Gå til innhold
Hundesonen.no

Å få fugle babyer


MegaMarie

Recommended Posts

En vennine av meg har 2 undulater. 1 hunn og 1 hann. Hannen er en eller annen rase, hun vet ikke hvilken.

Hun har hatt gutten i 2 år og jenten et halvt år.

Hun har et fugle hus men hun har ikke noe inne det.

Hva skal man ha inne i fugle huset?? Høy eller hva? Eller skal man kjøpe sånn ball med hull i ??

Hva er det som kan være årsaken til at dem ikke får babyer og hva skal man gjøre for at de skal få?

Hva skal man legge til rette for dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ja, en engelsk undulat og en "vanlig" undulat parrer seg. Engelsk undulat er bare en utstillingsvariant av vanlig undulat. I redekassen(holk for undulat/dvergpapegøye, ikke finkerede) legger man ett par cm. med vanlig sagflis, sånn som brukes i bur til smådyr.

Det kan være mange årsaker til at de ikke parrer seg, f.eks. at ingen av dem er i avlskondisjon. Hva forer hun med, bare frø? Gi grønt, f.eks. vassarve, løvetann(unge blader) og salat. Hardkok egg og bland eggeplommen med knust kavring og litt vann. Skal bli en tykk grøt. Husk å bytte dette hver dag, da det surner fort!

Plasseringen av buret og redekassen har også en del å si..Står buret plassert lavt? Fugler føler seg tryggere i høyden. Er det lite dagslys? Fugler skal plasseres lyst. Hvor på buret er redekassen plassert? Den skal stå plassert høyt på buret, ikke lavt, da er det stor sannsynlighet for at hunnen ikke vil bruke den.

Sist men ikke minst, så kan det faktisk være så enkelt som at de to fuglene ikke er spesiellt begeistret for hverandre..Det er ikke så enkelt at det er bare å ha en hunn og en hann. så voila`, så blir det unger! Dyr gjør også forskjell på "folk" akkurat som vi! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en engelsk undulat og en "vanlig" undulat parrer seg. Engelsk undulat er bare en utstillingsvariant av vanlig undulat. I redekassen(holk for undulat/dvergpapegøye, ikke finkerede) legger man ett par cm. med vanlig sagflis, sånn som brukes i bur til smådyr.

Hun har en trekasse med lokk og hull på, er det noe for undulater?

Det kan være mange årsaker til at de ikke parrer seg, f.eks. at ingen av dem er i avlskondisjon. Hva forer hun med, bare frø? Gi grønt, f.eks. vassarve, løvetann(unge blader) og salat. Hardkok egg og bland eggeplommen med knust kavring og litt vann. Skal bli en tykk grøt. Husk å bytte dette hver dag, da det surner fort!

Jeg tror hun bare gir dem frø så jeg kan si at hun kan lage den grøten der jeg :D

Plasseringen av buret og redekassen har også en del å si..Står buret plassert lavt? Fugler føler seg tryggere i høyden. Er det lite dagslys? Fugler skal plasseres lyst. Hvor på buret er redekassen plassert? Den skal stå plassert høyt på buret, ikke lavt, da er det stor sannsynlighet for at hunnen ikke vil bruke den.

Buret står lavt men sollys tror jeg at de får i hvetfall. Hun skal kanskje kjøpe et mindre bur som hun kan plassere i høyden, det er ikke for lite altså. Fugle kassen står gøyt oppe.

Sist men ikke minst, så kan det faktisk være så enkelt som at de to fuglene ikke er spesiellt begeistret for hverandre..Det er ikke så enkelt at det er bare å ha en hunn og en hann. så voila`, så blir det unger! Dyr gjør også forskjell på "folk" akkurat som vi! :icon_cry:

De kysser jo på hverandre og når den ene er ute av buret (den andre vil ikke ut) så skriker de på hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Hmmm.Hvordan skal man oppmuntre undulatene til egglegging og ruging?

Vel, jeg har noen tips:

Mine undulater brukte endel tid på å slå seg til ro sammen og finne ut at de trivdes før de begynnte på familien.

Det tok mere enn et år.

Kanskje disse to bare trenger mere tid sammen?

Redekassen de har høres helt ok ut dersom det er en passe avlang undulatkasse, med en liten fordypning i gulvet i hjørnet lengst fra åpningen.

Det går an å legge litt strø i kassen av den typen de selger til redekasser i dyreforretninger. Denne typen strø er finere enn den som brukes til å strø gnagerbur med. Den minner litt om sagmugg.

Undulater liker å legge eggene sine i en kasse med slikt strø.

Man skal være forsiktig med å åpne lokket og titte inn til fuglen når den er i kassen, fordi den kan komme til å føle seg utrygg i kassen sin dersom taket plutselig åpnes over den.

Men det må også være mulig for deg å åpne kassen og se ned i den uten å ta den ut av buret. Dette for at du kan holde oppsyn med hva som skjer i kassen. Se ned i kassen når hunnen er ute for å drikke for eksempel. Da kan du sjekke at allt står bra til.

Kassen må ha lett adkomst for fuglene. Det bør være en sittepinne foran inngangen så hunnfuglen kan se inn og bestemme seg for om hun liker redehulen.

Undulatene må ha god nok plass i buret. Det vil si at de ikke må sitte i et trangt lite bur, om man forventer at de skal ville starte familie.

Buret må også være plassert på et sted der fuglene føler seg trygge og trives. Fuglene trives best dersom de sitter i øyenhøyde med dem som bor i huset. De foretrekker faktisk best å sitte over hodene på oss og titte ned :P

Fuglene må ha det bra, med flygetid utenfor buret, bademuligheter og variert mat. De må ha tilgang til friskt vann og eggefôr.

Eggefôr kan man utmerket godt kjøpe ferdig i dyreforretnigen. Det er mye enklere å kjøpe ferdig enn å lage sitt eget.

Kjøper man eggefôret er man også sikker på at det er riktig sammensatt, og det er mere holdbart.

Fuglene må ha tilgang på kalkstein, skjellsand og få vitaminer i drikkevannet.

Det er en god ide å bytte ut eventuelle plastpinner i buret med trepinner.

De må føle seg trygge på menneskene som bor i huset.

Undulater som ikke koser seg der de bor kommer sannsynligvis ikke til å ville starte familie.

Dersom de derimot trives kan det være vanskelig å få hunnen til å stoppe å legge egg ;)

Pass på at hunnfuglen får nok kalk og næringsstoffer når hun har begynnt å legge egg, slik at hun ikke blir avkreftet eller mangler kalk til å gi eggene hardt nok skall.

Får hunnen kalkmangel kan skallet på eggene bli mykt og hunnen greier da ikke å legge egget. Dette er ikke bra, og kan bli livsfarlig for fuglen ;)

Ikke forvent at alle ungene skal overleve første gangen en hunn får unger. ;) Synd men sant. Det å være mor til mange små må læres av hunnen, og undulatunger klekkes i den rekkefølgen eggene ble lagt.

Derfor vil det alltid være større kyllinger som skriker høyere på mat enn den minste... ;) Så man må stålsette seg og følge med på hva som skjer. (Men men kan ikke hjelpe til med å mate ungene, det må hunnen gjøre selv.)

Hvis man vil at fuglene skal få unger spiller det en rolle hvor varmt man har det i det rommet der fuglene bor.

En temperatur som ligger under 20-22grader vil ikke oppmuntre fugler til egglegging og ruging.

Det har også noe å si hvilken tid på året det er. Undulatene har instinkt som tilsier at det ikke er ideellt å få unger på vinteren og høsten. Da venter de heller på våren slik at ungene de får kan bli store til sommeren igjen :P

Håper det ordner seg slik at disse to får unger.

Det er veldig artig å se på når ungene kommer ut av redet og skal lære seg å fly.

Dekk til vinduer i rommet med tynne gardiner før du slipper fuglene ut av buret, slik at uerfarne unger ikke flyr rett på ruten og brekker nakken :P

PS! Det er alltid lurt å vite hvem som skal ta over ungene når de blir store, før man gir et voksent undulatpar en rugekasse... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg har hatt undulater siden jeg var liten.

Har hatt undulater som fikk unger etter å bare ha vært sammen to-tre måneder.

Mens andre undulater jeg har hatt, ikke fikk unger i det hele tatt.

De to undulatene jeg har nå, har levd sammen i to år og har ikke vist noe interesse.

Så noen undulater kan det ta lang tid med, mens noen kort tid og noen får aldri unger.

Håper venninnen din sin undulater får.

Så lykke til.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...