Gå til innhold
Hundesonen.no

Basse 08.03.1991-28.7.05

Basse

Av Basse,
i Hundeprat

Recommended Posts

Basse Community Regular

Basse

Skrevet
Skrevet

basse4oh.jpg

http://img332.imageshack.us/my.php?image=knurr9ik.jpg

Basse 08.03.1991-28.7.05

Jeg har visst det, men hvordan forberede seg? Hvordan vite hvordan man skal reagere?

Morfaren min har hatt hund tilsammen i 30 år, først var det Billy; en flott golden han som skle på isen og måtte avlives 14 år gammel.. Hunden Basse hentet han når Basse var 3 år.. En familie skulle få tvillinger, de hadde barn og en hund til, de var på jakt etteren hundeeirer til snille og gode Basse, og dette ble en perfekt match for morfaren min. Så skjedde det som må skje, hunden ble gammel, den hunden som jeg har kjent siden 4-5 års alderen døde 28.7.05.

Den dagen kom jeg fra Skien for å besøke mormoren og morfaren min, jeg skulle reise til trondheim dagen etter og vi skulle stoppe innom der for å besøke dem.. Jeg har lenge visst at det var denne sommeren som de skulle avlive Basse, men alikevel.. Jeg kom inn døren til mormor og morfar den 28, som normalt fikk jeg og mamma klem av dem begge og jeg kikket inn i stua for å se etter Basse, normalt sett hadde han kommet ut i gangen for å hilse på oss, men det kunne jo være han lå på gulvet og døste.. Da sa morfar "Nå har jeg ikke noen hund lenger". Akkurat det sa han, ordrett... Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre, jeg ville gråte, men ville det på en annen måte ikke.. Det var en ubeskrivelig følelse... Jeg ristet kjente jeg, når vi gikk inn i stuen måtte jeg alikevel kikke på gulvet , bare for å se liksom.. Men Basse var ikke der.. Morfaren min spurte og det ble til at vi pratet om løst og fas. Basse hadde kolapset i skogen dagen i forveien, men han hadde fått krefter til å gå etterhvert, den dagen vi kom hadde visst Basse kolapset igjen, og siden morfar ikke ville Basse noe vondt hadde han tatt ham med seg til vetten samme dag... Når Billy døde ringte mormor/morfar hjem til oss og fortalte det, da gråt meg og broren min ett badekar tilsammen, men nå, da jeg fikk vite det så ble jeg bare utrolig trist, når jeg skriver dette får jeg faktisk tårer i øynene... Reaksjonen jeg hadde ventet på, ble ikke som sist.. Jeg hadde ventet meg en telefon, og det å gråte ett badekar til, men slik ble det ikke, tårene kom først når jeg la meg den kvelden.. Jeg gråt stille, og ikke veldig lenge, men alikevel så var det godt å få det litt ut av "systemet", jeg tenkte egentlig mest på at vi hadde kjent hverandre så lenge, Basse og jeg, og også noen minner dukket opp, jeg fant også ut at det nok var bedre for ham å dø, slik at han ikke skulle lide, for det var ikke noen sitt ønske.. Jeg har mange flotte minner, og selv om det blir rart å komme til mormor og morfar og Basse ikke kommer mot meg, så vil jeg alltids minnes ham som den flotte og snille hunden han var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gåsa
      Stress i bil

      Av Gåsa · Skrevet

      Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Maskot
      Mission I'm possible

      Av Maskot · Skrevet

      Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Maskot
      Mission I'm possible

      Av Maskot · Skrevet

      Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Wilhelmina
      Stress i bil

      Av Wilhelmina · Skrevet

      Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Tallyho
      Stress i bil

      Av Tallyho · Skrevet

      Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...