ikke om jeg klarer og om jeg mestrer det. Å vet ikke om denne følelsen blir å gå bort, han er en valp, og jeg vet at man ikke skal forvente noe av han, han biter, sutrer og er rolig som alle andre valper. Men det er meg, ikke han- haha. Trenger bare noen hjelpende ord, eventuelt noen råd, eventuelt at noen sier rett ut «lever han tilbake, det blir være senere»  Åh, håper at noen forstå mvh. Førstegangshundeeier  
    • Planen var jo egentlig lage et nytt flokktilskudd selv nå rundt nyttår, men det ble jo ikke noe av mår vi plutselig mistet Fern. Det ble litt tomt uten en svenskjävel i hus, så si hei til Ild, Ferns tantebarn! Hun er nå 12 uker (bilder fra 9-10 uker) og lever opp til navnet sitt 🔥
    • Hentet Aiko i helga, og er blitt så glad i han. Er mange tanker og ting jeg tenker på nå. Førstegangs hundeeier og er veldig spent på denne valpetiden. Liten Dvergpuddel gutt på 9 uker💙
    • Vri opp en vaskefille eller tyggeknute i vann og legg den i fryseren. Kulden lindrer kløen i tennene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...