Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er aggresiv mot andre mennesker


jennajensen

Recommended Posts

Skrevet

Fettern min og dama hans har en dverg schnauzer. Den har vært i et hjem før han kom dit han er nå. Ponto, som hunden heter, er litt aggresiv mot mennesker. Han kan nappe de i buksebena. De har tenkt å avlive han også :);)

Går det ann å få vekk den nappinga i buksebena?

Skrevet

Det er ikke bare napping i buksebena... De er liksom redde for å ha han ute når noen kommer.. De er her nå.. Og når naboen kom, måtte de sette han i bur..

Skrevet

Skjønner ikke at det ikke skal gå an å få til: Si nei når hunden napper, ros når han slipper, bruk forsterker som hunden digger. Er de konsekvente så skal vel dette ta slutt rimelig raskt etter min fattige forståelse. For selv om dvergschnauzeren er en litt stri og sta rase er de likevel lettlærte :)

Avliving pga napping i buksebena synes jeg høres drastisk ut uansett da. Håper de ikke bare er ute etter en lettvint løsning..

Edit: hvorfor må de sette han i bur da? Angriper han? Bjeffer han?

Skrevet

Sånn som jeg skjønner det, "angriper" han.. Men .. jeg vet ikke helt.. Som jeg har sett går han liksom etter beina til folk

Skrevet

Bur er ingen metode, men et hjelpemiddel. Det går fint an å trene vekk slike utfall, men da må man enten være svært dyktig (noe det ikke virker som disse menneskene er), eller søke råd hos en hundeskole (gå kurs) og/eller få hjelp fra en atferdsspesialist.

Det er alvorlig atferd denne hunden bedriver. I og med at atferden vedvarer, har tidligere metoder ikke virket og jeg vil på det sterkeste advare mot enhver straffeprosedyre. Slik systematisk (og usystematisk) bruk av straff virker gjerne mot sin hensikt.

Hundesonen kan være et godt forum å få hjelp i, når man er grunnleggende trygg på hva man driver med, men holder ikke som "opplæringsarena" i en så alvorlig sak.

Skrevet

Enig med Ida :-)

Dette skal være mulig å trene bort, men da med kyndig hjelp. (ellers gjør man vondt verre).

Istedet for avliving, kunne man kanskje også omplassert til kyndige personer..

Skrevet

Ehm... Tror ikke det.. Dem er hos oss nå.. De sier at de skal avlive han.. De har vist ikke tid til et sånn kurs... :P

Han er jo kjempesnill mot oss.. Men han har biti to ganger.. Men den ene gangen var det jo han som følte seg trua.. Han er en veldig usikker hund, stakkars...

Skrevet

Det er jo ikke første gang at en hund blir "bortglemt" når det kommer småttiser i hus, men like trist er det hver gang. Men nå har de nå engang tatt på seg ansvaret for denne hunden og da bør de jaggu meg gjøre livet bra for den også selv om hjemmesituasjonen endrer seg. Hva skal de gjøre med unge nr en når nr to kommer i hus og krever mer da? Argh, kjenner jeg surner inni meg nå... Det skulle ikke vært lov til å velge den "enkle" og minst tidkrevende løsningen når man først har påtatt seg ansvaret for en hund! :P

Skrevet

Aner ikke. Hunden er jo allerede usikker så... Anbefaler dem å lese denne tråden og se hvordan denne personen tok tak i situasjonen og jobbet med den før de bestemer seg for avliving eller omplassering.

Slik jeg forstår det så ønsker de avliving/omplassering fordi de ikke vil ta tak i situasjonen og gjøre det som trengs selv. Det mener jeg de er forpliktet til å gjøre når de tross alt har latt denne hunden bli en del av livet deres. Det er tross alt ikke snakk om en stor rase som trenger 4 timer mosjon/stimulans om dagen.

Skrevet

For det første så tror jeg hunden det er snakk om her usikker, ikke aggressiv. Han trenger tid så han kan bli kjent med folk og føle seg trygg. Vi brukte jo veldig lang tid på å bli kjent med han, vi ga han godbiter fra henda våre, snakket med han, lot han lukte på henda våres, klappet han og oppførte oss rolig. Nå er han super snill mot oss, og kommer logrende i mot oss hver gang han er på besøk.

Det som er er at det er noen andre som hadde Ponto før han kom til fetteren min, han hadde allerede denne atferden litt da. Så fortiden hans vet vi ikke noe om. De har prøvd å kasterere han for å se om det ble noe bedre da, men det ble det ikke. Jeg har foreslått atferdspesialist, men de har for tiden ikke penger til det. Det koster jo endel. Etter ungen dems kom i hus ble det enda verre og han har nappet etter ungen. Jeg skjønner godt at de er litt redde. Men avliving er nok ikke løsningen. Denne hunden går det an å jobbe med så den blir bedre.

Skrevet

Få de til å omplassere hunden, dette er tydligvis folk som aldri skulle hatt hund, avliving av en hund som kan få et flott liv i et annet hjem er tragisk. Kjenner til flere hunder som har vært aggresive (av forskjellige raser) , når de har fått nytt hjem ble de flotte hunder.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...