Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi har vært på saurenhetskurs, og det var ikke greit, men nå er han saurein...


Lemen

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Leser med interesse denne diskusjonen...

Her er det fire fuglehunder i hus - alle med sauerenhetsbevis. Av disse har tre fått ETT lite støt ved interesse for sau. Den siste er livredd disse dyra og har aldri fått noe... Felles for alle er at de ikke før kommer inn i sauehagen - før de vil ut igjen! På fjellet i møte med sau ser en hvordan de unngår sauen ved å endre kurs..

Her retestes det hvert annet år, men det har aldri vært nødvendig med mer strøm!

MEN, vi har også hatt en som hadde et så sterkt jaktinstinkt at han måtte i veien fire ganger første året, og enda viste han interesse ved retesting to år senere. Dette er de tøffe individene som virkelig TRENGER denne behandlingen.... Ser jo reaksjonen fra mange her inne på de 11 sauene som ble revet ihjel av hund.... Han var, til opplysning, den "mykeste" hunden vi har hatt i alle andre situasjoner og ellers i hverdagen. en "ulv i fåreklær"!!!!

Så dette anser faktisk jeg som en nødvendighet, og dyktige folk finnes innen dette også! Har hørt om ukyndige folk hvor hundene er blitt ødelagt, så det er nok lurt å høre litt rundt omkring og ta i mot anbefalinger. Ikke gå til den første og beste!

Og jaktlyst / jagelyst, Shilamon.... Begge er like ille for oss med fuglehunder!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Til min enorme lettelse er Sophus erklært sauerein (jada, jeg vet det bare er et stykke papir, men likevel..). :icon_cry:

Vi har vært på 14 dagers oppfølgning for å se om støtene "satt", (det var forrige uke faktisk, men det har vært for fint vær til å sitte inn på dataen).

Sophus ble villig med inn i innhegningen, helt til han så sauene, da stoppet han helt opp, og begynte å hyle fordi min bror (som var med han inn) gikk fra han og bort til sauene for å få de til å løpe. Sauene løp og Sophus hylte, med halen ned og var ganske forskremt. Men så så han meg opp ved porten til innhegningen, og løp opp til meg, hoppet på porten og ville ut. Han ville ikke jage de vemmelige sauene.

Ganske motsatt av første gang med andre ord, da hoppet han på porten og hylte fordi han ville inn i innhegningen og ta sauene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjorde jeg også.... <_< Fortsatt ikke å anbefale. Det er mulig at det var noe slitasje på lina fra før, men den sjansen tar jeg ikke igjen.

Anbefaler heller ikke flexiline! Luftet eldste salukitispa for endel år siden i et stort og kraftig flexibånd bare rundt huset. En katt løp rett foran oss og jeg stod igjen med halve båndet i hånden. Hvor ble det av bikkja? <_<

Bestefaren min drev stor gård når han var ung. Han hadde ett stk sauevond rottweiler og ett stk sint bukk. Disse to bandt han sammen, og hver gang hunden nærmet seg bukken fikk den juling. Bestefar lot de stå sånn en stund, og etterpå slapp han hunden løs på gården. Den nærmet seg aldri en sau i hele sitt liv!

Jeg synes denne metoden er altfor brutal og man har null kontroll på hvor skadet en av de kan bli, men det var normalt å gjøre på den tiden og heldigvis for hunden (og sauen) så gjorde de hverandre ingenting før hunden prøvde seg. Ja den var effektiv, men hunden kunne faktisk ha blitt drept!

Pepper skal nok strømmes fordi vi er mye på hytta med sau overalt. Onkelen hans ble det i fjor sommer. Han trengte bare et svakt lite strøm og etterpå var han livredd sau, så myke hannhunder ligger til familien :icon_cry: Får bare håper Pepper reagerer på samme måte, det har man jo ingen garanti for..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann :icon_redface:

Har ikke erfaring med sauedressur på Theodor ennå, men var på xrådyrdressur med han (tror det var i april en gang) og det går jo ut på det samme, bortsett fra at sauen er byttet ut med et rådyr. Grunnen til at jeg gjorde dette var ikke av "ren nysgjerrighet", men i et håp om at vesle gutten min (leses råtassen) kanskje skulle miste interessen for rådyr slik at han kan få gå løs igjen (når det ikke er båndtvang så klart)

Han reagerte på samme måte som sophus, og fikk strøm til sammen 4 ganger. Råtassen gav full los så fort han så rådyret og satte avgårde. Fikk strøm 4 ganger - og først da viste han tegn på at det fungerte - han la seg med ryggen til rådyret med nesa i bakken (tydeligere tegn enn det kan man vel ikke få ). Han som utførte dete har drevet med rådyrdressur i mange tiår, og sa at noen hunder går det rett og slett ikke ann å få saue og rådyr reine, og da er det kun en ting å gjøre, å holde de i bånd.

Håpet jo at dettte hadde fungert - for det er lite gøy å ha en hund som blir helt ukontaktbar så fort han lukter eller ser vilt. De første gangene vi møtte rådyr la han seg ned, og jeg trodde faktisk at dette hadde funket - men den gang ei. Det tok ikke lang tid før villdyret våknet hos Theodor igjen, og vi var tilbake der vi startet. Så nå går han alltid i bånd eller langline, og ser han rådyr og reagerer nå så "tar jeg han", og dette fungerer til en viss grad. Avleder litt med ball og go`bit også, men det er veeeldig sjeldent at dette fungerer da han er mer interesert i rådyret.

Hadde tenkt til å ta han på sauedressur i august, da det kryr av sauer i området der vi bor (naboen er sauebonde). Men nå er jeg sterkt i tvil, da rådyrdressur ikke hadde effekt., Så han nå begynt å gå masse tur i området der det er sau. Satt utenfor en innheining med sau i 4timer, og han roet seg overraskende fort. Theodor fikk beskjed om å legge seg og bli, og der lå han, stille som en mus. En del av lammene ble selvsagt veeeldig nysgjerrige og kom faktisk helt opp til gjerdet, og Theodor ble liggende (måtte minne han på bli kommandoen et par ganger da ) Vi gikk ikke før bikkja viste tydelige tegn på å kjede seg og la seg til å sove...Når vi passerer sau nå så er han forholdsvis rolig, han titter mye på sauen, men går pent forbi. Innimellom må jeg korrigere med et lite nykk i halsbåndet hvis han forsøker å trekke mot sauen, men ellers så går det fint.

... Får tenke på hva jeg gjør frem til august, men tviler på at strømming på sau vil ha noe effekt p¨å denne karen, ser ut som denne metoden med å gjøre sau til noe "hverdagslig og litt kjedelig" fungerer bedre. Støm fungerer ikke for alle - desverre. Men da må man løse problemet på en annen måte. Men Theodor kommer ALDRI til å gå løs i område med sau - den sjansen tar jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...