Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp ved valg av rase


mushi

Recommended Posts

Skrevet

Har funnet ut at aussie, den jeg hadde bestemt meg for, er for krevende for meg, selv hvor mye jeg har prøvd å nekte for det. Jeg leter etter en mellomstor til stor hund, som ikke er strihåret (eller med bart), jeg kan gå tur med, trene endel lydighet og kanskje noe spor på hobbybasis. Det må være en hund med bra psyke siden den kommer til å være med meg overalt (inkl biltreff). Den skal ikke være nærvøs eller spesiellt vimsete siden jeg sliter med mye sosial angst og er redd for at det skal smitte over på hunden. Hunden skal hjelpe meg og komme meg mer ut, og aktivisere meg. Det er viktig at den krever noe av meg hver dag. Av erfaring tidligere har jeg hatt en toller som familiehund.

Noen som har forslag? Fint om dere kommer med beskrivelse av gemytt og erfaringer etc, ikke bare nevner en rase :innocent: Takk for hjelpen.

Guest Belgerpia
Skrevet
Har funnet ut at aussie, den jeg hadde bestemt meg for, er for krevende for meg, selv hvor mye jeg har prøvd å nekte for det. Jeg leter etter en mellomstor til stor hund, som ikke er strihåret (eller med bart), jeg kan gå tur med, trene endel lydighet og kanskje noe spor på hobbybasis. Det må være en hund med bra psyke siden den kommer til å være med meg overalt (inkl biltreff). Den skal ikke være nærvøs eller spesiellt vimsete siden jeg sliter med mye sosial angst og er redd for at det skal smitte over på hunden. Hunden skal hjelpe meg og komme meg mer ut, og aktivisere meg. Det er viktig at den krever noe av meg hver dag. Av erfaring tidligere har jeg hatt en toller som familiehund.

Noen som har forslag? Fint om dere kommer med beskrivelse av gemytt og erfaringer etc, ikke bare nevner en rase :innocent: Takk for hjelpen.

Flatcoat retriever

Golden retrievere

Labrador

eventuelt Toller.......

Skrevet
Flatcoat retriever

Golden retrievere

Labrador

eventuelt Toller.......

Fint om du kunne komme med erfaringer :innocent: Er lite imponert over retrivere egentlig, vil gjerne prøve noe annet.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg er da forutintatt. Jeg har selv en Flatcouted retriever. Den er som poteten kan brukes til alt sies det. Den er veldig sosial, lærer fort både både det den skal og det den ikke skal. Det er en hund som har det best når den har noen aktiviteter. San som lydighet, spor, agillity, apport osv. Blir i grunnen seint moden. Ekstremt glad i å bade. Dem jeg har hatt har taklet mye folk. Har selv en flat som gjode at jeg kom meg mellom noe av det du sliter med.

Skrevet

Jeg vet ikke så mye om rasene selv, men det er de jeg vurderer om(når) jeg skal ha meg ny hund engang. Tilfredstiller hvertfall kravene dine. Toller og Kooiker

Skrevet

Springer Spaniel kanskje? Min erfaring er at de er trygge, passe selvstendige/passe førerorienterte, koselige små saker. De kan gjerne gå tur og jobbe i timesvis, men de MÅ ikke gjøre det hver dag. Eventuelt Dansk/Svensk Gårdshund, men de blir kanskje litt for små for deg? Jeg ville kanskje styrt unna tolleren, eller iallefall vært veldig nøye med oppdretter- det er mange dårlige individ.. En annen rase som jeg tror kunne passet veldig godt til deg er den korthårede collien. Den har ikke vært utsatt for samme populæritet som den langhårede, er en frisk og trygg rase, passe sporty og veldig lekker. Lykke til med valget=)

Skrevet

Hei!

Jeg vill forslå Collie jeg. Lettlærte hunder som elsker å være ute i naturen. Etter hva jeg har hørt så har Colliene også bra psyke og tåler en god del. :innocent:

Skrevet

Nå blir jo kanskje ikke jeg helt objektiv, men er enig med Aya om at engelsk springer spaniel kan være et god valg for deg. Jeg har jo en selv, så burde ha fått meg litt erfaring med rasen :D

Springeren er aktiv, livlig og kan brukes til mer eller mindre alt. Du sier at du har lyst til å drive med lydighet og kanskje noe spor, og dette er i hvert fall noe springeren passer perfekt til. Jeg driver med lydighet med min, og vi skal begynne med spor om ikke altfor lenge. I tillegg må det jo nevnes at springeren mer eller mindre er rase nr 1 å bruke til spor, mange gode resultater og championer å finne innen rasen.

De har, i hvert fall de jeg kjenner, relativt sterk psyke, er tøffe og robuste. De krever en del aktivisering, men tåler et par rolige dager hvis man rett og slett ikke har tid. I tillegg er de utrolig sosiale og glade, elsker mennesker og andre hunder (stort sett, finnes selvfølgelig unntak her og).

Eneste negative jeg kan komme på i farten er at de krever en del pelsstell, men jeg pleier å få en spanielklipper til å ta seg av min når det trengs. Hvor mye pelsarbeid som kreves varierer jo utifra pelsmengde, men min har mye pels, så det er lettest for både meg og han å få litt proff hjelp. I tillegg kan de være litt frustrerende i unghundperioden (min var i hvert fall det, men det er jo individavhengig), så de krever en litt fast hånd under oppveksten. Men når de endelig vokser til er de fantastiske hunder, jeg elsker min :innocent:

Nå har jeg i hvert fall skrevet litt, så kan du jo spørre hvis du lurer på noe mer :ahappy:

Skrevet
Jeg er da forutintatt. Jeg har selv en Flatcouted retriever. Den er som poteten kan brukes til alt sies det. Den er veldig sosial, lærer fort både både det den skal og det den ikke skal. Det er en hund som har det best når den har noen aktiviteter. San som lydighet, spor, agillity, apport osv. Blir i grunnen seint moden. Ekstremt glad i å bade. Dem jeg har hatt har taklet mye folk. Har selv en flat som gjode at jeg kom meg mellom noe av det du sliter med.

De er utrolig sosiale, og kan jo skrive under på alt annet over! Herlig hund - når den får jobbe og sosialiseres !

Skrevet

Hei!

Jeg tenkte på labrador eller kooiker med en gang jeg leste innlegget ditt. Ville kanskje ikke gått for toller, det er mye ymse der når det gjelder nerver. Det virker kanskje litt rart at jeg sier det når jeg har en toller selv, men jeg har vært ekstremt pirkete når det gjelder oppdretter og når jeg skulle velge valpen i kullet. Jeg har vært veldig heldig med gemyttet på Josie, men hun sliter med fôrallergi. Kooikeren er en stødig rase, litt lik tolleren i atferd, men mitt inntrykk er at den er noe stødigere.

Som med alle raser er det veldig avhengig av hvilken valp du velger og hvilken oppdretter du velger.. Kooikeren trenger mye mosjon og mental stimulering akkurat som tolleren, som du kjenner fra før. De er veldig glade i å gå tur og er lojale overfor sin eier (såfremt eiere behandler hunden som man bør :ahappy:). Den kan være noe reservert overfor fremmede, noe jeg synes kan være en fordel særlig hvis man sliter litt med nerver o.l., for da slipper du stresset med at hunden absolutt skal hilse på alt og alle :D Send meg gjerne en PM hvis du vil ha mer info om tolleren eller kooikeren :innocent:

Mvh,

Miriam og Josie

Skrevet

Jeg tenkte, som Tuppetroll, Portugisisk vannhund. For å gjøre innlegget kort; Min mor jobber med vanskeligstilte barn og barn med f.eks. ADHD. Chessea (min portugisiske vannhund) fungerer utmerket som "terapihund" med disse barna. Hun finner seg i det meste, for å si det sånn. Samtidig er rasen svært lærevillig og positiv, så sant du trener den positivt. Det er en rase som ikke takler straff noe særlig. De kan da bli enten veldig strie eller veldig spake. Og samtidig er de ofte veldig knyttet til sin familie. De KAN være vimsete, men ikke på retrivermåten. Sånn sett er de som de fleste hunder i unghundalder.

Jeg har forøvrig til gode å se en aggressiv portis, og jeg har sett en god del nå. Vi pleier å ha egne vannhundtreff i Osloområdet. Der slipper vi tisper og hanner sammen. Har aldri opplevd bråk annet enn de gangene andre hannhunder som tilfeldigvis kommer forbi har startet bråket!

Jeg synes det høres ut som at portisen kunne passet deg. Det står mer om rasen på min hjemmeside http://www.portisen.com

Skrevet

Jeg tenker på følgende raser etter å ha lest ditt innlegg:

Portugisisk vannhund og Kooiker (som er nevnt tidligere)

Boxer- En robust og meget glad hund som trenger mye aktivisering.

Dalmantiner- Fin og glad familiehund. Trenger også mye aktivisering.

Corgi- (Cardigan eller pembroke) er noe mindre enn dine preferanser, men har et totalt hengivende og HERLIG vesen. Virkelig en robust og god liten vovv.

Buhund -en trivelig og god famillie hund, som regel trofast og blid mot alle. Trenger også endel aktivisering, og har en tendens til å bli "bjeffete"

Et "outsider" kan kanskje være Thai Ridgeback? Den er nok vesentlig mer"ur", og krevende i gemyttet enn de andre, men jeg har truffet et par herlige individer av dette slaget. Litt om Ridgen:

En TRD er en myk, kjælen, men ukuelig og selvstendig selskapshund. Den anses av mange som en utpreget enmannshund, men den er lojal og elskelig mot alle den kjenner.

Til tross for at en TRD kan gi inntrykk av å være rolig skal man ikke underslå dens våkne jakt- og vakthundsmentalitet som tross alt finnes der. Det er ikke noe som unngår en TRD - regn med at den registrerer alt av interesse, ofte lenge før du selv er klar over at noe har hendt. Denne årvåkenheten gjør at den reagerer hurtig om noe hender, men dens stabile nerver gjør at den avbryter og roer seg ned like kjapt om ikke hendelsen var av noe større interesse. Dette temperamentet gjør at rasen ikke passer for en familie som er uvant med hunder. Tidligere erfaringer med hunders adferd er bra å ha som grunnlag fordi en TRD gir mye nytt som en ikke opplever hos andre raser.

En rasetypisk TRD er selvsikker, og normalt hverken ilsken eller agressiv i sin legning. Med letthet aksepterer den både folk og dyr av ulike slag. Blir en TRD provosert kan dens opprinnelige og grunnleggende vakt- og jakthundmentaliteter komme frem. Kjenner en TRD seg urettmessig behandlet gir den seg kun meget uvillig og da etter stor motstand.

En TRD bjeffer sjelden og dersom det finnes noe den ønsker å gjøre sine omgivelser oppmerksom på bruker den oftest å komme med svake »boff» istedet. En annen personlig egenskap er at mange individer «prater» med forskjellige lyder, deriblant ofte murrende lyder. I slike situasjoner kan folk med lite hundeerfaring mistolke denne adferden

Bilder og mer info

Skrevet

Må bare få skyte inn til deg Yodel:

Jeg er ikke enig i at Spansk vannhund høres ut som en passende hunderase. Jeg begynner å få noe erfaring med den rasen også, og har tydelig lagt merke til mye større utbredelse av adferdsproblemer hos den rasen enn hos den Portugisiske. Den Spanske vannhunden skal være noe mer reservert enn den Portugisiske, noe som også er min erfaring.

Tenkte bare å nevne det. Har møtt stabile individer også, men overraskende mange med "dårlig gemytt". Så om man velger "Perro" må man passe på hvem man kjøper valp fra. (det gjelder forøvrig alle raser)

Jeg liker Perroen godt, det er tross alt en vannhund, men holder en knapp på Portisen. Det krever kanskje mer innsats av valpekjøperen å finne en stabil Spansk vannhund.

Skrevet
Må bare få skyte inn til deg Yodel:

Jeg er ikke enig i at Spansk vannhund høres ut som en passende hunderase. Jeg begynner å få noe erfaring med den rasen også, og har tydelig lagt merke til mye større utbredelse av adferdsproblemer hos den rasen enn hos den Portugisiske. Den Spanske vannhunden skal være noe mer reservert enn den Portugisiske, noe som også er min erfaring.

Tenkte bare å nevne det. Har møtt stabile individer også, men overraskende mange med "dårlig gemytt". Så om man velger "Perro" må man passe på hvem man kjøper valp fra. (det gjelder forøvrig alle raser)

Jeg liker Perroen godt, det er tross alt en vannhund, men holder en knapp på Portisen. Det krever kanskje mer innsats av valpekjøperen å finne en stabil Spansk vannhund.

:innocent: Mente portugisisk... (Skrev som du ser "som nevnt tidligere")

Har nå redigert det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...