Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange ganger parer dere tispen?


Maria

Recommended Posts

Ja, som overskriften sier, hvor mange ganger parer dere tispene deres hvis de skal ha kull?

Jeg ser folk skriver at tispene her blir paret alt i fra en til tre, fire og fem (!) ganger. Jeg stusser litt over hvorfor det er nødvendig med så mange paringer dersom det ser tilsynelatende greit ut etter en. Dersom de henger sammen etter første paring, hvorfor pare en gang til? Kan det være tegn på nedsatt fruktbarhet hos en av individene som pares (eller begge) at det blir få valper selv om det hat blitt foretatt mange paringer?

Vet at det i rasemiljøet "mitt" er vanlig å ikke pare så mange ganger, alle jeg kjenner til parer en gang. Jeg har aldri hørt at det ikke har kommet noen valper allikevel.

Ønsker bare å vite litt om hva dere andre oppdrettere/tispeeiere/hannhundeiere tenker om dette. Og hva som er vanlig i de ulike rasemiljøene (hvis det er noe som er "vanlig" da..)

Og bare for å få det sagt, jeg ser ikke ned på noen dersom de gjør det på den ene eller den andre måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En eller kanskje 2 ganger. Mer enn dette synes jeg er "overkill". Dessuten synes jeg det føles sikrere (for min del) å vite sånn nogenlunde når tispen faktisk skal få disse valpene også.

Hører av og til fra folk som har latt hundene parre hei villt over en ukes tid. Når det nærmer seg "termin" vet man jo faktisk ikke - da 1 ukes differanse fra første til siste parring gjør jo at valpene har minst 10-12 dager på seg å titte frem, og man vet jo aldri om tispen har gått over tiden før det kan være så alt for sent å gjøre noe med det.

Hvis jeg reiser langt unna for å parre en tispe så sjekker jeg tispen på forhånd så man vet med rimelig sikkerhet at det er riktig tidspunkt - og da holder det lenge med en normal parring. I alle fall på min rase.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg para Zira én gang og hu fikk 9 valper for to dager siden:)

(Akkurat som DU ikke veit det;p)

Veel.. Jeg tror kanskje jeg vet det.. :) Etter å ha sittet oppe og sett på Zira nesten hele natta håper jeg at jeg fikk med meg at det ble 9.

Kan du ikke legge ut en tråd om det? Under valpeprat. Mange har lyst til å høre om det vettu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

to parringer holder i haugehvis hvis det blir en god parring spør du meg.

Vi har alltid parret to ganger med 1 dags opphold mellom, hvis en parrer 5 ganger så må en også tenke på at det blir litt vannskelig å vite når tispen skal føde for en vet ikke om en skal gå ut i fra første parring eller femte parring liksom.

Husk på at hannhunden sin sæd kan leve i 3døgn så tispen trenger ikke å bli drektig akkurat den dagen de ble parret(det sa dyrelegen vår til meg og hun har gått eget kurs i forplantning hos hunder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

LiLi ble parret tre dager. Siden de faktisk kan stå en del dager, og man ikke vet akkurat når eggløsningen er, synes jeg det er greit å gjøre det fler enn en gang. Var i alle fall greit for meg, siden hannhunden bor nærme, men kan godt være at det ikke er nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jóga ble paret to ganger. Det var første gangen hun var mest klar, men hun var såpass trang at de var usikre på om hun var helt klar den dagen (hun er rimelig liten). Så det ble en dags pause og ny paring, men hun tok seg sannsynligvis på den første utifra dagen hun fødte.

Synes en til to ganger er nok jeg, man bør kunne både se og kjenne rimelig godt når tispa er klar, og de fleste som planlegger kull vet jo godt nøyaktig hvilken dag det startet, og ofte har man litt peiling på ca. hvilken dag tispa står også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tisper som kanskje får to eller tre valper (snakker nå om større raser) selv om de er paret f.eks. 4 ganger - vil det ikke tyde på dårlig fruktbarhet hos en eller begge foreldrene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Jonna
ER det forskjell hvis man parrer flere ganger? "Tar" tispen seg flere ganger?

Nei tispen tar seg ikke flere ganger (slik mange tror) Men det er større fare for infeksjoner ved flere parringer og det er vanskeligere å stadfeste hvilken dag hun kommer til å få valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA, tispen kan ta seg flere ganger! Jeg vet om ihvertfall ett sheltiekull med 4 fødte valper, og 2 forskjellige fedre.. Mener å huske det var to tricolour som fikk to tric og to soble valper, og det går faktisk ikke an.. Så kullet ble DNA-testet, og tricolouren var kun far til to av de.. :rolleyes: Shit happens..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
JA, tispen kan ta seg flere ganger! Jeg vet om ihvertfall ett sheltiekull med 4 fødte valper, og 2 forskjellige fedre.. Mener å huske det var to tricolour som fikk to tric og to soble valper, og det går faktisk ikke an.. Så kullet ble DNA-testet, og tricolouren var kun far til to av de.. :rolleyes: Shit happens..

Beklager, jeg var litt dårlig til å forklare. jeg mente at valpene blir ikke forskjellig alder (slik mange tror) Sæden "samles" til riktig dag og vandrer sammen til eggene og blir så befruktet.

Dem kan ikke befruktes flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm vi parrer tispene 1-2ganger gjerne 2 dager på kjappen eller med en dags mellomrom alt etter som.

å parre noe flere ganger ser ikke vi behov for for det er jo sånn at jo flere ganger du parrer jo vanskeligere er det å finne den rette fødselesdatoen til valpene.

med tanke på at sæden fint lever i 3 døgn i livmoren så er det jo greit å vite sånn ca når tispe ble befruktet og det er jo ikke fullt så enkelt om tispen har blitt parret 5 ganger liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...