Gå til innhold
Hundesonen.no

Nysgjerrig på akvarium


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

Samboer'n min har veldig lyst på akvarium. Helst et sånt "akvariebord". Jeg har egentlig aldri tenkt over det å ha akvarium før, men er nå litt nysgjerrig, da. Hvor mye "vedlikehold" trenger et akvarium? Antar at det kommer ann på størrelsen på det osv, men f.eks. på et på størrelse med et bord?

Hva er det en må tenke på hvis en skal skaffe seg fisk? Hvilke forberedelser må gjøres?

Og ikke minst: Er det verdt den tida og de pengene en legger ned i det, eller blir det bare til en dings i stua som du heller litt mat ned i nå og da?

Skrevet

Jeg har ikke akvarium da så kan ikke svare på det siste, men jeg har lest meg til mye info om det fordi jeg har lyst på men får ikke lov av mamma. Kan svare på det andre.

Hver dag må du sjekke til akvariet. Ser fiskene friske ut, er det noe død fisk i karret eller plante deler som flyter rundt? Døde fisk må du ta ut samme med plante deler. Vis fiskene ikke ser friske ut tar du en vannprøve. 1 gang i uken må du bytte ut 20-30 % av vannet. 1 gang i månden kan du slamsuge. (Usikker på det som står inni parantesen men tror du skal bytte ut 50 % av vannet da, du må ihvertfall fylle på det som du slamsuger). Du kan teste vannforhold hver 2 månde.

(Usikker på dette også men tror du ska skifte ut lys rør hvert halv år. Husk å skifte 1 av gangen ellers blir det for sterkt lys for fiskene. Altså bytt ut 1 lysrør i julen eks og 1 lysrør om sommern.).

Du må være nøye med å passe på at fiske typene passer sammen. Ikke stol på dem i butikken. Spør enten her eller på et annet forum (mye mer aktivitet der i forhold til her vis du trenger svar fort, sender addressen på pm).

Sett deg inn i biologien om vannforhold og slik (er det det det heter? Colliegirl :innocent: ).

IKKE ta fisk i før vannet og filteret har fått god gjøre seg i 3 - 4 uker. Filterbakterie kulturen er ikke blitt orntlig bygd opp før den tid og fiskene kan da bli utsatt for en nittritt bombe og de dør en pinefull død.

Begynn med noen hard føre fisk som Otto eller Ancistrus (algesugere).

Kommer ikke på mer som skal sies jeg...

Skrevet

Vedlikehold

Jo større jo enklere som regel. Vannkvaliteten holder seg jevnere og det skal mer til for å vippe det ut av balanse. Etter oppstart og innkjøring krever et akvarie som regel bare ukentlige vannbytter, luking av planter når det trengs, fóring av fisk og evt algeskraping av ruter. Personlig ville jeg ikke hatt bord, det ser artig ut men forestiller meg stadig vasking og pussing av ruter og bordflate (ikke kan man bruke vaskemiddel heller i fall det kommer i kontakt med vannet)

Hva en skal tenke på

Akvarie og filter (viktig!) som er godt innkjørt før man setter i fisk. Fisk som passer sammen både med tanke på krav til vannverdier og også adferd. At man har godt med gjemmesteder om man vil ha fisker som krever det.

Jeg synes det er verdt det - nå har jeg tre kar gående. Er noe å putle med, pent å se på og artig å forme underveis - samt se hvor godt man kan få fiskene til å trives (yngel osv).

Edit: OnlyBlondie - Otto's er ikke særlig hardføre

Skrevet

Hmmm, okay. Mye å tenke på og ordne i forkant ser jeg. Men høres jo litt festlig ut, da.. Må nok hjem og diskutere litt med samboer'n nå veit jeg... :innocent:

Men hvis en har sånt bord, vipsen, kan en heller ikke vaske på utsiden med såpe? Fisken er jo inna for glasset og såpa trekker vel ikke gjennom der? For kan tenke meg at det er interessant å kombinere akvariebord og sølete hund om vår/høst og at det krever endel runder med vaksekluten.... :rolleyes:

Skrevet

Jeg syntes jeg hørte noe om et "selvrensende" akvarie en gang. Kan noen bekrefte / avkrefte dette? Hørtes iallefall meget praktisk ut.

Skrevet
Men hvis en har sånt bord, vipsen, kan en heller ikke vaske på utsiden med såpe? Fisken er jo inna for glasset og såpa trekker vel ikke gjennom der?

Så lenge du er 110% sikker på at det ikke kommer i kontakt med vannet eller utstyr som skal i vannet går det bra, men såpe i vann kan bli katastrofe. Har bare sett ett sånt stuebordakvarie live og husker ikke hvordan løsningen med bordplate er (om det er hull osv).

Skrevet
Jeg syntes jeg hørte noe om et "selvrensende" akvarie en gang. Kan noen bekrefte / avkrefte dette? Hørtes iallefall meget praktisk ut.

Da må jeg nok skuffe deg. :Laugh: Uansett hvor god filtrering du har i et kar er det alltids planterester, matrester og fiskebæsj som vil legge seg på og i grusen og det må du selv fjerne. Alt for stor sirkulasjon kan også bli galt, en del fisk krever faktisk lite sirkulasjon i vannet for å trives.

Ved slamsuging tapper man ikke mer vann ved et ukentlig vannbytte, du bare stikker suger'n ned i grusen istedenfor å holde slangen over. Og skylling av filteret i akvarievann gjøres en gang i mnd. (litt sjeldnere på veldig store kar.

Ellers er det viktig, i tillegg til det Vipsen nevner, å ikke sette inn fisker som krever mye større akvarie enn du faktisk har.

Jeg har sett slike bord du nevner og et problem/utfordring der er å unngå såpesøl og annet klin å komme i kontakt med vannet da bordplaten er står på påler over selve karet slik at det blir en rimelig stor gløppe der. En annen ut fordring blir da å finne fisker som ikke hopper! :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...