Jump to content
Hundesonen.no

Maine Coon


Silje&CCguttene

Recommended Posts

Kan dere hjelpe meg litt folkens? :)

Jeg har vokst opp med katter, og har to steriliserte frøkner nå (utepuser, de er bare inne å spiser) jeg har aldri hatt rasekatt, aldri lest meg frem til hvilken type katt som passer for meg, det har bare vært å hente med seg en eventyrblanding hjem :D

men min drøm har alltid vært den stoooore gode hannpusen :D

har tittet litt på nettet, for å finne ut mer om Maine Coon, men føler at det er endel jeg ikke har fått svar på :)

har kontaktet en oppdretter, men vil gjerne vite litt mer, så jeg vet hva jeg skal spørre oppdretteren om, når det kommer så langt.

hvordan er de å leve med?

hvordan er de med hunder? (skla jo ha kattunge, men det er jo de som ikke tåler andre dyr i det hele tatt)

hvordan er de med barn?

hvordan er de med mat? er de sære i matveien?

er det mye sykdom på rasen? isåfall hvilke?

hvorfor er det så mange som mangler et øye?

er de egnet som utekatter? jakter de godt? liker de seg best inne?

jeg lurer egentlig på alt som har med rasen å gjøre.. :rolleyes:

håper noen har tid til å sette seg og skrive noen linjer til meg :):D

Link to comment
Share on other sites

Gratulerer med klokt valg av rase, den amerikanske skogkatten er virkelig noe for seg selv :D

De er jo som katter flest, men noen ganger minner de meg om hunder, de vil være der det skjer, de prater mye, de har en lys mjauing, så det høres ut som det er en kattunge du har. Det er ikke så veldig mye sykdommer på denne rasen, da den ikke er sånn veldig godt utbredt enda, den er blitt godt oppdaget de siste årene. Maine Coon har alltid vært drømmen her, men ender alltid opp med at vi tar til oss hjemløse katter i stedet :)

bedre rasekatt skal du lete lenge etter. Er en katt vi har i kattepensjonatet våres inniemmom, og han er noe av det størte vakreste katten jeg noen gang har sett. Han er orange, og ser ut som en gaupe med mye pels, stor fin løvekrage rundt halsen og kraftig hake og kjeveparti, svære poter.

De trives godt ute og er utmerkede jegere, de er faktisk lettere å lære opp en andre katte raser, den og sibirkatten er visst de 2 rasene som er enklest å "trene" opp, sibirkattene ble visst brukt på sirkus før :rolleyes:

De er forresten også veldig glad i vann og mange av de drikker ikke vanlig av skålen, de putter labben i vannet og drikker av poten.

Nydelig rase med herlig gemytt!!

Link to comment
Share on other sites

så det at de kalles den snile kjempen stemmer med andre ord?

jeg er kjempeforelsket! og det virker som om det generelt er en frisk rase, og det er meget viktig..

om noen flere har litt å fortelle, så setter jeg pris på det :)

jeg skal sette meg ned og skrive ned noen spørsmål jeg har og ringe oppdretter, så kanskje jeg er heldig :D vet allerede hvilken kombinasjon jeg vil ha etter :icon_fun:

Link to comment
Share on other sites

Venninen min som er nabo av meg har 2 stk.

De liker stort sett hunder som ikke vil ta dem. Med barn er de greie også. Veldig kosette og leken. De pleier å leke med Blondie og løpe etter henne og slikt. De er lydige, naboen side katter er inne katter da og går med alt slags bjeller når dem er ute slik at de hører dem. De kommer når dem roper på dem og de kan trix som sitt og div. Den ene katten demmes leker med vannet i vannskålen og tror at det er is på toppen av vannet og prøver å knuse isen. De er sosiale og kommer gjærne bort til deg.

Hva mer kan man si....?

Link to comment
Share on other sites

Hmmm, nå har jeg ikke mer kjennskap til rasen enn den ene frøkna jeg har. Og hun kan til tider være en håndfull. Altså, hun er super snill, og veldig glad i vann. Hun er den eneste av mine to katter som tåler en trøkk fra Sofus (pelsen) men samtidig, får hun til tider fullstendig nok av ham.

Med håndfull mener jeg, hun er den av frøknene som går inn og ut av veterinærkontoret. Hun finnes kun grasiøs i bevegelsene såfremt hun ikke er i nærheten av knuselige ting. Til tider, så raser ting ned og knuses fordi det virker ikke som hun har noe begrep på hvor lang halen er eller hvor den befinner seg. Det samme kan egentlig sies om resten av kroppen hennes *ler*. Hun sitter oppi vasken for å få seg vann, og kommer det ikke noe ut av springen, så slikker hun til noen ser henne og "starter" den for henne (ja, .. litt ugg er jo det da).

Hun gikk fra å være veldig så sosial og trygg til å endre seg over natten. Jeg hadde en periode hvor jeg lurte på om det var Sofus som hadde skremt henne eller noe fordi hun smyger seg ganske nært bakken når hun går. Men etter en stund, så tror jeg faktisk at det er jakt instinktet hennes som gjør henne slik. Da jeg hadde fugl i hus, så var det absolutt ingen mulighet til å ha henne i samme rom når Monster hadde sine frie lufteturer. Det ville nok endt med rabalder (masse knuste gjenstander) og et stk død fugl. Nå skal det sies at den andre katten også utviste interesse. Men ikke på samme utspekulerte måten som Emma gjorde :P

Emma er altså (mest sannsynlig grunnet jaktinstinkt) veldig var for plutselige lyder og kommer snikende uten at en merker henne før hun klatrer (ja, klatrer med klørne uuuuuut) opp buksebeinet ditt. Hun er ekstremt kosete, til tider litt plagsomt da hun skal slikke og bite i ansiktet/fingrene/kroppen generelt men uansett, deilig med en katt som vil kose også da!

Hun kommer løpende så fort man plystrer eller roper, hun er kresen i matveien (men dette er sikkert veldig individuelt), møkk å få i henne medisin pga dette - tørrfôr er det eneste som gjelder.

Til tross for hennes destruktive væremåte mot inventar, så er hun fantastisk vakker å se på såfremt hun spankulerer på trygg avstand fra knuselige ting :P

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det kan ta litt tid fra bytte av hjem til hunden reagerer på det og forstår at det ikke er midlertidig. Med løpetid i tillegg kan det godt spille inn. Det kan godt henne at hun opplever løpetiden annerledes på et nytt sted enn der hun har bodd hele livet. Jeg har dessverre ikke så mye innspill utover det.
    • Hei, jeg skal lage hundegård til en kommende huskyvalp som skal bo i Hagen. Vurderer betongheller eller skifteheller etc langs gjerdet sånn at den ikke graver seg ut. Hvor store trenger disse å være? Holder det med 30x30 cm eller blir dette for smått?
    • Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira.  Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre.  Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær? 
    • Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det! 
    • Har ikke kjøkkenvekt så hadde håpet på at noen kanskje hadde samme för og kunne måle opp for meg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...