Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten vs. stor


Aussieglis

Recommended Posts

Hvordan er alderen fordelt hos dere? Er den minste eldst eller yngst? Her i huset vil den minste bli den eldste. Hun kommer best overens med større hunder, og er faktisk litt usikker på de små som oftest, men dette er nok fordi hun har hatt flest gode opplevelser med store hunder.

Nå blir jo neste hund en valp da, og allerede som 8 uker gammel valp så er den hunden større og tyngre enn hun jeg har nå. Ser for meg at de første månedene vil det være mye action på stuegulvet, og de må nok styres en hel del. Jeg vil ha en valpegrind på badet til bruk som "slapp av/time-out" plass og der vil den mest utstyrlige av de havne hvis de trenger hjelp til å slappe av.

Når jeg ser hun jeg har nå i lek med andre hunder så går det egentlig veldig forsiktig for seg. Hun holder ikke tilbake på stemmen sin og sier klart ifra når den største tar for hardt i, og hundene forstår signalene hennes og trekker seg tilbake. Og hun er på ingen måte "tilbakeholden" fordi om hun er lita. Når hun har fått blitt "varm i trøya" og så holder hun på på akkurat samme måte som den større hunden. Napper i pelsen, erter og løper og leker.. Hun henter leker og bein og byr til lek.

Jeg ser jo for meg at en valp på 8 uker vil lære ganske fort reglene til den eldste hunden i huset, om den er liten eller stor. Valpen veit jo uansett at hun er eldst. Valpen har vel fått sin del av bitehemningen hos brødrene og søstrene sine, og ser for meg at det som vil begynne når den da kommer hit vil være enda mer bitehemning men da fra Emma. For hun sier ikke ifra før det faktisk er vondt/ubehagelig, hun leker jo som alle andre hunder selv om hun er 3kg liksom.

Noen sier at det er veldig mye styr og stress med en liten og en stor. Hva er deres opplevelser? Har det bært mange knekte bein og veterinærbesøk pga størrelsesforskjellen? :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små, den minste (og nest eldste her, drøye fem år og vokst opp med en stor hund som er tre år eldre) er tre kg. Ipsa (den nest yngste i gjengen og to år yngre og av en litt sjenert type) har alltid hatt respekt for henne og den lille har aldri trengt å si fra, de har bare vært sånn.

Nyx (drøye ni mnd nå) var tre ganger så stor som Små og tøffere enn toget når hun kom i hus - det sier seg selv at noe fysisk her neppe hadde gått inn - Små har bare blitt ustyrtelig morsom når hun har 'gryntet' litt så her har vi gått inn og styrt og støttet - vel er hun liten, men hun er ikke noe leketøy. Alle tilløp til gnisninger og egling avsluttes med et kjapt 'Snill'. Valpen og trekilosen har ikke før ganske nylig vært helt alene sammen.

Summa sumarum, den minste er...minst og det må man ta høyde for og hensyn til - både når det gjelder at den skal tas på alvor osv men også i lek, store, tunge valpepoter er...store og tunge :P i forhold til en liten kropp. Så lenge man som eier kjenner hundene og har styring og oversikt bør det gå helt fint. Har aldri vært noe skader her (3 kg og 3x20kg+).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...