Gå til innhold
Hundesonen.no

Bare administratorer får svare?


Recommended Posts

Jeg fant det! JEG FANT DET!!

Katarina, skal jeg bare legge det her så kan du kopiere det og lage nye tråder og så sletter vi bare den tråden her til slutt? Gjør det jeg..

Jeg har visst det, men hvordan forberede seg? Hvordan vite hvordan man skal reagere?  

Morfaren min har hatt hund tilsammen i 30 år, først var det Billy; en flott golden han som skle på isen og måtte avlives 14 år gammel.. Hunden Basse hentet han når Basse var 3 år.. En familie skulle få tvillinger, de hadde barn og en hund til, de var på jakt etteren hundeeirer til snille og gode Basse, og dette ble en perfekt match for morfaren min. Så skjedde det som må skje, hunden ble gammel, den hunden som jeg har kjent siden 4-5 års alderen døde 28.7.05.  

Den dagen kom jeg fra Skien for å besøke mormoren og morfaren min, jeg skulle reise til trondheim dagen etter og vi skulle stoppe innom der for å besøke dem.. Jeg har lenge visst at det var denne sommeren som de skulle avlive Basse, men alikevel.. Jeg kom inn døren til mormor og morfar den 28, som normalt fikk jeg og mamma klem av dem begge og jeg kikket inn i stua for å se etter Basse, normalt sett hadde han kommet ut i gangen for å hilse på oss, men det kunne jo være han lå på gulvet og døste.. Da sa morfar "Nå har jeg ikke noen hund lenger". Akkurat det sa han, ordrett... Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre, jeg ville gråte, men ville det på en annen måte ikke.. Det var en ubeskrivelig følelse... Jeg ristet kjente jeg, når vi gikk inn i stuen måtte jeg alikevel kikke på gulvet , bare for å se liksom.. Men Basse var ikke der.. Morfaren min spurte og det ble til at vi pratet om løst og fas. Basse hadde kolapset i skogen dagen i forveien, men han hadde fått krefter til å gå etterhvert, den dagen vi kom hadde visst Basse kolapset igjen, og siden morfar ikke ville Basse noe vondt hadde han tatt ham med seg til vetten samme dag... Når Billy døde ringte mormor/morfar hjem til oss og fortalte det, da gråt meg og broren min ett badekar tilsammen, men nå, da jeg fikk vite det så ble jeg bare utrolig trist, når jeg skriver dette får jeg faktisk tårer i øynene... Reaksjonen jeg hadde ventet på, ble ikke som sist.. Jeg hadde ventet meg en telefon, og det å gråte ett badekar til, men slik ble det ikke, tårene kom først når jeg la meg den kvelden.. Jeg gråt stille, og ikke veldig lenge, men alikevel så var det godt å få det litt ut av "systemet", jeg tenkte egentlig mest på at vi hadde kjent hverandre så lenge, Basse og jeg, og også noen minner dukket opp, jeg fant også ut at det nok var bedre for ham å dø, slik at han ikke skulle lide, for det var ikke noen sitt ønske.. Jeg har mange flotte minner, og selv om det blir rart å komme til mormor og morfar og Basse ikke kommer mot meg, så vil jeg alltids minnes ham som den flotte og snille hunden han var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TUSEN TAKK for ALL hjelpen å nå fikk jeg innlegget igjen også!! KJEMPEBRA jobba! Skal lage to topicer jeg da, ett på in memoriall og ett på alt mulig om det er ok? Satt å funderte skikkelig på hvordan jeg skulle skrive det om igjen her, syns det ble litt vanskelig.. Men nå ordna det seg! Se det ekke værst :wink: =D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...