Gå til innhold
Hundesonen.no

Passer jeg som hundeeier?


caila

Recommended Posts

Er 17 år, og bor for meg selv med min kjæreste som jeg har vært ilag med i litt over 2 år. Har egen stor leilighet og området jeg bor på har veldig mange brae tur muligheter:)

Kan begynne først med erfaringen jeg har da: Da jeg var mindre hadde vi en omplaserings papilon hanne, han døde desverre av allderdom:( . Min tante M har også bestandig hatt hund så jeg har lekt mye ilag med dem da jeg var mindre. Min tante B driver på med Dach, bruker de til jakt og kosehunder. Sviger mor har 3 hunder en Groendael og 2 Chines Crested. De hundene holder jeg mye på med og er veldig vant til de. Min sviger tante I har 3 Tervurener og min sviger tante L har to howawarter og en alaska malamut. Alle er medlem av hundeklubb og aktive der.

Min drøm er da Mops:) Har tenkt å bruke den til utstilling, lydighet og kose hund:)

Jeg synest selv at jeg har erfaring med hund, men klarer jeg å overbevise en hundeoppdretter?

Er så glad i hunder, sitter å leser om de hver dag om utstilling, hvordan de forskjellige rasene oppfører seg osv.

Hva tror dere? :ahappy::innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Høres jo helt kurrant ut - det høres jo ut som om du har ett hunde-elskende nettverk rundt deg sånn at du kan få avlastning når behovet for å være tenåring innimellom melder seg.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det høres ut som en hund ville fått det fint hos deg jeg. Jeg var nettopp blitt 17 når jeg gikk igang med mitt første egne hundekjøp... Ble blandingshund på meg da. Vi skulle bare å "se" på valpene, og fikk med ei lita jente hjem.. :ahappy: Og nå er jeg kommet langt forbi "the point of no return" - hundegalskapen sitter limt fast og værre skal det nok bli. Nr. 2 kommer i hus i høst hvis alt går som jeg helst vil at det skal gå. :D Hundetrening og hund er det jeg bruker all energien og tankene mine på, egentlig. :innocent: Så det kan jo være en liten advarsel, kanskje! ;p Snu nå før det er for sent!! Eller la deg rive med og bli en av oss, haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lett litt etter hund:)

Min sviger mor sendte en melding på en Chi opdretter om hun kanskje skulle plasere en valp ut på for.

Hun var ikke sikker enda men skulle gi beskjed om hun ville:)

Så nå går jeg i spenning om at det kanskje blir en Chi valp:-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi om du har et bra hundenettverk rundt deg så er ikke det det hele. Det hjelper ikke om resten av tanter og onkler i familien har hunder når det er du som i hovedsak skal ha hund og ta deg av den. Du går vell antakeligvis på skole eller jobber? Samme med din samboer regner jeg med.. Det krever en del og de fleste oppdrettere legger mye vekt på hvor mye valpen skal være aleine hjemme i løpet av en dagene den første tida.

Jeg fikk min første hund da jeg var 10, sammen med mine foreldre. Men i hovedsak var det min. Gikk på 2 dressurkurs og tok hundeknappen, var kjempe stolt. Men det krevde en hel del de første årene.

Men uansett.. LYKKE TIL.. puppeh.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er svert at jeg har et hundenettverk rund meg. Siden denne hunden skal bli min første egen hund, og jeg kommer sikkert garantert til å møte på litt problem underveis, og DA er det bra med folk rund deg som kan det. er det jeg mener!:ahappy:

Og somregel alle som har hund har også jobb. fra 8 til 4 hver dag.

Hvordan ellers skal man knne betale for hunden sin?(mat,kurs og alt slikt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er svert at jeg har et hundenettverk rund meg. Siden denne hunden skal bli min første egen hund, og jeg kommer sikkert garantert til å møte på litt problem underveis, og DA er det bra med folk rund deg som kan det. er det jeg mener!:ahappy:

Og somregel alle som har hund har også jobb. fra 8 til 4 hver dag.

Hvordan ellers skal man knne betale for hunden sin?(mat,kurs og alt slikt)

Bare et spørsmål: hvem skal passe valpen når du er på jobb? Tar en stund før en hund kan være alene hjemme så lenge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...