Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillion + Phalene = renrasede?


puddellover

Recommended Posts

Mira sin mor er phalene faren er papillon. Mira fikk halv oppstående ører med vipp på toppen, så ørene vippet hele tiden når hun løp, i tilegg var fargen registrert feil..Oppdretter mente hun var treecolor, men en erfaren papillon oppdretter kunne se at hun var sobel. :P

står di mere opp en på min?*bilde lenger oppe*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er fullt lov og blande papillon og phalene, da de regnes som samme rase. Man får registrert dem, og omregistrert dem om det viser seg at de blir annerledes enn ventet. Dette gjøres så vidt jeg vet ved hjelp av bedømmelser på utstilling.

Det er derimot, som nevnt, ikke anbefalt, fordi det ofte (ikke alltid) fører til ører som vipper, blir slappe, står for mye opp for å være phalene, eller ett stående og ett liggende øre.

Blanding av de to rasevariantene (altså to varianter av samme rase) utføres som regel ikke av seriøse oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er ett resultat av ett uhell,ikke planlagt...hun a min skal parres til høsten med en phalene med store tunge ører,med dette håper oppdretter på at valpene vil bli rene phalener...men med denne rasen er det egentlig vanskelig på noen å si om di blir det ene eller det andre når di er små...har hørt om flere phalener som plutselig har reist ørene ved 2 års alderen og omvendt med papillon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Kom til å tenke på denne tråden nå når jeg driver og leter etter dvergschnauzer nr 2.

Her i Norge skal de parres etter fargene for å være godkjente. Man kan søke om å blande inn andre farger for å forbedre eksempelvis kropp eller pels.

Til min store overraskelse fant jeg ut at man ikke skal lenger bort enn over grensa til Sverige før man parrer sort med sort og sølv osv. Derfor kan det der være f eks to sorte og to sort og sølv i samme kull. Valpene registreres da under den fargen de har når de blir født.

Er det rart man blir forvirret :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...