Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er aggresiv mot andre mennesker


jennajensen

Recommended Posts

Skrevet

Fettern min og dama hans har en dverg schnauzer. Den har vært i et hjem før han kom dit han er nå. Ponto, som hunden heter, er litt aggresiv mot mennesker. Han kan nappe de i buksebena. De har tenkt å avlive han også :);)

Går det ann å få vekk den nappinga i buksebena?

Skrevet

Det er ikke bare napping i buksebena... De er liksom redde for å ha han ute når noen kommer.. De er her nå.. Og når naboen kom, måtte de sette han i bur..

Skrevet

Skjønner ikke at det ikke skal gå an å få til: Si nei når hunden napper, ros når han slipper, bruk forsterker som hunden digger. Er de konsekvente så skal vel dette ta slutt rimelig raskt etter min fattige forståelse. For selv om dvergschnauzeren er en litt stri og sta rase er de likevel lettlærte :)

Avliving pga napping i buksebena synes jeg høres drastisk ut uansett da. Håper de ikke bare er ute etter en lettvint løsning..

Edit: hvorfor må de sette han i bur da? Angriper han? Bjeffer han?

Skrevet

Sånn som jeg skjønner det, "angriper" han.. Men .. jeg vet ikke helt.. Som jeg har sett går han liksom etter beina til folk

Skrevet

Bur er ingen metode, men et hjelpemiddel. Det går fint an å trene vekk slike utfall, men da må man enten være svært dyktig (noe det ikke virker som disse menneskene er), eller søke råd hos en hundeskole (gå kurs) og/eller få hjelp fra en atferdsspesialist.

Det er alvorlig atferd denne hunden bedriver. I og med at atferden vedvarer, har tidligere metoder ikke virket og jeg vil på det sterkeste advare mot enhver straffeprosedyre. Slik systematisk (og usystematisk) bruk av straff virker gjerne mot sin hensikt.

Hundesonen kan være et godt forum å få hjelp i, når man er grunnleggende trygg på hva man driver med, men holder ikke som "opplæringsarena" i en så alvorlig sak.

Skrevet

Enig med Ida :-)

Dette skal være mulig å trene bort, men da med kyndig hjelp. (ellers gjør man vondt verre).

Istedet for avliving, kunne man kanskje også omplassert til kyndige personer..

Skrevet

Ehm... Tror ikke det.. Dem er hos oss nå.. De sier at de skal avlive han.. De har vist ikke tid til et sånn kurs... :P

Han er jo kjempesnill mot oss.. Men han har biti to ganger.. Men den ene gangen var det jo han som følte seg trua.. Han er en veldig usikker hund, stakkars...

Skrevet

Det er jo ikke første gang at en hund blir "bortglemt" når det kommer småttiser i hus, men like trist er det hver gang. Men nå har de nå engang tatt på seg ansvaret for denne hunden og da bør de jaggu meg gjøre livet bra for den også selv om hjemmesituasjonen endrer seg. Hva skal de gjøre med unge nr en når nr to kommer i hus og krever mer da? Argh, kjenner jeg surner inni meg nå... Det skulle ikke vært lov til å velge den "enkle" og minst tidkrevende løsningen når man først har påtatt seg ansvaret for en hund! :P

Skrevet

Aner ikke. Hunden er jo allerede usikker så... Anbefaler dem å lese denne tråden og se hvordan denne personen tok tak i situasjonen og jobbet med den før de bestemer seg for avliving eller omplassering.

Slik jeg forstår det så ønsker de avliving/omplassering fordi de ikke vil ta tak i situasjonen og gjøre det som trengs selv. Det mener jeg de er forpliktet til å gjøre når de tross alt har latt denne hunden bli en del av livet deres. Det er tross alt ikke snakk om en stor rase som trenger 4 timer mosjon/stimulans om dagen.

Skrevet

For det første så tror jeg hunden det er snakk om her usikker, ikke aggressiv. Han trenger tid så han kan bli kjent med folk og føle seg trygg. Vi brukte jo veldig lang tid på å bli kjent med han, vi ga han godbiter fra henda våre, snakket med han, lot han lukte på henda våres, klappet han og oppførte oss rolig. Nå er han super snill mot oss, og kommer logrende i mot oss hver gang han er på besøk.

Det som er er at det er noen andre som hadde Ponto før han kom til fetteren min, han hadde allerede denne atferden litt da. Så fortiden hans vet vi ikke noe om. De har prøvd å kasterere han for å se om det ble noe bedre da, men det ble det ikke. Jeg har foreslått atferdspesialist, men de har for tiden ikke penger til det. Det koster jo endel. Etter ungen dems kom i hus ble det enda verre og han har nappet etter ungen. Jeg skjønner godt at de er litt redde. Men avliving er nok ikke løsningen. Denne hunden går det an å jobbe med så den blir bedre.

Skrevet

Få de til å omplassere hunden, dette er tydligvis folk som aldri skulle hatt hund, avliving av en hund som kan få et flott liv i et annet hjem er tragisk. Kjenner til flere hunder som har vært aggresive (av forskjellige raser) , når de har fått nytt hjem ble de flotte hunder.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...