Gå til innhold
Hundesonen.no

Bare administratorer får svare?


Recommended Posts

Jeg fant det! JEG FANT DET!!

Katarina, skal jeg bare legge det her så kan du kopiere det og lage nye tråder og så sletter vi bare den tråden her til slutt? Gjør det jeg..

Jeg har visst det, men hvordan forberede seg? Hvordan vite hvordan man skal reagere?  

Morfaren min har hatt hund tilsammen i 30 år, først var det Billy; en flott golden han som skle på isen og måtte avlives 14 år gammel.. Hunden Basse hentet han når Basse var 3 år.. En familie skulle få tvillinger, de hadde barn og en hund til, de var på jakt etteren hundeeirer til snille og gode Basse, og dette ble en perfekt match for morfaren min. Så skjedde det som må skje, hunden ble gammel, den hunden som jeg har kjent siden 4-5 års alderen døde 28.7.05.  

Den dagen kom jeg fra Skien for å besøke mormoren og morfaren min, jeg skulle reise til trondheim dagen etter og vi skulle stoppe innom der for å besøke dem.. Jeg har lenge visst at det var denne sommeren som de skulle avlive Basse, men alikevel.. Jeg kom inn døren til mormor og morfar den 28, som normalt fikk jeg og mamma klem av dem begge og jeg kikket inn i stua for å se etter Basse, normalt sett hadde han kommet ut i gangen for å hilse på oss, men det kunne jo være han lå på gulvet og døste.. Da sa morfar "Nå har jeg ikke noen hund lenger". Akkurat det sa han, ordrett... Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre, jeg ville gråte, men ville det på en annen måte ikke.. Det var en ubeskrivelig følelse... Jeg ristet kjente jeg, når vi gikk inn i stuen måtte jeg alikevel kikke på gulvet , bare for å se liksom.. Men Basse var ikke der.. Morfaren min spurte og det ble til at vi pratet om løst og fas. Basse hadde kolapset i skogen dagen i forveien, men han hadde fått krefter til å gå etterhvert, den dagen vi kom hadde visst Basse kolapset igjen, og siden morfar ikke ville Basse noe vondt hadde han tatt ham med seg til vetten samme dag... Når Billy døde ringte mormor/morfar hjem til oss og fortalte det, da gråt meg og broren min ett badekar tilsammen, men nå, da jeg fikk vite det så ble jeg bare utrolig trist, når jeg skriver dette får jeg faktisk tårer i øynene... Reaksjonen jeg hadde ventet på, ble ikke som sist.. Jeg hadde ventet meg en telefon, og det å gråte ett badekar til, men slik ble det ikke, tårene kom først når jeg la meg den kvelden.. Jeg gråt stille, og ikke veldig lenge, men alikevel så var det godt å få det litt ut av "systemet", jeg tenkte egentlig mest på at vi hadde kjent hverandre så lenge, Basse og jeg, og også noen minner dukket opp, jeg fant også ut at det nok var bedre for ham å dø, slik at han ikke skulle lide, for det var ikke noen sitt ønske.. Jeg har mange flotte minner, og selv om det blir rart å komme til mormor og morfar og Basse ikke kommer mot meg, så vil jeg alltids minnes ham som den flotte og snille hunden han var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TUSEN TAKK for ALL hjelpen å nå fikk jeg innlegget igjen også!! KJEMPEBRA jobba! Skal lage to topicer jeg da, ett på in memoriall og ett på alt mulig om det er ok? Satt å funderte skikkelig på hvordan jeg skulle skrive det om igjen her, syns det ble litt vanskelig.. Men nå ordna det seg! Se det ekke værst :wink: =D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...