Gå til innhold
Hundesonen.no

Basse 08.03.1991-28.7.05


Basse

Recommended Posts

basse4oh.jpg

http://img332.imageshack.us/my.php?image=knurr9ik.jpg

Basse 08.03.1991-28.7.05

Jeg har visst det, men hvordan forberede seg? Hvordan vite hvordan man skal reagere?

Morfaren min har hatt hund tilsammen i 30 år, først var det Billy; en flott golden han som skle på isen og måtte avlives 14 år gammel.. Hunden Basse hentet han når Basse var 3 år.. En familie skulle få tvillinger, de hadde barn og en hund til, de var på jakt etteren hundeeirer til snille og gode Basse, og dette ble en perfekt match for morfaren min. Så skjedde det som må skje, hunden ble gammel, den hunden som jeg har kjent siden 4-5 års alderen døde 28.7.05.

Den dagen kom jeg fra Skien for å besøke mormoren og morfaren min, jeg skulle reise til trondheim dagen etter og vi skulle stoppe innom der for å besøke dem.. Jeg har lenge visst at det var denne sommeren som de skulle avlive Basse, men alikevel.. Jeg kom inn døren til mormor og morfar den 28, som normalt fikk jeg og mamma klem av dem begge og jeg kikket inn i stua for å se etter Basse, normalt sett hadde han kommet ut i gangen for å hilse på oss, men det kunne jo være han lå på gulvet og døste.. Da sa morfar "Nå har jeg ikke noen hund lenger". Akkurat det sa han, ordrett... Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre, jeg ville gråte, men ville det på en annen måte ikke.. Det var en ubeskrivelig følelse... Jeg ristet kjente jeg, når vi gikk inn i stuen måtte jeg alikevel kikke på gulvet , bare for å se liksom.. Men Basse var ikke der.. Morfaren min spurte og det ble til at vi pratet om løst og fas. Basse hadde kolapset i skogen dagen i forveien, men han hadde fått krefter til å gå etterhvert, den dagen vi kom hadde visst Basse kolapset igjen, og siden morfar ikke ville Basse noe vondt hadde han tatt ham med seg til vetten samme dag... Når Billy døde ringte mormor/morfar hjem til oss og fortalte det, da gråt meg og broren min ett badekar tilsammen, men nå, da jeg fikk vite det så ble jeg bare utrolig trist, når jeg skriver dette får jeg faktisk tårer i øynene... Reaksjonen jeg hadde ventet på, ble ikke som sist.. Jeg hadde ventet meg en telefon, og det å gråte ett badekar til, men slik ble det ikke, tårene kom først når jeg la meg den kvelden.. Jeg gråt stille, og ikke veldig lenge, men alikevel så var det godt å få det litt ut av "systemet", jeg tenkte egentlig mest på at vi hadde kjent hverandre så lenge, Basse og jeg, og også noen minner dukket opp, jeg fant også ut at det nok var bedre for ham å dø, slik at han ikke skulle lide, for det var ikke noen sitt ønske.. Jeg har mange flotte minner, og selv om det blir rart å komme til mormor og morfar og Basse ikke kommer mot meg, så vil jeg alltids minnes ham som den flotte og snille hunden han var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...