Jump to content
Hundesonen.no

pomeranian eller chihuahua?


pomeranianfan

Recommended Posts

jeg har drevet og tittet rundt om kring på nettet etter informasjon om begge rasene. finner ikke noe sånn som hjelper meg til og velge hvem av rasene jeg vil ha.kan dere skrive litt fakta om hvordan din pom eller chihuahua er? og når jeg har bestemt meg har jeg tenkt til og dra på kurs fra canis. hvem av de kursene annbefales?

Link to comment
Share on other sites

Jeg eier to pommer selv og har ei god venninne som har tre chihuahua'er. Så har endel erfaring med begge rasene.

Pommene er en spisshund så de lager mye mer lyd enn det chiene gjör. En pom er 30 kg i hodet, og dette er noe man må tenke på når man skal treffe andre hunder osv.

Forskjellen på rasene er vel som jeg sa at jeg syns at det er mye mer lyd i pommen, gneldrer mer. Jeg syns at pommene er mer lärevillige enn chiene, men samtidig så nytter det ikke å läre en pomme noe hvis den ikke er i humör til det. De kan väre rimelig säre. og det er såklart mye mer pelsstell. Dette pga pommene har mye underull som MÅ taes vare på, ellers får de hudproblemer og pelsen tover seg.

Lykke til med rasevalget. Det er to herlige raser du står mellom

Link to comment
Share on other sites

Fant dette på en nettside:

Chihuahua:

Dette er verdens minste hunderase! Vekten skal ligge mellom 500g og

3 kg, rasestandarden angir ingen spesiell høyde. Chihuahuaen skal ha en kompakt kroppsbygning.

Kroppslengden skal være noe større enn manke-

høyden, slik at hunden får et rektangulært utseende.

Chihuahuaen er ikke så ømtålelig som man skulle tro ut i fra størrelsen, men man bør være oppmerksom på fontanellen (et mykt parti under hodebunnen på toppen av skallen) som i motsetning til hos spedbarn ofte ikke vokser sammen i løpet av valpetiden. Et hardt støt mot hodet kan derfor være svært farlig.

Chihauahuaen ble "oppdaget" i Mexico for ca 100 år siden. Man kjenner ikke sikkert til denne rasens historie. Noen tror rasen stammer fra meksikanske Toltechunder som eksisterte i det 8. århundre. Andre tror at forfedrene til Chihuahuaen er Aztecernes hellige hunder. En tredje mulighet er at disse hundene stammer fra Egypt. Dersom dette er tilfelle er rasen trolig bortimot tre tusen år gammel.

Chihuahuaen er våken og til tross for størrelsen er dette en svært modig hund. Den er ofte leken, og passer som regel bra i en familie med barn, dersom barna lærer å behandle den med respekt og forsiktighet. Rasen er også kjent for å kunne leve fredelig sammen med andre kjæledyr.

Svakheter hos rasen: Patellaluksasjon (kneproblem) og haledefekter har stor betydning for rasen. Bittfeil og tannmangel har også stor utbredelse, men dette regnes kun som en eksteriørfeil, og vil som regel ikke ha betydning for individet. Fødselsvansker er middels utbredt.

Pomeranian:

Pomeranian er en spisshund i miniatyr. Kroppsformen er kvadratisk. Den har et kileformet hode med bred, flat skalle, markert stopp og kort snuteparti. Små, stående ører. Pelsen består av underull og rikelig dekkpels, som sammen med de lange halehårene på den kveilende halen får hunden til å ligne en ball.

Hunden skal ha struttpels, ikke hengepels. Tidligere var svart en vanlig farge, nå domineres orange og rød. Maksimal mankehøyde er 22 cm. En hver mindre størrelse er akseptabel så lenge helhetsinntrykket og sunnheten beholdes.

En pomeranian er en svært liten hund, og det har særlig stor betydning i valpetida. Valpen veier fra 60-150 gram ved fødsel, og ved levering når valpen er 8 uker, veier den ca. 700-900 gram. Da sier det seg nesten selv at man må være svært forsiktig med den i valpetida. Valper må absolutt ikke mosjoneres, de skal selv få bestemme sitt tempo. Rolig lek, lekbetont innlæring og milføtrening er det valpen og unghunden trenger. Heller ikke unghunder bør ha for lange turer, mens voksne hunder derimot godt kan tåle en skikkelig tur i terrenget

Våre dagers dvergspisshunder begynner sin historie tidlig på 1800- tallet. På den tida fantes en lang rekke uensartete små spisshunder i Europa. De var ulike blant annet i farge. I Tyskland, Nederland og Belgia var svarte hunder de mest vanlige, I Frankrike hvite, og i Italia røde. De minste spisshundene fantes i tyske Pomern, nærmere bestemt i Samogita. Disse hundene ble i Sverige kjent som den pomerske spetsen, i England pomeranians, i Frankrike lulu og i Italia volpino.

På slutten av 1800-tallet ble det fart i avlen, og særlig la oppdrettere an på å få ned vekten på hundene. I 1888 ble den første utstillingen for spisshunder under 5 kg holdt i England. Den vanlige vekten for slike hunder var på den tiden 6-9 kg.

De største forandringene som har skjedd med rasen gjelder størrelsen og pelskvaliteten. På 90 år har vekten gått ned fra ca. 15 kg til ca 2 kg. Dessverre har ikke størrelsen på fostrene gått ned i samme takt. Pelsen skulle til å begynne med være silkeaktig, seinere blank, deretter gnistrende og endelig stri.

I 1907 holdt The Pomeranian Club sin første utstilling med 500 deltakende hunder, oppdelt i 40 klasser etter vekt, kjønn og farge.

De seinere tiåra har pomeranian vært mest populær i Japan, USA og Australia, i tillegg til England. I England svinger både popularitet og kvalitet en del på rasen, det kan et stykke på vei forklares med at mange gode avlshunder er blitt solgt til utlandet.

Vanlig levetid for en pomeranian er 10-15 år. Den er kjent for å være barnevennlig, og går som regel godt sammen med andre kjæledyr man måtte ha i huset. Den trives like godt i byen som på landet, og er kjent for å være relativt lett å trene. Vurderer man å anskaffe en slik hud bør man imidlertid være klar over at den krever relativt mye pelsstell.

Svakheter hos rasen: Også hos denne miniatyrhunrasen opptrer en del tilfeller av kneleddsfeil (patellaluksasjon). Det har vært noen tilfeller av hjertefeil. Allergi, uønsket pelsfarge og entropion er andre defekter som det forekommer en del tilfeller av. Fødselsvansker og testikkelmangel er vanlig i rasen. Forøvrig er hunden robust til tross for den beskjedne størrelsen.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

An læring, vil jeg si begge rasene er like lærevillige. Chien er rask den også, så :lol:

Forkjellen er:

Chi: voff voff

Pom: Voff Voff Voff Voff Voff!

Greit oppsummert :lol:

Men like herlige begge to!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det ER vanvittig slitsomt med valp. Fire år etter første hund var jeg fortsatt ikke klar for valp igjen, vi fikk det likevel, og nå blir det garantert omplassering om vi skal ha hund igjen. Du vil lære deg å se tegnene og tidene der hunden må gjøre fra seg. Pass på å gå ut ofte nok. Jeg pleier å gå ut minimum annenhver time med valp, kanskje oftere hvis de drikker mye rett etter å ha kommer inn osv. La ham undersøke i eget tempo ute, det er ikke viktig å gå tur i denne alderen. Lek og belønn med godbiter ute, all kontakt og interesse, for deg eller andre ting. Det er viktig å ikke gi hunden oppmerksomhet hele tiden også, så den greier å legge seg ned og slappe av. Han kan godt ligge sammen med deg på fanget, i sofaen, sengen eller hvor det nå er, men pass på at det ikke skjer noe hele tiden. Det blir bedre, og det blir verre. Han vil lære å gjøre fra seg ute, og trenger ikke å følges med hele tiden. Men med alderen kommer nye utfordringer, hormoner, bjeffing, passeringer, innlæring av hverdagslydighet, og alt de finner på. Det tar noen år før du har en formet voksen hund og kan lene deg tilbake. Og jeg kan garantere deg at du vil lære mye på veien. Anbefaler at dere kommer dere på valpekurs så snart som mulig, der kan du også stille spørsmål og få hjelp og støtte til det som er vanskeligst. Lykke til!
    • Hei alle hundefolk. Har fått i hus en liten Dvergpuddel gutt på 9 uker, vært her i 4 dager nå. Kjenner at dette er veldig utfordrende og noe jeg ikke vet om jeg får til/ er ett sånt liv jeg vil ha.    Har lest, snakket med andre hundeeiere og lest mere om valp og hund, og puddel ofc. Men har aldri fått ett inntrykk om at det var så slitsomt og så hardt og utfordrende som jeg syns det er. Han er ikke vandt med å være ute, gjemmer seg i huset når han vil bæsje og tisser på kladd. Helt greit, all hans våkentid er jeg med han, og jeg er blitt ufattelig glad i han. Er bare mitt ansvar, min hund og det er min tid som skal gå til dette. Får litt hjelp av mamma, at hun ser til han når jeg er feks på do, steller meg eller trenger å sove en times tid.  Men dette er gått sykt inn på meg, jeg vet ikke om jeg klarer og om jeg mestrer det. Å vet ikke om denne følelsen blir å gå bort, han er en valp, og jeg vet at man ikke skal forvente noe av han, han biter, sutrer og er rolig som alle andre valper. Men det er meg, ikke han- haha. Trenger bare noen hjelpende ord, eventuelt noen råd, eventuelt at noen sier rett ut «lever han tilbake, det blir være senere»  Åh, håper at noen forstå mvh. Førstegangshundeeier  
    • Planen var jo egentlig lage et nytt flokktilskudd selv nå rundt nyttår, men det ble jo ikke noe av mår vi plutselig mistet Fern. Det ble litt tomt uten en svenskjävel i hus, så si hei til Ild, Ferns tantebarn! Hun er nå 12 uker (bilder fra 9-10 uker) og lever opp til navnet sitt 🔥
    • Hentet Aiko i helga, og er blitt så glad i han. Er mange tanker og ting jeg tenker på nå. Førstegangs hundeeier og er veldig spent på denne valpetiden. Liten Dvergpuddel gutt på 9 uker💙
    • Vri opp en vaskefille eller tyggeknute i vann og legg den i fryseren. Kulden lindrer kløen i tennene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...