Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er aggresiv mot andre mennesker


jennajensen

Recommended Posts

Fettern min og dama hans har en dverg schnauzer. Den har vært i et hjem før han kom dit han er nå. Ponto, som hunden heter, er litt aggresiv mot mennesker. Han kan nappe de i buksebena. De har tenkt å avlive han også :);)

Går det ann å få vekk den nappinga i buksebena?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at det ikke skal gå an å få til: Si nei når hunden napper, ros når han slipper, bruk forsterker som hunden digger. Er de konsekvente så skal vel dette ta slutt rimelig raskt etter min fattige forståelse. For selv om dvergschnauzeren er en litt stri og sta rase er de likevel lettlærte :)

Avliving pga napping i buksebena synes jeg høres drastisk ut uansett da. Håper de ikke bare er ute etter en lettvint løsning..

Edit: hvorfor må de sette han i bur da? Angriper han? Bjeffer han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur er ingen metode, men et hjelpemiddel. Det går fint an å trene vekk slike utfall, men da må man enten være svært dyktig (noe det ikke virker som disse menneskene er), eller søke råd hos en hundeskole (gå kurs) og/eller få hjelp fra en atferdsspesialist.

Det er alvorlig atferd denne hunden bedriver. I og med at atferden vedvarer, har tidligere metoder ikke virket og jeg vil på det sterkeste advare mot enhver straffeprosedyre. Slik systematisk (og usystematisk) bruk av straff virker gjerne mot sin hensikt.

Hundesonen kan være et godt forum å få hjelp i, når man er grunnleggende trygg på hva man driver med, men holder ikke som "opplæringsarena" i en så alvorlig sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm... Tror ikke det.. Dem er hos oss nå.. De sier at de skal avlive han.. De har vist ikke tid til et sånn kurs... :P

Han er jo kjempesnill mot oss.. Men han har biti to ganger.. Men den ene gangen var det jo han som følte seg trua.. Han er en veldig usikker hund, stakkars...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke første gang at en hund blir "bortglemt" når det kommer småttiser i hus, men like trist er det hver gang. Men nå har de nå engang tatt på seg ansvaret for denne hunden og da bør de jaggu meg gjøre livet bra for den også selv om hjemmesituasjonen endrer seg. Hva skal de gjøre med unge nr en når nr to kommer i hus og krever mer da? Argh, kjenner jeg surner inni meg nå... Det skulle ikke vært lov til å velge den "enkle" og minst tidkrevende løsningen når man først har påtatt seg ansvaret for en hund! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke. Hunden er jo allerede usikker så... Anbefaler dem å lese denne tråden og se hvordan denne personen tok tak i situasjonen og jobbet med den før de bestemer seg for avliving eller omplassering.

Slik jeg forstår det så ønsker de avliving/omplassering fordi de ikke vil ta tak i situasjonen og gjøre det som trengs selv. Det mener jeg de er forpliktet til å gjøre når de tross alt har latt denne hunden bli en del av livet deres. Det er tross alt ikke snakk om en stor rase som trenger 4 timer mosjon/stimulans om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så tror jeg hunden det er snakk om her usikker, ikke aggressiv. Han trenger tid så han kan bli kjent med folk og føle seg trygg. Vi brukte jo veldig lang tid på å bli kjent med han, vi ga han godbiter fra henda våre, snakket med han, lot han lukte på henda våres, klappet han og oppførte oss rolig. Nå er han super snill mot oss, og kommer logrende i mot oss hver gang han er på besøk.

Det som er er at det er noen andre som hadde Ponto før han kom til fetteren min, han hadde allerede denne atferden litt da. Så fortiden hans vet vi ikke noe om. De har prøvd å kasterere han for å se om det ble noe bedre da, men det ble det ikke. Jeg har foreslått atferdspesialist, men de har for tiden ikke penger til det. Det koster jo endel. Etter ungen dems kom i hus ble det enda verre og han har nappet etter ungen. Jeg skjønner godt at de er litt redde. Men avliving er nok ikke løsningen. Denne hunden går det an å jobbe med så den blir bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få de til å omplassere hunden, dette er tydligvis folk som aldri skulle hatt hund, avliving av en hund som kan få et flott liv i et annet hjem er tragisk. Kjenner til flere hunder som har vært aggresive (av forskjellige raser) , når de har fått nytt hjem ble de flotte hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...