Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er aggresiv mot andre mennesker


jennajensen

Recommended Posts

Fettern min og dama hans har en dverg schnauzer. Den har vært i et hjem før han kom dit han er nå. Ponto, som hunden heter, er litt aggresiv mot mennesker. Han kan nappe de i buksebena. De har tenkt å avlive han også :);)

Går det ann å få vekk den nappinga i buksebena?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at det ikke skal gå an å få til: Si nei når hunden napper, ros når han slipper, bruk forsterker som hunden digger. Er de konsekvente så skal vel dette ta slutt rimelig raskt etter min fattige forståelse. For selv om dvergschnauzeren er en litt stri og sta rase er de likevel lettlærte :)

Avliving pga napping i buksebena synes jeg høres drastisk ut uansett da. Håper de ikke bare er ute etter en lettvint løsning..

Edit: hvorfor må de sette han i bur da? Angriper han? Bjeffer han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur er ingen metode, men et hjelpemiddel. Det går fint an å trene vekk slike utfall, men da må man enten være svært dyktig (noe det ikke virker som disse menneskene er), eller søke råd hos en hundeskole (gå kurs) og/eller få hjelp fra en atferdsspesialist.

Det er alvorlig atferd denne hunden bedriver. I og med at atferden vedvarer, har tidligere metoder ikke virket og jeg vil på det sterkeste advare mot enhver straffeprosedyre. Slik systematisk (og usystematisk) bruk av straff virker gjerne mot sin hensikt.

Hundesonen kan være et godt forum å få hjelp i, når man er grunnleggende trygg på hva man driver med, men holder ikke som "opplæringsarena" i en så alvorlig sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm... Tror ikke det.. Dem er hos oss nå.. De sier at de skal avlive han.. De har vist ikke tid til et sånn kurs... :P

Han er jo kjempesnill mot oss.. Men han har biti to ganger.. Men den ene gangen var det jo han som følte seg trua.. Han er en veldig usikker hund, stakkars...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke første gang at en hund blir "bortglemt" når det kommer småttiser i hus, men like trist er det hver gang. Men nå har de nå engang tatt på seg ansvaret for denne hunden og da bør de jaggu meg gjøre livet bra for den også selv om hjemmesituasjonen endrer seg. Hva skal de gjøre med unge nr en når nr to kommer i hus og krever mer da? Argh, kjenner jeg surner inni meg nå... Det skulle ikke vært lov til å velge den "enkle" og minst tidkrevende løsningen når man først har påtatt seg ansvaret for en hund! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke. Hunden er jo allerede usikker så... Anbefaler dem å lese denne tråden og se hvordan denne personen tok tak i situasjonen og jobbet med den før de bestemer seg for avliving eller omplassering.

Slik jeg forstår det så ønsker de avliving/omplassering fordi de ikke vil ta tak i situasjonen og gjøre det som trengs selv. Det mener jeg de er forpliktet til å gjøre når de tross alt har latt denne hunden bli en del av livet deres. Det er tross alt ikke snakk om en stor rase som trenger 4 timer mosjon/stimulans om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så tror jeg hunden det er snakk om her usikker, ikke aggressiv. Han trenger tid så han kan bli kjent med folk og føle seg trygg. Vi brukte jo veldig lang tid på å bli kjent med han, vi ga han godbiter fra henda våre, snakket med han, lot han lukte på henda våres, klappet han og oppførte oss rolig. Nå er han super snill mot oss, og kommer logrende i mot oss hver gang han er på besøk.

Det som er er at det er noen andre som hadde Ponto før han kom til fetteren min, han hadde allerede denne atferden litt da. Så fortiden hans vet vi ikke noe om. De har prøvd å kasterere han for å se om det ble noe bedre da, men det ble det ikke. Jeg har foreslått atferdspesialist, men de har for tiden ikke penger til det. Det koster jo endel. Etter ungen dems kom i hus ble det enda verre og han har nappet etter ungen. Jeg skjønner godt at de er litt redde. Men avliving er nok ikke løsningen. Denne hunden går det an å jobbe med så den blir bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få de til å omplassere hunden, dette er tydligvis folk som aldri skulle hatt hund, avliving av en hund som kan få et flott liv i et annet hjem er tragisk. Kjenner til flere hunder som har vært aggresive (av forskjellige raser) , når de har fått nytt hjem ble de flotte hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...